Biskop Bernt Eidsvig kunngjør i dag at Sigurd Markussen fra 1/9 i år blir ny sogneprest i St Hallvard Menighet (sammen med 1 1/2 kapellan), og at fransiskanerne der flyttes til Arendal.
Mange har nok tenkt at noe måtte gjøres i St. Hallvard, og p. Sigurd er en usedvanlig dyktig prest.
Må være flott for St. Hallvard…
Men hvordan er det for presten selv? En forferdelig bygning som minner om sovjetisk byggestil og mest av alt likner på et støperi inni…hvilken virkning har det på ham? Man må be for ham i hans gjerning….
Vil Arendal tjene på fransiskanerne? Kanskje godt at det ikke er de hollandske fransiskanerne, da..;)
Dette virker jo lovende. Men samtidig betyr det vel at fransiskanerne har forlatt St. Hallvard for godt.
I sin tid var jo St. Hallvard kirke betraktet som noe ganske enestaaende innen norsk kirkearkitekktur, og det stemmer vel fortsatt. Det kjedelige er dessverre at man i lang tid har hatt en meget «lavkirkelig» profil. Dette har vel mange likt, men like mange har vel foretrukket aa holde seg paa avstand fra det som foregikk der.
Hollandske fransiskanere er vel blitt en mangelvare etter hvert.
Kanskje en fordel om S. M. holder sine medarbeidere stramt i tøylene? :) Litt disiplin har Kirken godt av.
Hm… Interessant nyhet på mange måter…
Jeg har hørt at kuppelen i St.Hallvard skal symbolisere at himmelen vender seg ned til de troende. Det er et typisk liksom-folkelig ikke-katolsk symbolspråk. Det folkelige perspektivet er egentlig en helt spesiell og grusom form for elitistisk maktspråk. Den handler om en «elite» som i bunn og grunn tror at det folkelige er noe vulgært og dumt noe, slik at «folket» må snakkes til i store bokstaver og gis banale løsninger. I den calvinistisk og sosialistisk anløpne sekulære «eliten» i Norge, befinner det seg en idé om at Kirken i full prakt og gotiske strebende himmeltårn representerer en slags overklasse og kapitalisme, og dermed noe som er fjernt fra folk flest, og at det stakkars folket derfor går duknakket og fremmedgjorte inn i et slikt gudshus. (Og de tør jo ikke noe annet, så stor «makt» som Kirken har…) Ny-ikonoklasme og betong skulle vel redde massene fra et slikt overgrep.
St Hallvard faar vel naa for foerste gang en norsk sogneprest. Dette synes jeg er meget gledelig, saerlig fordi dette vel er en av de stoerste katolske menighetene i landet (nr. 1 eller 2 ?)
Støtter Johan i dette, at det er meget gledelig at St. Halvard som den nest største menigheten i Norge nå endelig får norsk sogneprest. Men jeg tror at det som har skjedd blir et tap for Arendal, med mindre disse fransiskanerne er prester og ordensfolk først og fremst, og ikke oppfatter seg som «nasjonalgruppeprester» eller på annen måte distanserer seg fra Norge og norsk kultur. Etterhvert som prestestudentene våre vigsles og får noen år på baken, vil forhåpentligvis alle menighetene få norske sogneprester.
Hmmm jeg er nå av den formening at presten ikke burde være «av folket», men latinsk!
«Hmmm jeg er nå av den formening at presten ikke burde være “av folket”, men latinsk!»
Og dette betyr?
Så er det skjedd! Prestene i St. Hallvard er plutselig og uten forvarsel blitt byttet ut med dominikanere, prestespirer og sørlanddskristendom. Menigheten som i alle år har svevet i Frans av Asissis gode ånd skal nå kastes inn i den kirkelige prestekabal uten sidestykke etter reformasjonen. Biskopene har lenge toet sine hender og vært vitne til menigheter i forfall. Nå har de tatt saken i egne hender og satt seg i høgsetet. Alarm!
Samtdig ser vi at nye krefter kommer til. Fra alle kriker og kroker i det katolske bispedømme kommer prestekall krypende til korset. Og på lørdag får vi hele to – 2 – nye prester. Tilfeldig?? Neppe!
Det er alarm!!! På vegne av vanvittig mange, Sture Hansen.
Må bare kommentere St. Hallvards arkitektur, og er hjertens enig, med de foregående kommentarer. Arkitekturen er redselsfull og grotesk. Utrolig nok har denne type brutalitetsarkitektur en høy status i Norge. Bygget har dessverre fått mange arkitektpriser. Problemet med denne type nedstemt arkitektur, er at det ødelegger folks sjelelige og åndelige følelsesliv. De gamle katedraler gir en oppbyggelig spitualitet for åndslivet, mens brutalismen bare bryter ned. Det er fortsatt politisk korrekt å like denne type arkitektur.
Jeg er allikevel glad for at vi får et prestebytte i St. Hallvard. Nederlandsk provinskatolisisme, etterfulgt av polske dysfunksjonelle fransiskanere blir nå erstattet av pastor Sigurd & Co. Det blir forskjell i økonomistyringen, det vil jeg tro ? Pastor Sigurd er jo en gammel bankmann, økonomirådets vanstyre på Enerhaugen kan endelig gå mot slutten.
Halleluja – halleluja.
Det er interessant aa se at flere innsendere her har meget negative oppfatninger om St Hallvards arkitektur. Jeg husker godt den gamle kirken i Urtegaten. Den hadde unektelig sin sjarm, men ble etterhvert altfor liten. Det var derfor meget positivt at man fikk den nye kirken paa Enerhaugen. Selv om jeg er utpreget tradisjonalist, har jeg faktisk alltid likt selve kirkebygningen, selv om jeg savner et skikkelig alter og kirkeklokker.
Problemet er etter min mening ikke bygningen i seg selv, men den lavkirkelige og radikale profilen menigheten lenge har hatt. Sikkert velment nok fra prestenes side, men ikke like populaert hos alle.
Det hadde vært ønskelig å få tabernaklet tilbake til hovedalteret i St.Hallvards kirken. Skjønner ikke hvorfor Vår Herre må gjemmes bort, selv om dagens tabernakel står i sidekapellet. Det er jo Kristus som er hovedpersonen i vår tro, og blir Han borte, rakner alt.
Pax et Bonus fra Sverre D.
Haalo!!
Dere kommer til å digge Pater Sigurd så inni hampen!
Vi har hatt han her i Arendal på St.Franciskus skole i 4 år. Han er ubeskrivelig hyggelig, så hjelp han å ta vare på det! Da han drog fra vår skole, så gråt nesten hele skolen. Han jobbet sirka. 12 timer hver dag, og kan derfor bli kalt en «workoholic» Her i Arendal er vi så vidt under 1000 medlemmer.
Ta godt vare på deres kjære nye konge-prest!