I Morgenbladet sist fredag kom tredje og siste del i en artikkelserie om Den katolske Kirke. Man lurer litt på hva avisen ønsker med denne serien. En person foreslo overfor meg at det var å vise at Den katolske Kirke er absolutt og helt håpløs, andre syns å se et ønske om å støtte den radikale delen av Kirken – mens andre (litt slemmere) sier at det er for å vise hvor lite man egentlig forstår av hva som skjer i Kirken. Her er noen flere sitater fra sist fredag; det er seniorprofessor og katolikk Kari Børresen som svarer på spørsmål – mine kommentarer i [klammer]:
– Er det pinlig å være katolikk under det regimet som leder kirken?
– Ja, det blir verre og verre, men kirkehistorisk innsikt er en god motgift. Når de fleste katolikker velger ikke å forlate kirken, er det fordi de verdsetter kirken som communio sanctorum, Guds frelsesredskap, på tross av romerkirkens historiske prøving og feiling.Børresen vil understreke at i et globalt perspektiv er moderne religionsteologi den aller viktigste utfordringen. Etter kardinal Ratzingers [Troskongregasjonens] deklarasjon Dominus Iesus i 2000, hvor han hevdet den katolske kirkes universelle forrang, blir flere katolske teologer fordømt av Vatikanet fordi de legger vekt på at Guds frelsesplan ikke er begrenset til kristendommen, sier hun. …. [Men hovedpoenget i dokumentet var at det ikke er noen frelse utenom gjennom Jesus Kristus.]
Mer enn halvparten av alle kristne i verden er katolikker, og den katolske kirke teller om lag 1,2 av verdens 6,9 milliarder mennesker. Det finnes organisasjoner som fører seige kamper mot den Vatikan-katolisismen som Børresen snakker om. Et viktig katolsk kvinnenettverk er Women’s Ordination Conference (WOC), som siden 1975 har kjempet for at kirken skal «reflektere Jesu eksempel om likhet og rettferdighet for kvinner». [Dette er i virkeligheten er ørliten gruppe som har sin egen agenda, som ikke støttes av nesten noen katolikkker.]
… Børresen er svært begeistret for dette arbeidet og sier at etter den nåværende pavens forbud [Det var pave Johannes Paul II som forbød dette på 90-tallet.] mot debatt er det aldri utgitt flere bøker om ordinasjon av kvinner. Det vil si at forbudet bare overholdes i strengt Vatikan-kontrollerte teologiske fakulteter. Katolikker verden rundt debatterer akkurat slik de vil, sier hun. [Disse små særgruppene som diskuteter dette, representerer i svært liten grad Den katolske Kirke.]
….
Det er mulig Børresen og den gruppen vedkommede måtte tilhøre synes det er flaut å være katolikk. Jeg som ny katolikk skammer meg ikke og undres hvorvidt hun egentlig respekterer kirkens lære med sine utsagn eller ei.
Ikke at det er for meg å dømme hennes eller hennes likesinnede, på noen måte. Jeg blir bare forundret over utsagnene og om Morgenbladet som jeg ærlig talt synes driver med en anti-katolsk svertekampanje.
Women’s Ordination Conference (WOC), som siden 1975 har kjempet for at kirken skal «reflektere Jesu eksempel om likhet og rettferdighet for kvinner».
Jesu eksempel viser ikke at kvinner og menn er «like». Det viser derimot at de er likeverdige, men også at dette ikke betyr at de er like og heller ei betyr at kvinner kan eller bør kunne ordineres. Det er da merkelig at det henvises til Jesu eksempel når Hans eksempel i ikke å ordinere kvinner jo ikke respekteres av de som kjemper for dette. Ja, jeg regner med at dette er WOCs ordbruk og ikke Morgenbladets, men det er jo merkelig at man ikke ser ironien i uttalelsen.
Jeg forstår ellers ikke helt hva følgende uttalelse betyr, p. Moi: «mens andre (litt slemmere) sier at det er for å vise hvor lite man egentlig forstår av hva som skjer i Kirken». Hvem er det hvis manglende forståelse for hva som skjer i Kirken skal avsløres ifølge denne teorien?
[Man mener da at dette er en ufrivillig tolkning/konsekvens av artikkelen; at man viser hvor lite man forstår. Red.]