I samme gate som min post i går om sang og musikk i messen, kan jeg nå referere til en artikkel på www.chiesa om pave Benedikt og musikk i messen, mer bestemt i sist søndags messe i Stefansdomen i Wien.

Det påstås at det er første komplette flerstemte pavemesse siden 1963, og man sang sist søndag Haydens «Mariazeller Messe» fra 1782. Les videre:

Among the many things Benedict XVI said and did during his early September visits to Loreto and Austria, there are two that distinguish his pontificate in an unmistakable way. Both have to do with the Church’s visibility, with its ability to communicate: and not about itself, but about «the things that are above.»

With the Mass celebrated in the cathedral of Saint Stephen on Sunday, September 9, Benedict XVI revived a musical and liturgical tradition that had been interrupted for many decades. …

Pave Benedikt ønsker å påvirke Kirkens sang og musikkLes mer »

Den 12. september 1683 sto tyrkerne foran Wiens porter med 550.000 soldater, og både byen og dermed hele det sørlige Tyskland var i ytterste fare. Men da kom kong Johan III Sobieski av Polen (1674-96) med en mye mindre hær, men under Guds Mors banner vant han en stor seier. Wien ble reddet og vesten var befridd.

Den salige pave Innocent XI (1676-89) foreskrev samme år han festen for Marias navn for hele Kirken som en takk for at man ved å anrope Marias navn seiret over tyrkerne ved Wien.

Dette og mer til leser vi på katolsk.no om denne dagen. Og siden jeg nylig var i Wien og studerte denen historien ganske grundig, vil jeg gjerne nevne det. Ellers er dagen om Marias navn (som ble innført i 1513) ikke av de store Maria-dagene. Den var en stund helt borte fra kalenderen, men etter 2002 er den blitt valgfri minnedag.

Ganske nylig sa en ung katolikk til meg, at han ikke syntes at den musikken som tradisjonelt gjelder for moderne og ungdomsvennlig i Den katolske kirke i Norge (musikk mest fra 70-tallet), var særlig interessant. Og for noen få år siden var jeg til stede på ei stor samling i Norges Unge Katolikker, og opplevde (til min forskrekkelse) at de hadde begynt å synge moderne serkt følelsesmessig/karismatisk musikk, men løftede hender etc.

Jeg var selv ung på 70-tallet og har også vært litt borti den karismatiske bevegelsen, men jeg må si at jeg ikke har særlig interesse for denne typen musikk nå lenger, og heller ikke syns den passer til den typen tilbedelse som messen innbyr til. I messen er det gregoriansk sang eller annen sakral musikk som gjelder, og det fikk jeg bekreftet i en artikkel jeg nettopp leste, der musikkprofessor Dr. Susan Treacy intervjues. Hun sier:

After my conversion to Christ there was a time right before I became Catholic when I tolerated, out of obedience and without total enthusiam, the pop-style music that has dominated the post-Vatican II Church. However, since I was not yet Catholic, I never actually had to endure it in church. Actually, one reason I postponed entering the Church was because of my ambivalence towards the music and liturgy found in typical Catholic parishes.

No. …

Kan moderne lovsangsmusikk brukes i messen?Les mer »

Sist fredag ble det offentliggjort på http://www.katolskakyrkan.se/ følgende melding fra biskop Anders Arborelius, der han ønsker den tradisjonelle latinske messen varmt velkommen. (!) Slik skirver han:

Tridentinsk mässa
Efter Summorum Pontificum, alltså det Motu Proprio, som påven Benedikt XVI skrev den 7.7.2007 angående firandet av den tridentiska mässan i den form som den salige Johannes XXIII år 1962 godkände, har jag undersökt möjligheterna för hur denna mässa skall firas i vårt stift. Den helige fadern vill med sitt Motu Proprio stärka enheten i Kyrkan och befästa en rik liturgisk och andlig tradition som måste få leva vidare. I vårt stift med alla dess olika riter och nationella språk som mässan firas på finns en stor liturgisk mångfald och det bör inte förvåna någon att den salige Johannes XXIII:s mässa firas mer frekvent i framtiden. Jag är mycket tacksam för att präster från Kristus Konungens Institut regelbundet har kommit till vårt stift för att fira denna mässa. Också i framtiden vill de fortsätta med detta, och de har också visat sig villiga att hjälpa de präster i stiftet som vill lära sig att fira denna mässa. Tanken är alltså att utöka firandet av denna mässa på de tre platser i landet där det redan förekommer: Stockholm, Göteborg och Malmö/Lund. Så snart mässtider etc. blivit klara kommer det att kungöras på respektive plats.

Jag vill också tacka Kardinal Dante Sällskapet som lagt sig vinn om att vårda denna liturgiska tradition och pater Wilhelm Feussner SJ som sedan en tid fungerat som stiftets kontaktperson i detta sammanhang.

På denne adressen kan man se mange interessante bilder av hvordan den tradisjonelle messen blir feira etter dominikansk ritus. Dominikanerne hadde/har mange små forskjeller i sin messefeiring, men bildene gir også et godt bilde av hvordan den gamle messen generelt blir feira. Ærbødigheten overfor Gud er svært tydelig, og offergavene blir behandla svært samvittighetsfullt. En hel del av dette er blitt borte i vår tid, siden det fins svært så få faste regler nå.

Denne søndagens tekster starter med å slå fast av vi mennesker mangler innsikt i de store spørsmål i livet: «Hvordan kan vel menneske kjenne Guds plan, eller utforske hva Herren vil? Et dødelig menneskes tanker duger ikke, våre innfall er så usikre. For det dødelige legeme tynger sjelen ned, den jordiske hytte fyller sinnet med bekymringer. Vi kan knapt nok tyde de jordiske ting, vi må streve for å fatte selv det som er oss nærmest. Men det som er i himmelen, hvem kan utforske det?»

Så blir dette forsterka av de kjente ord i Salme 90: «Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: «Vend tilbake menneskebarn!» For tusen år er i dine øyne som en dag, som dagen i går og som en nattevakt. Du skyller dem bort som en drøm om morgenen. De er som det groende gress. Det gror og blomstrer en morgen, innen aftenen er det visnet og tørt.»

I andre lesning skriver Paulus til sin venn Onesimus fra fengselet – Paulus skrev mye når han (ofte) satt i fengsel. Og Jesus utfordrer oss skikkelig når han i evangeliet sier: «Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere enn far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. … ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.»

Les alle søndagens tekster her.

I forrige post skrev jeg om en søknad fra personer knytta til Karl Borromæus Gruppen til en sogneprest i København om den tradisjonelle latinske messen kunne feires hver søndag i hans sognekirke. Selv om jeg selv er usikker på om jeg personlig vil foretrekke den gamle messen heller en den nye messen feira på verdig måte (med gregoriansk sang, gjerne på latin, med presten og alteret vendt mot Herren etc.), syns jeg absolutt at søknaden bør innvilges. De som har søkt er likevel usikre på om de vil få lov, for det fins motstand mot den gamle messen i Danmark.

Men de bør ubetinget få et ja, fordi: De allerede har en prest som kan feire messen, de vil hjelpe med alt praktisk slik at det ikke skal bli noen byrde for menigheten, de er forsiktige og ønsker ikke å begynne før til advent, og de har helt rett når de sier at pave Benedikt ønsker at den gamle messen skal feires i vanlige kirker og bli en del av menighetslivet. (Så langt har Københavns biskop bare gitt tillatelse til en messe i måneden, og da ikke på en søndag og ikke i en sognekirke.)

I pavens motu proprio står det at hvis sognepresten ikke ser seg i stand til å la den gamle messen feires i menighetskirken (sognepresten har ikke mulighet til å nekte av andre grunner), er det biskopens ansvar å hjelpe. Hvis verken sogneprest eller biskop viser noen velvilje, har Vatikanet så en egen kommisjon som skal kunne gripe inn. Men jeg ser ingen grunn til at det skal være nødvendig i København.

Så vidt jeg vet er det ikke sendt noen søknad og heller ikke lagt noen planer for offentlig, regelmessig søndagsfeiring av den gamle messen noen steder i Norge (men kanskje jeg tar feil?), så dette initiativet i Danmark vil jeg følge med stor interesse.

Jeg skrev nylig at jeg ikke trodde det skjedde så veldig mye i Danmark mht den tradisjonelle latinske messen, men nå har jeg blitt korrigert. I en mail ble jeg gjort oppmerksom på en nyhet på nettstedet til Sankt Karl Borromæus Gruppen – for den ekstraordinære liturgi i bispedømmet København.

Gruppen har sendt en henvendelse til sognepresten ved Jesu Hjerte kirke i København, som er meget vennlig og ryddig, slik som pavens motu proprio legger opp til, og lyder slik:

Kære sognepræst, p. Gerhard Sanders SJ

[Underskrevet af 40 troende med tilknytning til Jesu Hjerte kirke]

De skriver også:
… En gruppe af såvel ældre som yngre katolikker i København har i de senere år deltaget i den hl. messe efter såkaldt gammel ritus (nu ved pavens udtalelse tydeliggjort som en ekstraordinær form af den romerske enhedsritus), idet biskop Kozon har udnævnt p. Michael Hornbech-Madsen som ansvarlig for gruppens præstelige betjening. I øjeblikket fejres messen en gang om måneden i skolekapellet på Institut Sankt Joseph.

For det andet går Motu propriet ud fra, at den ekstraordinære messefejring finder sted som en del af – og ikke som hidtil afsondret fra – sognelivet. Man kan næppe tænke sig en kirke i hovedstaden, hvor denne forudsætning bedre kan opfyldes, end netop Jesu Hjerte Kirke.