Jeg var i USA da p. Arnfinn ble gravlagt og kunne ikke være med. Men jeg leste Vårt Lands reporasje om requiemmessen, biskop Eidsvigs minneord, og p Arnfinns siste preken der han bl.a. sa:
… Når Kristus er nær i evkaristien, er det heile hans frelsesverk som er nærverande, realpresent. Vi feirar Kristi offer, det offeret som sonar alle synder og er sjølve grunnlaget for den nye pakta. Offeret som oppfyller alle ofra i den gamle pakta, som då Moses oppretta pakt mellom Gud og Israel; han «tok paktsboken og leste den opp for folket, og de sa: ‘Vi vil være lydige og gjøre alt det Herren har sagt’. Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: ‘Dette er blodet som hører til den pakten Herren slutter med dere på grunnlag av alle disse ord».
Det er dette vi høyrer ekkoet av når Jesus seier: Dette er mitt blod, paktsblodet… Eller som vi også høyrde: Ikke med blod av bukker og okser.., men med sitt eget blod har han kjøpt oss fri for alltid (Hebr 9).
Brør og systre! I eit samfunn der Gud er blitt mindre enn menneske, har vi vanskeleg for forstå at det trengs noko offer, at vi kan vere skyldige, ja, skyldige til døden, at nokon skulle måtte gå i døden og ofre seg for oss. Å argumentere for det i dag, er som å så på asfalt. Eg vil berre seie for min eigen del: Ein dag – ein dag som kan vere når som helst, men som i alle fall rykkjer nærare for kvar dag som går – skal eg stå for min Skapar. Eg veit eg vil trenge alt som kan gjerast for eg skal finne nåde og kunne stå oppreist då. Alle helgnars forbøn og forteneste og aller mest det Kristus har gjort då han gav seg sjøl for oss, for meg. Då treng eg å stole på «det blodet som ropar sterkare enn Abels blod»: Kristi blod, som ropar om kjærleik, nåde og oppgjer. Som seier: Det er fullført, det er plass for alle. …
Jeg har nå nettopp tatt bort lenken til p Arnfinns blog fra min egen blogg, men muligens blir hans siste innlegg (med mange hilsener) liggende på nettet en stund til.
Et menneske som jeg altid vil minnes. Vil i fred Arnfinn.
Jeg håper da inderlig at hele bloggen hans kommer til å bli liggende tilgjengelig på nettet for alltid? (Dvs. iallfall så lenge internett og blogger generelt består.) Jeg ser ingen grunn til at den skulle fjernes. Den er et åndelig skattkammer som vi trenger å ha tilgang til herfra og inn i evigheten. Å foreslå at den skal fjernes fordi han er død, er som å si sa «Nei, nå trenger vi ikke å ha tilgang til Augustins bok Bekjennelser lenger, mannen er jo død.» Hjelpe meg så fattig verden ville blitt uten Augustins Bekjennelser – og uten fr. Arnfinn Harams trosarv på nettet..
Men dette er vel også litt komplisert, Ragnhild. Jeg vet ikke hva slags politikk wordpress.com har når det gjelder blogger som ikke lenger oppdateres, og som ingen lenger står ansvarlige for. De blir helt sikkert liggende en stund, men hvor mange år? Noen kan jo også overta administrasjonretten til bloggen, og til p Arnfinns e-post, i tillegg til å ordne med hans bankkontoer og en drøss av andre ting. Jeg vet ikke hvordan dominikanerne har tenkt å ordne dette.
Det virker som at bloggstedene har en policy på at alt bare blir liggende uansett om ingenting skjer på bloggen. Ta ditt eget eksempel: I 2005 opprettet du http://katolsk.blogspot.no/ Den ligger der like ubrukt ennå. Som bloggeier må du gå aktivt inn og slette en blogg for at den skal bli borte (og selv etter at du har slettet den kan du hente den tilbake i inntil 90 dager).
Det fornuftigste for dominikanerne vil være å sikre seg en sikkerhetskopi av alt som ligger på bloggen, og deretter stenge kommentarfunksjonen. Da får de ikke noe mer jobb med bloggen, samtidig som alt stoffet forblir tilgjengelig for alle oss som fortsatt vil ta til oss av fr. Arnfinns skattkiste av gode tanker og ord. Håper de går for den løsningen!
Jeg håper bloggen hans blir tatt vare på i en eller annen form. Fader Arnfinn var og èr en mann av Gud. Hans verker bør også huskes av fremtiden.
Jeg kan ikke se at det er noen grunn til å slette linken til p. Harams blogg fordi han er død. Det ligger jo en mengde stoff der som har allmen interesse, og som det ikke er noen grunn til at folk ikke skal få ha adgang til, bla a gjennom lenker. Jeg er enig med Ragnhild i at dominikanerne bør stenge kommentarfunksjonen snarest mulig, noe de sikkert har tenkt på selv, med mindre de overtar/har overtatt, aktiviteten. P. Arnfinns siste bloggpost begynte automatisk å fungere som kondolanseprotokoll, men det er en tid for slikt.
Jeg var lite nøyaktig da jeg skrev «lenken/linken», det jeg hadde på venstre spalte på min blogg var en «widget», som til enhver tid viste de 2-3 siste innleggene på p Arnfinns blogg – og det vil jo ikke komme noen flere innlegg der.
Jeg slutter meg til ønsket fra flere om å beholde de mange interessante innleggene på hans blogg, men er usikker på hvordan dette best kan gjøres. Det tryggeste vil vel være å gjøre alt stoffet om til mer statiske nettsider, for en blogg er nokså flyktig, og programvaren oppgraderes veldig ofte – etter en stund vil en blogg kanskje ikke fungere lenger, siden den ikke kontinuerlig blir oppgradert. Her er det en fordel at p Arnfinn hadde sin blogg på wordpress.com, der alt oppgraderes kontinuerlig (og uten at brukerne trenger å tenke på det). De som bruker WordPress på eget domene (som jeg gjør), må selv sørge for å innstallere oppgraderinger – mange ganger hvert år.
Nå har jeg forøvrig lagt inn en tradsjonell lenke (under kategorien LES OGSÅ) til p Arnfinns weblog ( http://arnfinnharam.wordpress.com/ ) – som erstatning for widgeten jeg tok bort for et par dager siden.