2008

Gir den tradisjonelle latinske messen løsning på alle problemer?

Teologi /

Tidligere i dag fikk jeg ei utfordring her på bloggen. En blogleser skriver:
«Jeg skulle gjerne vite hva du synes om påstander (flere ganger presentert her på din blog) om at NO er skyld i nær sagt alt det negative i Kirken, alt fra seksuelle overgrep til synkende interesse for ‘å gå i kirken’. Meg bekjent er det for det meste NO som feires i Norge – også i Stavanger. Og det er vel ikke så mye som tyder på at menigheten i Stavanger – eller ellers i Norge – lider under NO. Men det er min oppfatning. Hva mener du?»

Jeg må si at jeg ikke kjenner til disse synspunktene; at den nye messen skulle være hovedproblemet i vår Kirke. Det er mange som mener at flere ting som skjedde etter konsilet førte til uheldige ting; alt skulle moderniseres mente mange, kirkebygningene, katekesen, selve den katolske moral og tro til en viss grad, liturgien skulle bli helt ny (langt ut over det de nye messebøkene la opp til), prester og nonner i tusentall forlot sitt kall etc. De siste ca 20 år har mange strevd for å vinne tilbake en sann, katolsk identitet, men de fleste som arbeider med bl.a. å styrke liturgien, ønsker å feire den nye messen på en verdig måte, og har ikke vurdert å ta i bruk igjen den gamle messen (muligens har de begynt å tenke på dette de siste månedene).

Personlig opplevde jeg den tradisjonelle latinske messen for første gang i august i fjor, og mitt første inntrykk var at den virka nokså vanskelig tilgjengelig. Mht. de andre spørsmålsstillingene jeg nevnte her hører jeg med blant de nokså konservative, men min interesse for den tradisjonelle latinske messen bunner i at denne liturgien må en svært tydelig måte viser at messen først og fremst er Kristi fullkomne offer som bæres fram for Gud, et fokus som har blitt stadig viktigere for meg de siste 5 åra. Det er først det siste halve året at jeg har forstått at den gamle liturgien (i større grad enn den nye messen) nettopp fører til at messens offer blir udiskutabelt tydelig – og det er hovedgrunnen til at jeg interesserer meg for den.

Det norsk-latinske missalet fra 1961

TLM /

Dette bildet pryder det norske missalet fra 1961; ei flott bok som ble utgitt i 1961, og som dessverre bare ble brukt noen få år. Biskop Mangers skriver i sitt forord at første utkast til missalet var klar i 1945. (!) Sykdom og flere forandinger i liturgien utover 50-tallet gjorde at utgivelsen ble forsinka, helt til 1961.

Jeg har en kopi av dette missalet, men det fins nok ikke så veldig mange kopier rundt omkring, og jeg tviler på om det er mulig å få kjøpt den noen steder. Jeg har derfor begynt å skanne inn deler av boka og lagt resultatet ut her: http://aomoi.net/odv/tlm/norsk_missale/

Aktiv deltakelse er å forene seg selv og sine lidelser med Kristi offer

Liturgi, TLM /

«Vi er alle, prester og lekfolk, kalt til å forene oss selv og våre lidelser med Kristi offer. Dette er den mest fundamentale måten å «delta aktivt» i messen.» Dette sa kardinal Castrillón Hoyos under sitt besøk i England.

Kardinalen var i England bare litt over 24 timer, men hans besøk har gjort et svært stort inntrykk: After the .. visit .., Mr Julian Chadwick, Chairman of the Latin Mass Society, said: “Second only to Pope Benedict’s Motu Proprio, this Pontifical Mass has been the high point of the LMS’s 43 year struggle to preserve and re-introduce the Traditional Latin Rite. Cardinal Castrillón Hoyos has spoken very plainly during his visit, stressing the rights of the faithful and the duties of priests and bishops as established in the Holy Father’s Motu Proprio. These new rights and duties are still sinking in but they are beginning to be better understood and they will result in a widespread re-introduction of the Extraordinary Form in the life of the Church in England and Wales over the next few years. The LMS will work tirelessly to accomplish the clear wish of Pope Benedict. We invite all the priests and bishops of England and Wales to work with us”.

Les pressemeldinga fra the Latin Mass Society her.

Hva skal til for at den tradisjonelle latinske messen kan feires?

TLM /

Kardinal Castrillon Hoyos holdt et foredrag i England sist helg, der han ganske konkret foreslo hvordan man kunne komme i gang med feiring av TLM. I vårt bispedømme burde en kirke sentralt i Oslo være det første stedet med faste søndagsmesser.

As I see it, two factors are necessary. 1. It is first of all important to find a centrally located church, convenient to the greatest number of the faithful who have requested this Mass. Obviously, it must be a church where the parish priest is willing to welcome these faithful from his own and surrounding parishes. 2. It is crucial that there be priests willing to celebrate according to the 1962 Roman Missal and thus to provide this important pastoral service on a weekly Sunday basis. Often there may be one or more priests in a given deanery or section of a diocese who would be willing and even desirous of celebrating this Mass. Bishops need to be sensitive to such pastoral provisions and to facilitate them. This is a fundamental intention of Summorum Pontificum.

Kardinalen sa mer om hva som skal til for å feire denne messen, og takka også the Latin Mass Society for deres trofaste arbeid i mange år, selv når Kirkens lokale hierarki ikke gjorde deres arbeid særlig lett. Og han nevnte til slutt at den tradisjonelle latinske messen også må regne med naturlig utvikling og forandring; som eksempel her nevnte han muligheten for å lese bibeltekstene direkte på folkespråket, og flytting av enkelte høytidsdaer til nærmeste søndag.

Les hele foredraget her på NLM.

Paven ønsker den gregorianske messen feiret alle steder

TLM /

Et sentralt ord i denne overskrifta er ordet ØNSKER. Kardinal Castrillon Hoyos uttrykte nemlig på pressekonferansen (jeg refererte til tidligere) ikke noen kirkerettslige synspunkter – om at den tradisjonelle latinske messen må feires i alle menigheter – men et ønske om at dette skjer så mange steder som mulig.

Damian Thompson (Telegraph): Your Eminence, would the Holy Father like to see ordinary parishes in England with no knowledge of the Gregorian Rite introduced to it?

CC: Yes, of course. We cannot celebrate this without knowledge of the language, of the signs, of the ways of the Rite, and some institutions of the Church are helping in that way.

DT: So would the Pope like to see many ordinary parishes making provision for the Gregorian Rite?

CC: All the parishes. Not many – all the parishes, because this is a gift of God. He offers these riches, and it is very important for new generations to know the past of the Church. This kind of worship is so noble, so beautiful – the deepest theologians’ way to express our faith. The worship, the music, the architecture, the painting, makes a whole that is a treasure. The Holy Father is willing to offer to all the people this possibility, not only for the few groups who demand it but so that everybody knows this way of celebrating the Eucharist in the Catholic Church.

Kardinalen sa også i et foredrag i London:
Let me say this plainly: the Holy Father wants the ancient use of the Mass to become a normal occurrence in the liturgical life of the Church so that all of Christ’s faithful – young and old – can become familiar with the older rites and draw from their tangible beauty and transcendence. The Holy Father wants this for pastoral reasons as well as for theological ones.

Les mer om dette HER – og alt som ble sagt om dette på pressekonferansen HER.

Første TLM i Westminster Cathedral av en kardinal

TLM /

Kardinal Dario Castrillon Hoyos feiret den tradisjonelle latinske messen i Westminster Cathedral sist lørdag, første TLM feiret der på 40 år. (Les også hva han sa under pressekonferansen i London samme dag.) Første bilde viser kardinalen i sakristiet i sin cappa magna.


De neste to bildene viser alteret under selve messen.


Siste bildet viser hvor full den store katedralen var.

Tridentinerkonsilet om messens hellige offer

Teologi /

Jeg har sagt det flere ganger tidligere, med det faktum at messen er et offer har vært svært viktig for meg de siste årene, og det er sannsynligvis også den viktigste grunnen til at jeg er så interessert i den tradisjonelle latinske messen. I denne messen er det nemlig svært tydelig at Kristi fullkomne offer bæres fram for Gud, mens dette er mindre klart i den nye messen – faktisk svært uklart i noen kirker og med enkte prester. Jeg har derfor lest en del om hva det betyr at messen er et offer, og i forgårs leste jeg nøye hva Tridentinerkonsilets 22. sesjon sa om emnet. Følgende ble vedtatt 17. september 1562:

CHAPTER I
THE INSTITUTION OF THE MOST HOLY SACRIFICE OF THE MASS

Since under the former Testament, according to the testimony of the Apostle Paul, there was no perfection because of the weakness of the Levitical priesthood, there was need, God the Father of mercies so ordaining, that another priest should rise according to the order of Melchisedech,[Hebr. 7,11] our Lord Jesus Christ, who might perfect and lead to perfection as many as were to be sanctified. He, therefore, our God and Lord, though He was by His death about to offer Himself once upon the altar of the cross to God the Father that He might there accomplish an eternal redemption, nevertheless, that His priesthood might not come to an end with His death, at the last supper, on the night He was betrayed, that He might leave to His beloved spouse the Church a visible sacrifice, such as the nature of man requires, whereby that bloody sacrifice once to be accomplished on the cross might be represented, the memory thereof remain even to the end of the world, and its salutary effects applied to the remission of those sins which we daily commit, …

Tridentinerkonsilet om messens hellige offerLes mer »

Vatikanet: Alle menigheter skal feire den tradisjonelle latinske messen

TLM /

Lørdag holdt kardinal Dario Castrillon Hoyos, leder av Vatikanets kommisjon Ecclesia Dei, en pressekonferanse i England. Der sa han at det ikke bare er der de troende spesielt ber om den gamle messen at den skal feires, den skal feires i alle katolske menigheter. Det er ikke paven selv som sier dette, men en av hans betrodde medarbeidere – det vil vise seg om dette virkelig er pave Benedikts synspunkter.

… all seminaries will be required to teach trainee priests how to say the old Mass so that they can celebrate it in all parishes. Catholic congregations throughout the world will receive special instruction on how to appreciate the old services, formerly known as the Tridentine Rite.

Yesterday’s announcement by the senior Vatican cardinal in charge of Latin liturgy, Cardinal Dario Castrillon Hoyos, speaking on behalf of Pope Benedict XVI, will horrify Catholic liberals, including many bishops of England and Wales.

The Pope upset the liberals last year when he issued a decree removing their power to block the celebration of the old Mass. Yesterday’s move demonstrates that the Vatican intends to go much further in promoting the ancient liturgy.

Asked whether the Latin Mass would be celebrated in many ordinary parishes in future, Cardinal Castrillon said: “Not many parishes – all parishes. The Holy Father is offering this not only for the few groups who demand it, but so that everybody knows this way of celebrating the Eucharist.”

The Cardinal, who heads the Pontifical Commission Ecclesia Dei, made his comments as he was preparing to celebrate a traditional Latin Mass at Westminster Cathedral yesterday, the first time a cardinal has done so there for 40 years.

Les videre om dette her – og på father Z.’s blog.

Exaudi, Domine, vocem meam, qua clamavi ad te.

Liturgi /

Adjutor meus esto, ne derelinquas me, neque despicias me, Deus salutaris meus. – Herre, hør mitt rop. Du er min hjelp. Forlat meg ikke, min Gud, min Frelser, gå ikke fra meg! Salme 27 (26), 7.9

Denne 11. søndagen i kirkeåret er første lesning fra 2. Mosebok 19,2-6a, og der hører vi bl.a.:
… Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt, så skal dere være min eiendom fremfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg.»

I evangeliet fra Matteus 9,36 – 10,8 hører vi om utsendelsen av de tolv apostlene:
Og dette er navnene på de tolv apostler: Den første er Simon, han som kalles Peter; så hans bror Andreas, så Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes, så Filip og Bartolomeus, Thomas og Matteus, tolloppkreveren, Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus, Simon den nidkjære, og Judas Iskariot, han som forrådte ham. Disse tolv sendte Jesus ut, mens han la dem følgende på hjerte: … hvor dere kommer, skal dere forkynne at himlenes rike er nær. Helbred syke, oppvekk døde, rens spedalske, driv ut demoner. Som gave har dere fått det, som gave skal dere gi det videre.»

Les messen tekster her – bønnene og antifonene her.

I den tradisjonelle latinske messen er antifoner og bønner stort sett de samme (men dagen kalles 5. søndag etter pinse) og tekstene er helt andre. HER er tekstene for denne messen på latin og norsk – i den norske messeboken fra 1961.

Katolsk morgenbønn

Katolsk /

Jeg har sett litt på en blog i dag, der en kvinne forteller om sin vei tilbake til Den katolske Kirke etter 25 år i ulike evangelikale menigheter – hennes fortelling begynner HER. Hun skriver også om hvor fint det kan være å ha faste, nedskrevne bønner – her ei morgenbønn:

Adorable Jesus! Divine Pattern of that perfection to which we should all aspire, I will endeavour this day to follow Your examples; to be mild, humble, chaste, zealous, patient, charitable and resigned. Incline my heart to keep Your commandments. I am resolved to watch over myself with the greatest diligence, and to live soberly, justly and piously, for the time to come. I will take care of my words, that I may not offend with my tongue. I will turn away my eyes, that they may not see vanity; and I will be particularly attentive not to relapse this day into my accustomed failings, but to struggle against them with Your gracious assistance. Enlighten my mind, purify my heart, and guide my steps, that I may pass all my life in Your divine service. Amen.

Hun oppdaga fort at det fantes både liberale og konservative katolikker – og at hun likte svært godt den tradisjonelle latinske messen.

“Jo lenger borte ein er frå bedehuslandet, jo sterkare er meiningane om det, og jo trongare blir det.”

Generelt /

Eg fekk i går eit tips om ein ledarartikkel i bladet Øyposten på Finnøy. Redaktøren hadde irritert seg ganske grundig over at personar langt borte frå bedehus-Norge så lett generaliserte over eit miljø dei veit svært lite om. Les vidare her:

Debatten rundt den mykje omtala Nordbø-saka på Randaberg har gått høgt i media dei siste vekene, etter at Stavanger Aftenblad slo ho stort opp i sine spalter. Det har hagla med skjellsord og skuldingar mot både enkeltpersonar og mot det intolerante og sneversynte bedehusmiljøet. Dette i hovudsak frå personar som står svært så langt borte frå det same bedehusmiljøet.

Lat det vera sagt med ein gong: Me vil på det sterkaste ta avstand frå mobbing og trakkasering av einskildpersonar på grunn av deira seksuelle legning og på alle andre område i samfunnslivet der personar blir trakkasert. Men det er likevel eit langt stykke frå det å ta sterk avstand frå denne type problemstilling til å karakterisera heile bedehusmiljøet over det ganske land som intolerant, kjøleg og snevert.

Me som har vakse opp i dette «bedehuslandet», kjenner oss på ingen måte att i ein slik karakteristikk, …

“Jo lenger borte ein er frå bedehuslandet, jo sterkare er meiningane om det, og jo trongare blir det.”Les mer »

Fader, du sæle, høgt i himmelstova! Med barnemæle me ditt namn vil lova.

Generelt /

I kveld vert eg ferdig med biografien om Elias Blix, som kom ut for ikkje lenge sidan. Der fann eg bl.a. denne salma, som var blant fars favorittar:

Himmelske Fader, herleg utan like!
Til alle stader når ditt store rike.
Stjernor du styrer og alt liv som yrer,
alt ned til mauren i mold!

Ramn-ungar ropar, og du gjev dei mette.
Hungrande hopar til ditt bord vert sette:
alt gjev du føda, signar landsens grøda,
sender oss solskin og regn.

Mannsbarnet vilde du i nåde verna,
miskunn og milde tèr du oss så gjerna,
fører som fader fram i lange rader
borni du vann ved din son.

Sonen du sende som vår frelsar trugen.
Alle som vende heilt til honom hugen,
dei han òg frelsar og som brøder helsar,
leier dei fram til ditt fang.

Fader, du sæle, høgt i himmelstova!
Med barnemæle me ditt namn vil lova.
Takk, at du vilde med ein faders milde
taka oss til dine born! …

Fader, du sæle, høgt i himmelstova! Med barnemæle me ditt namn vil lova.Les mer »

“Guds ord i Kirkens liv og misjon”

Katolsk /

Fra 5. til 26. oktober i år skal den tolvte ordinære bispekonferansen gå av stabelen i Vatikanet, og temaet er: «Guds ord i Kirkens liv og misjon». I dag ble arbeidsdokumentet for synoden presentert, og der leser vi bl.a.:

The «Instrumentum laboris», which has been published in English, French, Spanish, Italian, German, Portuguese and Polish, is divided into three parts: (1) The Mystery of God Who Speaks to Us; (2) The Word of God in the Life of the Church; (3) The Word of God in the Mission of the Church.

The secretary general of the Synod, Archbishop Eterovic, explained how part one is subdivided into three chapters. «The first chapter», he said, «seeks to explain the scope of the term ‘Word of God'». Chapter two «is dedicated to the subject of the inspiration and truth of Holy Scripture, and to its relationship with the Word of God»; it also contains reflections on the relationship between Tradition, Scripture and Magisterium for a correct ecclesial interpretation of Holy Writ». Chapter three concentrates on the «the disposition believers should have towards the Word of God: listening to God Who speaks». …

“Guds ord i Kirkens liv og misjon”Les mer »

Svært frimodig innlegg i Vårt Land av ny katolikk

Katolsk /

Mandag leste jeg et svært interessant leserinnlegg i Vårt Land, fra ei kvinne som heter Ragnhild Helena Aadland Høen. Hun skriver:

Er det håp for Europa, eller er hun dømt til å gå under? Kan vi vente noe annet enn frafall i disse motgangstider? Eller som Vårt Lands debattleder Espen Utaker spør: ”Står det noe særlig i Bibelen at tusenvis skal komme til tro i de siste tider?”

Det råder en sterk europessimisme i dagens Europa. Mismotet henter imidlertid ikke sin kraft fra Guds ord. Ikke ett sted i Bibelen berømmes mismot. ”Vær frimodig og sterk”, står det tvert imot gang etter gang. Derfor har ingen kristne lov til å gi opp kampen om Europas sjel ut fra antakelsen om at ”tilbakegangen betyr nok at de siste tider er her. Herfra og ut går det nedenom og hjem for Europa.” I så tilfelle må man være rimelig eurosentrisk for å tro at vi lever i de siste tider. Aldri før har det vært så mange troende kristne på jorden som i dag. I Kina går tusener inn i Den katolske kirke hvert år, etter tre års grundig trosopplæring. I Afrika har antallet katolikker blitt tredoblet de siste 30 årene. Det er Europas sekularisering som er det sære i verden i dag, ikke kristentroen. …

Svært frimodig innlegg i Vårt Land av ny katolikkLes mer »

Ny ekteskapslov vedtas i dag?

Generelt /

I dag behandles den nye loven om kjønnsnøytrale ekteskap i Stortinget, og avisa Dagen melder at:
Kristelig Folkeparti håper at deler av den omstridte ekteskapsloven blir stanset når den i dag behandles i Stortinget. Samtlige av KrFs stortingsrepresentanter vil ta ordet når Stortinget behandler forslag til kjønnsnøytral ekteskapslov onsdag.

Selv om bare Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet stemmer samlet mot loven, finnes det motstandere mot hele eller deler av loven i alle partier, bortsett fra SV. KrFs stortingsgruppe har valgt å gå til de uvanlige skrittet å stille med samtlige representanter i stortingssalen når loven behandles – og det er ventet at alle tar ordet i debatten.

I Bergen ble det siste folkemøtet mot lovforslaget avholdt i forgårs og Vårt Land meldte at bl.a. biskop Ole Hagesæther talte sterkt og tydelig mot loven:

Hagesæther brukte store deler av sitt innlegg til å rette sterk kritikk mot regjeringens saksbehandling.
– Dette er ikke en sak som en kan tvile seg fram til konklusjoner på. Her trengs erfaringsbasert trygghet, og den har vi ikke, mente biskopen.

Hagesæther var medlem av referansegruppen som regjeringen opprettet da forslaget ble forberedet.
– Det var en merkelig gruppe. Det var så å si ingen samtale. Vi fikk ikke kommentere utredningsforslag, men var sammen for å bli orientert. To ganger var vi sammen i to-tre timer. Det var alt. Dette var ikke noen referansegruppe. Det var et informasjonsmøte. Det er et gjennomgående demokratisk underskudd i denne saken som forbløffer meg, framholdt biskop til stor applaus fra de frammøtte i regnbygene og vindkastene ved Lille Lungegårdsvann.

Han siste appell til politikerne var denne:
– Dette bør vi ikke ta sjansen på. Blir denne loven kjørt gjennom, er det et stort ansvar et knapt flertall tar på seg.

Første FSSP-messe i egen menighet i Roma

TLM /

FSSP har fått anledning til å drive en egen menighet i Roma, i kirken Santissima Trinita, der den gamle liturgien skal brukes i messene og alle andre sakramenter. Søndag for ei uke siden var starten på dette arbeidet; bildene er fra denne første messen.

Bloggen The New Liturgical Movement skriver om dette HER, og viser mange bilder fra messen HER. Det var tydeligvis stappfullt og en flott messe.

Kjent katolsk nettsted “hijacked”

Data/blogg /

http://www.firstthings.com/ som jeg ofte leser og refererer til ble rett før helga kapra av personer som utnytta at de hadde glømt å fornye domene-abonnementet – noen timer var alt som skulle til. Jeg har knapt hørt om slike grupper før, men det er visst vanlig at slike personer/grupper så krever mange tusen dollar på å gi fra seg rettighetene igjen. Redaktør Joseph Bottum skriver:

Over the weekend, the First Things website was hijacked–and because our email address were collected through the website, all email sent since Friday will have been lost. We hope to have the website, together with its email addresses, back early this week. In the meantime, the online content of First Things is up on a new website: http://www.firstthingsonline.com

Les mer om hijacking her.

OPPDATERING
Mandag kveld kl 10 var sidene på plass igjen – så langt vet jeg ikke om de måtte betale for å få domenet tilbake igjen.

Dominus illuminatio mea, et salus mea, quem timebo? Dominus defensor vitae meae, a quo trepidabo?

Liturgi /

Herren er mitt lys og min frelse, hvem skal jeg frykte? Herren verner mitt liv, for hvem skal jeg være redd?

Slik starter inngangsverset i dagens messe, og dagens kollektbønn lyder slik: Barmhjertige Gud, alt godt kommer fra deg alene. Vi ber deg: Opplys våre hjerter ved din Ånd, så vi erkjenner hva som er rett, og med din hjelp også handler etter den innsikt du gir oss. Les alle messens bønner og antifoner her.

Tekstene handler om å ha et rett syn på synd og tilgivelse; om å selv leve etter Guds vilje, og om å vurdere andre mennesker rett – å «hate synda , men elske synderen», som noen uttrykker det.

Hosea 6,3-6
La oss lære å kjenne Herren, la oss strebe etter å kjenne ham! Han kommer like visst som morgenrøden. Han kommer til oss som regnet, lik vårregn som væter jorden. Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som en morgensky, lik dugg som tidlig blir borte. Derfor slår jeg dem ved profetene, jeg dreper dem med ord fra min munn; mine domsord mot deg går frem som lyset. For jeg vil ha troskap, ikke slaktoffer, gudskunnskap heller enn brennoffer.

Evangelium Matt 9,9-13
På den tid kom Jesus forbi tollboden; der så han en mann som het Matteus. Han sier til ham: «Følg meg.» Og mannen reiste seg og fulgte Jesus. En gang han satt til bords der i huset, var det en hel del tolloppkrevere og offentlige syndere som kom og satt til bords med Jesus og hans disipler. Da fariseerne så det, sa de til disiplene: Hvordan kan deres mester spise i selskap med tolloppkrevere og syndere~» Jesus hørte det og sa: ‘Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå hen og finn ut av hva det betyr, det stedet hvor det heter at miskunn, ikke ofringer, er det jeg vil ha’. For det er ikke de rettferdige, men synderne jeg er kommet for å kalle!»

Les alle søndagens tekster her.

Den tradisjonelle latinske messen har i dag (4. søndag etter pinse) nokså like antifoner og bønner, men helt andre tekster – se her.

Vektforskyvning i messen

Liturgi, TLM /

I en annen post på denne bloggen har det begynt en diskusjon om folkets forbønner i messen; en person har kritisert disse forbønnene, mens andre har kritisert en slik holdning.

Denne uenigheten bunner nok i ganske kompliserte argumenter om hva messen egentlig er, og om det skjedde en tydelig vektforskyvning i messen ved reformen i 1970. Er messen først og fremst at presten bærer fram Kristi offer, og at lekfolket (sekundært) gjør dette sammen med presten. Eller er messen primært en gjentakelse av det første nattverdmåltidet av hele Guds folk, der presten (sekundært) har noen egne oppgaver. Et brev fra SSPX (pdf-fil) til pave Johannes Paul II i 2001 prøver å beskrive problemet:

30. As we have indicated, the gathering of the community is a “sacrament” with a certain power, and not merely a symbol. By “[making] themselves into a worshipping community” (Institutio Generalis §24) the assembly of the faithful make the Lord really present: “Then the priest, by his greeting, reminds the assembled people that the Lord is present among them. This greeting and the people’s reply express the mystery of the Church formally assembled” (IG §28). From the outset, therefore, the emphasis is on the Lord’s spiritual presence, and this presence will dominate the ceremony. Having devalued the presence of Christ the Victim which is brought about transubstantially through the action of the sacred minister, the new missal glorifies the spiritual presence of the Lord wrought through the ministry of the priest and people. As for the celebrant who is offering the Eucharist, he must simply “serve God and the people with dignity and humility” in order to “make the faithful realize the presence of the living Christ” (IG §60). …

32. The “Eucharistic liturgy” of the new missal patently shows how the ministerial priesthood has been pushed aside in favor of the communal action of the assembly. …

Vektforskyvning i messenLes mer »

Skroll til toppen