Det er blitt tydeligere for meg dette året at februar, mars og april er en travel tid for (katolske) prester. Jeg syns i alle fall at november og desember var roligere enn jeg hadde regna med, mens jeg nå har adskillig mer å gjøre. Arbeidssituasjonen min har forandra seg mye siden jeg var i Bergen, og hadde mye arbeid på St Paul skole – og i skolen er de siste 6-8 ukene før jule- og sommerferie ekstra intense.
For en prest er det mange oppgaver som er likelig spredt over hele året; søndagene kommer hver uke uten opphold, og mennesker fødes/døpes og dør nokså jevnt både sommer og vinter. Jul og påske skaper heller ikke så veldig mye ekstra arbeid, vel skal vi ha rundt 30 messer (!) i vår menighet fra Palmesøndag til og med 2. påskedag, men så har vi også 6 prester til å dele på arbeidet (inkl. gjesteprester).
Nei, det som gjør denne perioden litt ekstra arbeidskrevende, er delvis forberedelsen til påsken ved mange skriftemål, men aller mest er det den avsluttende undervisningen fram mot mottakelse av sakramentene i mai og til sommeren.
Vi har nesten 30 ungdommer som skal konfirmeres i starten av mai, og rundt 45 barn som skal motta sin første hellige kommunion i slutten av mai, og jeg har dessuten fem ungdommer som skal forberedes til dåp i mai. Og så har jeg fem par som skal gifte seg til sommeren (i Stavanger eller i utlandet) og i Den katolske kirke skal disse forberedes i et halvt år før ekteskapet. Alt dette er hyggelig og viktig arbeid, men gjør at en prest har mange ting og mange personers vel å tenke på.
Og akkurat nå må legge legge siste hånd på en av de aller mest regelmessige oppgavene i en prests liv; forberedelsen til søndagens messer.