Det kan ikke kalles noe annet enn sjokkerende og skandaløst når en katolsk prest sier etter mange år i indre deler av Amazonas regnskoger – fra Rorate cæli:
«We do not baptize any Yanomani – Sabatini says – because we are convinced that it would make no sense to baptize a person outside the community, and that it is the culture that should be evangelized: man has the right to have his culture, and he must find in it the way to express himself christianly. Baptizing outside the community would have meant establishing a double personality in Baptism.» Which is why, Zaccaria says, «Sabatini responded thus that monsignor anxious to know how many Yanomami he had baptized: ‘not a single one, thanks to the Good God.’ «
Det er en svært stor forskjell mellom denne holdningen og mine egne barmdoms- og ungdomsopplevelser (i Den norske kirke), der jeg fra så langt tilbake jeg kan huske hørte om misjonærenes arbeid i fremmede land. En av de viktigste dåpene i norske (luthersk) misjonshistorie er den første dåpen i Zululand i Sør-Afrika, som ikke kom før etter 14 års hardt arbeid av misjonæren Hans Schreuder. Det var en så stor beguvenhet, at da nyheten nådde Norge, skrev Landstad den kjente misjonssalmen ‘Oppløft ditt syn, du kristensjel’, der åpner slik:
Oppløft ditt syn, du kristensjel, det dugger over dal og fjell,
det våres alle vegne! Gud har sin milde hånd opplukt,
den gode sæd har båret frukt i fjerne verdens egne.
Lovsyng Herren! Sjeler bundne, nå gjenfundne, frelste føres,
gledesang i himlen høres!