desember 2007

Introibo ad altare Dei – oversettelse av den tradisjonelle latinske messen

TLM /

P. In nomine Patris, et Filii, et Spiritus Sancti. S. Amen.
P. Introibo ad altare Dei. S. Ad Deum qui lætificat juventutem meam.
P. Judica me, Deus, et discerne causam meam de gente non sancta: ab homine iniquo et doloso erue me.

P. I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. S. Amen
P. Jeg vil gå tram for Guds alter. S. For Gud, min glede fra min ungdom av.
P. Døm meg, Gud, og før min sak mot det vanhellige folk, frels meg fra urettferdige og svikefulle mennesker.

Slik åper den tradisjonelle latinske messen, og jeg har gjort ferdig en oversettelse av hele denne messen til norsk – bygget på et messehefte fra 1951 og messeboken fra 1962. Jeg skal trykke teksten som et hefte i A-5 format, og jeg tror dette vil være til nytte for mennesker som ikke kjenner den gamle messen så godt.

Teksten fins her – i pdf-format.

Festen for den hellige familie

Liturgi /

I morgen feirer Den katolske kirke over hele verden festen for Den hellige familie. Vi kan lese om bakgrunnen for denne festen på katolsk.no:

På 1600-tallet oppsto det i Vest-Europa forskjellige grupper med en hengivenhet til Den hellige Familie, Jesus, Maria og Josef. Mot slutten av 1800-tallet opplevde man en krise i familieliv og moral, og ekteskapslovene begynte å endres, blant annet med skilsmisselover. Kirken tok opp kampen på mange områder, og på det liturgiske område ga det seg utslag i at Festen for Den hellige Familie ble innført i 1893 av pave Leo XIII (1878-1903). Festen ble gjort obligatorisk i 1921 og flyttet fra slutten av januar til første søndag etter Herrens Åpenbaring. Etter nyordningen av den kirkelige kalender i 1969 feires dagen på søndag etter juledag.

Årsdagen for min opptakelse i Den katolske kirke

Katolsk /


28. desember 1994 – på festen for DE USKYLDIGE BARN I BETLEHEM – ble jeg opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap, og mottok konfirmasjonens sakrament og min første hellige kommunion.

Jeg hadde akkurat et år tidligere sagt opp min jobb i Den evangelisk lutherske frikirke i Arendal, og ga meg selv et halvt år til å tenke meg om (og om nødvendig ombestemme meg) før jeg avslutta min lutherske prestetjeneste i juni 1994 – åtte år etter min lutherske ordinasjon – og begynte skikkelig på min opptakelesesprosess.

Bildet viser meg denne dagen sammen med pastor Alan Littlewood og min fadder. Littlewood hadde kjent til mine planer om å bli katolikk siden november 1993, han tok meg opp i Kirken, og han hjalp meg svært mye i min fortsatte forberedelse fram mot ordinasjonen 8. januar 2000.

I dag minnes vi den hellige Stefanus – protomartyr

Liturgi /

Kirkens første martyr, den hellige Stefanus, feires hvert år 2. juledag – også i Den norske kirke, som nesten ikke har noen helgener.

Han hadde forkynt svært frimodig om Kristus, og også anklaget tilhørerne for vantro og onde gjerninger.
Da de hørte dette, ble de så forbitret at de skar tenner mot ham. Men Stefanus var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.» Men da skrek de høyt og holdt seg for ørene, og alle som en stormet de mot ham. De drev ham foran seg utenfor byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som hette Saulus. Mens de steinet Stefanus, bad han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» Så falt han på kne og ropte med kraftig stemme: «Herre, tilregn dem ikke denne synd.» Med disse ord sovnet han inn i døden. (Apostlenes gjerninger 7,54-60)

Pavens tale til “byen og verden” i dag – hva han virkelig sa

Katolsk /

Det er ofte stor forskjell mellom det paven virkelig sier, og det man hører/leser i norske mediekanaler. I dag skriver f.eks. Dagbladet at paven i dag på Petersplassen «… viet sin tale 1. juledag til krigens ofre. Han ba om at verdens ledere må finne visdom til å finne varige løsninger på verdens mange kriger og konflikter.

– På denne fredens dag går mine tanker spesielt til de steder der den uhyggelige lyden av våpen fortsatt lyder – hele Midtøsten, og spesielt Irak, Libanon og Det hellige land, sa paven i den tradisjonelle talen «Urbi et Orbi» (til byen og verden).

Tusenvis av mennesker hadde samlet seg på Petersplassen i Roma da paven kom ut på Peterskirkens balkong for å holde talen, som også blir sendt på fjernsyn i 57 land.

Han nevnte også konfliktene i Darfur, Somalia, Kongo, grensen mellom Etiopia og Eritrea, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka og Balkan, før han føyde til at det finnes mange andre konflikter som dessverre ofte blir glemt.

Paven håper at julen kan bringe håp til de som lider under fattigdom, urettferdighet og krig, samtidig som han ønsker mer miljøengasjement.»

– I hele verden øker antallet flyktninger på grunn av stadige naturkatastrofer, sa han.

Hvis vi så ser hva han virkelig sa, så ser vi også denne gang at alt av pavens kristne forkynnelse (som er det aller meste av hans julepreken) er att bort i det norsk «referatet». …

Pavens tale til “byen og verden” i dag – hva han virkelig saLes mer »

Pave Benedikt snakker på nytt om evangelisering – i sin tale til den romerske kuria

Katolsk /

På www.chiesa kan vi i dag lese om pave Benedikts tale til den romerske kuria (LES HER) for tre dager siden. Der overraska han de fleste ved å snakke svært mye om sitt besøk i Brasil i mai i år, og aller mest om hvordan han der sammen med biskopene i Brasil, og nå til alle medlemme av kuriaen (og til oss alle), understreker hvor viktig det er å spre budskapet om Jesus Kristus til alle mennesker. Her er noe av det han sa til kuriaen:

And, finally, Aparecida. […]It was so good for us to gather there and create the document on the theme «Disciples and missionaries of Jesus Christ, so that they may have life in Him.» Of course, someone might ask immediately: Was this really the right theme, at this moment of history in which we are living? Was this not, perhaps, excessively directed toward interiority, at a time when the great challenges of history, the urgent matters of justice, peace, and freedom require the full engagement of all men of good will, and in a particular way of the Christian world and the Church? Shouldn’t these problems have been confronted instead, rather than retreating into the interior world of the faith? …

Pave Benedikt snakker på nytt om evangelisering – i sin tale til den romerske kuriaLes mer »

Pavens preken rett før jul – om evangelisering

Katolsk /

Pave Benedikts angelus-budskap søndag 23/12 (se nedenfor) handlet selvsagt om den kommende julefeiringa, men det er interessant å merke seg at han knyttet sitt budskap ganske klart til utbredelsen av dette budskapet – og til troskongregasjonens ferske dokument om dette. (Les dokumentet her på engelsk fra Vatikanets nettsider.)

Dear brothers and sisters !

Just one day separates this fourth Sunday of Advent from Christmas Eve. Tomorrow night, we shall reunite to celebrate the great mystery of love which never ceases to astound us: God became the Son of man so that we can become children of God.

During Advent, from the heart of the church, we implored «come, Lord, to visit us with your peace, your presence, and fill us with joy.»

The evangelizing mission of the Church is the answer to the cry «Come, Lord Jesus!» which runs throughout the history of salvation and continues to arise from the lips of believers.

Come, Lord, to transform our hearts so that justice and pace may spread throughout the world. This is the significance behind the doctrinal note on some aspects of evangelization, recently issued by the Congregation for the Doctrine of the Faith. …

Pavens preken rett før jul – om evangeliseringLes mer »

Ung, tradisjonell biskop også åpen for økumenikk

Økumenikk /

Den samme biskopen i North Carolina som er svært åpen for at den tradisjonelle latinske messen kan feires i bispedømmet, er også svært åpen for økumenikk. Rent konkret hadde hadde i starten av desember et møte med lutherske biskoper, der de undertegnet en samarbeidsavtale. I en pressemelding fra bispedømmet kan vi lese:

Bishop Jugis had met with both bishops over the past few years to discuss their call to unity and looked forward to the signing. “I have been bishop for four years now and have been waiting for this day since my ordination,” he said.

The covenant was created with the purpose of bonding Catholics and Lutherans in North Carolina in the spirit of ecumenism and cooperation. Then-Bishop John F. Donoghue of Charlotte, then-Bishop F. Joseph Gossman of Raleigh and Lutheran Bishop Michael McDaniel first signed the covenant on Pentecost Sunday, 1991.

At the time, the covenant was the third agreement of its kind in the United States between church officials on the diocesan/synodical level. The covenant’s foundation rests on the shared Gospel beliefs that the Lord desires unity for his followers; that “we all may be one,” as stated in the document.

It outlined 16 objectives designed to encourage closer dialogue, cooperative ecumenical efforts and ministries between Lutherans and Catholics at the local and diocesan/synodical levels.

These objectives include praying for each other; praying together in joint services on the diocesan/ synodical and local levels; observing together such occasions as the Week of Prayer for Christian Unity (Jan. 18-25), which will celebrate its 100th anniversary in 2008; the World Day of Prayer; and Lenten devotions.

Les mer om dette her (pdf-fil).

Flere nyheter om den tradisjonelle latinske messen

TLM /

Fra USA leser vi at den tradisjonelle latinske messen sakte men sikkert blir mer brukt. Først leste jeg i dag at den nå skal feires hver søndag i domkirken i Savannah, Georgia. Les om det her. Biskopen syntes det var greiest at de som øsnker denne messen fikk bruke domkirken, og alle gleder seg.

Fra bispedømmet Charlotte, North Carolina, leser vi også at en (ung) biskop har arrangert et kurs der prester kan lære å feire denne messen. Han oppfatter den gamle messen som noe naturlig, ikke-truende, som han vil gjøre sitt beste for at de katolikken som ønsker den får delta i. Les her fra bispedømmets pressemelding:

“The main benefit of Pope Benedict’s document is two-fold,” Bishop Peter J. Jugis said. “It recognizes the beauty and legitimacy of the extraordinary form of the Mass and promotes the unity of the faithful because, as Pope Benedict has noted, there are people devoted to this form of the Mass.”

“Both forms of the Mass are legitimate means of worship; we don’t want to hurt or leave people behind because of their devotion to earlier liturgical forms,” said Bishop Jugis.

“We’ve had a good response from our priests wanting to celebrate using the 1962 missal,” said Bishop Jugis. “However, many of them need to learn the rubrics and details of the 1962 missal.” Therefore, 14 priests from the Diocese of Charlotte participated in a five-day training session on the 1962 missal …

Flere nyheter om den tradisjonelle latinske messenLes mer »

O Emmanuel

Liturgi /


O Emmanuel = Gud-med-oss

Å Gud med oss, Immanuel!
Lovgiver og konge, vi venter deg med lengsel.
Du er vårt håp, du er vår frelse.
Forløs oss, Herre, vår Gud.

O Emmanuel, Rex et legifer noster,
exspectatio gentium, et Salvator earum:
veni ad salvandum nos Domine Deus noster.

Omkved:
Kom, Herre, frels oss, drøy ikke lenger!
Ha miskunn med ditt folk.

Tekst fra Jesaja 8,9-10 og 9,2.6

Jordens folk, la krigsropet lyde! Dere skal likevel bli slått av skrekk. Lytt, alle land langt borte! Rust dere til strid, dere blir forskrekket, ja, rust dere, men dere blir forskrekket! Legg en plan, den skal slå feil! Tal et ord, det skal ikke slå til! For Gud er med oss.
Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.

Tony Blair er nå blitt katolikk

Katolsk /

Tony Blair ble opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap fredag kveld, av erkebiskop og kardinal Cormac Murphy-O’Connor. Det var spesielt gledelig for meg å lese at han hadde fått sin undervisning av min gode venn Mgr Mark O’Toole, som er kardinalens privatsekretær.

Cardinal Murphy-O’Connor said: ‘I am very glad to welcome Tony Blair into the Catholic Church. For a long time he has been a regular worshipper at Mass with his family and in recent months he has been following a programme of formation to prepare for his reception into full communion.

Les mer om dette på TimesOnline. Her står det også litt om hvordan kristne fra andre kirkesamfunn blir opptatt i Kirken.

O Rex gentium

Liturgi /

O Rex = konge

Å, verdens konge,
alle slekter venter deg med lengsel.
Du er den hjørnesten som samler alle til ett.
Forløs det falne menneske som du har skapt av jord!

O Rex gentium, et desideratus earum,
lapisque angularis, qui facis utraque unum:
veni, et salva hominem, quem de limo formasti.

Omkved:
Kom, Herre, frels oss, drøy ikke lenger!
Ha miskunn med ditt folk.

Tekst fra profeten Daniel 7, 13-14
Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.

Intervju med Hans Fredrik Dahl på TV2 – om hans katolske tro

Katolsk /

For et par-tre dager siden begynte jeg å se (på mitt statistikkprogram) at mange (opp til 100 stk på en dag) besøkte en side jeg hadde skrevet om Hans Fredrik Dahl i april i år, tatt fra en artikkel i Vårt Land om Dahl opptakelse i Den katolske kirke. I dag så jeg programmet – som ble sendt i går, og førte til mange søk på internett etter Hans Fredrik Dahl – der Dahl forteller om sin sin sykesalving og et par dager senere om sin opptakelse i Kirken; svært interessant og gripende. Programmet kan sees her (NB lenken tatt bort i 2013) – man må abonnere for å se det, men jeg syns det var vel verd 35 kr for en ukes abonnement.

Pavens førjulsbudskap ved onsdagsaudiensen 19/12

Katolsk /

Onsdagsaudiensen var denne uka innendørs – det er sikkert kaldt i Roma – i Paul VI’s auditorium, og her kom pave Benedikt med følgende førjulsbudskap, som jeg gjengir alt paven sa her:

Dear brothers and sisters!

As we approach the great feast of Christmas, the liturgy encourages us to intensify our preparation, placing at our disposal numerous biblical texts from the Old and the New Testaments, which serve to motivate us to focus on the significance and value of this annual celebration.

On one hand, Christmas is a commemoration of the incredible miracle of the birth God’s only son, born of the Virgin Mary in the cave of Bethlehem. On the other hand, Christmas exhorts us to keep watch and pray, waiting for our Redeemer, who will come «to judge the living and the dead.»

Perhaps we today, even we believers, truly await the Judge; we all await justice. We see so much injustice in the world, in our small world, at home, in our neighborhoods, as well as in the large world of states, of societies. And we wait for justice to be done. …

Pavens førjulsbudskap ved onsdagsaudiensen 19/12Les mer »

Artikkel i Klassekampen om Den katolske kirke

Katolsk /

Den katolske kirke i Norge er i rask vekst. Ferske tall viser at Den romersk-katolske kirke har 57.265 registrerte medlemmer. Det skyldes ikke minst migranter som polakker, vietnamesere og filippinere. Men også akademikere og intellektuelle strømmer til – de siste årene har det vært rundt 100 konvertitter i året. Både protestantiske kristne som konverterer og kulturradikalere som ikke er døpt, vender seg til paven.

Både protestantiske kristne som konverterer og kulturradikalere som ikke er døpt, vender seg til paven. Mange i akademia og kulturlivet er katolikker, blant dem filosof Dagfinn Føllesdal, kunsthistoriker Gunnar Danbolt og NRK-journalist Jahn Otto Johansen. Forfatter og ’68-er-barn Vetle Lid Larsen og den unge filosofen Hanne Andrea Kraugerud er to eksempler på ferske katolikker. Seinest Hans Fredrik Dahl fortalte i tidsskriftet Minerva og i Klassekampen om sin omvendelse til katolisismen. Hva er det som tiltrekker intellektuelle ved katolisismen, i et land med protestantisk statskirke?

Dette stod på trykk i klassekampen i oktober i år, men jeg fant det ikke før i dag. Her kan man lese hele artikkelen.

O Oriens

Liturgi /

O Oriens = soloppgang

Å, morgen kjær, evige lys, all nådes sol.
Lys opp hvor syndens mørke ruger.
Skap nytt og hellig liv!

O Oriens, splendor lucis æternæ, et sol iustitiæ:
veni, et illumina sedentes in tenebris et umbra mortis.

Omkved:
Kom, Herre, frels oss, drøy ikke lenger!
Ha miskunn med ditt folk.

Tekst fra profeten Jesaja 42, 6-7
Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og grepet din hånd. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folkene, til et lys for folkeslagene. Du skal åpne blindes øyne og føre fanger ut av fengslet, dem som sitter i mørke, ut fra fangehullet.

O Clavis David

Liturgi /

O Clavis = nøkkel

O clavis David, et sceptrum domus Israel:
qui aperis, et nemo claudit; claudis, et nemo aperit:
veni, et educ vinctum de domo carceris, sedentem in tenebris.

Å, Davids sønn, Herre over Israel!
Du er nøkkelen til Guds rike.
Den dør du åpner, kan ingen lukke til,
og ingen åpne hvor du har lukket.
Løs fangene av syndens lenker
og før dem ut av mørket og av dødens skygge.

Omkved:
Kom, Herre, frels oss, drøy ikke lenger!
Ha miskunn med ditt folk.

Tekst fra profeten Jesaja 22,22 og 49,8-9

Jeg legger nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Når han åpner, skal ingen lukke, og når han lukker, skal ingen åpne.
Så sier Herren: Jeg bønnhører deg i nådens tid og hjelper deg på frelsens dag. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folket, for at du skal reise landet på fote og skifte ut eiendommer som ligger øde, og si til fangene: «Gå ut!» til dem som er i mørket: «Kom fram!» De skal finne mat langs veiene og beite på alle snaue høyder.

Erfaringer ved å feire den gamle messen

TLM /

Jeg sendte i dag en mail til en preste-venn, og sa da bl.a.:

Jeg har nå kommet i gang med å feire den gamle messen. Egentlig syns jeg ikke forskjellene er så veldig store, og flere elementer kan lett overføres til feiring av den nye messen, f.eks. å bøye seg under syndsbekjennelsen, armbevegelsene ved starten av Gloria og Credo og korstegn på slutten, bøye seg fem ganger lett under gloria (ikke bare to ganger ved navnet Kristus, som flere gjør) og bøye seg lett alltid ved Kristi, Marias og dagens helgens navn, holde hendene samlet foran brystet som man tradisjonelt gjør, dekke til kalk (med palla, som mange gjør) og ciborier (med lokk, som ingen gjør). Å holde tommel- og pekefingrer samlet etter konsekrasjonen gjør jeg en del nå (og det faller helt naturlig), men det krever litt ekstra ved purifisering og at minstrantene vet hva de gjør.

Samtidig er det jo en del ting i dagens messefeiring skurrer når man tenker litt mer tradisjonelt: Det gjør første og fremst kommunion i hånden, det samme gjør det (litt mer overraskende) at presten til stadighet skal SE på folket – siden man i messen først er vendt mot Gud. I TLM står det at presten skal vende seg mot folket med øynene kastet ned, men ofte ser dagens prester svært mye/ofte på folket og syns nok (av gammel vane) at det er best slik. Pave Bendikt har gjort noe viktig på dette området, ved å alltid sette et sort krusifiks foran seg på alteret, også når han feirer mot folket.

Ellers er jo den viktigst forskjellen mellom de to messene; den grundige forberedelsen før man går til alteret, innholdet og grundigheten i offertoriebønnene, STILLE kanon, og de mange korstegn, en svært forskjellig kommunionsritus (for presten) etter Fadervår, at presten kysser alteret og sier Dominus vobiscus foran alle bønner og velsignelser, og det avsluttende evangeliet.

Forøvrig har jeg oppdaget at det er litt ulike måter å feire TLM på; f.eks. kan minstrantene (og folket) komme med en ekstra syndsbekjennlse rett før kommunion (som man fortsatt gjør i tradisjonalistmiljøene, men det er ikke med i 1962-messen) eller det er nok at de sammen med presten sier Non sum dignus … før kommunion. Jeg har ikke med denne ekstra syndsbekjennelsen – og tror at den ofte ikke er med når TLM feires i vanlig menighetssammenheng.

Jeg feirer den gamle messen ca to ganger hver uke nå, og den blir overraskende raskt helt naturlig. Det er fint å kunne feire messen slik den latinske kirken gjorde i godt over 1000 år, og – siden jeg aldri opplevde den gamle messen tidligere – det er svært lærerikt.

Skroll til toppen