Denne nyheten som jeg tok opp fredag kveld (se HER) og lørdag morgen (se HER) – Vårt Land og DagenMagazinet klarte så å korrigere sine artikeler etter at jeg (og kanskje også andre) tok direkte kontakt med dem fredag og lørdag – går stadig rundt om i verden. På engelsk kan man her lese om hvordan nyhetsmedier har misforstått det hele ganske grundig.
På norsk vil jeg trekke fram to oppslag:
Adressa.no hadde et oppslag i går, som egentlig kom med korrekt informasjon, og også hadde intervjuet pastor Bratbak i informasjonstjenesten, likevel klarte å komme med følgende overskrift og ingress: «Tilgi meg, iPhone, for jeg har syndet. Omstridt bekjennelses-app for iPhone helt greit for den katolske kirke i Norge.»
TV2 tar likevel prisen så langt. I dag, onsdag 9. februar, klarer de å skrive: «Forlat dine synder på Iphone. Nå kan du be Gud om tilgivelse flere steder enn bare i skrifterommet.» Samtidig tar de med litt lenger nede i artikkelen: «Applikasjonen går ut på at den følger katolikker gjennom sakramentet, og den gjør en personlig analyse av hver enkelts samvittighet. Den skal ikke være en erstatning for syndsbekjennelsen som katolikker må foreta i kirken, men heller en hjelp på veien. Katolikker kan kun få syndsforlatelse av en prest.» Hvorfor en slik overskrift, da?
Også ITAvisen føyen seg inn i rekken av nettaviser som har skrevet helt misforstått om dette – se her: http://www.itavisen.no/862455/bekjenn-dine-synder-paa-iphone
Forhåpentligvis rettes artikkelen opp – jeg har sendt dem en e-post om feilene, men i dag (torsdag) skriver de:
«Confession (er) en app som gir deg intet mindre enn Syndenes Forlatelse»
og
«Appen kommer for øvrig med en kjekk sjekkliste som gir deg en grei oversikt over synder du har begått i det siste, samt når du bekjente dem sist. Det appen derimot ikke gir, er en oversikt over hvor mye som er tilgitt, og hvor mange synder du fortsatt må svare for overfor Sjefen der oppe. Appenkoster 11 kroner. Så uttrykket ondsinnede protestanter under reformasjonen brukte om katolikkenes avlatshandel er kanskje fortsatt gyldig: «Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer».»
OPPDATERT:
ITAvisen har i dag skrevet mer om dette, og det har blitt litt, men ikke veldig mye bedre. Se her: http://www.itavisen.no/862531/vatikanet-bannlyser-skrifte-app
Journalister burde ha litt mer yrkesstolthet enn å komme med dette her om det så er av ren og skjær uvitenhet eller et mindre flatterende motiv. Jeg la nettopp følgende inn på IT-avisens sider under artikkelen:
Appen er noe så enkelt som en hjelp til samvittighetsransakelse. Slike skriftespeil har man hatt lenge. Det er ikke obligatorisk å kjøpe et skriftespeil verken i bokformat eller elektronisk format. Kirken har også mange skriftespeil lett tilgjengelig helt gratis. De blir ofte delt ut helt gratis og man kan også finne mange på internett offentlig tilgjengelig. Skriftespeil har ingenting med tilgivelse av syndene å gjøre, men er kun en hjelp til å ransake sin samvittighet i forkant av et skriftemål. Ja, man kan selvsagt også ta det med inn i skriftestolen for bedre å huske når man skrifter.
Jeg begriper ikke hva det er som er vanskelig å forstå med dette her. Jeg begriper heller ikke at journalister har samvittighet til å skrive så feilaktig og skjødesløst om et emne som er såvidt enkelt og uproblematisk å forstå som et skriftespeil i elektronisk format! Ærlig talt. Man skulle tro at de fleste også hadde større yrkesstolthet enn at de ville skrive ovenstående. Hvis man er i så grad uvitende om en sak (som er såvidt enkelt å forstå for rimelig oppegående mennesker som dette her) at man kan komme med noe slikt, så burde man heller ikke skrive om det i et format som skal være til offentlig opplysning uten å prøve å informere seg om det.
Jeg håper dette bare har med en for meg nærmest utrolig uvitenhet og en nokså forstemmende mangel på yrkesstolthet å gjøre, fordi det eneste andre alternativet for ovenstående artikkel synes meg på dette tidspunktet å være ren og skjær ondskapsfull løgnaktig skittkasting å gjøre.
Er folk virkelig så uinteressert i sannheten at man nå foretrekker å kaste seg over feilinformasjon med slik iver!
En ting er sikkert. Jeg blir mer og mer forsiktig med å stole på hva media sier om noenting som helst når man ser hva de kan prestere i en sak såvidt enkelt begripelig og uproblematisk som denne!
Jeg burde i retteferdighetens navn legge til at høyere treff på siden kanskje er en alternativ motivasjon for slikt slett arbeid, men det er da heller ikke noe edelt motiv, så jeg håper fremdeles at forklaringen ligger i en ærligere form for uvitenhet og yrkesmessig latskap.
Jeg vil også si at jeg er klar over at innlegget mitt til IT avisens artikkel er nokså skarpt, men jeg vil stå ved at så mye som avisens journalist tok seg ut i å harselere på bakgrunn av feilinformasjon, så ville alt annet enn skjødesløs uvitenhet, i seg selv ille nok, være ekstremt graverende som forklaring på hvorfor han skriver som han gjør. Og ingen bør skrive slik uten å være sikker på at man forstår det man skriver om, fordi artikkelen var virkelig ille og av en helt annen karakter enn de andre jeg har lest. Så selv om man går ut ifra den mest flatterende forklaringen, dvs. skjødesløs uvitenhet, så bør virkelig journalisten her tenke litt over sin praksis.
Jeg har også redigert innlegget mitt på IT-avisen for å klargjøre hva jeg prøvde å si, og gjøre det klart at jeg ikke ønsket å påstå at journalisten var skyldig i det verst mulige motivet: Siden jeg brukte såpass harde ord ovenfor, vil jeg klargjøre at jeg ikke ønsker å anklage journalisten for bevisst å ha kommet med feilinformasjon, men tvert imot å indikere at en uvitenhet om emnet som ikke kan frikjennes fra skjødesløshet når man velger å skrive en artikkel om det, og det i en så grad harselerende og anklagende artikkel, faktisk er den best mulige tolkningen av grunnlaget for denne feilinformasjonen. Og den best mulige tolkningen er nettopp fremdeles noe som journalisten har ansvar for å gjøre noe for å rette på.
Kirsten og evt. andre: jeg har sett disse tendensene i så lang tid nå og lenge før jeg ble katolikk også. Det er mulig det går fort i svingene enten vi snakker om Aftenposten, Dagbladet, Nettavisen, Morgenbladet, Vårt Land eller andre aviser. De samme type feil gjentar seg gang på gang på gang.
Jeg lurer på hva de egentlig vil og hva agendaen deres er, siden dette stadig gjentar. Uansett om temaet er abort, sex, skriftemål, sakramentene, overgrep eller generelt om den katolske kirken. Dette virker kanskje hardt: men norske aviser og kvalitetsjournalistikk der fakta og den gode sak kom først er ikke hva det en gang var. Og slik har det vært helt siden OL på Lillehammer var slutt (16+ år siden).
Derfor skjønner jeg godt at man sier ifra.
Fenomenet er no ogso omtala på forkning.no:
http://www.forskning.no/artikler/2011/mars/281884
Ja og forskning.no er også et sekulærmedie som ikke akkurat har uttalt seg veldig vennlig om den Katolske Kirken heller. Desverre. Men i ordet forskning aner jeg altfor ofte idag fornektelse fremfor fakta, fornuft og respekt. Men det er fordi ingen av de sistnevnte tre tingene jeg nevnte gir overskrifter, klikk og salg.