Langfredagens bønn om jødenes omvendelse – Aftenposten roter

Katolsk /

John Allen skrev i går (innsiktsfullt som vanlig) at pave Benedikt har revidert Langfredagens bønn om jødendes omvendelse i den tradisjonelle latinske messen. I den nye messen har bønnen lenge hatt en mildere form. Slik er forandringa blitt:

In its original form, the prayer read as follows, in an English translation from the Latin:

«Let us also pray for the Jews: that our Lord and God take away the veil from their hearts; that they too may acknowledge Jesus Christ to be our Lord. Almighty eternal God, who also does not repel the Jews from your mercy: graciously hear our prayers on behalf of the blindness of that people; so that once the light of your truth has been recognized, which is Christ, they may be rescued from their darkness.»

In the revised form, the prayer now reads, once again in English translation:

«Let us also pray for the Jews. May the Lord our God illuminate their hearts so that they may recognize Jesus Christ as savior of all men. Almighty and everlasting God, you who want all men to be saved and to gain knowledge of the truth, kindly allow that, as all peoples enter into your Church, all of Israel may be saved.» …

Langfredagens bønn om jødenes omvendelse – Aftenposten roterLes mer »

Fleire tips til fastetida – frå p. Arnfinn

Katolsk /

På bloggen sin seier p. Arnfinn bl.a. dette om fastetida:

Det burde vere like sjølsagt for kristne å praktisere sin religion som det er for andre truande – som t d muslimar som held fast på sin feiring av Ramadan. Dessverre har trusutøving i Vesten blitt noko reint “privat” og “personleg”, litt kjensler, haldningar og moralske “motiv”. Teoriar og idéar. Dette har sin plass, men tru er praksis. Også kristen tru. …

Konkret:
* redusere mat og måltid.
* redusere stimulansar og underhalding. Stille tid.
* redusere sosialt liv og selskapsliv (tradisjonelt inga bryllupsfeiring i fastetida; ei s k “lukka tid”)
* gje til fattige, gjerne gjennom Caritas eller andre naudhjelporganisasjonar (og eg vil leggje til: ikkje gå forbi dei som tiggar)
* gå til skriftemål
* ta del i fastetida sine gudstenester
* les noko som fordjupar deg som menneske og kristen

Kardinal Ratzinger uttalte seg om den gamle messen i 2003

TLM /

Et brev daværende kardinal Ratzinger skrev i 2003 til Dr. Heinz-Lothar Barth om den tradisjonelle latinske messen er blitt gjort kjent – i november i fjor, men jeg så det først i dag. Der sier nåværende pave Benedikt at han ser for seg den framtidige katolske messen (som helst bør være én) som i hovedtrekk lik den gamle messen, men med elementer fra den nye messen som har vist seg å være fruktbare, bl.a. bruk av morsmålet, tekstutvalget, folkets forbønner og noen flere ting. Her er litt av brevet:

I think that, in the long run, the Roman Church must once more have one Roman Rite; the existence of two official rites is difficult to «administrate» for bishops and priests. The Roman Rite of the future should be a single rite, in Latin or in the vernacular, but standing wholly in the legacy of the traditional Rite. It could incorporate some new elements that have proven successful, such as new feast days, some new prefaces in the Mass, an expanded lectionary – more selection than before (the reform), but not too much; an «oratio fidelium», ie a fixed litany of intercessions, following the Oremus before the Offertory where it used to have its place.

Hele brevet (på tysk og engelsk) kan leses her.

Fastebudskap – fra biskop Müller

Katolsk /

Biskop Georg Müller er biskop for Trondheim stift, og har også offentliggjort et budskap til årets fastetid:

Det latinske uttrykk ‘lectio divina’ betyr ordrett ‘guddommelig lesning’. Uttrykket brukes for å beskrive en måte å lese bibelen på, hvor man frir seg fra egne tanker og åpner seg for det Gud vil si. Denne måten å nærme seg bibelen på kan brukes av enkeltpersoner og av grupper, den krever ikke spesielle kunnskaper om bibelen, kun at man leser teksten med oppmerksomhet.

Lectio Divina består av fire trinn:

1. Det første trinnet er lesning (lectio). Vi leser Guds Ord langsomt, oppmerksomt og med ettertanke, slik at det fyller oss helt. Til dette kan hvilket som helst skriftsted brukes, bare det ikke er for langt. Vi kan for eksempel ta utgangspunktet i søndagens lesninger

2. Trinn to er preget av ettertanke (meditatio), hvor vi tenker over den valgte teksten om og om igjen for å ta til oss det som Gud vil si oss.

3. Det tredje trinnet kalles svar eller bønn (oratio), hvor vi legger fra oss all tankevirksomhet og ganske enkelt lar vårt hjerte tale til Gud. Her blir vårt svar inspirert av refleksjon om Guds Ord.

4. Det siste trinnet heter betraktning (contemplatio) hvor vi ikke bare slipper fri våre egne forestillinger, planer og overveielser, men også våre hellige ord og tanker. Vi hviler i Guds Ord. I vårt dypeste indre lytter vi til Gud, som taler til oss med lav stemme. Og dersom vi hører etter, forvandles vi litt etter litt. Denne forvandlingen har en dyp virkning på hele vårt liv. Vår livsførsel er målestokk for om vår bønn er ekte. Vi må ta det som vi leser i Guds Ord, inn i vårt daglige liv.

Disse trinnene er en enkel veiledning for bønn. De fører til mer enkelhet i vårt forhold til Gud, talen trer i bakgrunn og gir rom for å lytte. Lectio Divina inspirerer til en personlig bønn som er meget godt egnet for fastetiden. Den støtter vår vei til et personlig møte med Kristus. I dag oppdages den på nytt av mange mennesker og grupper. Den viser at Guds ord er levende og aktivt, kan forvandle enhver av oss dersom vi er åpne for det Gud vil gi oss.

Les hele dette fastebudskapet.

Fastebudskap – fra biskop Eidsvig

Katolsk /

Sist tirsdag offentliggjorde biskop Eidsvig sitt fastebudskap, som bl.a. inneholder følgende:

Fasten er en tid for omvendelse, og omvendelse er en klar bevegelse fra noe og til noe annet. Vi skal vende om fra det negative, gale og syndige i våre liv – det som skader og tynger oss, og som fører oss bort fra Gud. …

Fasten, og dens kall til oss, bør ikke og skal ikke være noen byrde … og skulle ikke forlange for meget av noen av oss, og jeg våger å komme med følgende praktiske forslag for å virkeliggjøre dette:

Det første er bønn. Herren selv anbefaler sine disipler å trekke seg tilbake til et rolig sted, dvs. et sted de kan konsentrere seg om Gud. Der er kanskje ikke så mange av disse, men kirken er ett. … Det skulle ikke være umulig å få til et ekstra messebesøk i uken. Samtidig står skriftemålets sakrament sentralt i vår omvendelse. Jeg vil anbefale alle å søke til skriftemålet i fastetiden, og der møte Guds uendelige kjærlighet og miskunn, og oppnå tilgivelse for våre synder. …

Det andre er fasten. Det er nødvendig å nekte seg selv et eller annet i fastetiden – og det skal gjøre litt vondt. .. og hjelper oss til o komme nærmere kjernen i fasten, nemlig å søke Herren, istedenfor å søke oss selv.

Det tredje er gaver til de fattige og nødlidende rundt oss. Jeg anbefaler Caritas og vil selv gi det jeg kan avse til Caritas. …Gled mennesker! Her er det ingen mangel på muligheter; gleden kan formidles på forbausende mange måter. Ingen av oss er så fantasiløs at vi ikke kjenner noen.

Les hele dette fastebudskapet her.

Han sier til paven: “Vend om og tro på evangeliet.”

Katolsk /

De siste 12 år har kardinal Josef Tomko, titulær erkebiskop for basilikaen Santa Sabina, sagt til paven: «Vend om og tro på evangeliet. Husk at du er støv, og at du skal vende tilbake til støv.» Først sa han det til pave Johannes Paul II, nå til pave Benedikt XVI.

Mange la også merke til messehakelen paven brukte i dag; svært tradisjonell, mellom en gotisk og en romersk stil; lignende messehakler St. Ignatius av Loyola og St. Philip Neri brukte – se bildet over. (Se flere bilder her.)

“I must confess,” says the Cardinal in an interview with Osservatore Romano, “the personal unease that I experience every year doing so. Unease because of the words that go with the imposition of the ashes. I really find it difficult to say to the Pope ‘Repent and believe in the Gospel’, when it is he who has the full right to say it to me and to everybody else.”

– But does the Ritual of the Ashes still have a significance for contemporary man?

The imposition of ashes is not a theatrical gesture nor a formality. It is a sacramental rite which helps us to salvation. From the wealth of texts and gestures, we choose the words from Scripture to accompany the rite of the Ash Wednesday liturgy, and those are the two sentences with which the priest makes the imposition of ashes even more significant. …

Han sier til paven: “Vend om og tro på evangeliet.”Les mer »

Onsdagsaudiensen – pave Benedikt snakker om fastetida

Katolsk, Liturgi /

Pave Benedikt tok et opphold i sin gjennomgang av Augustins liv, og snakka i dagens audiens om dagens markering av askeonsdag, «der vi begynner, som vi gjør hvert år, vår fastevandring – da vi mer enn vanlig fokuserer på bønn og meditasjon, bor og faste.

We are entering a formidable liturgical period because while we prepare ourselves for the celebration of Easter – the heart and center of the liturgical year and our entire existence – we are invited, I might even say provoked, to give a more decisive impulse to our Christian existence.

Inasmuch as the commitments, the worries and the concerns which make us fall into a routine expose us to the risk of forgetting how extraordinary the adventure is in which Jesus has involved us, we need to begin everyday our demanding itinerary of the evangelical life, going back into ourselves through restorative pauses for the spirit.

With the ancient rite of imposing ashes, the Church introduces us to Lent as a great spiritual retreat which lasts 40 days. We thus enter the Lenten season, which helps us to rediscover the gift of faith we received in Baptism, and urges us to the Sacrament of Reconciliation, placing our commitment to penance under the sign of divine mercy. …

Onsdagsaudiensen – pave Benedikt snakker om fastetidaLes mer »

St. Paul kirke i Bergen i 1920, 1975 og 2007

Liturgi /

Jeg nevnte i mitt foredrag søndag hvordan St. Paul kirke i Bergen ble «modernisert» ca 1972. En leser viser til bilder av kirken før og i 1975 (bilder jeg selv skanna inn og la ut på nettet for noen år siden). De sier mer enn mange ord.

På neste bilde under ser vi det modernistiske krusifikset som hang der fra 1972 til ca 1990. Tabernakelet var i 1975 bak en liten metalldør til høyre rett foran kredensbordet.

Under ser vi kirken i dag. Daværende sogneprest Eidsvig forbedra koret en hel del ca 1990, og ved oppussinga i 2003/4 kom tabernakelet tilbake til apsis – men det gamle alteret var for knust til å kunne leve videre.

Teologi og liturgi henger sammen

Liturgi /

For noen dager siden leste jeg (på father Z’s blog) et lite utdrag fra et intervju med pavens nye seremonimester, Msgr. Guido Marini, der han forklarer litt av pavens tenkning rundt liturgien:

«I believe it is important, above all, to consider the orientation that a liturgical celebration is always called to have: I’m referring to the centrality of the Lord, the Savior crucified and raised from death. Such an orientation must determine the interior disposition of the entire assembly and, consequently, also the external mode of celebrating. The placement of the Cross on the altar at the center of the assembly is able to convey this fundamental content of liturgical theology. … In the Eucharistic liturgy we do not look at each other, but one looks to Him who is our East, the Savior. … … The liturgy of the Church, nay rather, her life as well, is made from continuity. I would say it is from development in continuity. This means the Church proceeds in her historical journey without losing sight of her own roots and her own living tradition: this can require, in some cases, also the recovery of precious and important elements which may have been lost along the way, forgotten, and that the passage of time has rendered less bright in their authentic meaning. It seems to me that the Motu Proprio [Summorum Pontificum] moves exactly in this direction: reaffirming with great clarity that in the liturgical life of the Church there is continuity, without rupture.»

Father Z. legger så til noen tanker som understreket dette: …

Teologi og liturgi henger sammenLes mer »

Pave Benedikt: Den katolske kirke er “den ene sanne Kirke”

Katolsk, Økumenikk /

Jeg har tidligere lest mange kommenterer av John Allen (og nevnt ham ofte her på bloggen). I noen måneder nå har har skrevet færre daglige kommentarer – men hatt sin faste fredagskommentar, som jeg får pr epost – så derfor har jeg ikke så ofte besøkt hans nettsider.

Nå ser han ut til å skrive flere daglige kommentarer igjen, og en leser nevnte for meg noe han skrev sist uke; om pave Benedikts møte med troskongregasjonen. De møttes sist uke for å snakke mest om bioetiske spørsmål, men i sin innledning sa pave tydelige ting om Den katolske kirke as the “one true church” and the necessity of seeking converts to the faith …

In late June, the congregation issued a document on the famous phrase from the Second Vatican Council (1962-65) that the one church of Christ “subsists in” the Catholic church. In essence, the congregation asserted that the phrase means the Catholic church alone possesses the fullness of what it means to be a church.

During the council, some analysts interpreted the phrase “subsists in” as a departure from the traditional claim that the Catholic church is the lone “true” church. When the doctrinal congregation issued its clarification, some leaders of other Christian denominations warned of negative ecumenical fallout.

It’s a critique which Benedict obviously does not accept, insisting that the clarification is actually “necessary for the correct development of ecumenical dialogue.” …

Pave Benedikt: Den katolske kirke er “den ene sanne Kirke”Les mer »

Foredag om den tradisjonelle latinske messen

Nedlasting, TLM /

Mitt foredrag om den tradisjonelle latinske messen holdt 3. februar 2008 er tilgjengelig.

Les hele foredraget her som htm-side,

eller les det som pdf-dokument.

Foredraget kan også høres som mp3-fil (NB: mp3-fila er på 22 MB – det beste er å laste den ned først (høyreklikk og velg «last ned»), og så spille den av etterpå). (I foredraget sier jeg feilaktig erkeengelen Gabriel, isteden for erkeengelen Mikael.)

Hva kan vi gjøre for å bedre oppleve rikdommen i messen?

TLM /

Jeg avslutta mitt foredrag om den tradisjonelle latinske messen i går med spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å bedre oppleve rikdommen i messen? Jeg svarte med tre punkter (som følger nedenfor), men sagt enda kortere, så mener jeg at: a) Vi trenger impulser fra den gamle messen for å forbedre dagens messefeiring, og b) prester kan ikke lære denne messen fra bøker, de trenger også å feire den. Slik var avslutninga av foredraget:

1
Feire den nye messen på mest mulig verdig måte.
Her har vi kommet et stykke i Norge de siste 25 år – og ofte er det mye verre i utlandet. Men samtidig er det ofte litt tilfeldig hva man innfører av de gamle elementene i messen. Det er for eksempel få som snakker om å snu alterne igjen og la presten begynne å bære fram messens hellige offer vendt tydelig mot Gud, heller enn vendt mot folket. 13. januar i år feiret pave Benedikt messen slik i det sixtinske kapell, så ting begynner langsomt å skje på dette punktet. Pavens førsteprioritet har vært (fra i fjor høst) å sette et stort krusifiks rett foran seg på alteret hver gang han feirer messen, for å få et tydeligere fokus mot Kristus.

Mottakelsen av kommunionen er viktig
Når folk mottar kommunion av paven, gjør de det også nesten alltid på tungen – også et eksempel til etterfølgelse. Kommunionsbenken er det derimot svært få som har tatt tilbake.

2
Alternativt kan man ta steget helt ut, og heller feire den gamle messen – det kan kanskje bli lettere enn å flikke og lappe på den nye. Og det har nå gradvis begynt å skje, etter at pavens brev i fjor gjorde det mulig. …

Hva kan vi gjøre for å bedre oppleve rikdommen i messen?Les mer »

Den tradisjonelle latinske messen. Hva kan den betyr for oss i dag?

TLM /

Messen er først og fremst en offerhandling

Mange vet sikkert at en av de viktigste tingene som skjedde ved reformasjonen var et oppgjør med den tradisjonelle forståelsen av messen som Kristi fullkomne offer båret fram for Gud Fader i himmelen. Siden jeg vokste opp i Den norske (lutherske) kirke hadde jeg derfor tidligere ikke tenkt på messen som et slikt offer. Det var heller ikke spesielt viktig for meg da jeg ble katolikk, det tok faktisk flere år før jeg langsomt begynte å forstå at en slik forståelse av messen er avgjørende for Den katolske (og den ortodokse) kirke.

Når jeg i kveld skal snakke om Den tradisjonelle latinske messen vil jeg ta utgangspunkt i dette sentrale poenget. I den gamle messen er det svært tydelig at her bærer presten, og menigheten sammen med ham, Golgata-offeret (i en litt annen, og sakramental form, men det samme offeret) fram for Gud vår himmelske far. I den nye katolske messen er dette dessverre blitt noe mer uklart, (i alle fall blir det oppfattet mindre tydelig av mange katolikker) derfor trenger vi den gamle messen til å justere vår forståelse.

Slik begynner foredraget som jeg holder samtidig med at det legges ut på nettet – søndag kveld kl 19.00. Det er kanskje litt dristig, for jeg må kanskje forandre en hel del på det når jeg får prøvd det foran ei forsamling. Jeg planlegger også å ta opp foredraget, og gjøre det tilgjengelig som mp3-fil.

GÅ HIT for å lese eller høre hele foredraget.

England må vende om til Den katolske tro

Økumenikk /

Dominikaneren Aidan Nichols har nylig utgitt en bok der han ber om full innsats fra katolikker for at England kan vende om til den katolske tro. Jeg ble tipset om dette fra en som leser denne bloggen, men jeg leste om boka allerede for noen få dager siden. Jeg har også sett diskusjoner om hvordan man best skal forstå Nichols. Han ønsker ikke å fokusere på en kamp mot andre kirkelige forsamlinger, men mer direkte på at mennesker må vende om til kristen (og katolsk) tro.

Nichols har også skrevet lignende ting før – se her. Og slik kan vi i dag lese videre i The Catholic Herald:

Convert England to Catholicism, says papal ally

One of Britain’s leading theologians has broken ranks with the ecumenical establishment by calling for Catholics to convert non-Catholics.

Fr Aidan Nichols, the English theologian most closely associated with the thinking of Benedict XVI, has appealed for England to be “re-made” as a Catholic country.

He set out his radical and comprehensive programme for Catholic renewal in a new book entitled The Realm: An Unfashionable Essay on the Conversion of England, published by Family Publications.

In his preface he says that Catholic Christianity should be put forward “not as an occupation for individuals in their solitude but as a form for the public life of society in its overall integrity”.

He admits that the conversion of England is “an absolutely colossal agenda”, …

England må vende om til Den katolske troLes mer »

Møtte endelig paven etter 70 års ventetid

Katolsk, Økumenikk /

Den gresk-katolske kirken i Ukraina kom i fullt fellesskap med paven i 1595, men det var nå pga. politiske problemer 70 år siden biskopene i denne kirken hadde møtt paven, men sist uke skjedde det altså:

For the first time in 70 years, the bishops of the Greek-Catholic Church of Ukraine were able to pay a visit to the tomb of St. Peter and to meet with his successor, Pope Benedict XVI.

“You are welcome, dear brothers, in this house in which intense and incessant prayers have always been said for the beloved Greek-Catholic Church of Ukraine,» the Pope told the bishops.

The ‘ad limina’ visit comes after years of limited freedom for the Greek-Catholic Church.

«Now that your Churches have rediscovered their complete freedom», the Pope said, «you are here to represent your communities, reborn and vibrant in the faith, which have never ceased to feel their full communion with Peter’s Successor.”

Les mer om dette her.

Styrke den katolske identiteten – liturgi og sosiallære

Katolsk /

John Allen skriver i sin ukentlige spalte at det aller viktigste for Kirken de siste årene har vært å styrke sin identitet. Her har liturgien vært hovedpunktet (samsvarende med det jeg har skrevet mye om i det siste), og så skriver han en del om Kikens sosiale engasjement – som må sansvare med Kirkens lære.

Without a doubt, the push for robust assertion of traditional Catholic identity is the most consequential mega-trend in the life of the church today, and it is also the core of Benedict XVI’s agenda as pope. Emboldened by the election of John Paul II in 1978, the identity wave hit the arena of liturgy first, then went on to engulf Catholic education, Catholic media, priestly identity and formation, religious orders, and virtually every other sphere of ecclesiastical life.

Most recently, identity pressures are beginning to swell among church-run charities and social service agencies. …

Styrke den katolske identiteten – liturgi og sosiallæreLes mer »

Kanskje får katolikkene ekstra penger fra staten?

Katolsk /

Vårt Land skriver i dag ganske interessant (og presis ser det ut til) på sine nettsider at Den økonomiske situasjonen for Den katolske kirke i Norge kommer opp i Stortingets spørretime onsdag.

Katolikkene gir pastoral betjening til en stor del av 100.000 arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen, og i Stortinget vil KrFs Hans Olav Syversen vite om arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen «ser det som rimelig at det kan gis økonomisk støtte til det viktige arbeidet som utføres av Den katoske kirke.»

Stortingsrepresentant Syversen opplyser til Vårt Land at han selv har vært i møte med Den katolske kirke om situasjonen. Kirken har også hatt møter med statsråd Hansen, som har uttalt seg i positive ordelag om kirkens innsats overfor våre nye landsmenn.

Oslo katolske bispedømme har fått avslag på sin søknad om 15 millioner kroner i ekstra statsstøtte for ekstraarbeidet med arbeidsinnvandrerne fra katolske land.
I Vårt Land onsdag sa biskop Bernt Eidsvig at avslaget er urimelig, ettersom det er myndighetene og ikke kirken som har skapt situasjonen ved å tillate en massiv arbeidsinnvandring.

– Deres innsats er av stor betydning for det norske velferdssamfunnet. Den katolske kirke i Norge legger på sin side ned en stor innsats for å dekke ulike, sosiale, kulturelle og åndelige behov for denne gruppen, heter det i spørsmålet som Syversen retter til statsråd Hansen i Stortinget.

Den katolske kirke planlegger bygging av ti nye kirker

Katolsk /

I dag har det vært vennlige, men nokså upresise meldinger i norske aviser om at katolikkene ønsker å bygge ti nye kirker. Vårt Land hadde et stort oppslag om saken, og Dagbladet har lagt følgende NTB-melding på nett, med et passende (?) medfølgende bilde (se over):

Den sterke arbeidsinnvandringen gjør at Den katolske kirke planlegger bygging av ti nye kirker.

Biskop Bernt Eidsvig forteller til Vårt Land at Den katolske kirke har mer enn 200.000 katolikker å betjene. Eksisterende kirkebygg har ikke kapasitet til å ta seg av tilstrømningen av arbeidsinnvandrere og andre utlendinger som vil feire katolsk messe i Norge. I byer som Oslo, Drammen, Tønsberg, Skien, Kristiansand, Stavanger og Bergen er kapasiteten sprengt, skriver avisen.

Derfor planlegger kirken ti nye kirkebygg i Sør-Norge. De mest konkrete planene om nye kirker er på Jessheim, i Oslo, Sandefjord, Kragerø, Porsgrunn, Sandnes, Odda, Bergen og Førde. Byggeplanene står i sterk kontrast til byggestansen i Den norske kirke.

Det er sant at våre kirker er fulle, og at det arbeides med å utvide vårt arbeid og bygge kirker nye steder, men flere av disse planene er mer på tankestadium enn nær realisering. (Dagbladet kalte også vår biskop Eidsvik.)

Augustin ble omvendt i år 386 – en sentral lærer i forholdet mellom tro og viten

Katolsk /

I dagens onsdagsaudiens i Paul VI’s auditorium (det er nok fortsatt kaldt i Roma) snakket pave Benedikt for tredje gang om den hellige Augustin, og han mintes hvordan pave Johannes Paul II i 1986, ved 1600-års-jubileet for Augustins omvendelse, skrev sitt apostoliske brev «Augustinum Hipponensem» as a form of «thanksgiving to God for the gift that He has made to the Church, and through her to the whole human race, with this wonderful conversion».

After announcing that Augustine’s conversion – «a fundamental theme not only for the saint’s life but also for our own» – will be the subject of his next and final catechesis on the saint, the Pope indicated that he would dedicate his remarks today to the question of faith and reason, «a vital aspect of St. Augustine’s biography».

St. Augustine’s «intellectual and spiritual journey still represents a valid model for the relationship between faith and reason today, …

Augustin ble omvendt i år 386 – en sentral lærer i forholdet mellom tro og vitenLes mer »

Skroll til toppen