Starten av det lange intervjuet med pave Benedikt

Slik starter den berømte boka – intervjuet med pave Benedikt – som kom ut sist uke:

1. Popes Do Not Fall from the Sky

Holy Father, on April 16, 2005, your seventy eighth birthday, you told your co-workers how much you were looking forward to your retirement Three days later you were the leader of the universal Church with 1.2 billion members. Not exactly a project that one saves for his old age.

Actually I had expected finally to have same peace and quiet. The fact that I suddenly found myself facing this maturations task was, as everybody knows, a shock for me. The responsibility is in fact enormous.

There was the moment when, as you later said, you felt just as if «a guillotine» were speeding down on you.

Yes, the thought of the guillotine occurred to me: Now it falls down and hits you. I had been so sure that this office was no my calling, but that God would now grant me same peace and quiet after strenuous years. But then I could only any, explain to myself. God’s will is apparently otherwise, and something new and completely different is beginning for me. He will be with me.

In the so-called «room of tears» during a conclave three sets of robes lie waiting for the future Pope One is long, am short, am middle sized What was going through your head in that roam, in which so many new Pontiffs are said to have broken down? Does am wonder again here, at the very latest: Why me? What duos God want of me?

Actually at that moment one is first of all occupied by very practical, external things. One has to see how to deal with the robes and such. Moreover I knew that very soon I would have to my a few words out on the balcony, and I began to think about what I could say. Besides, even at the moment when it hit me, all I was able to say to the Lord was simply: «What are you doing with me? Now the responsibility is yours. You must lead met! I can’t do it. If you wanted me, then you must also help me!» In this sense, I stood, let us any, in an urgent dialogue relationship with the Lord: if he does the one thing he most also do the other.

Did John Paul II want to have you as his successor?

That I do not know. I think he left it entirely up to the deer Lord.

Nonetheless he did not allow you to leave office. That could be taken as an argumentum a silentio, a silent argument for his favorite candidate.

He did want to keep me in office; that is well known. As my seventy-fifth birthday approached, which is the age limit when me submits one’s resignation, he said to me, «You do not have to write the letter at all, for I want to have you to the end.» That was the great and undeserved benevolence he showed me from the very beginning. He had read my Introduction to Christianity. Evidently it was an important book for him. As soon as he became Pope he had made up his mind to call me to Rome as Prefect of the Congregation for the Doctrine of the Faith. He had placed a great, very cordial, and profound treat in me. As the guarantee, so to speak, that we would travel the right course in the faith.

5 hendelser på “Starten av det lange intervjuet med pave Benedikt”

  1. Jeg tror dine lange utdrag av ny litteratur bryter med reglene for sitatrett. Det er et krav at sitater inngår i en sammenheng, for eksempel ved kritikk, omtale eller lignende, ellers regnes sitatene som brudd på opphavsretten.

  2. Du har noen ganger gjengitt lange sitater fra tekster hvor opphavsretten fortsatt gjelder uten at disse klippene inngår i en sammenheng. Jeg tror det er å strekke sitatretten for langt. Det er nemlig vanlig å kreve at tekstsitater skal (1) være av begrenset omfang og (2) inngå som et element i forfatterens egen tekst. Jeg tillater meg selv et sitat som belyser dette: «Et sitat skal normalt benyttes for å belyse, støtte, illustrere eller på annen måte stå i forhold til hva forfatteren selv skriver. Sitatet må være begrenset i omfang, og det omfattes normalt ikke av den alminnelige sitatrett å sitere flere sammenhengende avsnitt eller sider av et verk, verken i opprinnelig eller lett bearbeidet form.» [http://www.skribentrett.no/skribentrett/art/hmg-sitatrett.html] Hele artikkelen er for øvrig informativ og leseverdig. Det finnes også en bra oversikt i Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Sitatrett. Du refererer til hva andre gjør, men det synes jeg er irrelevant. Det er viktigere selv å opptre korrekt.

  3. Jeg er klar over at mine bemerkninger om sitatretten er en avsporing fra det som var din intensjon med å sitere fra boken. Det beklager jeg. Derfor håper jeg at mine kommentarer ikke blokkerer for den diskusjonen du antakelig ønsker.

  4. Solberg
    Jeg er ikke helt sikker på hva du tenker på med lange sitater. Oftest siterer jeg deler av tekster som allerede ligger på nett, med lenke til der jeg har funnet teksten. Mht de gamle, norske katolske tekstene, har jeg avklart med St Olav forlag at jeg gjerne må skanne dem inn og gjøre dem tilgjengelig, selv om ikke et tilstrekkelig antall år er gått.

    LITT SENERE:
    Nå tror jeg heller du egentlig mener at jeg bør skrive mer selv, bearbeide de kildene jeg har (og oversette dem, siden de oftest er på engelsk) – som i en avisartikkel e.l.. Slikt er det dessverre umulig for meg å få tid til, og det er vel heller ikke det som er typisk for blogger? I alle fall ikke de bloggene jeg leser.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen