– datoen er 14. september og jeg feirer jubileet med en missa cantata denne tirsdagskvelden.
Så langt er det ikke mange som har gjort seg kjent med denne gamle og ærverdige messen, men den har i alle fall beriket mitt eget (preste)liv, og har også påvirket måten jeg feirer messens nye form svært mye.
Om leserne ønsker det, kan de lese det jeg skrev om dette jubileeet for ett år siden, for to år siden, og for tre år siden HER og HER.
Jeg har også lurt en del på hvorfor jeg i 2007 begynte å interessere meg for denne tradisjonelle måten å feire messen på – uten å ha kommet fram til noe endelig svar. Allerede vinteren 2007 hadde jeg begynt å feire (den nye) messen på latin, mens jeg årene før ikke hadde vist noen interesse for det. Muligens kan det forklares med at jeg hadde kommet til en ny menighet, og der reagerte jeg ganske negativt på flere ting det var forventet at jeg skulle gjøre under feiringen av messen (det verste var at jeg burde la ministrantene purifisere kalk og patena etter kommunion).
Muligens fikk disse opplevelsene meg til å tenke over messefeiringen noe grundigere, så da pave Benedikt sommeren 2007 offentliggjorde at han ville la den tradisjonelle latinske messen brukes friere enn på mange år, var jeg helt fra starten av interessert i dette – og tre måneder etter 14. september 2007 feiret jeg min første TLM, godt hjulpet av tre flinke ministranter.