På Vårt Lands debattsider, verdidebatt.no, har det vært skrevet ganske mye om Den katolske Kirke. Så mye at en katolikk sukker litt – se her.
Det innlegget ble skrevet for to dager siden, men i dag braker det løs igjen. Det starter ganske positivt, med følgende ord fra en ikke-katolikk:
«Jeg synes selv at jeg har blitt en del klokere når det gjelder det kirkesamfunnet. Mitt spørsmål er likevel: Hva ville ha skjedd dersom IKKE denne kirken hadde vært den sterkeste av alle kirkesamfunn?
De har bidratt til at vi har fått leve som en kristen nasjon siden 1000 tallet. Gjennom at de allierte seg med verdslige myndigheter klarte de å stoppe den muslimske krigsmaskinen. Det kan jo tenkes, at muslimene hadde tatt Europa for lenge siden dersom ikke katolikkene og myndighetene hadde stoppet dem.
Jeg tror dermed at Herren har brukt dette kirkesamfunnet på en mektig måte, som vi pinsevenner og karismatikere (og andre) nyter fruktene av nå. Så jeg synes vi skal være litt ydmyke når vi omtaler paven og katolikkene, de har tross alt bidratt til at næmere 2 milliarder mennesker, dersom vi tar med protestantene, har blitt forkynt Kristus!»
Men den første kommentaren til dette innlegget svarer slik på spørsmålet:
«Ja, kanskje vi hadde sluppet å bli kristnet med sverd og nedslaktning. Kanskje vi hadde sluppet unna diskusjonene rundt barnedåpen som vi pinsevenner ikke deler deres syn med. Kanskje vi hadde sluppet unna engledyrkelse, Maria dyrkelse,røkelse, Myrra og rosenkranser. Messer og andre døde ritualer hadde vel kanskje opphørt, og vi hadde kanskje sluppet unna forfølgelse mot oss «gjendøpere». Vi kan kanskje nevne flere ting, men det har ingen hensikt. Jeg tror bestemt at du har vært litt for kjapp til å velsigne dette kirkesamfunn. Du vet også at denne kirken skal gjennoppstå i de siste tider med sin kraft støtte antikrist?»
Man blir ganske matt av slikt, men samtidig er det vel godt å bli informert om hva enkelte mennesker virkelig tenker. 3-4 katolikker har kjempa voldsomt for vår Kirke på dette debattforumet, kanskje flere skal tre støttende til? (Selv har jeg bare skrevet 3-4 kommentarer på verdidebatt.no, men jeg holder fast på at det er et prisverdig initiativ av Vårt Land, og en del debatter holder et mye høyere nivå.)
Min erfaring med nettdebatt er at det noen ganger er bedre å velge å ikke debattere videre hvis det ikke fører frem. Det er viktig at vi som Katolikker står fast ved troen og ikke formilder den pga. hva andre personer eller kristne sekter måtte mene. Vi bør være stolte over Kirkens historie med korstogene og gjennkatoliseringen av Europa etter reformasjonen f.eks.
Hvorfor i all verden skal vi være stolte over korstogene?
Vanlig oppfatning er vel at Kirkens historie har en del som den slett ikke trenger å være stolt over. Korstogene burde være et eksempel på det. Jeg mener ihvertfall å erindre at pave Johannes Paul II i sin tid beklaget deler av Kirkens handlinger. Han var tydelig vis ikke stolt over alle apekter ved Kirkens historie.
Jeg syns heller ikke korstogene er så mye å rope hurra for, men samtidig bør vurderinga av dem være mye mer balansert og nyansert enn det man ser i noen framstillinger.
Det jeg reagert på i kommentaren i verdidebatt.no var ting som; kristning ved tvang, engledyrkelse, døde ritualer og andre ting som viser at personen som skriver er svært dårlig informert.
Jeg er stolt over korstogene generelt. Hvorfor mener du at vi ikke skal være stole over dem Maria? Pave Johannes Paul II sine beklagelser får han stå for selv. På min side så ser jeg ikke noe å beklage for, hverken korstog eller inkvisisjonen. Kirken har en lang historie som vi bør være stolt av istedet for å hele tiden måle tidligere hendelser opp mot dagens sekulære syn.
Ad. korstogene, så har debattanten forstått hvor viktig disse faktisk var for å beholde Europa kristent. Ubalaserte fremstillinger i de senere år, bør ikke hindre dagens kristne å forstå dette. At verdslige, konger/keisere, forenet med ukritiske geistlige, også gikk over streken i korstogene, er ubehagelig å tenke på, men datidens løsninger vil aldri kunne oppfylle dagens moralske standard.
Pinsevennene og andre kristne, kan derimot takke den katolske Kirke for dets (gammeldagse) liturgi, røkelse, engler, jomfru Maria etc. Det er dette som har holdt kristendommen levende i Asia, Europa og i Norge gjennom århundrende, uansett hvor upopulært dette er idag i flere kristne grupperinger.
Vi skal være stolte over at noen reagerte på løftebruddene (angrep og drap på pilegrimene) fra de muslimske erobrene (husk at det var de som var erobrerne, ikke vi) og tok tilbake det som var vårt. Det var således en forsvarskrig.
Derimot var der naturligvis en del eksesser man ikke er så stolt av, slik det er i alle kriger. Plyndringen av Konstantinopel er vel det skammeligste, selv om den historien også kan nyanseres en del.
Ad korstogene: En katolikk burde tenke seg om før han/hun snakker generelt negativt om dem. Et par argumenter som sjelden dukker opp i slike diskusjoner: Helgener ivret for korstogene. St. Bernard og St. Katarina av Siena for eksempel. Ikke bare er de helgener, men begge har til og med tittel kirkelærer.
4. Laterankonsil i 1215 bestemte at i hver messe skal synges salme 78 (Deus venerunt gentes) for gjenerobring av Det hellige land fra de vantro.
Helgener og konsil, altså!
Maria;
Når man taler om korstogene og lignende, må man også sette seg inn i den tidens tenkemåte og virkelighet. Den Katolske Kirke var ”verdens sentrum”, og i Europa totalt enerådende og altomfattende hva gjaldt liv og læring – kulturelt og åndelig, så vel som rent intellektuelt. Alt mennesket gjorde, det være seg fra adelskap og kongelige – bønder og soldater osv. – så var deres gjøren og laden underlagt troen på Gud og Kristi budskap, ved Paven som den verdslige verden sin ypperste representant for det himmelske riket; Guds stedfortreder på jord!
Korstogene var ment for å kunne stoppe ”de vantro”; altså Muhamedanernes utbredelse og framferd. På den tid skjedde jo alle slike ting ved våpenmakt, ikke minst fra de muslimske arabiske stammer sin side. Kristi fødested i Det Hellige Land skulle reddes og beskyttes, for en hver pris. Hvilket da også skjedde! – Det er veldig lett i dag, å fordømme alle tidligere handlinger vi ikke liker eller forstår, men hvis man ikke evner å kjempe for det man tror på, så mister vi det. Slik tenkte man konsekvent før. I dag kan det synes som om vi går ekstremt den andre veien. Før kjempet man ofte av idealistiske grunner, med en stor religiøs tro og inderlighet, kombinert med en stor offervilje. I ”vårt” sekulariserte ego-samfunn av i dag, er slike solide holdninger en mangelvare!
——————————-
På verdidebatt.no har de få katolikker som har skrevet der, vært både saklige og nøkterne i sine kommentarer. Man merker seg der, at Den Katolske Kirke jo ikke er en sekt, men selve basen for kristen tro overhode. Jo mindre og sekterisk miljøet er, jo større er uforstand og fordom. Uten Romerkirken, hadde jo ingen avarter av troen eksistert. Hadde Den Katolske Kirke vært like enerådende i dag, som tidligere i historien, så hadde disse herrer fra de mer sekteriske protestantiske miljøer, vært Kirkens mest fanatiske tilhengere.
Så jeg deler Oddvar sitt ”hjertesukk”, i siste tråd. – Hvor ofte har man ikke hørt at vi katolikker ”tilber Jomfru Maria” etc. – og man må om og om igjen forklare; Vi ærer Henne og ber om Hennes forbønn. Der er den store vesensforskjell!
Hilsen Tor.