I Vårt land for 21/9 ble det omtalt en undersøkelse foretatt av Paul Leer-Salvesen, om presters syn på samboerskap, homofili og fortapelsen. De 19 prestene som var intervjuet ville f.eks. alle la være å kalle samboerskap for synd. Leer-Salvesen konkluderer med følgende råd til DNKirke: «Kirken bør offentlig gi uttrykk for at den aksepterer forpliktende samboerskap som forenlig med kristen etikk. Kirken bør ta et offentlig oppgjør med synet på fortapelse som evig fysisk pine i helvete. Kirken bør åpne for homofile partnere i alle stillinger.»
Det var litt sjokkerende at en så stor del av prestene helt har forlatt disse kristne moralnormene. Utnevnelsen av ny biskop i Fredrikstad viser også denne holdningen ganske tydelig, gjennom at så mange har godtatt den nye biskopens syn på homofili.
Det kan virke som de fleste protestantiske kirker er ut av stand til å holde fast på en bibelsk etikk; det er visst nesten bare katolikkene man kan stole på nå for tiden. (!) Denne mangelen på styring og autoritet i den lutherske kirke var forøvrig en av mine egen første grunner til å bevege meg i retning av Den katolske kirke for 12-13 år siden.
VÅRT LANDS ARTIKKEL KAN LESES HER
Lurer bare på en ting: hva sier DKK om fortapelsen? Jeg har snakket litt med noen andre katolikker, og de sier at fortapelsen er det å vere forlatt av Gud, og at pinen ikke er slik som hos Dante, men at det heller er snakk om en slags «selvpålagt ensomhet» på grunn av forkastelsen av Gud.
I den katolske kirkes katekisme (se: http://www.katolsk.no/kkk) sies det at «Helvetets verste straff består i å være adskilt fra Gud for alltid». Dantes litt underlige beskrivelser av fortapelsen har vel aldri hatt så mye med Kirkens lære å gjøre. I disse tre paragrafene kan vi se tydeligere hva Kirken lærer:
1033. Vi kan ikke forenes med Gud uten frivillig å velge å elske Ham. Men vi kan ikke elske Gud dersom vi synder grovt mot Ham, mot vår neste eller mot oss selv: «Den som ikke elsker, er fremdeles i dødens rike. Enhver som hater sin bror, er en morder, og dere vet at ingen morder har evig liv i seg» (1 Joh 3, 15). Vår Herre advarer oss om at vi vil bli skilt fra Ham dersom vi ikke kommer de fattiges og de ringeste av Hans brødres nød i møte. Å dø i dødssynd uten anger og uten å ta imot Guds miskunnsrike kjærlighet betyr å bli skilt fra Ham for alltid etter eget frie valg. Det er denne tilstanden av selvvalgt adskillelse fra samfunnet med Gud og de salige vi betegner med uttrykket «helvete».
1034. Jesus taler ofte om «gehenna» hvor «ilden aldri går ut», som er gjort i stand for dem som inntil enden nekter å tro og omvende seg, og hvor både legemet og sjelen går til grunne. Jesus forkynner i alvorstunge ordelag at Han «skal sende sine engler ut for å luke vekk fra hans rike alle dem som handler urett (…) og kaste dem i den brennende ovn» (Matt 13, 41-42), og at Han vil avsi denne dommen: «Gå bort fra meg, forbannede, til den evige ild!» (Matt 25, 41.)
1035. Kirkens lære bekrefter at helvetet finnes, og at det er evigvarende. Sjelene til dem som dør i dødssynd, stiger umiddelbart etter døden ned i helvetet hvor de gjennomgår helvetets straff, «den evige ild». Helvetets verste straff består i å være adskilt fra Gud for alltid, fra Ham i hvem mennesket alene kan ha det liv og den lykke det er skapt for og lengter etter.
Ok. Takk for det, det var slik jeg hadde tenkt meg det, også.
mvh
Markus16
1 Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham. 2 Tidlig om morgenen den første dagen i uken kom de til graven da solen gikk opp.
Tidlig om morgenen, FØRSTE dag i uken kom de til graven. Første dag i uken kan ikke bli hviledag på syvende dag. 6 dager skal dere arbeide og på den syvende dag skal det være sabbat/hviledag. Gud har aldri forandret denne dagen! Det har menneske gjort. Hviledagen Gud har fastsatt er for alle troende. Gud gir ikke grekere en dag, italienere en dag, nordmenn en dag, jøder en dag osv. Gud har satt EN dag for hvile for oss alle troende.