Generelt

Menigheter rundt Mjøsa

I dag feiret jeg messe i St Torfinn kirke på Hamar – det er alltid hyggelig å komme dit. Før jeg kom til kirken (etter å ha tatt et tidlig tog), gikk jeg en tur ned til Mjøsa (se bildet over, klikk på det for å se en større utgave) som var helt islagt, og siden det var overskyet var det hele litt konturløst, men ganske vakkert.

Jeg har vært ofte og vikariert i de tre katolske menighetene ved Mjøsa siden 2017 (aller mest på Hamar og Gjøvik i 2021 og 2022). Noen søk i min Outlook-kalender viser at jeg disse årene har vikariert på Hamar ca. 30 ganger, på Gjøvik 20 ganger og på Lillehammer 10 ganger.

Snø eller sommersol

Her på Gran Canaria har vi 22 grader og sol hver dag, noe badebildet av meg under viser.

I Norge, og særlig på sørlandskysten, er det derimot veldig mye snø, noe p. Sigurd Markussens bilde av St Franciskus kirke i Arendal viser.

Skoleprest igjen

Jeg var skoleprest på St Paul skole i Bergen i 6 år sammenhengende fra januar 2000, og her i Oslo (fra 2009) har jeg hjulpet med messer og med skriftemål noen  ganger på St Sunniva skole, men denne høsten er jeg vikar i fire hele måneder. Bildet under viser messen jeg feiret i dag (alle sjelers dag) for ungdomsskoleelevene (bildene kan forstørres).

Jeg feiret også messer for elevene (det er 510 av dem) i august, september og oktober – og noen ekstra messer for de ansatte. Bilder under viser messen for mellomtrinnet 17. oktober – minnedagen for Ignatius av Antiokia. (Bildene er tatt av inspektør Harald Verpe.)

Forlovelse – 18. september 1985

Vi forlova oss ved Frognerseteren 18. september 1985 – ute i det fri, siden vi ble nekta å kjøpe to glass champagne i restauranten (vi fikk bare komme inn hvis vi kjøpte full middag). Vi satte sannsynligvis ringene på hverandre et sted i skråningen bak bygningen, men muligens var det her foran restauranten. Vi var der oppe i år igjen, noen uker etter selve datoen.

Tingelstad gamle kirke

Sist søndag vikarierte jeg på Hønefoss, noe jeg har gjort 15-20 ganger siden 2016. Første søndag hver måned er det også messe på Gran om ettermiddagen (to andre søndager å måneden er det messer på Fagernes og Gol/Ål). I september har man de siste årene feiret messen i Tingelstad gamle kirke (St. Petri) heller enn i en av kirken på Granavollen, og jeg var på Tingelstadr for første gang nå på søndag. Kirka er fra ca. 1220 og krusifikset på bildet under (det samme er takbjelkene!) er like gammelt. Kirka er helt uten strøm, men pga. nokså stor vinduer (fra 1600-tallet) og dagslys så vi godt nok til å kunne lese.

Se en interessant film om Tingelstad gamle kirke under.

En tur til Jæren

Som vanlig tar vi en kjøretur til Jæren om sommeren, for å besøke min mor (på 92 år) og to søsken som bor der. Bilde under viser Orre gamle kirke (fra 1250) – jeg kommer fra Time (litt inn i landet), men av og til kjører vi helt ned til sjøen.

Ny leilighet i Oslo

I løpet av juni måned flytta vi til en ny leilighet i Oslo – 1,5 km fra der vi bodde i 14 år. Det var veldig mye arbeid, men vi er glad for å ha fått bedre plass og kommet oss litt ut av sentrum.

Det første bildet under viser de to nye blokkene en måneds tid før vi flytta inn – vi bor nesten øverst til venstre i høyblokka (10. etasje).

Neste bildet viser utsikten mot vest fra balkongen vår (etter at vi flytta inn).

Vårt tidligere hus i Arendal

Jeg vikarierer i Arendal denne pinsehelga, og på vei ned fra E-18 (der ekspressbussen stoppa) gikk jeg forbi vårt tidligere (fra 1988-94) hus i Arendal. Bak epletreet til høyre ser man garasjen (med kjeller under) som jeg bygde i 1989, og jeg la nytt tak og bygde ny kvist på huset i 1991-92. Dette ser ut som det gjorde da vi forlot Arendal (og reiste til Bergen) i slutten av 1994 – fargene er forandret litt og huset og vinduene kan trenge noen strøk maling.

Hyrdebrev om menneskelig seksualitet – leses også i Roma

Den nordiske bispekonferansen kom nylig med et hyrdebrev om menneskelig seksualitet, der de bl.a. skriver:

Paktstegnet, regnbuen, er i vår tid blitt merket for en kulturell og politisk bevegelse. Vi anerkjenner alt det som er edelt i bevegelsens målsetning. I den grad målsetningen taler om hvert menneskes verdighet, om lengselen etter å bli sett, deler vi den. Kirken fordømmer all urettferdig diskriminering, også på grunnlag av kjønn og legning. Men vi erklærer oss uenige når bevegelsen fremmer et syn på menneskets natur som abstraherer personlighetens inkarnerte integritet, som om fysisk kjønn var tilfeldig. Og vi protesterer når slike vyer pålegges barn som om de var, ikke vågale hypoteser, men vedtatt sannhet lagt på mindreåriges skuldre som en byrde av selv-bestemmelse de ikke har kraft til å bære. Det er snodig: Vårt kropps-fikserte samfunn tar egentlig svært lett på kroppen. Det ser ikke kroppen som identitetsbærende. Det antar at eneste identitet som virkelig teller, er subjektiv selvoppfatning. Vi konstruerer helst oss selv i vårt eget bilde.

Det er interessant å merke seg at dette brevet også blir lest utenfor Norden; den kjente Vatikan-journalisten Sandro Magister den klare uttalelsen fra Norden, der andre kirkelige stemmer er svært så uklare, og han skriver i en artikkel kalt A Must-Read Letter From the Bishops of Scandinavia bl.a.:

The fact is that this confused noise of battle is drowning out the true and profound anthropological and biblical reasons in support of the Christian vision of sexuality. To the point that those who try to explain these reasons with competence and composure seem to be saying something unheard of, extraordinary, finally new and revelatory, whether one agree with it or not.

This is a bit of the feeling one gets in reading the “Pastoral Letter on Human Sexuality” that the bishops of Scandinavia circulated among their faithful today, on this fifth Sunday of Lent.

The letter starts from the biblical rainbow after the flood, but disagrees with the symbology that “gender” ideology draws from it. The sexually distinguished body, it says, even the resurrected body, is such a strong sign of human identity that it cannot be reduced to a variable subjective construction. If there is a need to take a path marked by contradictions and wounds, including a temporary “exile” from the sacraments, this is what should be done, the important thing being to know the destination. The Church’s mission is to mark this out it and provide companionship on the journey to reach it. Even a purely secular discourse on sexuality can and must be enriched, to the benefit of all.

This unusual pastoral letter was signed by the bishops of Scandinavia, that is, of Sweden, Norway, Denmark, Iceland, Finland, including a cardinal. They are at the head of Catholic communities scanty in their numbers. But the high quality of their contributions has been an element of surprise, for example at the recent meeting in Prague that brought together delegations of all the episcopates of Europe.

Veldig interessant bok om haugianerne

Jeg leste ferdig denne boka i starten av januar og syntes den var veldig interessant og lærerik. Den handler om Danmark-Norge på slutten av 1700-tallet, og handler selvsagt en del om Hans Nielsen Hauge, men faktisk ikke veldig mye. Veldig kortfattet kan jeg si at det var interessant og nytt for meg at Hauge selv ikke var involvert flere steder denne vekkelsen fikk fotfeste (f.eks. i Numedalen).

NRK skriver om boka bl.a.:

Det er landet vårt i to århundrer som skal fanges inn her – både det dansk-norske samfunnet Hauge ble født inn i, og det svenske-norske han døde i.

I disse årene ble landet styrt fra København og senere Stockholm. Bergen var landets viktigste by. Vi var mye mer internasjonale enn de fleste av oss har fått med oss, og de religiøse undergrunns­bevegelsene florerte.

Vi var rett og slett et folk som var vanskelig å styre. Dersom makthaverne gikk for hardt til verks på en måte som blant folk flest ble oppfattet som urimelig, gikk folkesnakket.

Og kom det en karismatisk ung mann til gards med snakke­tøyet i orden, var vi fullt ut i stand til å samle oss i oksygen­fattige rom og la oss rive med.

«Haugianerne» er en snedig fortalt historie og en intellektuell kraftprestasjon, som kan bidra til at vi forstår oss selv litt bedre.

Og her kan man se et intervju med forfatteren, Trygve Riiser Gundersen:

En ferietur til Gran Canaria

Vi har gjort som flere år tidligere; å reise til varmere strøk når det er aller mørkest og kaldest i Norge. Denne gangen er vi bortreist fra 14/12 til 14/1-23. Det første bildet under viser først naboøya Tenerife litt før landing på Gran Canaria.

Solnedgangen fra et utkikkspunkt ved Puerto Rico

Min 67-årsdag ved Amadores-stranda

Også her nede følger vi med på værmeldingene, for været kan enten være veldig fint eller nokså fint. Bildet under viser været de siste dagene før jul, og 24/12 og 25/12 var det like perfekt. Etter det har vi hatt et par dager med dårligere vær; verst var 27/12 med skyer, veldig kraftig vind, calima (sandstøv) og til og med litt regn. 28/12 hadde også kraftig vind, men de neste to ukene her nede skal det visst bli flott.

Mye søndagsreising i høst

I høst har jeg vært mye på farten om søndagene; ikke en eneste gang har jeg feiret søndagsmesse i Oslo. Fra midten av august har jeg vært hele 12 ganger i Sandefjord og 3 ganger på Kongsvinger – og dessuten en søndag på Pastoralrådsmøte på Mariaholm og en feriesøndag. Til Sandefjord har jeg for det meste reist med tog (siden det er litt kjedelig å kjøre samme strekning så mange ganger) og det har vært fint å bli kjent med en del mennesker der, i St Johannes døperen menighet – men ganske utfordrende å ha ansvar for undervisningen til både førstekommunion og konfirmasjon.

OPPDATERING:

Også de to første søndagene i desember har jeg vært på farten; søndag 4/12 til Arendal (der jeg ble avbildet av Jan-Erik Løken) og 11/12 til Bærum (St Elisabet menighet).

Høsttur til Cádiz

Vi var på høstferie til Spania fra 4. til 14. oktober; fløy til og fra Malaga og bodde der de siste 3 nettene, men først bodde vi 7 dager i Cádiz (en av Spanias eldste byer) – et sted vi sterkt vil anbefale. Øverst ser man hotellet vårt, Hotel Playa Victoria Cádiz, der vi hadde utsikt over stranda, sol fra kl 12 til 20, og der vi hørte bølgene slå inn over sanden dag og natt.

Der er litt tungvint å komme dit; litt over 4 timer med buss fra Malaga (fra Sevilla er det bare litt over 1 time med tog), men det var flott å se utover Atlanterhavet (neste stopp i sør-vestlig retning er Brasil), det var ikke veldig mange turister der (bortsett fra i sentrum av Cádiz, der det bl.a. lå flere cruiseskip), og ei lang og flott strand foran hotellet. På bildet under ser man hele byen – og også stranda der vi bodde litt nord for midten.

Grundig biografi om pave Benedikt

I august/september hørte jeg gjennom to lange lydbøker (til sammen litt over 40 timer) der Peter Seewald fortalt om Joseph Ratzinger / Pave Benedikts liv fra fødsel til i dag. Boka kom på tysk for et par år siden og ble vel et år senere utgitt på engelsk i to bind, og jeg kjøpte lydbokutgaven fra Audible. Bøkene var veldig gode og personlig syntes jeg første bind var mest interessant, siden det der var mye nytt stoff for meg (jeg har jo fulgt nøye med på hva Ratzinger/Benedikt har gjort etter 1995). Slik presenterer Audible bøkene:

Benedict XVI: A Life, Volume 1
Volume One: Youth in Nazi Germany to the Second Vatican Council, 1927–1965

Benedict XVI: A Life offers insight into the young life and rise through the Church’s ranks of a man who would become a hero and a lightning rod for Catholics the world over. Based on countless hours of interviews in Rome with Benedict himself, this much-anticipated two-volume biography is the definitive record of the life of Joseph Ratzinger and the legacy of Pope Benedict XVI.

This first volume follows the early life of the future pope, from his days growing up in Germany and his conscription into the Hitler Youth during World War II to his career as an academic theologian and eventual Archbishop of Munich. The second volume, set to be published in 2021, will cover his move to Rome under Pope John Paul II, his ascension to the papacy, and his controversial retirement and news-making statements under his successor, Pope Francis I.

This necessary companion to Benedict’s own memoir, Last Testament, is the fullest account to date of the life of a radical Catholic leader who has continued to make news while cloistered in retirement in the Vatican gardens.

Benedict XVI: A Life, Volume 2
Volume Two: Professor and Prefect to Pope and Pope Emeritus, 1966 – The Present

Emeritus Pope Benedict commands both adulation and unremitting criticism. In this second volume of Peter Seewald’s authoritative biography, the story runs from the Second Vatican Council (1965-68) that shaped Cardinal Joseph Ratzinger’s conservative ideas about the role of the Catholic Church, through his short, scandal-ridden papacy and unprecedented resignation. Volume two introduces listeners to the Pope Emeritus living in the Vatican Gardens, contemplating the future of the church and his controversial legacy within it.

We see how Benedict was influenced by the Vatican Council and the ensuing political unrest all over Europe in the 1960s. Appointed in 1981 as Prefect of the Congregation of Doctrine of the Faith, and quickly nicknamed “God’s Rottweiler”, he was intransigent on the controversial issues of abortion, contraception, gay rights, and gay marriage. But elected Pope in 2005, his tenure of office was riven with shocking revelations of controversy and scandal and it seemed that by his resignation in 2013, he was incapable of handling the complexities of the church in the modern world.

Vatileaks, sexual abuse by priests, the Regensburg speech which became the spark of an eruption of rage in the Muslim world – all these hit the world’s media headlines.

Peter Seewald is the only person close enough to Benedict to assess the man himself and to uncover the truth about so many of the controversial issues surrounding this papacy.

En liten tur til Mölle i Skåne

Jeg bodde i Mölle i Sverige i nesten to år, fra oktober 1984 til august 1986, og min kone og jeg bodde der sammen da vi var nygifte første halvdel av 1986. Vi var på besøk der så vidt i 1989, men men siden hadde vi ikke vært der før nest siste uke av juli i år.

Jeg hadde vært påvirket at den amerikanske teologen og filosofen Francis Schaeffer helt fra midten av 70-tallet og i 1985 begynte jeg å arbeidet på Nordiska L’Abri i Mölle. Mens jeg var der, besøkte jeg L’Abris hovedsenter i Huemoz i Sveits og der møtte jeg min tilkommende. Se utsikten fra Huemoz i Sveits under (sørover over Rhone-dalen med fjellene Dents du Midi).

På turen nå i juli gikk vi turer langs kysten ned mot Höganäs, til Kullens fyr, utenfor huset der vi bodde og til slutt en bilde fra landsbyen Arild like i nærheten.

Messe i Porsgrunn

I juni feiret jeg en messe i Porsgrunn (og det har jeg også gjort flere ganger tidligere). Denne gangen kombinerte vi dette med en tur i Sandefjord-området. Under ser man et bilde fra høymessen i Porsgrunn og deretter et bilde av gamle Hedrum kirke.

Flere messer på Kongsberg

I slutten av mai feiret jeg to messer i St Barbara kirke på Kongsberg, en helt ny (2021) katolsk kirke, en tidligere metodistkirke som er blitt pusset opp veldig fint.

Jeg feiret også messe der de to siste søndagene i juli – se under.

Flere messer på Gjøvik

I påsken feiret jeg fire messer på Gjøvik i den stille uke (i St Andreas kirke); skjærtorsdag, langfredag, påskenatt og påskedag. Min kone og jeg kjørte opp dit to ganger og overnatter også et par netter der oppe – da ble det også tid til flere turer i og rundt byen. Den første bildet under viser meg med Mjøsa i bakgrunnen og det andre er av altertavla i Gjøvik kirke (malt av Asta Nørregaard i 1883).

Barcelona, Zaragoza og Valencia

Helt i starten av april var vi 10-12 dager i Spania, i Barcelona, Zaragoza og Valencia. I Barcelona hadde vi vært en gang før, for 15-20 år siden, men de to andre gamle, ærverdige og interessante byene var nye for oss – det var bl.a. helt nytt for oss at den første av disse to byene opprinnelig het Caesaraugusta (se her).

I Zaragoza så vi den eldgamle stauten Virgen del Pilar og i Valencia besøkte vi katedralen og så il Santo Caliz. Les mer om dette her: https://en.wikipedia.org/wiki/Our_Lady_of_the_Pillar og her: https://en.wikipedia.org/wiki/Holy_Chalice , men den spanske siden mer presis om akkurat denne kalken: https://es.wikipedia.org/wiki/Santo_C%C3%A1liz_de_la_Catedral_de_Valencia

Skroll til toppen