I første forslag til ny liturgi for likekjønnet vigsel i den norske kirke – se hele forslaget her – er visst ordet ektepar tatt helt bort, men man har lagt til fire bibelteskter i tillegg til tekstene som kunne brukes i liturgien fra 2003. Det er: 1 Mos 2, 18-20, Rut 1,16 -17, Matt 19, 4-6 og 1 Mos 1, 27-28a. Her er utvilsomt den siste teksten aller underligst:
Det står skrevet i Første Mosebok kapittel 1 (1 Mos 1,27-28a):
Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!»
Hvordan kan man snakke om «mann og kvinne» og «vær fruktbare» når man snakker om par av samme kjønn?
Ja, det er underlig. Forklaringen er nok at man forsøker å holde den nye vigselliturgien åpen også for hetereofile par.
Jeg leste idag gjennom forslaget til ny vigselliturgi i Dnk og så den kjære nådehilsen, takken til Gud, skriftlesningene, bønnene og velsignelsen – mens jeg hele tiden ble minnet om «paret». Jeg ble uendelig trist til sinns.
Biskopene i Dnk har elsket samholdet i kollegiet så høyt, at de har erklært synet på Jesu klare ord om ekteskapet for å være «ikke kirkesplittende». Slik har de bundet Jesus til en stol mens de røvet Skriftens skatter og snekret sammen en apokryf vigselliturgi – «Gud har virkelig ikke sagt».
Ingen elsker de homofile og de lesbiske høyere enn Jesus selv, både når Han sier ‘ja’ og når Han sier ‘nei’. Hvordan, hvordan kunne biskopene i det hele tatt forsøke å tvinge Herren til taushet og selv overta ansvaret for hvordan de homofile og lesbiske skal møtes?
På dagen Den katolske kirke feirer Jesu Hjertefest er det forstemmende å se den kjære nådehilsen tatt til fange hos apokryfe kristne, kristne som vil holde seg til skjulte fremstillinger av Jesu hjertelag.