Søndag septuagesima kalles vingådssøndagen og søndag sexagesima såmannssøndagen, så det er lett å huske hvilke evangelier vi hører de dagene (og som også Den norske kirke har brukte nesten til nå – ved aller siste reform er visst dette forandret). Jeg husket ikke hvilket evangelium man hørte i over tusen år på søndag quinquagesima (fastelavenssøndag), men her kan det leses (og epistelen er fra Paulus’ veldig kjente kjærlighetskapittel, 1. Kor. 13 – les alle testene her):
Luk. 18, 31-45
På en i tok Jesus de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det skal fullbyrdes som profetene har skrevet om Menneskesønnen. For de skal overgi ham til hedningene, og de skal spotte ham, hudflenge ham og spytte på ham. Og når de har hudflengt ham, skal de slå ham i hjel, og han skal stå opp igjen den tredje dag.» Men de forsto ikke noe av dette, og meningen, med disse ord var dulgt for dem, og de skjønte ikke det han sa. Da de nærmet seg Jeriko, hendte det at det satt en blind mann på veien og tigget. Og da han hørte folket gå forbi, spurte han hva det var. De svarte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi. Og han ropte og sa: «Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!> Og de som gikk foran, truet ham at han skulle tie; men han ropte desto mer: «Davids sønn, miskunn deg over meg!» Da stanset Jesus og bød at han skulle føres til ham. Og da han kom nærmere, spurte han ham og sa: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, at jeg må bli seende.» Og Jesus sa til ham: «Bli seende. Din tro har frelst deg.» Og straks fikk han sitt syn igjen, og han fulgte ham og priste Gud; og alt folket som så det, lovet Gud.
Pave Gregor den store forklarer denne teksten slik (leses til Matutin):
Homily by Pope St Gregory the Great – 2nd on the Gospels.
Our Redeemer, foreseeing that the minds of His disciples would be troubled by His suffering, told them long before both of the pains of that suffering, and of the glory of His rising again, to the end that, when they should see Him die as He had prophesied, they might not doubt that He was likewise to rise again. But, since His disciples were yet carnal, and could not receive the words telling of this mystery, He wrought a miracle before them. A blind man received his sight before their eyes, that if they could not receive heavenly things by words, they might be persuaded of heavenly things by deeds.