Pastor van der Burg var en viktig katolsk prest i Norge i mange år. Han publiserte bl.a. svært mange hefter og bøker, som nok ble en inngangsport til Den katolsk Kirke for ganske mange mennesker – jeg leste dem selv med interesse mange år før jeg ble katolikk. Jeg har nå skannet inn hans hefte fra 1973: Forskjellen mellom katolisismen og protestantismen (les det her) og dette sier han om hovedforskjellen:
GRUNNFORSKJELLEN MELLOM KATOLISISMEN OG PROTESTANTISMEN
Kjernen i den konfesjonelle motsetning mellom katolikkene og protestantene er læren om kirken. Katolikkene tror på et ufeilbart kirkelig læreembete. Protestantene derimot hevder prinsippet «Bibelen alene». De har nok sine trossamfunn og sine trosbekjennelser. Men de anerkjenner ikke noen kirkelære som en ufeilbar trosnorm. Deres høyeste autoritet i trosspørsmål er enhvers personlige bibelfortolkning. …
Også katolikkene tror på Bibelen, men de river den ikke løs fra kirkens levende tradisjon). Det var ikke Jesu mening at hans guddommelige åpenbaring skulle bevares ved hjelp av en bok alene, som enhver generasjon måtte lage sin egen kristentro av, uten hensyn til kirkens tidligere forkynnelse. …
…. Kristus kom ikke til verden for å sette i gang en løs religiøs bevegelse. Det fremgår av mange steder i den hl. Skrift at han ville forene de troende til et samfunn, en «kirke» (Mat. 16, 18), en «hjord» (Joh. 10, 16), et «legeme» (Ef. 4, 4), et «rike … Bibelen viser også at de troende fra begynnelsen av opptrådte som en samfunnsmessig enhet. «Alle de troende holdt sammen» (Ap. Gj. 2, 44). Det som gjorde dem til en kirke, var ikke bare det faktum at de hadde den samme tro. De hadde den samme tro fordi de var forenet til en kirke. «Kirken er sannhetens søyle og grunnvoll» (1. Tim. 3, 15), som de troende fikk sin tro fra. De som ble kristne, ble «lagt til» det samfunn av kristne som allerede eksisterte (2, 41. 47), og fikk fortsatt sin undervisning fra det (2, 42). Et tegn på vranglære var at en ikke bevarte sin enhet med kirken. «Disse er de som skiller seg ut» (Judas 19; sml. også 1. Joh. 2, 19). Den kristne troslære var en samfunnslære, og ikke et diskusjonsemne som enhver kunne ha sin egen mening om. Når det oppsto tvil om ett eller annet trospunkt, var det kirken som avgjorde det. Et eksempel har vi i kirkemøtet i Jerusalem, hvis beslutninger ble sendt til de forskjellige lokalmenigheter (Ap. Gj. 15, 6; 16, 4). …
Ja, pastor J. van der Burgs innsats og tjeneste for Kirken i Norge kan vanskelig overvurderes. Det er interessant å se hvor anvendelig mye av det han skrev, fremdeles er. Jeg hadde gjerne sett at flere prester var like belest og skolert som det van der Burg må ha vært.