Pavens preken rett før jul – om evangelisering

Pave Benedikts angelus-budskap søndag 23/12 (se nedenfor) handlet selvsagt om den kommende julefeiringa, men det er interessant å merke seg at han knyttet sitt budskap ganske klart til utbredelsen av dette budskapet – og til troskongregasjonens ferske dokument om dette. (Les dokumentet her på engelsk fra Vatikanets nettsider.)

Dear brothers and sisters !

Just one day separates this fourth Sunday of Advent from Christmas Eve. Tomorrow night, we shall reunite to celebrate the great mystery of love which never ceases to astound us: God became the Son of man so that we can become children of God.

During Advent, from the heart of the church, we implored «come, Lord, to visit us with your peace, your presence, and fill us with joy.»

The evangelizing mission of the Church is the answer to the cry «Come, Lord Jesus!» which runs throughout the history of salvation and continues to arise from the lips of believers.

Come, Lord, to transform our hearts so that justice and pace may spread throughout the world. This is the significance behind the doctrinal note on some aspects of evangelization, recently issued by the Congregation for the Doctrine of the Faith.

Ung, tradisjonell biskop også åpen for økumenikk

Den samme biskopen i North Carolina som er svært åpen for at den tradisjonelle latinske messen kan feires i bispedømmet, er også svært åpen for økumenikk. Rent konkret hadde hadde i starten av desember et møte med lutherske biskoper, der de undertegnet en samarbeidsavtale. I en pressemelding fra bispedømmet kan vi lese:

Bishop Jugis had met with both bishops over the past few years to discuss their call to unity and looked forward to the signing. “I have been bishop for four years now and have been waiting for this day since my ordination,” he said.

The covenant was created with the purpose of bonding Catholics and Lutherans in North Carolina in the spirit of ecumenism and cooperation. Then-Bishop John F. Donoghue of Charlotte, then-Bishop F. Joseph Gossman of Raleigh and Lutheran Bishop Michael McDaniel first signed the covenant on Pentecost Sunday, 1991.

At the time, the covenant was the third agreement of its kind in the United States between church officials on the diocesan/synodical level. The covenant’s foundation rests on the shared Gospel beliefs that the Lord desires unity for his followers; that “we all may be one,” as stated in the document.

It outlined 16 objectives designed to encourage closer dialogue, cooperative ecumenical efforts and ministries between Lutherans and Catholics at the local and diocesan/synodical levels.

These objectives include praying for each other; praying together in joint services on the diocesan/ synodical and local levels; observing together such occasions as the Week of Prayer for Christian Unity (Jan. 18-25), which will celebrate its 100th anniversary in 2008; the World Day of Prayer; and Lenten devotions.

Les mer om dette her (pdf-fil).

Flere nyheter om den tradisjonelle latinske messen

Fra USA leser vi at den tradisjonelle latinske messen sakte men sikkert blir mer brukt. Først leste jeg i dag at den nå skal feires hver søndag i domkirken i Savannah, Georgia. Les om det her. Biskopen syntes det var greiest at de som øsnker denne messen fikk bruke domkirken, og alle gleder seg.

Fra bispedømmet Charlotte, North Carolina, leser vi også at en (ung) biskop har arrangert et kurs der prester kan lære å feire denne messen. Han oppfatter den gamle messen som noe naturlig, ikke-truende, som han vil gjøre sitt beste for at de katolikken som ønsker den får delta i. Les her fra bispedømmets pressemelding:

“The main benefit of Pope Benedict’s document is two-fold,” Bishop Peter J. Jugis said. “It recognizes the beauty and legitimacy of the extraordinary form of the Mass and promotes the unity of the faithful because, as Pope Benedict has noted, there are people devoted to this form of the Mass.”

“Both forms of the Mass are legitimate means of worship; we don’t want to hurt or leave people behind because of their devotion to earlier liturgical forms,” said Bishop Jugis.

“We’ve had a good response from our priests wanting to celebrate using the 1962 missal,” said Bishop Jugis. “However, many of them need to learn the rubrics and details of the 1962 missal.” Therefore, 14 priests from the Diocese of Charlotte participated in a five-day training session on the 1962 missal

O Emmanuel


O Emmanuel = Gud-med-oss

Å Gud med oss, Immanuel!
Lovgiver og konge, vi venter deg med lengsel.
Du er vårt håp, du er vår frelse.
Forløs oss, Herre, vår Gud.

O Emmanuel, Rex et legifer noster,
exspectatio gentium, et Salvator earum:
veni ad salvandum nos Domine Deus noster.

Omkved:
Kom, Herre, frels oss, drøy ikke lenger!
Ha miskunn med ditt folk.

Tekst fra Jesaja 8,9-10 og 9,2.6

Jordens folk, la krigsropet lyde! Dere skal likevel bli slått av skrekk. Lytt, alle land langt borte! Rust dere til strid, dere blir forskrekket, ja, rust dere, men dere blir forskrekket! Legg en plan, den skal slå feil! Tal et ord, det skal ikke slå til! For Gud er med oss.
Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.

Tony Blair er nå blitt katolikk

Tony Blair ble opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap fredag kveld, av erkebiskop og kardinal Cormac Murphy-O’Connor. Det var spesielt gledelig for meg å lese at han hadde fått sin undervisning av min gode venn Mgr Mark O’Toole, som er kardinalens privatsekretær.

Cardinal Murphy-O’Connor said: ‘I am very glad to welcome Tony Blair into the Catholic Church. For a long time he has been a regular worshipper at Mass with his family and in recent months he has been following a programme of formation to prepare for his reception into full communion.

Les mer om dette på TimesOnline
. Her står det også litt om hvordan kristne fra andre kirkesamfunn blir opptatt i Kirken.

O Rex gentium

O Rex = konge

Å, verdens konge,
alle slekter venter deg med lengsel.
Du er den hjørnesten som samler alle til ett.
Forløs det falne menneske som du har skapt av jord!

O Rex gentium, et desideratus earum,
lapisque angularis, qui facis utraque unum:
veni, et salva hominem, quem de limo formasti.

Omkved:
Kom, Herre, frels oss, drøy ikke lenger!
Ha miskunn med ditt folk.

Tekst fra profeten Daniel 7, 13-14
Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.

Intervju med Hans Fredrik Dahl på TV2 – om hans katolske tro

For et par-tre dager siden begynte jeg å se (på mitt statistikkprogram) at mange (opp til 100 stk på en dag) besøkte en side jeg hadde skrevet om Hans Fredrik Dahl i april i år, tatt fra en artikkel i Vårt Land om Dahl opptakelse i Den katolske kirke. I dag så jeg programmet – som ble sendt i går, og førte til mange søk på internett etter Hans Fredrik Dahl – der Dahl forteller om sin sin sykesalving og et par dager senere om sin opptakelse i Kirken; svært interessant og gripende. Programmet kan sees her (NB lenken tatt bort i 2013) – man må abonnere for å se det, men jeg syns det var vel verd 35 kr for en ukes abonnement.

Pavens førjulsbudskap ved onsdagsaudiensen 19/12

Onsdagsaudiensen var denne uka innendørs – det er sikkert kaldt i Roma – i Paul VI’s auditorium, og her kom pave Benedikt med følgende førjulsbudskap, som jeg gjengir alt paven sa her:

Dear brothers and sisters!

As we approach the great feast of Christmas, the liturgy encourages us to intensify our preparation, placing at our disposal numerous biblical texts from the Old and the New Testaments, which serve to motivate us to focus on the significance and value of this annual celebration.

On one hand, Christmas is a commemoration of the incredible miracle of the birth God’s only son, born of the Virgin Mary in the cave of Bethlehem. On the other hand, Christmas exhorts us to keep watch and pray, waiting for our Redeemer, who will come «to judge the living and the dead.»

Perhaps we today, even we believers, truly await the Judge; we all await justice. We see so much injustice in the world, in our small world, at home, in our neighborhoods, as well as in the large world of states, of societies. And we wait for justice to be done.

Artikkel i Klassekampen om Den katolske kirke

Den katolske kirke i Norge er i rask vekst. Ferske tall viser at Den romersk-katolske kirke har 57.265 registrerte medlemmer. Det skyldes ikke minst migranter som polakker, vietnamesere og filippinere. Men også akademikere og intellektuelle strømmer til – de siste årene har det vært rundt 100 konvertitter i året. Både protestantiske kristne som konverterer og kulturradikalere som ikke er døpt, vender seg til paven.

Både protestantiske kristne som konverterer og kulturradikalere som ikke er døpt, vender seg til paven. Mange i akademia og kulturlivet er katolikker, blant dem filosof Dagfinn Føllesdal, kunsthistoriker Gunnar Danbolt og NRK-journalist Jahn Otto Johansen. Forfatter og ’68-er-barn Vetle Lid Larsen og den unge filosofen Hanne Andrea Kraugerud er to eksempler på ferske katolikker. Seinest Hans Fredrik Dahl fortalte i tidsskriftet Minerva og i Klassekampen om sin omvendelse til katolisismen. Hva er det som tiltrekker intellektuelle ved katolisismen, i et land med protestantisk statskirke?

Dette stod på trykk i klassekampen i oktober i år, men jeg fant det ikke før i dag. Her kan man lese hele artikkelen.

O Oriens

O Oriens = soloppgang

Å, morgen kjær, evige lys, all nådes sol.
Lys opp hvor syndens mørke ruger.
Skap nytt og hellig liv!

O Oriens, splendor lucis æternæ, et sol iustitiæ:
veni, et illumina sedentes in tenebris et umbra mortis.

Omkved:
Kom, Herre, frels oss, drøy ikke lenger!
Ha miskunn med ditt folk.

Tekst fra profeten Jesaja 42, 6-7
Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og grepet din hånd. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folkene, til et lys for folkeslagene. Du skal åpne blindes øyne og føre fanger ut av fengslet, dem som sitter i mørke, ut fra fangehullet.

O Clavis David

O Clavis = nøkkel

O clavis David, et sceptrum domus Israel:
qui aperis, et nemo claudit; claudis, et nemo aperit:
veni, et educ vinctum de domo carceris, sedentem in tenebris.

Å, Davids sønn, Herre over Israel!
Du er nøkkelen til Guds rike.
Den dør du åpner, kan ingen lukke til,
og ingen åpne hvor du har lukket.
Løs fangene av syndens lenker
og før dem ut av mørket og av dødens skygge.

Omkved:
Kom, Herre, frels oss, drøy ikke lenger!
Ha miskunn med ditt folk.

Tekst fra profeten Jesaja 22,22 og 49,8-9

Jeg legger nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Når han åpner, skal ingen lukke, og når han lukker, skal ingen åpne.
Så sier Herren: Jeg bønnhører deg i nådens tid og hjelper deg på frelsens dag. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folket, for at du skal reise landet på fote og skifte ut eiendommer som ligger øde, og si til fangene: «Gå ut!» til dem som er i mørket: «Kom fram!» De skal finne mat langs veiene og beite på alle snaue høyder.

Erfaringer ved å feire den gamle messen

Jeg sendte i dag en mail til en preste-venn, og sa da bl.a.:

Jeg har nå kommet i gang med å feire den gamle messen. Egentlig syns jeg ikke forskjellene er så veldig store, og flere elementer kan lett overføres til feiring av den nye messen, f.eks. å bøye seg under syndsbekjennelsen, armbevegelsene ved starten av Gloria og Credo og korstegn på slutten, bøye seg fem ganger lett under gloria (ikke bare to ganger ved navnet Kristus, som flere gjør) og bøye seg lett alltid ved Kristi, Marias og dagens helgens navn, holde hendene samlet foran brystet som man tradisjonelt gjør, dekke til kalk (med palla, som mange gjør) og ciborier (med lokk, som ingen gjør). Å holde tommel- og pekefingrer samlet etter konsekrasjonen gjør jeg en del nå (og det faller helt naturlig), men det krever litt ekstra ved purifisering og at minstrantene vet hva de gjør.

Samtidig er det jo en del ting i dagens messefeiring skurrer når man tenker litt mer tradisjonelt: Det gjør første og fremst kommunion i hånden, det samme gjør det (litt mer overraskende) at presten til stadighet skal SE på folket – siden man i messen først er vendt mot Gud. I TLM står det at presten skal vende seg mot folket med øynene kastet ned, men ofte ser dagens prester svært mye/ofte på folket og syns nok (av gammel vane) at det er best slik. Pave Bendikt har gjort noe viktig på dette området, ved å alltid sette et sort krusifiks foran seg på alteret, også når han feirer mot folket.

Ellers er jo den viktigst forskjellen mellom de to messene; den grundige forberedelsen før man går til alteret, innholdet og grundigheten i offertoriebønnene, STILLE kanon, og de mange korstegn, en svært forskjellig kommunionsritus (for presten) etter Fadervår, at presten kysser alteret og sier Dominus vobiscus foran alle bønner og velsignelser, og det avsluttende evangeliet.

Forøvrig har jeg oppdaget at det er litt ulike måter å feire TLM på; f.eks. kan minstrantene (og folket) komme med en ekstra syndsbekjennlse rett før kommunion (som man fortsatt gjør i tradisjonalistmiljøene, men det er ikke med i 1962-messen) eller det er nok at de sammen med presten sier Non sum dignus … før kommunion. Jeg har ikke med denne ekstra syndsbekjennelsen – og tror at den ofte ikke er med når TLM feires i vanlig menighetssammenheng.

Jeg feirer den gamle messen ca to ganger hver uke nå, og den blir overraskende raskt helt naturlig. Det er fint å kunne feire messen slik den latinske kirken gjorde i godt over 1000 år, og – siden jeg aldri opplevde den gamle messen tidligere – det er svært lærerikt.

Pave Benedikts fredsbudskap for 2008

Pavens fredsbudskap er nokså nylig blitt offentliggjort (uten at jeg har sett det nevnt på katolsk.no), og kan i sin helhet leses her.

John Allen skriver om dette i en artikkel i the New York Times i dag, knytter det til pavens besøk i USA i april neste år og sier bl.a.:
POPE BENEDICT XVI has offered a couple of recent previews of what’s likely to be his core message to the United Nations next April, the projected highlight of his first visit to the United States. Last Tuesday, the pontiff released the text of his annual statement for the Vatican’s World Day of Peace, raising typical papal concerns like poverty and disarmament, but also a defense of the family based on heterosexual marriage and, in the section reflecting Benedict’s budding environmentalism, a reminder of human supremacy over the animal kingdom.

Ten days earlier in Rome, Pope Benedict offered a more targeted message in a meeting with Catholic nongovernmental groups that work with the United Nations, delivering a stern warning against the “bitter fruits” of “relativistic logic” and a “refusal to admit the truth about man and his dignity.” Given the titanic battles the Vatican has waged against certain United Nations agencies over abortion and birth control, his comments were quickly spun by the Italian press as a major papal “attack” ahead of next year’s General Assembly address.

Father Z. skriver om dette på sin blog og er delvis enig med Allens analyse – les mer om det her.

O Radix

O Radix = rot

O Radix Jesse, qui stas in signum populorum,
super quem continebunt reges os suum,
quem gentes deprecabuntur:
veni ad liberandum nos, iam noli tardare.

Å, friske skudd på Jesse tørre rot.
Underfulle tegn for alle folkeslag.
Selv konger tier når du taler,
og alle slekter bøyer kne.

Omkved:
Kom, Herre, frels oss, drøy ikke lenger!
Ha miskunn med ditt folk.

Tekst fra profeten Jesaja 11, 10-12
Den dagen skal folkeslag søke til renningen fra Isais rot. Han skal stå som folkenes samlingsmerke. Han skal løfte et banner for folkene, samle de fordrevne av Israel og føre Judas spredte flokk sammen fra verdens fire hjørner.

O Adonai

O Adonai = Herre

O Adonai, et Dux domus Israel,
qui Moysi in igne flammæ rubi apparuisti,
et ei in Sina legem dedisti:
veni ad redimendum nos in brachio extento.

Å Adonai, sterke Gud.
Du førte Israel bort fra Egyptens trelldom.
Du talte til Moses fra tornebuskens flammer
og gav ham loven på Sinai fjell.
Strekk ut din sterke arm!
Frels oss fra syndens åk.

Omkved:
Kom, Herre, frels oss, drøy ikke lenger!
Ha miskunn med ditt folk.

Tekst fra 5. Mosebok 30, 8-11
Moses sa til hele Israel: Da skal du igjen være lydig mot Herren og holde alle hans bud som jeg gir deg i dag. I alt ditt virke skal Herren din Gud gi deg rikelig av det som godt er, både barn, avkom i buskapen og grøde på jorden. For Herren vil igjen glede seg over deg og gjøre godt mot deg, likesom han gledet seg over dine fedre, så sant du er lydig mot Herren din Gud og holder hans bud og forskrifter som er skrevet i denne lovboken, og så sant du vender om til Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel. Disse budene som jeg gir deg i dag, er ikke for vanskelige eller fjerne for deg. Nei, ordet er deg ganske nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.

O sapientia

O Sapientia = visdom

O Sapientia, quæ exore Altissimi prodisti,
attingens a fine usque ad finem,
fortiter suaviter disponensque omnia:
veni ad docendum nos viam prudentiæ.

Å Visdom, du evige Ord som Gud har talt.
Du råder for hele verden.
Sterk og mild leder du alt.
Kom, lær oss å leve klokt og rett.

Omkved:
Kom, Herre, frels oss, drøy ikke lenger!
Ha miskunn med ditt folk.

Tekst fra Visdommen 7,26-29a
For visdommen er en avglans av det evige lys, plettfritt speiler den Guds virke og er et bilde av hans godhet. Den er bare én, men makter alt, den hviler i seg selv, men gjør alle ting nye. Fra slekt til slekt tar den bolig hos hellige mennesker og gjør dem til profeter og Guds venner, for Gud elsker bare den som bor i lag med visdommen. Ja, den er skjønnere enn solen, den overgår ethvert stjernebilde.

Dette er den første av sju antifoner som er blitt lest eller sunget som del av katolsk vesper (kirkelig aftensang) i perioden 17.-23. desember- i over 1.400 år.

Versene kalles gjerne «Å-antifonene», fordi de jo alle begynner med «Å». Og det er «Magnificat» (Marias lovsang) som disse kveldene rammes inn av disse antifonene, som uttrykker lengselen etter Jesu Kristi komme på en meget poetisk måte, med stadig større kraft som man nærmer seg jul.

Bugnini og Marini – og deres liturgi

In Mexico City in 2002 … at the moment in the canonization Mass when John Paul read out the Latin formula declaring Juan Diego a saint, pandemonium broke out in the Basilica of Our Lady of Guadalupe. Confetti fell from the ceiling, drums beat and horns blared, and a knot of indigenous dancers began to gyrate down a catwalk. Inside, it felt like Michael Jordan had just hit the winning shot in Game Seven of the NBA Finals. … … The next day … an elderly female shaman carrying a cluster of burning herbs. She performed a purification ritual known as a limpia, believed to drive off evil spirits. The shaman ritualistically brushed the herbs first on Cardinal Norberto Rivera Carrera, and then on John Paul II himself.

Watching this surreal scene play out, I couldn’t help but wonder what the personnel in the Congregation for Divine Worship and the Discipline of the Sacraments, the Vatican office responsible for policing the liturgical rules, were thinking. I took out my cell phone and dialed the number of a friend who, at the time, worked in the congregation. I asked if he had seen the ceremony on Vatican TV, which he had, and then I asked for the reaction in the office. Summoning his deepest baritone, the official thundered back a three-word reply: “Marini must go!”

Dette skriver John Allen i en svært interessant artikkel om pave Johannes Paul II’s seremonimester gjennom manger år, Piero Marini, som nå er blitt erstattet med en yngre og mer tradisjonell liturg. Piero Marini har skrevet en bok som han presenterte bl.a. i England, og dette er utgangspunktet for Allens artikkel.

Marini var Annibale Bugninis privatsekretær under arbeidet med å forandre Kirkens liturgi fra 1963-75. Jeg leser forøvrig nå Bugninis bok «The Reform of the Liturgy: 1948-1975». Den er svært interessant, og forklarer i stor grad hvordan liturgiforandringene kunne bli så dramastiske.

Ja, han kommer, o min sjel og setter alle ting i stand

God Advent vidare! Ei strofe av ein evangelisk song kling inni meg ein stad: “Ja, han kommer, o min sjel / og setter alle ting i stand. / Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn…”

Slik skriv p. Arnfinn på sin blog. Les gjerne meir her om hans tankar rundt Johannes døyparen og 3. søndag i advent. Eg er sjølv nettopp ferdig med første messe (på engelsk) denne søndagen, der eg fokuserte ein heil del på Johannes – som jo står i sentrum i dagens evangelietekst frå Matteus 11:

Johannes, som sat i fengsel, fekk høyra om alt det Kristus gjorde. Han sende bod med læresveinane sine og spurde: «Er du den som skal koma, eller skal vi venta ein annan?» Jesus svara: «Gå og fortel Johannes kva de høyrer og ser: Blinde ser og lame går, spedalske vert reine og døve høyrer, døde står opp, og evangeliet vert forkynt for fattige; og sæl er den som ikkje støyter seg på meg!»
Då dei var farne, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kvifor gjekk de ut i øydemarka? Ville de sjå eit sevstrå som svagar i vinden? Nei! Kvifor gjekk de dit ut? Ville de sjå ein mann med fine klede? Dei som går i fine klede, held til i kongsgardane. Men kvifor gjekk de dit ut? Ville de sjå ein profet? Ja, eg seier dykk: Meir enn ein profet! Det er om han dette er skrive: Sjå, eg sender min bodberar føre deg, han skal rydja vegen for deg.

Skroll til toppen