Døm meg, Gud, og før min sak mot det vanhellige folk! Fri meg fra mennesker som farer med svik og ondskap! For du er min Gud og mitt vern. Sal 43 (42), 1-2
Slik lyder inngangsverset denne femte søndag i faste, pasjonssøndag. Første lesning handler om den tidligere pakten med Gud, som menneskene brøt – i den nye pakt skal dette bli bedre: «Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre, den gang jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres rette herre, sier Herren. Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, lyder ordet fra Herren: Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.»
Men også i den nye pakt strever vi menneser ofte med å gjøre Guds vilje, og vi må si som David i dagens salme: «Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn, utslett min synd i din rike barmhjertighet. Tvett meg for all min ondskap, og rens meg for min synd. Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og trofast ånd.»
Dagens evangelium handler tydelig om Jesu pasjon, og treffer altså godt dagens tradisjonelle navn. Der sier Jesus: ”Nå er timen kommet, da Menneskesønnen skal opphøyes i sin herlighet. Og sann mitt ord: Dersom hvetekornet ikke får falle i jorden og dø, er og blir det ett eneste korn; men dør det, bærer det rik frukt. Den som har sitt liv kjært, han forspiller det; mens den som lite akter sitt liv her i verden, han frelser det inn i det evige liv.»
Les alle tekstene her, og antifoner/bønner her.
Den gamle messen har som vanlig samme inngangsvers, tekstene er ikke de samme, men temaet er noenlunde det samme som år B’s tekster i den nye messen – se her.
I år fant jeg denne tekstbetrakningen på pasjonssøndagen fra sacerdos.org ganske treffende.