Det er minnedag for Pius V i den tradisjonelle kalenderen – ikke i den nye. katolsk.no skriver om dette slik: «Pius V ble saligkåret den 1. mai 1672 (dokumentet (Breve) var datert den 27. april) av pave Klemens X (1670-76) og helligkåret den 22. mai 1712 av pave Klemens XI (1700-21). Hans minnedag var 5. mai før kalenderrevisjonen i 1969, men i dag minnes han den 30. april. Han er den eneste pave fra nyere tid (ved siden av den hellige Pius X) som er blitt helligkåret.»
I de tradisjonelle tidebønnene leste vi i dag til Matutin (i 3. lesning):
Pius, born at Bosco in Lombardy, entered the Order of Preachers at the age of fourteen. When he had been ordained to the priesthood, he preached in many churches, and his sermons bore much spiritual fruit. For a long time he carried out the office of Inquisitor in a way that was both vigorous and praiseworthy. He was promoted by Paul IV to the bishoprick of Nepi and Sutri, and two years later he was enrolled among the Cardinals of the Church. Pius IV transferred him to the See of Mondóvi in Piedmont, where he visited his whole diocese and remedied many abuses. Thereafter, he returned to Rome, where he was engaged in many important affairs. When Pius IV died, he was elected Pope, contrary to all expectation ; and thereafter he changed nothing in his way of life except his outer garments. Not so much by arms as by the prayers he poured out, he overcame Selim, the Sultan of the Turks, who had gathered together a huge fleet at Lepanto. In the year 1572, while preparing a new expedition against the Turks, he died peacefully in the Lord, at the age of sixty-eight. His body is venerated by the faithful in the basilica of St. Mary Major. Clement XI enrolled him among the Saints.
Om noen vil lese dette på latin, kan de fortsette.
Pius, Boschi in Insúbria natus, cum quatuórdecim esset annórum, órdinem Prædicatórum ingréssus est. Sacerdótio auctus, sacras conciónes plúribus in locis cum ingénti animárum fructu hábuit. Inquisitóris offícium diu fórtiter ac laudabíliter sustínuit, et a Paulo quarto ad Nepesínum et Sutrínum episcopátum promótus, post biénnium inter patres cardináles adscríptus est. A Pio quarto translátus ad ecclésiam Montis Regális in Subalpínis, diœcésim vísitans, abúsus représsit; et Romam revérsus, in gravíssimis negótiis expediéndis fuit occupátus. Mórtuo autem Pio, præter ómnium exspectatiónem eléctus Póntifex, nihil in vitæ ratióne, excépto exterióri hábitu, immutávit. Selímum Turcárum tyránnum, ingénti comparáta classe, ad Echínadas ínsulas non tam armis quam fusis précibus devícit. Dum vero novam in ipsos Turcas expeditiónem paráret, piíssime óbiit in Dómino, anno millésimo quingentésimo septuagésimo secúndo, ætátis suæ sexagésimo octávo. Corpus ejus in basílica sanctæ Maríæ majóris summa fidélium veneratióne cólitur. Eum Clemens Papa undécimus catálogo Sanctórum adscrípsit.
Mens det romerske breviar bare har 1 egen lesning for Pius V. og et par forsiktige antifoner, kan de trofaste lesere av det dominikanske breviar fryde seg over et komplett officium til hans ære, med egne hymner etc. For illustrasjon, antifon nr. 2 fra laudes: Pii vigil prudentia firmavit Sedem Petri, monstra fugans horrentia, ut radius fulgetri, alleluia.
Eller det meget oppbyggelige responsorium som handler om slaget ved Lepanto, og Pius sammenlignes med Moses: Dum novus hic Moyses in colle pansis manibus Deum precabatur, ad Naupactum Amalech Israeli perfidus mari profligatur: Partaque victoria Pio revelatur, alleluia. Dum extendit virgam Rosarii, demerguntur hostes nefarii.
Hjertelig takk, Jana.
Det gode ved deg er at du snakker religion.
Du er veldig intelligent, men du intellektualiserer ikke religionen. Du gleder deg over religionen.
Det gjør jeg også. Jeg elsker den Sanne katolske religionen. Den har gitt meg så uendelig mye glede. Ja, innholdet i livet.
Og St. Pius V. Han kan sannelig lignes med Moses. Han var en stolpe. Tar jeg feil når jeg sier at i TLM er det ting fra selv Moses? Og mye fra David. Den begynner som liturgien i Synagogen begynte. «Introibo ad altare Dei». Stor takk til St.Pius V for å kodifisere og eviggjøre den Tradisjonelle Messen. Der snakker han «Ex Cathedra»!