Jeg fikk i dag en mail som henviste til følgende melding fra København:
Fra søndag den 3. februar (Kyndelmisse) vil der blive fejret Messe (ekstraordinær form) den 1. og 3. søndag i måneden i Jesu Hjerte Kirke, København. Dermed er anmodningen, som omtales nedenfor, delvist opfyldt.
De ba om å få den gamle messen hver søndag, og har altså fått halvparten -så langt har jeg ikke sett noen begrunnelse.
Følg med og se oppdateringer.
Father Z., på sin blog What Does the Prayer Really say, har analysert dagens messebønner og finner som vanlig at den engelske oversettelsen er ganske dårlig. Men den norske følger den latinske originalen ganske godt, se her:
LATIN:
Deus, qui hodierna die Unigenitum tuum stella duce revelasti, concede propitius, ut qui iam te ex fide cognovimus, usque ad contemplandam speciem tuae celsitudinis perducamur.
NORSK:
Allmektige Gud, på denne dag lot du stjernen vise vei til din enbårne Sønn og åpenbarte ham for folkeslagene. Før i din nåde oss som allerede kjenner deg ved troen, helt inn i din herlighets glans. Ved vår Herre …
BOKSTAVLIG ENGELSK OVERSETTELSE:
O God, who today revealed your Only-begotten, a star having been the guide, graciously grant, that we, who have already come to know you from faith, may be led all the way unto the contemplation of the beauty of your majesty.
ENGELSK OVERSETTELSE:
Father, you revealed you Son to the nations by the guidance of a star. Lead us to your glory in heaven by the light of faith.
Det ble nettopp lagt ut på katolsk.no et foredrag om den gamle og den nye messen, av p. Olav Müller. Les gjerne foredraget selv.
Personlig må jeg si et jeg i forholdsvis liten grad er enig i p. Müllers vurderinger. Jeg syns for det første at han henger for mye igjen i 60-tallets vurdering om at middelalderen og det som skjedde da ikke er så interessant, og at man derfor nokså lettvint forkastet liturgiske forandringer fra den tida – jfr. hvor lite sans Müller har for den karlolingiske liturgireformen fra ca år 800.
Müller skriver også mye jeg er enig i; f.eks. hans vurdering av prester som tok seg enorme liturgiske friheter etter konsilet, og også den negative vurderinga av de ekstreme tradisjonalistene (selv står jeg langt fra denne siste gruppa).
Men i det store og det hele har jeg et annet syn enn p. Müller på en gjeninnføring av den tradisjonelle latinske messen. Jeg ser dette som en naturlig del av en liturgisk rehabiliteringsprosess som har foregått i ca. 20 år nå. Etter konsilet ble veldig mye borte; ministranter, klokker, røkelse, høytideligheten generelt, kommunionsbenken, eukaristisk tilbedelse, skriftemålet osv., til og med knelebenker – og statuer og de gamle alterne ble revet i mange katolske kirker i Norge.
Ingen vil nok tilbake til de forferdelige 70-åra, og så har man langsomt tatt tilbake alle de tinga jeg nettopp nevnte, og flere av de yngre prestene har tatt tilbake mer; delvis latinen, og deler av den gamle messen som ikke lenger er foreskrevet, som å alltid bøye seg når navnet Jesus nevnes, bruke palla og velum på kalken, og flere andre gester og klær som tidligere hørte messen til. Den naturlige fortsettelsen av denne utviklinga er å ta i bruk messens gamle form, som ekstraordinær form, riktignok, men som en praksis som kan berike vår feiring av frelsens store mysterium. Selv har jeg i alle fall lært svært mye (det siste året) av å studere og feire den tradisjonelle latinske messen.
Når man ønsker å feire den tradisjonelle latinske messen, får man et kompliserende element med på kjøpet; nemlig at «det gamle» kirkeåret har en hel del forskjeller i forhold til det nye. Slik ser denne første uken av januar f.eks. ut:
Tue 1 OCTAVE DAY of the NATIVITY of the LORD 1 Class White
Gloria Credo Preface of the Nativity
Proper Communic diem sacratissimum
Wed 2 MOST HOLY NAME of JESUS 2 Cl W
Gl Cr Pr of the Nativity
Thu 3 FERIA 4 Cl W † JCHP
Mass: Octave Day of the Nativity
Gl No Cr Pr of the Nativity
Fri 4 FERIA 4 Cl W † SH
Mass: Octave Day of the Nativity
Gl No Cr Pr of the Nativity
Sat 5 OUR LADY’S SATURDAY 4 Cl W † IH
Mass: BVM II Gl No Cr Pr of the BVM (et te in Veneratione)
Commem of S Telesphorus P M at Low Masses
EPIPHANYTIDE Tempus Natalicium: Epiphaniae
Sun 6 EPIPHANY of the LORD 1 Cl W
Gl Cr Pr of the Epiphany Proper Communic
Jeg har funnet hjelp til dette på internett, og ut fra det laget denne nettsiden som beskriver årets kirkeår når man ønsker å feire den gamle messen.
I dag, fredag, skal vi feire messen for 1. januar, men uten Credo, lørdag feires messen for jomfru Maria, men bønnene for den hellige Telesphorus skal også bes. Søndag 6/1 er det epifanifest som i det nye kirkeåret.
Bror Arnfinn skriv mye interessant på sin weblog, og i går tok han med ein artikkel han hadde levert til Kalssekampen rett før nyttår. Der skriv han bl.a.:
Kva er det med raddisane – venstreradikale av ulike sjateringar frå gamalkommunistar til SV-light? Kvifor ser dei stort sett raudt (!) når dei møter noko som har med tru og religion å gjere? Om det då ikkje dreiar seg om den statstilpassa Giske-varianten. .. .. Kvifor?
For det fyrste fordi ein i truskap mot dei sosialistiske patriarkane tek for gitt at religionen er ein fiende av ”folket”. …
For det andre rasar ein over religionen og kyrkjene si ”makt”, over byråkratiet i Vatikanet og gud veit kvar. …
Ein tredje aggresjonsfaktor er bitre barndomsminne. Eg ser ikkje bort i frå at godt vaksne raddisar kan ha hatt strenge foreldre eller møtt dumme prestar. Men det må vere lov å lure på …
Eit verkeleg agg har den kulturradikale venstresida til kyrkja og religionane sin strenge seksual- og familiemoral. ….
Året 2007 er nettopp slutt, og jeg har sett litt på besøksstatistikken på min blog, og på mine samlede nettsider (bl.a. her: aomoi.net/odv). Samlet sett er det ganske høye tall, med 1/4 million sidebesøk til sammen i 2007, ca 10 000 besøk i løpet av en måned, av disse ca 4 000 forskjellige besøkende. Jeg bruker AWStats til denne statistikken, et tilbud som mitt webhotell, Servetheworld.net i Oslo har – jeg er godt fornøyd med service og oppetid der. (NB at på denne statistikken er ikke søkemotorene med i det hele tatt; med disse med hadde tallene blitt mer enn doblet.)
I juni begynte jeg med en egen statistikk for bloggen – det kan man for WordPress blogger få gratis på wordpress.com. Under viser jeg ukeoversikten det siste halvåret. På bloggen varierer besøkene en del, fra ca 200 til 600 hver dag, og man får en svært detaljert oversikt over hva de besøkende har sett på.
Paven også hardt ut mot liberalisering av ekteskapslovgivning.
Den katolske kirken markerer årlig 1. januar som verdens fredsdag. Pave Benedikt XVI har benyttet fredsdagen til å slå et slag for kjernefamilien, og dens betydning for verdensfreden, skriver AP.
«Jeg ønsker å sette søkelyset på den direkte sammenhengen mellom familien og fred på jorden», sa paven. Paven var kritisk til politikere og nasjoner som åpner for liberalisering av ekteskapslovgiving generelt, og ekteskap mellom homofile spesielt.
«Ved å underminere den tradisjonelle kjernefamilien, eroderes og trues den viktigste forutsetning for fred». «Familien er den første og uerstattelige arenaen hvor fred læres», sa paven under formiddagsmessen i i St. Peter Kirken i Roma.
Han oppfordret verdens 1,1 milliarder katolikker til å motsette seg forandringer som truer tradisjonelle familieverdier.
Dette står i sin helhet på Aftenpostens nettsider i dag, og det er ganske korrekt referert hva paven virkelig sa.
For første gang på mange år var pavens trone løftet opp fem trappetrinn.
Sammen med to diakoner går paven fram til alteret for å begynne tilbedelsen av alterets hellige sakrament.
Etter liturgien i kirken, der også Te Deum ble sunget, stopper paven for tilbedelse ute ved stallen på Petersplassen.
F. Z har mange bilder og interessante kommentarer til pave Benedikts storslåtte nyttårsfeiring i går ettermiddag. Gå hit for å se alle bildene og for å lese F. Z’s tekst og alle kommentarene.
P. In nomine Patris, et Filii, et Spiritus Sancti. S. Amen.
P. Introibo ad altare Dei. S. Ad Deum qui lætificat juventutem meam.
P. Judica me, Deus, et discerne causam meam de gente non sancta: ab homine iniquo et doloso erue me.
P. I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. S. Amen
P. Jeg vil gå tram for Guds alter. S. For Gud, min glede fra min ungdom av.
P. Døm meg, Gud, og før min sak mot det vanhellige folk, frels meg fra urettferdige og svikefulle mennesker.
Slik åper den tradisjonelle latinske messen, og jeg har gjort ferdig en oversettelse av hele denne messen til norsk – bygget på et messehefte fra 1951 og messeboken fra 1962. Jeg skal trykke teksten som et hefte i A-5 format, og jeg tror dette vil være til nytte for mennesker som ikke kjenner den gamle messen så godt.
Teksten fins her – i pdf-format.
I morgen feirer Den katolske kirke over hele verden festen for Den hellige familie. Vi kan lese om bakgrunnen for denne festen på katolsk.no:
På 1600-tallet oppsto det i Vest-Europa forskjellige grupper med en hengivenhet til Den hellige Familie, Jesus, Maria og Josef. Mot slutten av 1800-tallet opplevde man en krise i familieliv og moral, og ekteskapslovene begynte å endres, blant annet med skilsmisselover. Kirken tok opp kampen på mange områder, og på det liturgiske område ga det seg utslag i at Festen for Den hellige Familie ble innført i 1893 av pave Leo XIII (1878-1903). Festen ble gjort obligatorisk i 1921 og flyttet fra slutten av januar til første søndag etter Herrens Åpenbaring. Etter nyordningen av den kirkelige kalender i 1969 feires dagen på søndag etter juledag.
28. desember 1994 – på festen for DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM – ble jeg opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap, og mottok konfirmasjonens sakrament og min første hellige kommunion.
Jeg hadde akkurat et år tidligere sagt opp min jobb i Den evangelisk lutherske frikirke i Arendal, og ga meg selv et halvt år til å tenke meg om (og om nødvendig ombestemme meg) før jeg avslutta min lutherske prestetjeneste i juni 1994 – åtte år etter min lutherske ordinasjon – og begynte skikkelig på min opptakelesesprosess.
Bildet viser meg denne dagen sammen med pastor Alan Littlewood og min fadder. Littlewood hadde kjent til mine planer om å bli katolikk siden november 1993, han tok meg opp i Kirken, og han hjalp meg svært mye i min fortsatte forberedelse fram mot ordinasjonen 8. januar 2000.
Kirkens første martyr, den hellige Stefanus, feires hvert år 2. juledag – også i Den norske kirke, som nesten ikke har noen helgener.
Han hadde forkynt svært frimodig om Kristus, og også anklaget tilhørerne for vantro og onde gjerninger.
Da de hørte dette, ble de så forbitret at de skar tenner mot ham. Men Stefanus var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.» Men da skrek de høyt og holdt seg for ørene, og alle som en stormet de mot ham. De drev ham foran seg utenfor byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som hette Saulus. Mens de steinet Stefanus, bad han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» Så falt han på kne og ropte med kraftig stemme: «Herre, tilregn dem ikke denne synd.» Med disse ord sovnet han inn i døden. (Apostlenes gjerninger 7,54-60)
Det er ofte stor forskjell mellom det paven virkelig sier, og det man hører/leser i norske mediekanaler. I dag skriver f.eks. Dagbladet at paven i dag på Petersplassen «… viet sin tale 1. juledag til krigens ofre. Han ba om at verdens ledere må finne visdom til å finne varige løsninger på verdens mange kriger og konflikter.
– På denne fredens dag går mine tanker spesielt til de steder der den uhyggelige lyden av våpen fortsatt lyder – hele Midtøsten, og spesielt Irak, Libanon og Det hellige land, sa paven i den tradisjonelle talen «Urbi et Orbi» (til byen og verden).
Tusenvis av mennesker hadde samlet seg på Petersplassen i Roma da paven kom ut på Peterskirkens balkong for å holde talen, som også blir sendt på fjernsyn i 57 land.
Han nevnte også konfliktene i Darfur, Somalia, Kongo, grensen mellom Etiopia og Eritrea, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka og Balkan, før han føyde til at det finnes mange andre konflikter som dessverre ofte blir glemt.
Paven håper at julen kan bringe håp til de som lider under fattigdom, urettferdighet og krig, samtidig som han ønsker mer miljøengasjement.»
– I hele verden øker antallet flyktninger på grunn av stadige naturkatastrofer, sa han.
Hvis vi så ser hva han virkelig sa, så ser vi også denne gang at alt av pavens kristne forkynnelse (som er det aller meste av hans julepreken) er att bort i det norsk «referatet». …
Pavens tale til “byen og verden” i dag – hva han virkelig saLes mer »
På www.chiesa kan vi i dag lese om pave Benedikts tale til den romerske kuria (LES HER) for tre dager siden. Der overraska han de fleste ved å snakke svært mye om sitt besøk i Brasil i mai i år, og aller mest om hvordan han der sammen med biskopene i Brasil, og nå til alle medlemme av kuriaen (og til oss alle), understreker hvor viktig det er å spre budskapet om Jesus Kristus til alle mennesker. Her er noe av det han sa til kuriaen:
And, finally, Aparecida. […]It was so good for us to gather there and create the document on the theme «Disciples and missionaries of Jesus Christ, so that they may have life in Him.» Of course, someone might ask immediately: Was this really the right theme, at this moment of history in which we are living? Was this not, perhaps, excessively directed toward interiority, at a time when the great challenges of history, the urgent matters of justice, peace, and freedom require the full engagement of all men of good will, and in a particular way of the Christian world and the Church? Shouldn’t these problems have been confronted instead, rather than retreating into the interior world of the faith? …
Pave Benedikt snakker på nytt om evangelisering – i sin tale til den romerske kuriaLes mer »
Pave Benedikts angelus-budskap søndag 23/12 (se nedenfor) handlet selvsagt om den kommende julefeiringa, men det er interessant å merke seg at han knyttet sitt budskap ganske klart til utbredelsen av dette budskapet – og til troskongregasjonens ferske dokument om dette. (Les dokumentet her på engelsk fra Vatikanets nettsider.)
Dear brothers and sisters !
Just one day separates this fourth Sunday of Advent from Christmas Eve. Tomorrow night, we shall reunite to celebrate the great mystery of love which never ceases to astound us: God became the Son of man so that we can become children of God.
During Advent, from the heart of the church, we implored «come, Lord, to visit us with your peace, your presence, and fill us with joy.»
The evangelizing mission of the Church is the answer to the cry «Come, Lord Jesus!» which runs throughout the history of salvation and continues to arise from the lips of believers.
Come, Lord, to transform our hearts so that justice and pace may spread throughout the world. This is the significance behind the doctrinal note on some aspects of evangelization, recently issued by the Congregation for the Doctrine of the Faith. …
Den samme biskopen i North Carolina som er svært åpen for at den tradisjonelle latinske messen kan feires i bispedømmet, er også svært åpen for økumenikk. Rent konkret hadde hadde i starten av desember et møte med lutherske biskoper, der de undertegnet en samarbeidsavtale. I en pressemelding fra bispedømmet kan vi lese:
The covenant was created with the purpose of bonding Catholics and Lutherans in North Carolina in the spirit of ecumenism and cooperation. Then-Bishop John F. Donoghue of Charlotte, then-Bishop F. Joseph Gossman of Raleigh and Lutheran Bishop Michael McDaniel first signed the covenant on Pentecost Sunday, 1991.
At the time, the covenant was the third agreement of its kind in the United States between church officials on the diocesan/synodical level. The covenant’s foundation rests on the shared Gospel beliefs that the Lord desires unity for his followers; that “we all may be one,” as stated in the document.
It outlined 16 objectives designed to encourage closer dialogue, cooperative ecumenical efforts and ministries between Lutherans and Catholics at the local and diocesan/synodical levels.
These objectives include praying for each other; praying together in joint services on the diocesan/ synodical and local levels; observing together such occasions as the Week of Prayer for Christian Unity (Jan. 18-25), which will celebrate its 100th anniversary in 2008; the World Day of Prayer; and Lenten devotions.
Les mer om dette her (pdf-fil).
Fra USA leser vi at den tradisjonelle latinske messen sakte men sikkert blir mer brukt. Først leste jeg i dag at den nå skal feires hver søndag i domkirken i Savannah, Georgia. Les om det her. Biskopen syntes det var greiest at de som øsnker denne messen fikk bruke domkirken, og alle gleder seg.
Fra bispedømmet Charlotte, North Carolina, leser vi også at en (ung) biskop har arrangert et kurs der prester kan lære å feire denne messen. Han oppfatter den gamle messen som noe naturlig, ikke-truende, som han vil gjøre sitt beste for at de katolikken som ønsker den får delta i. Les her fra bispedømmets pressemelding:
“The main benefit of Pope Benedict’s document is two-fold,” Bishop Peter J. Jugis said. “It recognizes the beauty and legitimacy of the extraordinary form of the Mass and promotes the unity of the faithful because, as Pope Benedict has noted, there are people devoted to this form of the Mass.”
“Both forms of the Mass are legitimate means of worship; we don’t want to hurt or leave people behind because of their devotion to earlier liturgical forms,” said Bishop Jugis.
“We’ve had a good response from our priests wanting to celebrate using the 1962 missal,” said Bishop Jugis. “However, many of them need to learn the rubrics and details of the 1962 missal.” Therefore, 14 priests from the Diocese of Charlotte participated in a five-day training session on the 1962 missal …
O Emmanuel = Gud-med-oss
Å Gud med oss, Immanuel!
Lovgiver og konge, vi venter deg med lengsel.
Du er vårt håp, du er vår frelse.
Forløs oss, Herre, vår Gud.
O Emmanuel, Rex et legifer noster,
exspectatio gentium, et Salvator earum:
veni ad salvandum nos Domine Deus noster.
Omkved:
Kom, Herre, frels oss, drøy ikke lenger!
Ha miskunn med ditt folk.
Tekst fra Jesaja 8,9-10 og 9,2.6
Jordens folk, la krigsropet lyde! Dere skal likevel bli slått av skrekk. Lytt, alle land langt borte! Rust dere til strid, dere blir forskrekket, ja, rust dere, men dere blir forskrekket! Legg en plan, den skal slå feil! Tal et ord, det skal ikke slå til! For Gud er med oss.
Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.
Tony Blair ble opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap fredag kveld, av erkebiskop og kardinal Cormac Murphy-O’Connor. Det var spesielt gledelig for meg å lese at han hadde fått sin undervisning av min gode venn Mgr Mark O’Toole, som er kardinalens privatsekretær.
Cardinal Murphy-O’Connor said: ‘I am very glad to welcome Tony Blair into the Catholic Church. For a long time he has been a regular worshipper at Mass with his family and in recent months he has been following a programme of formation to prepare for his reception into full communion.
Les mer om dette på TimesOnline. Her står det også litt om hvordan kristne fra andre kirkesamfunn blir opptatt i Kirken.
O Rex = konge
Å, verdens konge,
alle slekter venter deg med lengsel.
Du er den hjørnesten som samler alle til ett.
Forløs det falne menneske som du har skapt av jord!
O Rex gentium, et desideratus earum,
lapisque angularis, qui facis utraque unum:
veni, et salva hominem, quem de limo formasti.
Omkved:
Kom, Herre, frels oss, drøy ikke lenger!
Ha miskunn med ditt folk.
Tekst fra profeten Daniel 7, 13-14
Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.
