La oss sette ham på prøve, la oss plage og krenke ham, så får vi se hvor from han er, så kan vi prøve hans tålmodighet. La oss dømme ham til en død i vanære, så får vi se om Gud vokter ham, slik han selv sier. (Visdommen 2) —- «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og tre dager etter skal han oppstå.» Dette skjønte de ikke, og de våget ikke å spørre ham. …. Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armene om det og sa til dem: «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.» (Markus 9)
Søndagens tekster handler om Kristus som led døden i vanære, og hvor vanskelig det er for mennesker å gripe det mysteriet at nederlag og død leder til seier. Jeg skal i morgen forsøke å snakke om hva det betyr vårt oss rent praktisk å ha dette perspektivet på vårt liv. Men siden jeg søndag bare skal preke på engelsk, er det usikkert om jeg her legger ut en norsk peken.
Les gjerne søndagens tekster her, som en forberedelse til messen.