Svært dristig økumenisk nattverdfeiring av biskop Kvarme

Vårt Land skriver i dag at Oslos lutherske biskop, Ole Christian Kvarme, var med og leda nattverden under pinsevennenes 100-årsfeiring i Oslo Spektrum i helga. Det er fint at lutheranere og pinsevenner kan vise enhet, men jeg syns nok Kvarme gikk noe over streken (sett fra luthersk synsvinkel) når han går inn i en setting som er så ulik Den norske kirkes liturgi, og feirer nattverd med folk som ser på nattverden som et rent symbolsk minnemåltid.

Vårt Land skriver bl.a.:
«Biskop Kvarme og pastor ved pinsevennenes kultursenter i København, Jarle Tangstad, forrettet i går sammen under nattverden i Oslo Spektrum. – Nattverden er et felles måltid for hele Guds folk, sa biskopen.
Den danske pastoren slo fast at verden i dag er både åndelig sulten og tørst. Og han fikk bekreftet påstanden da nesten alle de rundt 3000 som var samlet til familiegudstjeneste, tok del i den hellige måltidet.»

Kontrasten til denne bloggens diskusjon om messefeiring de siste ukene kan knapt bli større; avstanden til katolsk nattverdforståelse er enorm. (Men hvis noen vil skrive kommentarer her, ber jeg dem passe på språkbruken.)

16 hendelser på “Svært dristig økumenisk nattverdfeiring av biskop Kvarme”

  1. Jeg var tilstede på denne gudstjenesten. Synes det var raust av pinsevennene å invitere Kvarme. Han sto i full bispemundur og forrettet nattverden. Det ble litt komisk når han stemte i ”La oss prise Herren!” og det var helt tyst i den kjempestore salen bortsett fra noen få hist og her som svarte ”Gud være lovet!”. Så sang biskopen ”La oss takke Herren vår Gud!”. Jeg og noen få andre svarte ”Det er verdig og rett!” Riktignok sto replikkene på storskjermen, men pinsevennene kan jo ikke melodien til høymessen i DNK.

    Alle som var pastorer ble bedt om å komme fram og hente brød og vin. Så gikk de rundt og delte ut i benkeradene. Alle skulle ta fatet og kalken og så sende videre til sidemannen og si ”Kristi legeme, gitt for deg, Kristi blod, gitt for deg.” Selv er jeg ikke så glad i sånn sending rundt, for det gir jo ikke folk så mye valg om de skal gå til nattverd. Nå som jeg er blitt katolikk har jeg jo ikke lov å delta i andres nattverd heller, så jeg snek meg ut av benken for å unngå en pinlig situasjon. Egentlig var det en sterk og gripende stund, og det at en biskop leder tusener av pinsevenner i nattverd markerte en sterk enhet. Dagen før var Sveriges katolske biskop, Anders Arborelius og prekte på konferansen. Veldig bra tale som blant annet handlet om enhet.

    Da jeg kom hjem ble jeg plutselig grepet av stor sorg over å ha vært med på en så sterk markering av enhet uten å kunne delta i enhetens symbol: nattverden.

  2. Trond H. F. Kverno

    Dette var et spenstig forsøk – og likevel støtter jeg f. Oddvars kommentar om forskjellen på luthersk og pentekostal nattverdforståelse. Men fra DNKs synspunkt var vel det hele å betrakte som at Kvarme forrettet nattverd «i overensstemmelse med DNKs ordninger», selvom vi som ikke hører til DNK ikke ville ha gjort det samme for å si det mildt. Fra et slikt ståsted var dette en «luthersk nattverd» med «evkaristisk gjestfrihet» for en svært blandet interkonfesjonell menighet. Etter et luthersk syn spiller for så vidt ikke UTDELERNES intensjon noen rolle her.

  3. Større bevissthet rundt nattverden hos pinsevenner kan vel ikke skade – det er i alle fall et skritt på riktig vei.

  4. På denne bloggen har vi i noen måneder nå samtalt om spørsmålet om hvordan messe-/ nattverdfeiringa helst bør foregå. På bakgrunn av mine tanker om dette syns jeg bildene fra Oslo Spektrum var svært så sjokkerende; så annerledes, lite verdighet syns jeg, og offeraspektet var (selvsagt) helt fraværende.

    Forskjellen mellom luthersk og pentecostal forståelse av nattverden burde vel også tilsi at ei slik felles feiring ikke burde kunne finne sted. Og andre bilder fra gudstjenesten viser også at flere barn mottar nattverden, mange av dem helt sikkert ikke døpt. Ei slik sakramentforvaltning finner jeg svært problematisk.

  5. Kanskje ikke så uventet. Bevisstheten om realpresens, Kristi virkelige nærvær i nattverdselementene, som Luther la meget stor vekt på, er svekket og svekkes i DNK. Det blir en stadig større «protestantisering» og reformert tankegang som vinner frem.

  6. Støtter p. Oddvar, selvfølgelig. Men lurer veldig på hva luthersk nettverdsforstålse egentlig er, spriker vilt hvis man ser på deres praksis. Konf. biskop Schwenzers kommentar i St. Olav om «sommervikarer «som feirer nattverd. Men jeg har lest Christian V norske lov, fra Luthers tid som er veldig realpresens-orintert. Presten skal vite hvor mange som kommer til nattverd for «ikke igjen maatte gjenta innvielsesordene». Og Petter Dass salmen «o Jesus for din alterfot» som er flott og brukes i St. Olav domkirke. Viser tro på mer enn det Kvarme demonstrere. Er trist og forvirret av Kvarme!

  7. Oddvar skriver «Og andre bilder fra gudstjenesten viser også at flere barn mottar nattverden,» selvsagt bryter dette med forvaltningspraksisen i vestkirken, men jeg tør minne om at østkirken også lar spedbarn motta sakramentet, eneste som kreves er dåp og ferming. I den guddommelige liturgi er det ofte barna som vanligvis først mottar nattverden. Symbolikken er klar: man må være som et barn for å tre inn i Guds rike. Det kreves ikke at man er nådd «forstandens alder», siden troen ikke er en ren intellektuell øvelse, men en innvielse i de gudommelige realiteter. Innvielsen til det nye liv.

  8. Jeg syns det er veldig trist at man ikke kan motta nattverd sammen med katolikker eller Ortodokse. Hva må til før man kan ta nattverd sammen?

  9. En større enighet i lærespørsmål er nødvendig. I forhold til protestanter er det spørsmål om hva nattverden egentlig er OG om den apostoliske suksesjon som er de vanskeligste.

  10. Ulf Ekman har skrevet en bok om nattverden, og jeg har forstått at han deler samme syn som katolikker når det gjelder nattverd (jeg har ikke lest boken). Kan han motta nattverd i dKK?

  11. Ekmann har nok nærmet seg sitt gamle, lutherske, syn på nattverden. Men for katolikker er det flere ting som kreves for å kunne ha nattverdfellesskap – både i synet på Kirken, og i synet på nattverden – så kort sagt kan vi si at katolikker ikke har nattverdfellesskap (men bønnefellesskap o.a.) med protestanter.

  12. Men det er vel større åpenhet for at katolikker kan ha nattverd sammen med Ortodokse?
    Hva er årsaken til det?
    Det finns jo ingen ordentlig enhet når man ikke kan ta nattverden sammen, den største troshandlingen for enheten ikke bare mellom Gud og oss, men også mellom hverandre?

  13. Katolikker anerkjenner fullt ut sakramentene og bispe- og presteembedet i de ortodokse kirkene, derfor kan ortodokse motta sakramentene hos oss ved spesielle behov, og katolikker motta sakramentene i ortodokse kirker på samme betingelser (sett fra katolsk synsvinkel; de ortodokse er her vanligvis litt strengere). For katolikker blir disse spørsmålene mer kompliserte overfor protestantiske kirstne – siden vi ikke anerkjenner alle deres sakramanter eller deres embede.

  14. Elida skrev «Da jeg kom hjem ble jeg plutselig grepet av stor sorg over å ha vært med på en så sterk markering av enhet uten å kunne delta i enhetens symbol: nattverden.»

    Jeg var ikke klar over at det var slik, og må si meg enig med både Elida og Rudi at det er trist.

    Samtidig er jeg glad for viljen til å nærme oss hverandre. Som Elida jo også skrev her; «… vært med på en sterk markering av enhet …»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen