Oculi mei semper ad Dominum, quia ipse evellet de laqueo pedes meos:

repice in me, et miserere mei, quoniam unicus et pauper sum ego.
Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for han løser min fot av snaren. Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og fattig.
Salme 25(24), 15-16

I dagens preken kommer jeg til å fokusere mest på budskapet om Jesu død og oppsstandelse, som vi hører om i evangeliet fra Johannes 2: Men jødene tok til orde og spurte Jesus: Hva for et tegn har du å vise oss, siden du gjør dette? (renset tempelet)» Jesus svarte: ”Riv dette tempel ned! Så skal jeg reise det opp igjen på tre dager.» Jødene innvendte: ”Det har tatt seksogførti år å bygge dette templet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?» Men han talte om sitt legemes tempel. Og siden, da han ble oppreist fra de døde, mintes disiplene hva han hadde sagt, og trodde på Skriften og på Jesu ord. Mens han var i Jerusalem under påskefeiringen, var det mange som kom til tro på hans navn; for de så de jærtegn han gjorde.

Dagens andre lesning fra 1 Korinterbrev 7 tar opp akkurat det samme:
Brødre, mens jødene spør etter tegn og hellenerne søker en filosofi, forkynner vi en korsfestet Messias – for jødene er det opprørende, for hedningene er det dårskap, men for oss som er kalt, enten vi er jøder eller hellenere, er Kristus Guds egen kraft og Guds egen visdom. For selv Guds dårskap er visere enn menneskene, og selv Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

Her kan du lese alle bønner/antfoner og tekster til denne dagen – og bønner og tekster til den gamle messen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen