Paulus i Reggio di Calabria

Vi leser i Apostlenes gjerninger 28, 11-12a at Paulus etter forliset på Malta reiste videre mot Roma: «Tre måneder senere seilte vi videre med et skip som hadde ligget i vinteropplag på øya. Det var fra Aleksandria og hadde tvillingene som skipsmerke. Vi anløp Syrakus, hvor vi lå tre dager, og seilte videre derfra langs kysten fram til Regium

Da vi var i Syracusa på Sicilia, la vi ikke merke til noe minnesmerke over Paulus’ besøk der, det gjorde vi derimot i Regio. Fortellinga/ legenden sier at Paulus fikk lov til å tale til folket i byen den kvelden han var der, og han skulle få lov å holde på så lenge et stearinlys de hadde tent brant, lyset stod på en marmorsøyle. Men da lyset hadde brunnet ned, fortsatte søylen å brenne, slik at Paulus kunne tale helt til morgenen kom, og mange ble omvendt og kom til tro på Gud.

I et sidealter i domkirken i Reggio kan vi se denne søylen – jeg tok dette bildet for ei uke siden.

Laetare, Jerusalem – gaudete cum laetitia

Denne fastesøndagen kalles Laetare, og er mer fylt av glede enn resten av fastetida. Inngangsverset/ Introitus i dag lyder slik: Laetare, Jerusalem: conventum facite omnes qui diligitis eam: gaudete cum laetitia, quia in tristitia fuistis: ut exsultetis, et satiemini ab uberibus consolationis vestrae. (Delvis henta fra salme 122 (121).)

Her er en engelsk oversettelse av verset: Rejoice, O Jerusalem: and come together all you that love her: rejoice with joy, you that have been in sorrow: that you may exult, and be filled from the breasts of your consolation.

Inngangsverset (og navnet på søndagen) er det samme i den gamle og den nye kalenderen, men tekstene er helt ulike. I den gamle messen leser man Johannes’ nattverdsevangelium fra Johannes 6, 1-15, men i den nye messen har vi i dag (i år A) den lange teksten om den blinde som får synet igjen.

Her er alle dagens tekster, tatt fra katolsk.no: 2. Mosebok 17,3-7; Romerbrevet 5,1-2.5-8; Johannes 4,5-42 (kortere: Johannes 4,5-15.19b-26.39a.40-42). Dagens første lesning – om salvingen av David til konge – korresponderer med at Jesus viser seg som den salvede, Messias. Og andre lesning – om å leve i lyset – går sammen med evangeliets budskap om å få åpnet sine øyne.

Katolske biskoper i England etterforskes for “fundamentalisme”

Avisa Dagen meldte i går at en politisk komité i England skal etterforske katolske biskoper, for det de kaller «en stadig økende fundamentalisme» i katolske skoler. …

Det er MP Barry Sheerman i Underhuset som har tatt initiativ til etterforskningen. Han er misfornøyd, med at talsmenn for den engelske katolske kirken nå ser ut til å ha forlatt den tidligere «myke linje» de kjørte på i moralsaker. Komiteen skal stille spørsmål vedrørende biskopenes holdning i skolene til abort, seksualundervisning og utdannelse som vedrører personlig og sosial helse. … … Barne, skole- og familiekomiteen kommer til å «holde katolske biskoper ansvarlig» for den senere tids forsøk på å innføre katolske doktriner vedrørende moral og seksualundervisning i skolene.

Katolikkene svarer på denne måten: – For de sekulære, er hvem som helst som faktisk tror på sin religion en fundamentalist. … – Denne etterforskningen er bare et nytt bevis på en stadig økende aggresivitet hos den sekulære regjeringen mot religiøse institusjoner. Spesielt anvendelsen av termen «fundamentalist» er aggresiv. Den er et lett gjennomskuelig forsøk på å likestille troende kristne med ekstremt voldelig islamsk ekstremisme.

Den nye katolske messen feiret på verdig måte

Jeg tar med en liten diskusjon på denne bloggen om den gamle og nye messen feiret på verdig måte. Jeg kan forsirke KJ at jeg mener at den nye messen også kan og bør feires verdig. Det er den messen jeg fortsatt feirer i gjennomsnitt fem dager hver uke, og jeg syns selv at mine studier av den gamle messen har lært meg å feire den gamle mer verdig.

Her kan vi lese hva KJ sa sist onsdag (svar fra Trond følger lenger nede):
Jeg er fullstendig overbevist om at en tradisjonell og verdig messefeiring (og resten av officium) må etterstrebes for at Kirken ikke skal miste sine lemmer. Uten ryggraden dør kroppen. Stadige “folkeliggjøringer” og tilpasninger etter vikarierende “pastorale behov” har ført svært galt avsted i mange menigheter og fører oftest til at folk blir mindre engasjerte og raskt mister agen og begeistringen for mysteriet, eller rett og slett mister det sentrale ut av syne. Men jeg opplever vel at dette er litt gårsdagens trend som vi sakte er på vei ut av.

Derimot er jeg fullstendig uenig i at feiring av den tridentinske messen skulle være et undergjørende farmakon. Det er fullt mulig å feire den nye messen på en verdig og andektig måte (noe som jeg har sett altfor lite poengtert på denne bloggen),

Tilbake fra ferietur til Magna Grecia

Magna Grecia er det sørlige Italia inkl. Sicilia, for alle som ikke visste det. Dit kom den greske kulturen fra ca 700 f.Kr. og dominerte hele området opp til og med Napoli (Nea polis= den nye byen). Vi var fem dager der nede, bl.a. en dag på Sicilia for å besøk Taormina, og så bl.a. det flotte gresk-latinske amfiteateret der. På vei dit tok vi båt over Messina-stredet, der tradisjonen sier at Odyssevs med sin båt og sitt mannskap møtte uhyrene Skylla og Karybdis. Skylla ligger på fastlandssida og et sted der heler fortsatt Scylla.

Når man kommer hjem fra en ferie, har det vanligvis hopa seg opp en del arbeid, så jeg får nok ikke så mye tid til bloggen før over helga.

Søndagens tekst: Kvinnen ved Sykars brønn

Her er (den korte versjonen av) denne søndagens evangelium, Johannes 4,5-15.19b-26.39a.40-42:

På den tid kom Jesus til en by som hette Sykar. Den ligger i nærheten av det jordstykket Jakob gav sin sønn Josef. 6 Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter vandringen, og han satte seg ned ved brønnen. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» 8 Hans disipler var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. 9 Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» Jødene omgås nemlig ikke samaritanerne. 10 Jesus svarte: «Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.»

Onsdagens paveaudiens om Augustin – jeg var nesten der

Under ondagens paveaudiens (i Paul VI’s auditorium) var jeg delvis på Petersplassen (og så audiensen på storkjermene der) og delvis i Vatikanets bokhandel (der jeg også hørte lyden). Paven hadde visst møtt pilegrimer rett før audiensen i Peterskirken (det visste jeg ikke da), selv gikk jeg inn i kirken (og var der ganske lenge, ca 2 timer) rett etter audiensen.

Paven snakket på nytt om den hellige Augustin, og sa bl.a. at han er alltid levende i sine mange skrifter. Her er et referat av det paven sa, fra Zenit.org:

St. Augustine contributed to the
development of modern politics with a definition of «true secularism» that clearly
marks out the separation between Church and state, says Benedict XVI.

The Pope said this today during his weekly general audience in Paul VI Hall. This
was the fourth address he dedicated to the bishop of Hippo, whose text «De Civitate
Dei» (The City of God) he said has contributed to «the development of modern
political thought in the West and in Christian historical theology.»

Gamle kirkelige tradisjoner – og den gamle messen

Fra Trond har jeg fått denne nyheten, og Trond skriver. «Paven oppfordrer her de religiøse kommuniteter til å returnere til de røttene de har og nærmere den spiritualitet grunnleggerne hadde. (Vende tilbake til den tradisjonelle praksis!).

“when communities have chosen to return to the origins and live in a way more in keeping with the spirit of the founder,” they see positive signs of renewal.”

Jeg må bare rope et trefoldig hurra for pave Benedictus XVI! Deo gratias!»

En annen av leserne svarer så: «Man skal vel lete lenge i pavens tekst for å finne noe om at han oppfordrer til å vende tilbake til noen mer opprinnelig form for messefeiring enn den ordenssamfunnene feirer til daglig. Det ville være å legge egne ord i hans munn.
Men det var kanskje noe annet du siktet til denne gang, Trond?»

Vi får spørre Trond om han tenkte på den tradisjonelle messen her, eller om det var andre av ordenssamfunnas tradisjoner han tenkte på.

Norsk katolsk bloggersamling i Roma!

P. Arnfinn og jeg møttes nettopp til en kopp kaffe og en liten (blogger)samtale her i Roma. Jeg er på ferie her et par dager, på vei til sør-Italia, og han har nettopp begynt på dokotorgradsstudier ved Angelicum – der jeg var ett semester for to år siden. Han har det fint, men har fortsatt litt problemer med internettforbindelsen.

Siden vi to vel er de eneste norske katolske prestene som blogger, kan vi nesten sammenligne også med det katolske bloggermøtet i England for noen dager siden, som f. Z. forteller om.

I går var jeg det meste av dagen i Vatikanet, i dag har jeg studert de gamle forumene (og templene) til keiserne Julius Cesar, Augustus, Nerva og Trajan.

Ferie – ikke mye blogging sannsynligvis

Når dette leses er jeg mest sannsynlig på flyet, på vei til det store utland (Roma og sør-Italia). Min kone og jeg skal enda mer av Romas herligheter (er det mulig, etter 5 måneder der?) og også rester av Magna Grecia, i Calabria og kanskje nordøst-Sicilia. (Og jeg skal også kjøpe noe nødvendig utstyr i Roma, bl.a. min første biretta.)

Denne søndagen: Jesus viste disiplene sin storhet gjennom lidelse

Evangelieteksten i dag er den samme som på festen for Herrens forklarelse, 6. august – les om den dagen her.

Denne dagen fokuseres det en del på hva Peter og Johannes forteller om hendelsen: Peter sier: «Det var jo ikke oppdiktede sagn vi holdt oss til da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader den gang røsten lød mot ham fra den høyeste herlighet: ‘Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.’ Vi hørte selv denne røsten lyde fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjell» (2.Pet 1,16-18). Johannes sier i sitt evangelium: «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Joh 1,14).

Når denne teksten brukes i fasten, ligger fokus litt mer på å forberede disiplene på Herrens lidelse. Det ser vi tydelig i denne søndagens prefasjon:

I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse, at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud, ved Kristus, vår Herre.

Etter å ha forutsagt sin død for disiplene,
viste han dem sin herlighet på det hellige fjell,
så de, med lovens og profetenes vitnesbyrd,
skulle se at gjennom lidelsen når vi frem til oppstandelsens herlighet.

Sammen med himmelkreftene priser vi deg her på jorden, og uten opphør roper vi til din herlighets pris:

Hellig, hellig, hellig …

Hic est Filius meus dilectus, in quo mihi bene complacui: ipsum audite!

Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham! Dette er denne søndagens evangelietekst, Matteus 17,1-9.

«In illo tempore: Assumpsit Iesus Petrum, et Iacobem, et Ioannem fratrem eius, et duxit illos in montem excelsum seorsum: et transfiguratus est ante eos. Et resplenduit facies eius sicut sol: vestimenta autem eius facta sunt alba sicut nix. Et ecce apparuerunt illis Moyses et Elias cum eo loquentes. Respondens autem Petrus, dixit ad Iesum: Domine, bonum est nos hic esse: si vis, faciamus hic tria tabernacula, tibi unum, Moysi unum, et Eliae unum. Adhuc eo loquente, ecce nubes lucida obumbravit eos. Et ecce vox de nube, dicens: Hic est Filius meus dilectus, in quo mihi bene complacui: ipsum audite. Et audientes discipuli, ceciderunt in faciem suam, et timuerunt valde. Et accessit Iesus, et tetigit eos, dixitque eis: Surgite, et nolite timere. Levantes autem oculos suos, neminem viderunt, nisi solum Iesum. Et descendentibus illis de monte, praecepit eis Iesus, dicens: Nemini dixeritis visionem, donec Filius hominis a mortuis resurgat.»

Evangeliet og bønnene er denne søndagen de samme i den gamle og nye messen (ikke de andre lesningene). Her er bønner/tekster i den gamle messen på latin og engelsk. Her er bønnene i den nye messen på norsk.

Hvordan kan man best delta i messen?

For et par dager siden skrev jeg om hvordan man skal stå. sitte og knele når man delta i den gamle messen. Her en er enda enklere oppskrift (pdf-fil):

Stand as the priest and servers enter the Church.
Kneel when the priest makes the sign of the cross.
Stand for the Gospel
Kneel or sit for the Offertory (Kneel from the Sanctus)
Stand for the last gospel

På samme nettside kan vi også lese St. Francis av Sales forslag til hvordan man åndelig best kan delta i messen:

1. From the beginning until the priest goes up to the altar, make the preparation with him, which consists in placing yourself in the presence of God, acknowledging your unworthiness and asking pardon for your faults.

2. From the time when the priest goes up to the altar to the Gospel, consider with a simple and general consideration the coming and the life of Our Lord in this world.

3. From the Gospel to the Credo, consider the preaching of our Saviour; protest that you wish to live and die in the faith and obedience of his holy word and in union with the holy Catholic Church.

Nå er jeg funnet skikket til å feire den tradisjonelle latinske messen

I dag fikk jeg et brev fra biskopen, der han sier at jeg «med dette er skikket til å feire messen i dens ekstraordinære form».

Han sier videre at mitt odrinære sakramentale og pastorale arbeid i menigheten må ha forrang fremfor videre arbeid med liturgiens ekstraordinære form – selvsagt med unntak av feiringen av privatmesser.

Samtidig sier han at skulle det bli behov (også andre steder i bispedømmet) for en prest til å feire messens ekstraordinære form, kan det bli aktuelt å pålegge meg å gjøre dette, siden jeg altså nå er blitt beskikket.

Hvordan skal man stå, sitte, knele under den gamle messen?

Jeg har feiret den gamle messen nå i over to måneder, men så langt har jeg ikke visst sikkert hvordan folk skal stå, sitte og knele under messen. Som prest tenker jeg mest på hva jeg selv skal gjøre, og ministrantene har jo også sine egne regler. Men her har jeg er oversikt (NB for stille messe) som jeg håper er korrekt.

———————————————-

Når presten kommer inn.       Stå

Fra begynnelsen (dvs. trinnbønnen) til Evangeliet.   Knel
    (Eller man kan sette seg når epistelen leses.)

Når evangeliet leses.         Stå

Under lesninger på morsmålet og preken.   Sitt

    (når Evangeliet leses på morsmålet). Stå

Under Credo (hvis dette sies).     Stå

    Fra “Et incarnatus est” til “Et homo factus est”. Knel

Under «Dominus vobiscum» og «Oremus».     Stå

Under offertoriet.         Sitt

Under prefasjonen fram til Sanctus.     Sitt

Fra Sanctus til det siste Evangeliet.     Knel

Under det siste Evangeliet.         Stå

Under bønnene etter stille messe.     Knel

Når presten går ut.         Stå

En ny blog vil hindre protestanter å nærme seg Den katolske kirken

På den svenske, katolske Bengts Blogg leste jeg i dag et interessant innlegg, om en ny blog, Aletheia, som vil prøve å bremse protestanter som blir tiltrukket av Den katolske kirke. Slik skriver Bengt:

Bloggosfären har berikats med en blogg, Aletheia, som försöker fånga upp denna strömning och leda motståndet mot ekumeniken och mot Katolska kyrkan. En dogm som tycks stå skriven i sten hos denna nya inriktning är att Katolska kyrkan är ett antikristligt system. Flera katoliker har försökt bemöta flera av de värsta fördomarna, men det är som om man inte vill lyssna, man har sin föreställning klar, här finns ingen mottaglighet för fakta och intellektuell argumentation. Om logiken inte räcker till för att bemöta katolikerna, så beskylls man för att vara en «katolik light», och så plockar man fram flerhundra år gamla citat ryckt ur sina sammanhang från någon påve eller annat katolskt dokument som bevisar att vi katoliker har fått om bakfoten vad vår kyrka egentligen står för.

Grundarna av Aletheia har upptäckt hur den ekumeniska processen gjort framsteg inom kristenheten under senare år, och nu vill man hindra att denna process fortskrider och vill nå ut till alla pastorer med ett uppror och att sätta stopp för som man säger «tåget till Rom».

Les mer i Bengts Blogg om dette og besøk Aletheia.

Besøk gjerne den nye “Konvertittbloggen”

Jeg har nettopp fått tips om en ny (svensk) blog skrevet av fire personer som er på vei inn i Den katolske kirke. De som driver bloggen presenterer seg slik: «Vi som driver den här bloggen har luthersk/frikyrklig bakgrund men söker av olika anledningar den Katolska Kyrkans fulla gemenskap. Här delar vi med oss av våra funderingar, känslor och annat som dyker upp längs vägen. Välkomna att vara med på resan!»

En av personene som skriver der presenterer sin dragning mot Kirken slik: «Jag har lite svårt att just nu sätta ord på exakt vad det är med Katolska kyrkan som tilltalar mig, men jag hoppas att jag under den närmaste tiden ska kunna hitta ord för vad jag känner. Men lite grann handlar det om att Katolska kyrkan tilltalar mig eftersom den på något vis känns stabil och trygg. Det känns också viktigt för mig att söka Kyrkans rötter och förstå mer av dess historia.»

Besøk bloggen her.

PAVE BENEDIKTS FASTEBUDSKAP FOR 2008

“Kristus ble fattig for deres skyld” (2. Kor 8,9)

Kjære brødre og søstre!

1. Hvert år tilbyr fastetiden oss som en forsynets gave muligheten for å utdype betydningen og verdien av vårt kristne liv, og den stimulerer oss til å gjenoppdage Guds barmhjertighet, slik at vi til gjengjeld kan bli mere barmhjertige mot våre brødre og søstre. I fastetiden gjør Kirken det til sin plikt å foreslå noen spesifikke oppgaver, som konkret ledsager de troende i denne prosess av indre fornyelse: Disse oppgaver er bønn, faste og almisse. I dette års fastebudskap vil jeg gjerne bruke litt tid på å reflektere over det å gi almisse, som utgjør en spesifikk måte å hjelpe dem som er i nød, og samtidig en øvelse i selvfornektelse for å befri oss fra avhengigheten av jordiske goder. Tiltrekningskraften ved materielle rikdommer og hvor kategorisk vår beslutning nettopp skal være for ikke å gjøre dem til en avgud, bekrefter Jesus på en resolutt måte: «Dere kan ikke tjene både Gud og mammon» (Luk 16,13). …

Mer om kardinal Ratzingers brev fra 2003

Father Z. har også lest brevet jeg nevnte for et par dager siden og skriver her noen interessante kommentarer til selve brevet (og så har leserne begynt en debatt). Bl.a. skriver han slik oppsummerende (bl.a. om å ha tålmodighet):

Joseph Ratzinger had the idea that side by side celebrations of the older form of Mass with the newer would eventually jump-start the organic growth of liturgy that was so artificially interrupted by the cut-paste job of experts at desks when the Novus Ordo was stitched together. Never had liturgy been impose in that manner, and harm has resulted.

Neverthless, we must be practical. At the Council there was perceived a need for some reform. Though we didn’t get the reform the Council Fathers though they were mandating, and the Consilium under Bugnini and Lercaro (with Piero Marini already a disciple in the cause) went way beyond its mandate in order to push a new ecclesiology on the whole Church, there are some elements that in retrospect we can reflect on as a Church as being positive. We can also learn from the problems we created.

So, what is envisioned here is a kind of tertium quid that slowly but surely there would emerge over time from the «dialogue» between the older form and the newer form. Ratzinger is saying that the older, traditional form must be the basis, the starting point, for any eventual single Roman Rite, not the Novus Ordo.

Biskop Kozon presenterer regler for faste- og påsketiden

Københavns biskop Czeslaw Kozon har offentliggjort tydeligere regler for fastetid og kommunion enn de fleste biskoper gjør i vår tid (men dette var vanlig tidligere). Her er hans bestemmelser litt forkorta:

Søndage og påbudte helligdage
Messen og modtagelsen af Herrens legeme og blod er centrum i både den enkeltes og i Kirkens liv. Kirken har derfor forpligtet de troende til at deltage i messen på alle søndage og andre påbudte helligdage, med mindre man har en alvorlig grund til ikke at gøre det. … Har man uden alvorlig grund ikke været til messe, bør man skrifte det, førend man går til kommunion.

Modtagelse af den hellige kommunion
Alle, der har modtaget den første hellige kommunion, er forpligtet til at modtage Alterets Sakramente mindst én gang om året. Har man i årets løb ikke været regelmæssig til kommunion, bør forpligtelsen opfyldes i påsketiden …

Generelle regler for modtagelsen af den hellige kommunion:

Skroll til toppen