Tidligere i dag ble det skrevet en kommentar her på bloggen om protetstanter som misfostår katolsk tro – vårt syn på helgener i dette tilfellet. I kommentaren kan vi lese: » .. det skulle ikke lenger være mulig for en fagteolog å komme med slike utsagn som Teigen gjør. Så når han gjør det, må det være mot bedre vitende tenker jeg, og jeg tror jeg skjønner hvorfor.»
Jeg tor nok likevel denne mannen og andre protetanter uttaler seg ærlig nok, når de skriver hva de tror vi katolikker lærer. Men at de etter så mange år, og så mange forsøk på å forklare, fortsatt kan klare å misforstå så fullstendig – ja, det kan ikke jeg heller svare på. I juli i fjor stod det en reportasje i Vårt Land som fullstendig blandet sammen syndstilgivelse og avlat. Jeg skrev da et leserinnlegg til Vårt Land (les det her). Og etter at mitt innlegg stod på trykk, fikk jeg noen henvendelser fra folk som var litt opprørt; trodde vi katolikker fortsatt på avlat?
Jeg skal under ta med (helt anonymisert) litt av en privat debatt jeg hadde etter dette VL-innlegget mitt. Han som skriver er på min alder, har minst mellomfag i kristendom og har i flere år vært ansatt i kristne organisasjoner som forkynner o.l. (Jeg må innrømme at jeg dessverre svarte litt irritert på noen av disse anklagene, fordi ikke riktig klarte å tro at noen kunne misforstå så grundig.)
For meg verkar læra om avlat som brot på 1.bud. Eg forstår det som står om katolsk syn som om Gud rår for himmel og helvete, men skriftefedre og avdøde helgenar rår for skjærselden på vegne av Gud.
Eg kan ikkje sjå at livet har 3 utganger. Det står at eins gjerningar vert prøvd som gjennom eld, men derifrå å lage eiga lære om denne prøven og dessutan kunne «forhandle» med hjelp av botsøvingar om at andre sine gjerningar (Maria og helgenar) skal dekke over følgene av eigne synder. ….
Det er då ikkje merkeleg at det går rykter om at det er så mange katolikkar som ber til helgenar. For meg er dette rein avgudsdyrking og brot på 1. bud. Det er den treenige Gud me skal tilbe og han åleine. Det finst ingen annan mellommann enn Jesus åleine! Å be til avdøde menneske verkar på meg som totalt heidensk avgudsdyrking. Viss Gud åleine ikkje rår for skjærselden, korleis kan han då rå for himmel eller helvete? Skal ein be til ein død mellommann som skal påverke Jesus slik at hans soning også gjeld ei fullstendig soning som røvaren på korset vart tildelt?? …
Eg har lese henvisningane som du viste til. Der står det om katolsk syn, men inga bibelsk grunngjeving for det som etter mitt syn leder menneske bort frå Jesus åleine som frelsar og som sonar for all synd.
Jesu frelsesverk er så fullkome at det er INGENTING som helgenar og andre kan gjere i tillegg. Eg kjenner heller ikkje til noka skriftord om at menneske sine gode gjerningar gjer opp for andre sine. Viss dei gjer opp for andre sine synder, var det altså ikkje nok det som Jesus gjorde!
Denne draumen om å gjere noko sjølv for å kome lettare gjennom skjærselden, er den eldgamle tanken om at kvar må gjere opp sjølv. Ein har berre forflytta saka til skjærselden i staden for himmelen. Kyrkja har likefullt fullmakt gjennom pave og skriftefedre til å gje pålegg om gjerningar og pengegåver m.v. i dag som før. Dette vert gjerningskristendom og ikkje nåden åleine!.
Dette at andre (avdøde) sine gjerningar kan gjere bot på mine gjerningar som eg har gjort no, vil eg gjerne at du finn fram i skrifta for meg. Eg finn det ikkje godtgjort i dei skriva du viser til. Tvert om finn eg til og med forsvar for Mariadyrking! Kva er skriftgrunnlaget for slikt? …
Jeg tror at det er mest p.g.a fordommer som protestanter fornekter Den Katolske kirke. Fordommer gjør folk blinde. Jeg fristes til å komme med noen svar ved disse spørsmål, selv om jeg egentlig ikke er kvalifisert.
Botsgerninger for en avdød i skjærsilden står skrevet om i 2. Makkabeer bok. 12:43-46. Jødene trodde på skjærsilden.
Var det ikke nok det som Jesus gjorde? Det er ikke det det handler om. Sa ikke Jesus at vi skulle bære hver andres byrder, hjelpe hver andre. Skal det slutte selvom mans venner kommer til skærsilden? Dette er en nådegave av kjærlighet.
At Gud lar seg påvirke viser historien om Abraham. Abraham bad for Sodoma og Gomorra, og Gud hørte ham. Moses bad for israelittene, og Gud lot seg påvirke. Gud ønsker ikke at vi skal være som døde fisker. Han ønsker samarbeide, at vi er aktive i vår streven etter frelse. Han har skaffet denne nåd gjennom sin korsdød, men vi må benytte oss av den gjennom å være virke.
I Bibelen står det at det ble krig i himmelen mellom Lucifer og Michael. Ikke Lucifer og Gud. Viser dette ikke at Gud har forskjellige embetsmenn, forskjellige undersatte som Han lar arbeide for seg? Sa ikke Jesus at Han kunne be Faderen om å sende Ham tolv legioner engler for å hjelpe seg. Han sa ikke at Faderen ville komme selv, men Hans hirdmenn. Gud er en stor konge, som rår over hærer og hird.
Vi tilber ikke Helgener. Vi ber til dem. Israelittene bad til profetene at de måtte snakke med Gud for dem. Ber vi ikke våre venner å be for oss? Hva er «De helliges samfunn» for protestanter? Er det urimelig at Gud hører bedre på dem som har utmerket seg mer en andre i sin tjeneste med Ham? I Den Hellige skrift, i Esters bok, berger Mordechai kongens liv, og etter det ærer kongen ham og hører på ham.
Grunnlag i skriften for Mariadyrking (NB dyrking ikke tilbedelse). I Brylluppet i Kana sier Maria til Jesus: «De har intet vin». Jesus sier da til Maria. «Kvinne (Maria er kvinnen i 1. Mosebok. 3:15. Eva er kvinnen i vers 16) min time er ikke kommet». Men hun sier til tjenerne: «Gjør det Han sier dere». Og Jesus oppfyller hennes ønske, og forandrer vann til vin. Dette viser oss henne som formedlerinne hos mellommannen.
Hvorfor kan ikke protestanter se nødvendigheten av Tradisjonen, som ikke er hvem som helst tradisjon, men har vært med Kirken siden begynnelsen? Siden Jesus gikk på denne jord. Hele sannheten kan ikke finnes i èn bok, selvom troens hoved deler finnes der.
Jeg kom også på Job. Gud er stolt over dem som følger Hans bud og ærer Ham. Gud er stolt over sine helgener.
Les dette: Job 1:8. Gud sier til Satan: “La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt.”