Onsdag kveld publiserte jeg her på bloggen et innlegg fra Vårt Lands journalist Jarle Kallestad – les det gjerne her. Jeg kan forstå at man blir irritert og lei seg over kritikk, men jeg kan likevel ikke være enig i det Kallestad skriver. Jeg kan ha provosert ved å ha tre innlegg på bloggen der selve overskrifta inneholdt kritikk av Vårt Lands artikler (se her), og to av disse artiklene var skrevet av Kallestad. Jeg står inne for det jeg skrev der, men muligens skulle jeg ha gjort overskriftene mildere. Det kan også være at noen av kommentarene på bloggen har inneholdt unødvendige kritiske og til og med upassende uttrykk, og her må både kommentatorene og redaktøren skjerpe seg noe.
Men nå mer konkret til Kallestads fem punkter:
1) At kommentatorer på blogger og på debattsider (også Vårt Lands egne) gjerne skriver under fornavn eller pseudonym er ikke noen kritikk mot denne bloggen, for det gjør alle. (Det kan virke som om Kallestad generelt har et dårlig forhold til denne delen av Internett.)
2) Her skrives det om «små avkroker av internett» og om «tarvelighet som foregår på denne bloggen», men dette er en helt vanlig blog, jeg tror ikke den er spesielt tarvelig – selv om vi skal skjerpe oss mht karakterisering av meningsmotstandere.
3) Kritikken av Claes Tande syns jeg er helt uberettiget. Claes kom med saklige argumenter mot en av VL’s artikler, bygget på normale og gode kilder, og bør få et saklig svar fra Kallestad på det han har skrevet.
4) Her tror jeg Bjørn Are Davidsens uttrykk rett og slett ble misforstått; svært overraskende syns jeg, og Bjørn Are er en godt kjent og seriøs debattant.
5) Kallestad syns denne bloggen er et «såpass ubehagelig sted å være at jeg ikke frivillig kommer til å klikke meg inn igjen». Det vil være dumt, syns jeg, for jeg har lest Kallestads artikler i Vårt Land i 30 år og likt de aller fleste av dem, og jeg ser fram til videre kontakt, via e-post, Vårt Lands spalter og denne bloggen.
Det gleder meg at Oddvar Moi ikke lar seg trekke ned på samme nivå som den omtalte Vårt Land-journalisten. 36 timer etter at jeg leste utbasuneringen hans, er jeg fremdeles like overrasket og skuffet over at en journalist som påberoper seg 30 års fartstid ikke klarer å holde seg selv bedre i tømmene.
Oddvar Moi bekrefter overfor noe som i flere år har vært innlysende for meg og trolig også for mange andre som har gledet oss over bloggen hans. Signaturen Claes har ikke tilknytning til en svensk elektronikkjede. Han har derimot bakgrunn som redaktør av Broen i 14 år, som sogneprest i den katolske domkirkemenigheten i Oslo nesten like lenge, og han har en akademisk og intellektuell ballast mer enn tilstrekkelig til at en hvilken som helst journalist som befatter seg med den type stoff som Kallestad beskjeftiger seg med – selv etter 30 års erfaring – burde ha interesse av hans vurderinger. Jeg har selv jobbet som journalist i flere år. Hvis jeg skulle skrive om den katolske Kirke i forhold til de sakene Vårt Land har skrevet om de siste par ukene, så ville jeg på eget initiativ ha forsøkt å komme i kontakt med denne Claes, som en av flere kilder.
Dersom Vårt Land-journalisten, ubehaget til tross, likevel skulle komme innom denne nettsiden, tør man tipse ham om denne lenken: http://www.katolsk.no/home/ctande/ .
Unnskyld, katolske brødre. Jeg synes kritikken til J. Kallestad er på sin plass i det at det er litt dumt å uttale seg om alvorlige saker under bare fornavn. Jeg forstår at protestanter er uforstående om slike tvetydigheter som kommer fra Vatikanet. Det er mange katolikker trøtte på. Og, ja, Norge er en avkrok. Ikke får katolikker i Norge vite mange av de sakene som foregår ute i den store verden. Klikk på Antonio Socci sin sak mot kardinal Bertone, f.eks. Jeg synes også Claes burde ikke kalle b. Williamson en tullebukk. Jeg er ikke enig i hans synspunkter om Holocaust, nei jeg synes de er forkastelige. Men b. W er minst like så godt utdannet som Claes Tande. Hans forelesninger om litteratur er f. eks veldig interessante. Jeg har også hørt mange tullete uttalelser fra katolske prester i Norge. Jeg skal allikevel ikke kalle dem tullebukker.
Anna Rögnvaldsdottir
Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være dumt å snakke her om alvorlige saker under bare fornavn. For vi er bare små folk i Den katolske Kirke og i «den store verden», alle oss (tror jeg) som skriver og leser her. Hvem bryr seg om hvem vi er og hva vi synes og skriver? Kanskje er Oddvar Moi og Claes Tande velkjent i Norge, men de andre? (Spesielt meg som er utlending og bor så langt fra Norge). Idéer er viktige her, ikke personer. Ellers skulle det være dumt å treffe og snakke sammen bare gjennom datamaskiner!