Mange steder er den katolske liturgien dårlig

Liturgi /

På bloggen The New Liturgical Movement leste jeg nylig om en amerikansk familie som hadde flyttet til en ny by, og hadde svære problemer med å finne en kirke å gå i som hadde en messefeiring de kunne klare å holde ut. Jeg har selv snakket med flere utenlandske katolikker i det siste, og blitt forundret over hvor snevert de tenker om liturgien; å synge bare ørlite grann latin i messens faste ledd er helt fremmed for dem, det samme gjelder tradisjonelle salmer. De tenker også lite på at messen først og fremst er et møte med Herren, og at det horisontale aspektet (og det de 20-30 frivillige i hver messe skal gjøre) er noe mindre viktig.

I artikkelen under hevdes det at 85% av messene ofte kommer svært til kort. Jeg er redd det kan være korrekt når vi tenker på om messene er et verdig møte med den allmektige, og om man til en viss grad tar vare på Kirkens liturgiske tradisjon. I Norge er det faktisk ganske annerledes, og i går hørte jeg rykter om at man i St. Olav domkirke er i ferd med å innføre (enda) mer latin, faktisk å lese en søndagsmesse helt på latin hver søndag, kan noen bekrefte det?

Her er utdrag fra artikkelen jeg refererte til:

Two friends of mine from different parts of the country, settled into a parish of their liking, more or less, picked up to move to other parts of the country, leaving their parishes behind and encountering a terrifying situation in looking for a new parish. Both of them are in a state of complete shock.

They are bouncing from parish to parish only to find liturgy after liturgy dominated by pop music and liturgy directors with heads full of mush, places completely untouched by the reform of the reform. They describe themselves as living in a liturgical house of mirrors in which crazy and menacing heads of Marty Haugen haunt them at every turn. It is driving both of them batty, and even to despair. They tell stories of the most shocking sort, week to week, and are both at their wits’ end.

Moves can do this to you. One’s perspective on whether Catholic liturgy is getting better or worse–whether it is time for panic or calm improvements–depends in large part, if not wholly, on one’s local situation. People in good situations tend to have an exaggerated sense of the well being of American Catholic liturgy. People in awful situations ere in the other direction, assuming that there is no hope.

For this reason, we all work very hard to find liturgical environments that are suitable to our sensibilities and then feel a bit of comfort, only to have this completely upset when we move across the country into an unfamiliar place and encounter that horrible reality that Catholic liturgy in the United States really is in a relentless state of emergency. You can at this point make up a statistic, but I’m guessing that something like 85% of Catholic Masses in this country stand in complete violation to the letter and spirit of the Roman Rite.

LES RESTEN HER.

Svak argumentasjon for en helt ny seksualmoral – 2

Teologi /

«Hvis Bibelen hadde inneholdt tekster som åpner for at homofilt seksuelt samliv kan være moralsk tillatelig, hadde det jo vært mulig å diskutere en slik eksegese på en fornuftig måte. Men det er ikke tilfelle, for Bibelen fordømmer jo en slik praksis på det strengeste. Derfor må de som vil forsvare en slik moral, argumentere stikk i mot hele den kristne historien – både Bibelen og tradisjonen – og det bør verken klok eller ulærd, verken ordinert eller lek, verken katolikk eller protestant gjøre.»

Det ser ikke ut til at Vårt Land kommer til å trykke mitt leserinnleg, et svar til biskop Jørgensen, som jeg sendte dem for litt over en uke siden – og nevnte kort her. Jeg skrev innlegget rett før jeg hørte om biskop Baaslands kommentarer til Jørgensen; muligens syns VL at debatten nå er blitt mindre aktuell. Her følger hele innlegget mitt: …

Svak argumentasjon for en helt ny seksualmoral – 2Les mer »

Katolsk studentprest ved universitetet i Bergen

Katolsk /

Her er et fint bilde av min kjære St. Paul kirke i Bergen, som var min kirke i 12 år og også stedet for min prestevisels 8. januar 2000. Vi leser nå at Dom Lukas – som kom til menigheten knapt et år før jeg flytta derfra – fra 1/9 blir ansatt i deltidsstilling ved universitetet i Bergen. Kanskje et godt tips til (det nye) universitetet i Stavanger, vi har en hel del (utenlandske) katolske studenter også her. Slik leser vi i StudVest:

På grunn av et økende antall internasjonale studenter ser Universitetet seg nødt til å opprette prestetjeneste for katolske studenter.
– Vi fikk et godt tilbud fra Den katolske kirke i Norge som ikke koster oss så mye. Det er en enkel måte å bidra til at også katolske studenter, som vi har et økende antall av, får et tilbud om studentprest, sier Sigmund Grønmo, rektor ved UiB.

Den katolske studentpresttjenesten vil løpe parallelt med Studentmenigheten og -prestene i Bergen, som er et tilbud til studenter som bekjenner seg til Den norske kirke.

– Jeg håper samarbeidet med Universitetet kan bidra til at flere katolikker finner fram til menigheten. Det er et stort problem for oss at vi ikke når ut til alle katolikkene i området, sier Dom Lukas Stefan Lorf-Wellesen som tiltrer i stillingen som katolsk studentprest ved UiB 1. september.

LES MER I STUDVEST.

En katolsk biskop trekker sin støtte til Amnesty International

Katolsk /

I går ble det meldt at en katolsk biskop i England trekker sin støtte til Amnesty International etter at organisasjonen nå har definert tilgangen til abort (i noen tilfeller) som en menneskerettighet. Og han regner med at mange katolikker vil gjøre det samme.

The Rt Rev Michael Evans, Bishop of East Anglia, who had been actively involved in the human rights charity for 31 years, claimed he would be the «first of many» to cancel his membership after leaders voted overwhelmingly in favour of including access to abortion in their definition of human rights.

Rev Evans, 55, said he was «very sad» at abandoning his work with the organisation. «There are undoubtedly many Catholics who will now sadly have to withdraw membership,» he said. «Bishops, priests and lay people will have to make a very serious decision about their memberships, and I would expect them to make the same decision.

«The question of abortion is so central to Catholic opinion that it will make it difficult for Catholics to remain involved. I feel I cannot continue, and I know from people writing to me that others have already done the same. But individuals need to decide for themselves.»

Fint om biskopen går foran med et godt eksempel

Liturgi /

I Vermont i USA gikk en biskop foran med et godt eksempel, og feiret Høytiden for Marias opptagelse i himmelen med en stor tradisjonel latinsk messe – se bildet.

Jeg tror det skal slike litt store sammenhenger til for at katolikker flest skal oppdage den gamle messen, slik at den nye og gamle messen sammen skal innvirke positivt på hverandre, og på den måten oppfylle det jeg tror er pave Benedikts målsetting med å frigi den gamle messen. (Legg også merke til at denne kirken har et frittstående alter, og at det ikke er noe problem.)

Slik leser vi på bloggen WDTPRS:

For the first time in more than 30 years, Roman Catholics in Vermont had a chance to attend a traditional Latin Mass last week, and the overwhelmingly positive response means there likely will be more to come.

About 1,000 Catholics from across Vermont, New York, Massachusetts and New Hampshire packed the pews at Burlington’s St. Joseph Co-Cathedral on Wednesday, spilling out into the vestibule for the 90-minute ceremony. …

Looking out on the overflowing congregation, bishop Matano promised to invest time in similar ceremonies. «If this is what it takes to fill our churches, then so be it,» he said. «I will do whatever I can to fill our churches.»

Hvordan opplever folk den tradisjonelle latinske messen?

Liturgi /

Father Z. har på sin blog spurt leserne hvordan de i utgansgpunktet opplevde den tradisjonelle latinske messen – NB han ba bare de som ikke var vokst opp med den å svare.

I have a favor to ask those of you who did NOT grow up with the older form of Mass. If sometime along the way you decided to check out the older form of Mass, the «Tridentine» Mass, I am interested in your experience and reactions.

* Were you «hooked»?
* Are you hooked now but it took a while?
* Were you indifferent («What’s the big deal?»)
* Were you put off and don’t want to go back?
* What was it that captured you?
* What repelled you?
* Do you go now? Often? Exclusively? Rarely?

Så langt har han fått 141 svar (22/8 er det blitt 233 svar). Noen likte den tradisjonelle messen fra første stund, andre ikke så veldig godt, de foretrekker den nye messen «verdig feiret». Men når den nye messen ikke blir feiret skikkelig (som vel er Kirkens hovedproblem) er det mange som søker etter alternativer.

LES SVARENE HER.

Dramatiske tall om tilbakegang i Den katolske kirke fra 1965 til i dag

Katolsk /

Ei slik overskrift passer dårlig for Den katolske kirke i Norge, som jo har hatt en kjempestor vekst i samme periode. Men hos oss er det jo de mange fromme innvandrerne som skjuler det faktum at mange katolikker også i Norge har forsvunnet ut av Kirken.

Hvorfor dette skjer har nok mange årsaker, men i et par kommentarer til en tidligere post her på bloggen, vises det til at ettervirkningene etter Vatikankonsilet i flere land har vært svært negative. I noe som heter «Index of leading Catholic indicators” knyttes nedgangen ganske tydelig til forandringene etter konsilet – og vi kan lese (fra USA):
In 1965 there were 1.3 million infant baptisms, in 2002 there were 1 million. (In the same period the number of Catholics in the United States rose from 45 million to 65 million.) In 1965 there were 126,000 adult baptisms – converts – in 2002 there were 80,000. In 1965 there were 352,000 Catholic marriages, in 2002 there were 256,000. In 1968 there were 338 annulments, in 2002 there were 50,000.

Attendance at Mass has also plummeted. A 1958 Gallup poll reported that 74 percent of Catholics went to Sunday Mass that year. A 1994 University of Notre Dame study found that the attendance rate was 26.6 percent. A more recent study by Fordham University professor James Lothian concluded that 65 percent of Catholics went to Sunday Mass in 1965, while the rate dropped to 25 percent in 2000.

… enrollment has declined at Catholic schools since the Council. For example, between 1965 and 2002 the number of diocesan high schools fell from 1,566 to 786, and the number of students dropped from almost 700,000 to 386,000. At the grade school level, there were 10,503 parochial schools in 1965 and 6,623 in 2002. The number of students went from 4.5 million to 1.9 million.

Les mer om dette HER og HER – og kom med dine kommentarer. Er det noe i det som påstås her?

Den katolske kirke sier et svært tydelig nei til en kjønnsnøytral ekteskapslov

Generelt, Teologi /

Tromsø stift av Den katolske kirke «mener departementets utredning om selve ekteskapet er tendensiøs og ikke holder faglig mål. Å operere med en ekteskapsforståelse der kjønnspolaritet, reproduksjon og seksualitet ikke inngår som hovedkomponenter, bryter med en lang vesterlandsk ekteskapsforståelse. Stiftet hevder at ekteskapet må forstås som et resultat av barns grunnleggende rett til å vokse opp hos begge sine foreldre, individets frihet til ikke å komme i ekteskap med noen uten ved egen frivillig beslutning og et visst behov for å ha noen objektive normer for samlivet. Ut fra dette er ekteskap mellom personer av samme kjønn umulig. Om Norge likevel innfører det, vil det være etablering av en ren fiksjon. Staten vil langt på vei sette seg selv på sidelinjen i forhold til det naturrettslig gitte ekteskap.»

Denne svært så tydelige uttalelsen tar også opp enkelte andre spørsmål, og et grundigere referat av den kan leses her.

Utfordrende tekster denne søndagen

Liturgi /

Profeten Jeremia levde et farlig liv, og sa ofte ting folk i Jerusalem ikke likte. Bl.a. slik vi hører i dagens første lesning fra kapittel 38: De tok Jeremia og kastet ham i kongesønnen Malkias brønn i vaktgården. De firte ham ned med rep. Det var ikke vann i brønnen, men gjørme, som han sank ned i. Ebed-Melek gikk ut av slottet og sa til kongen: «Herre konge, det er ondt, alt det som disse mennene har gjort mot profeten Jeremia. Nå har de kastet ham ned i brønnen, og der kommer han til å dø av sult; for det er ikke mer brød i byen.» Da gav kongen nubieren Ebed-Melek denne befaling: «Ta med deg tretti mann herfra og dra profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.»»

Også dagens evangelium fra Lukas 12 viser at det kan være vanskelig å følge Guds veier: «Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; hvor jeg ønsker at den alt var tent! En dåp må jeg døpes med; hvor tynget jeg er til den er fullført! Mener dere jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, ikke fred, men strid. Om det er fem i et hjem, skal de fra nå av ligge i strid med hverandre: Tre mot to og to mot tre; far skal stå mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.»

Jeg tar opp et konkret eksempel i talen i dag; Øyvind Benestad, som i flere år har jobba for at kristne ungdommer og voksne skal kunne leve etter Guds bud, og ofte ikke blitt så populær på det. Dette siste året har han brukt den meste av sin energi på å kjempe FOR den tradisjonelle ektekspsloven (se: http://morfarbarn.no/ ) på en svært modig og dyktig måte – på tross av all den kristikken og ubehaget han får.

LES SØNDAGENS TEKSTER HER.

Svak argumentasjon for en helt ny seksualmoral

Katolsk, Økumenikk /

Biskop Tor B. Jørgensen skrev 13/8 et innlegg i Vårt Land, der han presenterte et enkelt og oversiktlig – men helt uholdbart – argument for at Den norske kirke må kunne godta det nye synet på homofilt samliv. Jeg har nettopp skrevet et leserinnlegg til Vårt Land, der jeg imøtegår Jørgensen med bla. disse punktene (jeg trykker hele mitt leserinnlegg her senere):

1. Kirken levde ikke videre med to ulike syn den gangen, for det ble slått fast at hedningekristne ikke trengte å omskjæres og følge de jødiske renhetsbudene.

3. Den viktigste grunnen til at jeg som katolikk reagerte på Jørgensens innlegg, er likevel at han sammenligner seg med apostlene på en noe sjokkerende måte. …

4. Hvis Bibelen hadde inneholdt tekster som åpner for at homofilt seksuelt samliv kan være moralsk tillatelig, hadde det jo vært mulig å diskutere en slik eksegese på en fornuftig måte. Men det er ikke tilfelle, for Bibelen fordømmer jo en slik praksis på det strengeste. …

Her er det meste av Jørgensens innlegg i Vårt Land:

… … I slike spenningstider er det viktig å huske at kirken har levd med store og tunge teologiske konflikter fra sin begynnelse. For egen del vender jeg stadig tilbake til rapporten fra det vi gjerne kaller apostelmøtet i Jerusalem (Apg. 15). Da var det ”konflikt og heftig ordskifte”, står det. Fellesskapet var truet. De Kristustroende med jødisk bakgrunn hadde vanskelig for å akseptere at ”hedningkristne” kunne tilhøre Guds folk uten å følge de pålagte renholdsforskriftene. …

Svak argumentasjon for en helt ny seksualmoralLes mer »

Eksperimentering med bloggens utseende

Data/blogg /

De siste to kveldene satt jeg og eksperiemnterte litt med denne bloggens utseende, men endte til slutt opp med å beholde det gamle designet – som jeg tror er 15-16 måneder gammelt. Jeg får heller skifte ut bildet på toppen – og gjøre det mer spennende – for å få litt variasjon. Slik ser altså bloggen ut i august 2007:

Jeg ville gjerne ha litt variasjon (og jeg er ikke helt fornøyd med teksten, og jeg vil gjerne ha svært bred og fleksibel tekstspalte), så jeg prøvde med dette temaet (Fluid Blue) – som jeg likte godt, spelsielt teksten og den gode bredden. Men bildene vistes ikke skikkelig; sentrerte bilder ble ikke sentrert bl.a. Da jeg sjekket med IE 7 (jeg bruker ellers Firefox), kom heller ikke venstre marg opp.

Neste forsøk (Rusty 07) var også ganske lovende, hovedproblemet var at temaet ikke skalerte godt; da jeg endret tekststørrelsen, ble det ganske uryddig.

Jeg bruker også helt andre temaer på et par andre blogger (jeg har faktisk glemt hva jeg tok utgangspunkt i for å lage dette temaet). Nyhetssider for St Svithun kirke i Stavanger – http://stavanger.katolsk.no/blogg/ – her vil jeg ta bort månedskalender, som jeg sjelden syns er nyttig.

Den siste WordPress-bloggen er ganske annerledes, siden den har smalere tekstspalte og to sidespalter og fast forside. Den er ikke en vanlig blog i det hele tatt, men en enkel webside for et tidsksift; http://stolav.katolsk.no/ – OPPDATERING: Domenet er borte.

Svært restriktivt syn på pavens motu proprio fra Skottland

Liturgi /

Jeg leser stadig kommentarene/ retningslinjene til pavens dokument om den gamle liturgien, mest på bloggen WDTPRS. I dag sier Father Z. at han aldri lest et så negativt og restriktivt dokument som det erkebiskopen i Glasgow er i ferd med å sende ut. Det ser ut til at ingen prester ordinert etter 1970 vil få lov til å bruke den gamle messen, og bare troende som over lang tid har brukt den gamle liturgien, skal få lov til å fortsette med det! Var det dette pave Benedikt hadde i tankene? Her er noe av dokumentet med Father Z’s kritiske kommentarer:

«Notice that there is to be a «stable group», a single request does not establish such a group. Moreover the group is to be identified as adhering to the earlier liturgical rite. A vague hankering for the old days is not an adherence to the earlier rite; this document has been issued to attempt to address serious divisions, not a generalised longing for days past. The word «adhere» is fundamental to the use of the extraordinary form. I find it difficult to envisage that there are any «stable groups» in our diocese who «adhere» to the 1962 Missal. [How many mistakes can we find in this? 1) «stable group» is not in the document, 2) «attached» not «adhere», 3) the M.P. says «attached to the previous liturgical tradition» not «1962 Missal»] There are clearly individuals who do so, but when offered a weekly celebration of Mass in the 1962 Missal less than 30 people regularly attend. Furthermore it is difficult to say that people who do not regularly attend the 1962 Missal when it is actually available «adhere» to this Rite.»

«Priests ordained after 1970 are unlikely to be qualified to celebrate the Mass according to the 1962 ritual. It is certainly clear that a one week course would be insufficient to so qualify a priest. The discernment is mine … [Nope, again. The discernment is the Church’s law and practice. Idoneus means a minimum qualification. A priest ought to be able to pronounce the words and know the rubrics. That is it.] As the chief liturgist of our diocesan community I expect to be consulted so that I may confirm that any particular priest, before he begins to do so, is «qualified» to celebrate the extraordinary form in parishes.» [My heavens. I am left amazed.]

…

Svært restriktivt syn på pavens motu proprio fra SkottlandLes mer »

Noen ordenssamfunn vokser, andre stagnerer eller dør ut

Katolsk /

På bloggen Closed Cafeteria leser jeg i dag en ganske enkel analyse av hvilke (kvinnelige) ordenssamfunn som vokser, og hvilke som holder på å dø ut. Det er selvsagt også andre faktorer som spiller inn, men en tradisjonell katolsk tro og tradisjonelle klær er en styrke for en religiøs kommunitet. Les selv:

If you’re looking for religious orders/communities to support, take a look at Council of Major Superiors of Women Religious. They’re in the habit of doing great things. Here just a few photos. Who said religious life was dead ? Their novitiate percentage is about 10%. They all wear habits. Their names are centered on Christ, Mary etc., their mission is to teach, to help the elderly, to promote life, to lead contemplative lives, in short the young nuns are more like nuns of old, St. Theresa of Avila rather than Sr. Chittister. The photos, their contrast, speaks a clear language. The older sisters who kept the faith through all the stupidity after Vatican II are now being rewarded with a flood of young sisters. As Pope Benedict said, «L’Ecclesia e’ giovane!» – The Church is young ! There is no merit in being young, there is no shame in being old – but the fact that these groups HAVE young sisters at all – and so many at that – puts them at stark contrast to the group below. These are healthy communities, encompassing young, middle-aged and old. Faith has been rewarded.

LES SELV.

15. august – Jomfru Marias opptagelse i himmelen

Liturgi /

Etter at vi i dag hadde stor messe på høytiden for Marias opptagelsen i himmelen, traff jeg noen russisk-ortodokse kristne her i Stavanger. De feirer også Marias «innsovningsfest», men ikke før om 13 dager, siden de ikke bruker vår moderne kalender – slik de også feirer jul 6. januar. Akkurat nå hadde de begynt de fjorten dager lange (!) forberedende fasten før den store festdagen.

«I den katolske Kirke er det en trossannhet at da Marias liv her på jorden var slutt, tok Gud henne opp i himmelen med både sjel og legeme, hennes opptagelse. Denne trossannhet hevdes også alminnelig av kristne i de gamle østlige kirker. …

Historien om Marias opptakelse går tilbake til Kirkens første århundrer. Den tidligste beretningen er den såkalte Liber Requiei Mariae («Boken om Marias Hvile»), som bare er bevart i en etiopisk oversettelse. Denne tidlige kristne apokryfe beretningen er trolig skrevet på 300-tallet, men muligens så tidlig som på 200-tallet. Ganske tidlig er også de svært ulike tradisjonene i «De seks bøker» med beretninger om Marias innsovning. Den tidligste versjonen av disse apokryfe bøkene er bevart i flere syriske manuskripter fra 400- og 500-tallet, selv om selve teksten trolig stammer fra 300-tallet. Dette mysteriet feires den 15. august.»

LES MER OM DETTE PÅ KATOLSK.NO.

14. august – en massakre for 527 år siden

Katolsk /

Da min kone og jeg i februar 2006 var i Lecce i Puglia (Italias hæl), tok vi en dagstur til Otranto (på østkysten av hælen). Otranto er berømt for det vakre mosaikkgulvet i domkirken og for det som hendte i august 1480: Tyrkerne kom og angrep byen, og innbyggerne fikk valget mellom å bli muslimer eller blir drept. Alle (800) valgte martyrdøden, og i et kapell i kirken er deres levninger oppbevart. I kapellet var den en innsamling til arbeidet med å få disse helgenene offisielt helligkåret, og det skjedde faktisk i juli i år, og 14. august i år var derfor en stor dag for Otranto. (Bildet over viser den gamle kirken i Otranto, bildet under er fra kapellet med alle hodeskallene.)

That day the Church remembers and venerates the approximately eight hundred martyrs of Otranto, in Puglia, pressured to renounce the faith after the crushing assault of the Ottoman soldiers. They were exhorted by blessed Antonio Primaldo, an elderly tailor, to persevere in Christ, and thus through decapitation they obtained the crown of martyrdom.

The martyrdom of these eight hundred men took place in 1480, on August 14, the day of their liturgical commemoration. It was because of them that five centuries later, in 1980, John Paul II visited Otranto, the Italian city in which they were martyred.

And this year, on July 6, Benedict XVI definitively authenticated their martyrdom, with a decree promulgated by the congregation for the causes of the saints.

But who were the eight hundred men of Otranto? And why were they killed? Their story is of extraordinary relevance – just like the conflict between Islam and Christianity, in the midst of which they sacrificed their lives. … …

Ahmed condemned all the eight hundred prisoners to death. The following morning, they were led with ropes tied around their necks and their hands bound behind their backs to the Hill of Minerva, a few hundred meters outside of the city. De Marco writes:

“All of them repeated their profession of the faith and the generous response they had given at first, so the tyrant commanded that the decapitation should proceed, and, before the others, the head of the elderly Primaldo should be cut off. Primaldo was hateful to him, because he never stopped acting as an apostle toward his fellows. And before placing his head upon the stone, he told his companions that he saw heaven opened and the comforting angels; that they should be strong in the faith and look to heaven, already open to receive them. He bowed his head and it was cut off, but his corpse stood back up on its feet, and despite the efforts of the butchers, it remained erect and unmoving, until all were decapitated.»

LES MER HER.

Dominikanernes egen ritus – som ble borte

Liturgi /

I 1969 ba dominikanerne om å få slutte å bruke sin egen liturgi (!), og heller bruke den nye messeordningen som akkurat da var ferdig. Det fikk de lov til, og nå er det bare noe ytterst små forskjeller i en dominikansk og en «vanlig» prests måte å feire messen på. På bloggen The New Liturgical Movement leste jeg i dag at det er skrevet en liten studie om utviklinga av den dominikanske liturgien fra 1950-1969

Studien examines the development and transition that took place in the context of the Dominican rite between the period of 1950 up until 1969 when the Dominican Order determined to adopt the post-conciliar Roman Missal of Pope Paul VI. …

While Father Thompson allows his audience draw their own conclusions from his research, there is a growing sense today that the general trend away from such legitimate liturgical diversity (a trend which found expression even around the time of Trent in the principle of Romanitas, repeated further in our own time in relation to the abandonment of so many particular rites in favour of the adoption of the post-concilar Roman Missal of Paul VI) was a lamentable impoverishment of the Latin rite.

There is visible, however, the prospect of a growing revival, manifested both in interest and in practice, as regards these other ancient and venerable Western rites. ..

LES MER HER.

Kampen for et sekulært Norge fører i praksis til New Age og okkultisme

Generelt /

Min «gamle» lærer fra slutten av 70tallet (han var svært ung den gangen), Arild Romarheim, uttalte seg i dag til Vårt Land, på en måte som fikk Dagbladet til å sette oppslaget øverst på sin nettside – se her.

Der sier han bl.a.: «Sekularismens forkjempere – først og fremst Dagbladet og Human-Etisk Forbund – har gitt nyreligiøsiteten vind i seilene – paradoksalt nok.

De har kjempet for et religionløst samfunn, men har egentlig ryddet plass for okkultisme og New Age. De har levd på ideen at et religionløst samfunn er en valgmulighet, men det er det ikke. For når man fjerner kristendommen som kulturgrunnlag, er det bare å vente på neste religion. Denne sekularistiske naiviteten topper seg i kampen mot KRL-faget, sier Romarheim til Vårt Land.»

Jeg er enig med Romarheim i denne vurderinga, men hans tanker er egentlige ikke nye – selv om de er uvanlige i Norge i dag. Den engelske katolikken Chesterton sa for rundt 100 år siden, at «når mennesker slutter å tro på Gud, begynner de å tro på hva som helst.»

Kommentarer til pavens motu proprio

Liturgi /

På bloggen «What Does the Prayer Really Say» er det ei svær samling av biskopelige kommentarer til pavens motu proprio om den tradisjonelle latinske messen – og jeg har lest nesten alle med stor interesse. Noen av disse er ikke særlig interessante, noen er åpne og positive til pavens initiativ, mens andre er noskå restriktive og negative. (Noen legger bl.a. restriksjoner på prestenes bruk av den tradisjonelle messen som de knapt har lov til – siden paven har sagt at prestene ikke trenger å spørre om tillatelse til å bruke den gamle messen.)

I dag trykker bloggen en kommentar til pavens motu proprio fra fra kardinal Egan i New York, som både kan sin kirkerett og sin latin meget godt. Det er interessant at han ikke krever at prestene som skal lese den gamle messen trenger å være eksperter i latin, som noen biskoper har påstått.

In briefest terms, here is what the document, which is entitled in Latin «Summorum Pontificum,» provides:

I. There is one Eucharistic liturgy for members of the Roman Catholic Church of the Latin Rite. It has two forms («expressions») – an «ordinary» one that is to be found in the Missal of Pope Paul VI published in 1970, and an «extraordinary» one that is to found in the Missal of Blessed John XXIII published in 1962.

II. The «ordinary» form (usually identified as the Missal of Pope Paul VI) is the one to be used regularly.

III. The «extraordinary» form (usually identified as the Missal of Blessed John XXIII) may, however, be used:

A. in Masses where the priest does not have a congregation, except on Holy Thursday, Good Friday and Holy Saturday, B. in Masses of religious communities in their chapels and oratories and C. in parishes where a group of the faithful requests it, but only once on a Sunday or feast day.

There are, though, three more provisions in the new norms which are of interest mostly to the clergy. All the same, it might be well to at least mention them here.

I. Pastors are to agree «willingly» to the «extraordinary» form in their parishes. If, however, there is a problem in this regard, the matter should be referred to the local bishop; and if there is a further problem, to the Holy See.

II. Pre-Vatican II rites may be used for Baptism, Confirmation, Penance, Matrimony and the Anointing of the Sick, «as the good of souls suggests.»

III. When Mass is celebrated in the «extraordinary» form, the Readings may be in the vernacular.

And to all of this our Holy Father, in a letter to the bishops of the world, added three further points.

I. The changes in the liturgy do not in any sense detract from the authority of the Second Vatican Council.

II. Priests who choose to celebrate Mass in the «extraordinary» form must have a sufficient knowledge of the Latin language to pronounce the words correctly.

III. The changes in the liturgy must not be the occasion of divisions in the Church. They are rather to strengthen the unity of that community of believers for whom the Lord prayed on the night before he died that «they may be one as You, Father, in Me and I in You» (John 17:21).

Les hele kommentaren her.

Søndagens tekster: Guds løfter – det sonende blodet

Liturgi /

Første lesning i denne søndagens messe er fra (den deuterokanoniske) Visdomsboka (18,6-9):
Denne natta (siste natt før utgangen fra Egypt) var blitt kunngjort for våre fedre på forhånd, så de skulle være ved godt mot når de så at dine løfter var til å stole på. Ditt folk ventet derfor frelse for de rettferdige og undergang for fienden. Og din straff over fienden brakte samtidig oss frelse og ære, da du kalte oss til deg. For dine hellige, barn av ditt folk, ofret i hemmelighet til deg, og forpliktet seg samtidig til å holde din lov, så de skulle dele med hverandre det som måtte komme både av godt og ondt. Og allerede dengang sang de fedrenes lovsanger.

Israels frelse gjennom blodet de hadde malt på dørstokkene står sentralt her; slik frelste Gud sitt folk, og slik oppfylte han sine løfter. I messen vi feirer i dag (og alle dager) er det også blodet, Jesu blod, som frelser oss, som renser oss fra synd og død, og slik gjør oss i stand til å tjene Herren. Jeg vil påstå at også vi katolikker trenger å bli minna om denne sannheten, bli minna om hva den hellige messe egentlig er (et offer båret fram for Gud for våre synder), og bli minna om at vi virkelig trenger å blir rensa fra vår synd.

Dagens evangelium fortsetter så der den første lesninga stoppa, med Guds oppfyllelse av løftene, og den oppfordrer oss kristne til også å holde våre løfter og forpliktelser, overfor Gud og overfor våre medmennesker.

Lukas 12,35-40 (kortversjonen)
Spenn beltet om livet og hold lampene tent, lik tjenere som venter sin herre hjem fra gjestebud og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem. Ja, lykkelige er de som han finner beredt, selv om han først kommer i andre eller tredje nattevakt. Men det skal dere vite: Dersom husbonden visste når tyven kom, ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt. Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.

Kjærligheten til den gamle messen – fra Danmark

Liturgi /

Det danske katolske nett-tidsskriftet, Catholica, har skrevet flere ting om den gamle messen og pavens Motu proprio, og bl.a. tatt med en artikkel skrevet av en person som regelmessig har deltatt i feiringen av den tradisjonelle latinske messen. Her er en del av det han skriver:

1. Den ekstraordinære form af messen er en organisk helhed, hvis tekster og former er dannet af hele Den katolske Kirkes historie og bøn, og som desuden er uløseligt knyttet til Kirkens store kunstneriske frembringelser (kirkemusik, kirkebygninger, liturgiske dragter og andre liturgiske remedier). … Liturgiske og kunstneriske former forener sig kort sagt med en særlig dybde i den ekstraordinære messe, og den glæde, dette giver, er ikke blot noget rent æstetisk – den former vor bøn og styrker vor tro.

2. Den ekstraordinære form af messen har stort set ingen valgmuligheder for præsten – vi ved nøjagtig, hvad der venter os. Sammen med præsten kan vi derfor koncentrere os om Messeofferet, og fraværet af personlig kreativitet og markering gør det muligt for menigheden i en dybere forstand at deltage aktivt i gudstjenesten, som er bøn, opofrelse og lovprisning.

3. Den ekstraordinære form af messen begynder med trinbøn og syndsbekendelse som tegn på, at præsten for os træder frem for Guds alter i ydmyghed og med ærbødighed for det store mysterium, som skal fejres der. På søndage bestænkes vi inden selve messen med vievand som tegn på den indre renselse, som deltagelsen i dette store mysterium fordrer. Alt i begyndelsen af messen stemmer vort sind til omvendelse og bod, som ethvert kristenliv til stadighed bør præges af, og som i særdeleshed er en passende indgang til den hellige messe.

4. Den ekstraordinære form af messen gør det synligt, at præsten – og vi – for det meste henvender os til Gud. Præsten er nemlig, som menigheden, under det meste af messen vendt mod Gud, som er til stede på alteret foran os alle. Præsten vender sig undertiden mod menigheden for at hilse den, velsigne den og så videre. Men når han står foran alteret, vender han os ikke ryggen – selv små børn forstår, at der er «en anden» til stede, som vi alle tilbeder, når præsten står foran alteret …

5. Den ekstraordinære form af messen har hvert år de samme tekster. Vi følger den kalender, som er udviklet gennem hele kirkehistorien indtil 1962. Vi synger de hymner og litanier, som Kirken har sunget i umindelige tider. For hvert år fordyber vi os stadig inderligere i denne ene cyklus af tekster og bønner, hvis rytme former og udtrykker Kirkens tro.

6. Den ekstraordinære form af messen sætter Messeofferet helt i forgrunden. …

Kjærligheten til den gamle messen – fra DanmarkLes mer »

Skroll til toppen