Med Ola Tjørhoms leserinnlegg i dagens Morgenblad (som kan leses her) regner jeg den debatten som avsluttet – selv har jeg i alle fall ikke tenkt å føre den videre.
Det kan like vel være på sin plass (for eventuelt nye lesere) å sitere hvordan jeg, som blogg-eier, introduserte dette temaet den 27. september – det opprinnelige innlegget med kommentarer kan leses her:
Det kom i dag et forslag til denne bloggen om at (anti)modernist-eden … bør gjeninnføres, for å få bukt med all modernisme, relativisme, liberalisme etc. i Kirken – og jeg fikk også dette forslaget fra noen andre katolikker for en ukes tid siden.
Eden kan leses under i engelsk utgave (fins den på norsk?), men personlig mener jeg at det er (i alle fall) to grunner til at den ikke kan innføres igjen. For det første avspeiler den den teologiske og filosofiske debatten og utfordringene for akkurat 100 år siden. Hvis den skulle brukes i vår tid, måtte den i alle fall oppdateres ganske dramatisk – selv om enkelte elementer selvsagt vil være de samme. For det andre ligger det i vår tid ikke til rette for at prester kan avkreves å underskrive en slik ed; jeg tror rett og slett ikke paven vil kunne klare å få alle prester til å underskrive den. Det må en svært lang og grundig forberedelse til, før man eventuelt kan gjeninnføre en ed av denne typen – om man ønsker det. Jeg har heller ikke hørt noen antydning om at pave Benedikt tenker å gjøre noe slikt. …
I en av kommentarene senere nevnte jeg også (29/9) et tredje argument mot å gjeninnføre eden: «(eden) hadde også den uheldige konsekvensen at det blant prester og teologer etter hvert ble et oppdemmet ønske om forandring – fordi deres hjerter ikke var helt med på eden de hadde sverget.»
JEG LEGGER OGSÅ INN HELE DEBATTEN I MORGENBLADET HER, SOM REFERANSE:
Katolsk maktkamp (Morgenbladet 1/10-2010)
Av Ola Tjørhom
Kampen om Den katolske kirkes sjel blir stadig mer intens. Reaksjonære aktører utøver betydelig innflytelse. Det skyldes ikke minst at nåværende pave har skapt stort rom for slike holdninger. Følgende tre eksempler sier noe om hvordan denne kampen arter seg her til lands.
På kapellan Oddvar Mois «katolske blogg» blir det nå tatt til orde for at den såkalte antimodernist-eden må gjeninnføres. Denne eden stammer fra 1910 og har sine røtter i regimet til pave Pius X, en av de mørkeste og mest sekteriske periodene i kirkens liv. Dens sikte var å motvirke ethvert «moderne» tilløp innenfor presteskapet – i forhold til teologi og åndsliv, ideologi og politikk.
Eden innebærer i sak at hele den europeiske moderniteten blir avfeid som vranglære. Antimodernist-edens gjennomslag ble sikret ved hjelp av Sodalitum Pianum, et slags hemmelig trospoliti som spredde frykt og gjorde utstrakt bruk av rene spionmetoder. Så langt har ikke bloggerkorpset foreslått å innføre dette skrekkveldet på ny, men det kommer kanskje? Kapellanen selv er skeptisk til å anvende formuleringene fra 1910, men synes å ønske en oppdatert utgave av eden som rammer dagens moderne «vranglære» på mer direkte vis.
De som orker å sette seg inn i de reaksjonære holdningene som preger Mois blogg, kan gå til signaturen Anna. Hennes kampsaker er å svekke kirkens flerkulturelle preg, blant annet ved å gjeninnføre latin som messespråk og ramme for sjelesorgen. Stikk i strid med katolsk lære, avviser hun gyldigheten i Den ortodokse kirkes nattverdsfeiring når den skjer ved en gift prest. Og i den grad økumenikk og tverrkirkelig arbeid overhodet blir tillagt relevans, dreier det seg om å lede villfarne lutheranere og andre tilbake til den romerske moderkirkens trygge favn. Etter et besøk på denne bloggen gnir en seg i øynene og tror knapt det en har sett.
Det andre eksempelet handler om norske mediers dekning av de konservative strømningene på katolsk hold. Den kristelige dagsavisen Vårt Land opptrer med skyhøy sigarføring innenfor kirkejournalistikken. Faktakunnskapene befinner seg imidlertid tidvis på et bunnivå. Påpekte feil blir liggende uten rettelse på avisens nettsider. Sjefredaktør Helge Simonnes gidder ikke engang respondere på henvendelser i sakens anledning. Vårt Lands skriverier om Den katolske kirke preges i det hele av et sammensurium av grunn nettsurfing og kunnskapsløshet, mens kritiske perspektiver stort sett er fraværende. Da striden om pave Benedikt så vel som vår hjemlige «Pollestad-sak» rullet og gikk, hevdet avisens medarbeider på feltet at forestillinger om en intern kirkelig maktkamp kun skyldtes konspirasjonsteorier.
Mye tyder på at deler av norsk presse behandler Den katolske kirke som et sjarmerende raritetskabinett. Kirken har derfor blitt tildelt et slags frikort i forhold til holdninger som vi ellers – ikke minst blant muslimer – setter kritisk søkelys på. Som katolikk beklager jeg dette.
Det tredje eksempelet går på den politiske enøydheten som preger dagens katolske lederskap, samt behovet for å sikre balanse i forhold til verv – også innenfor Oslo Katolske Bispedømme. I flere perioder har den konservative aktøren Håkon H. Bleken ledet bispedømmets kommisjon for rettferdighet og fred. Blant kun to uttalelser fra Blekens funksjonstid, inneholder den ene en bemerkelsesverdig advarsel i tilknytning til stortingsvalget i 2005 mot å stemme på partier som åpner for såkalte kjønnsnøytrale ekteskap – altså i realiteten den rød-grønne alliansen. Uttalelsen var også undertegnet av Janne Haaland Matlary og Bernt Oftestad. Bleken ble nylig gjenoppnevnt som kommisjonens leder for nok en periode.
Tradisjonalisters erobring av kirkelige verv kommer på toppen av 20 år med konservative bispeutnevnelser. Og mens en oppviser grenseløs tålmodighet i forhold til ukatolske høyreavvik, blir det slått resolutt ned på «liberale» tendenser. Dette vil prege Den katolske kirke i lang tid fremover.
For tiden er det uhyre tungt å utfordre det konservative hegemoniet. Trøsten er at Det annet Vatikankonsil, og den livsnødvendige fornyelsen konsilet brakte, kom som lyn fra klar himmel. I det lange løp vil det forhåpentligvis bli klart at den katolske antimoderniteten utgjør et håpløst blindspor.
Ola Tjørhom
Professor ved Universitetet i Agder
————-
Helt misforstått (Morgenbladet 8/10-2010)
Av Oddvar Moi
I Morgenbladet sist uke fikk Ola Tjørhom trykket et leserinnlegg der han skriver om min såkalte «reaksjonære» katolske weblogg. Tjørhom har tidligere vist at han ikke klarer å skille mellom bloggeiers innlegg og kommentarene andre skriver på en blogg, og det er også tilfellet denne gang. Men analysen hans blir ekstra dum nå, siden han tillegger meg meninger fullstendig motsatte de jeg virkelig har. Jeg brukte nylig mye tid og energi på å argumentere mot at den såkalte anti-modernist-eden fra 1910 kunne være av noen interesse for Den katolske kirke i vår tid, men Tjørhom påstår at jeg gjerne vil gjeninnføre den!
Jeg trøster meg litt med at jeg er i godt selskap når jeg slik blir sablet ned. Avisa Vårt Land har tydeligvis ingen som helst kunnskap om hva som skjer i den katolske og andre kirkesamfunn, selv om de i virkeligheten er best i landet på akkurat dette (men jeg tror de har sluttet å lytte til Tjørhoms råd). Den katolske kirke i Norge er enøyd, ubalansert og altfor konservativ, og tre kjente katolikker blir nevnt til spott og spe med navns nevnelse som bevis på dette. Og pave Benedikt er håpløst reaksjonær et cetera.
Jeg ble først oppmerksom på denne artikkelen på internett, og ble ganske irritert da jeg så at Morgenbladet hadde spredd slike usannheter om meg. Da jeg senere på dagen leste papiravisa, så jeg at Tjørhoms raseriutbrudd var et leserinnlegg, og altså ikke bestilt eller initiert av redaksjonen. Men en avis er heller ikke pliktig til å trykke alle leserinnlegg som sendes inn til den.
Oddvar Moi
Katolsk prest, Oslo
——————
Reaksjonær propaganda (Morgenbladet 15/10-2010)
Av Ola Tjørhom
Siden kapellan Oddvar Moi akker seg over hvor lite jeg begriper, må jeg få minne om hva vi begge faktisk har skrevet om antimodernist-eden.
Følgende melding gikk ut fra Mois kateter 27. september: «Hvis (denne eden) skulle brukes i vår tid, måtte den […] oppdateres.» Videre: «Jeg har ikke […] problemer med å akseptere […] eden, jeg har bare sagt at deler av den er utdatert – blant annet mangler mange moderne temaer.» Andre kommentarer ble lagt inn etter at innlegget mitt i Morgenbladet 1. oktober var sendt.
Dette er bakgrunnen for min observasjon: «Kapellanen selv er skeptisk til å anvende formuleringene fra 1910, men synes å ønske en oppdatert utgave av eden som rammer dagens moderne ’vranglære’ på mer direkte vis.» Jeg har altså ikke hevdet at Moi ønsker å «gjeninnføre» denne håpløst bakstreverske eden, det forslaget kom fra annet hold, på bloggen Moi er ansvarlig for.
Mitt poeng er derfor knapt så «dumt» som en oppskjørtet Moi vil ha det til. Det ville imidlertid glede meg hvis han nå ønsker å ta klart avstand fra antimodernist-eden. Kapellanens ytring gir et inntrykk av hvordan han håndterer kritikk. Mens hårsårheten overfor innvendinger mot hans egen terping er enorm, blir folk som avviker fra Mois versjon av katolisitet dømt nord og ned. Etter mitt innspill i Morgenbladet ble bloggermeldingene trolig så heite at kapellanen måtte stenge for kommentarer til saken.
Ellers har jeg påpekt det bemerkelsesverdige i at en ordinert prest bare unntaksvis sier fra når bloggerkompisene hans angriper offisiell kirkelig lære – nemlig Det annet Vatikankonsil – og bedriver vedvarende agitasjon mot gjeldende liturgi. Som belegg for at det her dreier seg om kaskader av reaksjonær propaganda, vises det til Mois blogg.
Ola Tjørhom
Universitetet i Agder