Jeg har lest i ettermiddag om John hunwickes prestevielse som er blitt utsatt (på ubestemt tid, ser det ut til) – akkurat 43 år etter hans anglikanske ordinasjon. Deter visst noe (flere ting, sannsynligvis) han har skrevet på bloggen, som har ført til dette. Han skriver selv om dette her, og the Catholic Herald skriver om det her – begge innleggene har fått veldig mange kommentarer.
Ett problem er at han kaller seg Father, også nå etter at han er blitt katolikk, men før han er blitt katolsk prest. Det virker som at de anglikanske prestene som nå er blitt katolske prester ikke er blitt avkrevd noen uttalelse om at de regner sin tidligere ordinasjon som ugyldig – mange av dem regner nok den ordinasjonen de hadde som god nok. De vet at de skal ordineres til diakon og til prest absolutt (ikke kondisjonalt), og det har de gått med på – men man har ikke gravd dypere i dette spørsmålet. Hunwickes problem er kanskje at ham har vært så tydelig på at han har vært prest i alle disse 43 år – men samtidig kan grunnen til at hans ordinasjon nå er blitt utsatt være noe helt annet.
Han skriver i siste blogginnlegg: «… I ask the prayers of all those who wish me well, at a time which is the most unpleasant I have ever had to live through in my 43 years of priestly ministry.» At det er vanskelig kan jeg godt forstå, siden jeg ikke selv helt har kommet over smerten fra mine egen vanskelig år fra juni 1994 til januar 2000. Jeg trodde selv aldri at min lutherske ordinasjon var god nok; tvilen på om jeg virkelig hadde vært/var prest var den avgjørende grunnen til at jeg måtte bli katolikk. Men det betyr ikke at det var lett å bli vanlig «fotsoldat» etter 7-8 år som prestestudent/ -kandidat og 8-9 år som lutherske prest. Spesielt siste del av året mitt på presteseminaret Allen Hall i London (våren 1998, da hadde jeg allerede ventet i 4 år) og de 13 månedene deretter, mens vi (biskop Schwenzer og jeg) ventet på svar fra Vatikanet (kardinal Ratzinger kom oss heldigvis til hjelp til slutt), var særdeles vanskelige.
Jeg håper John Hunwickes ventetid i uvisshet ikke vil vare særlig lenge, og at han blir ordinert.
John Hunwicke ville blitt en fantastisk katolsk prest! [Jeg regner med at dette ordner seg og han bli presteviet. RED.]
Det er nettopp prester av hans kaliber Kirken trenger idag. Ikke er han effetert med et håndtrykk som en død fisk, han er intelligent samtidig som han er klar i sin tale, han er tydeligvis svært ortodoks både liturgisk og doktrinært.
Man kan bare spekulere i hva som er årsaken til utsettelsen, men jeg mistenker at det er hans syn på (og kritikk av) visse av Paul VIs handlinger som er årsaken til dette. En skal ikke glemme at de som bestemmer i den engelske kirken er veldig, veldig novus ordo i holdninger, doktrine og liturgi og represalier har ikke vært uvanlig, tvert om. [Men vi vet ikke så langt hva som har skjedd. RED.]
Oremus