I disse dager leser vi i de tradisjonelle tidebønene fra Judits bok, en av de deuterokanoniske/ apokryfe bøkene som også jeg kjenner ganske dårlig (jeg har lest de to Makkabeerbøkene grundigere). I dag leste vi følgende dramatiske tekster (de fins på norsk på bibel.no, man må krysse av ekstra for apokryfene):
Jdt 12:10-13 (14)
Den fjerde dagen holdt Holofernes et gjestebud for sine nærmeste tjenere; han innbød ikke noen av sine embetsmenn. Han sa til evnukken Bagoas, som hadde tilsyn med alt det han eide: «Gå av sted og overtal den hebreerkvinnen som er hos deg, til å komme hit og spise og drikke med oss. Det ville jo være en skam for oss om vi lot en slik kvinne gå uten å ha hatt omgang med henne. Hun ville le oss ut hvis vi ikke tok henne.» Bagoas forlot Holofernes og gikk inn til Judit og sa til henne: «Vakre unge kvinne, vær ikke blyg, men kom med til min herre, så du kan bli hedret av ham og drikke deg glad på vin sammen med oss. Du skal i dag bli som en av assyrernes døtre som gjør tjeneste ved Nebukadnesars hoff.» Judit svarte ham: «Hvem er vel jeg, at jeg skulle si min herre imot? Alt som er til glede for ham, vil jeg skynde meg å gjøre. Det vil være min glede like til min dødsdag.»Judit 13:1-10 (11)
Da det led mot natt, brøt tjenerne hans opp i hast. Bagoas lukket teltet utenfra slik at oppvarterne ikke skulle forstyrre sin herre Holofernes. De gikk da og la seg, for de var alle trette fordi gjestebudet hadde vart så lenge. Bare Judit ble værende i teltet. Holofernes lå utstrakt på sengen, helt døddrukken. Judit hadde sagt til tjenestepiken sin at hun skulle stå utenfor soverommet hennes og vente til hun kom ut, slik hun hadde gjort hver dag; hun hadde nemlig sagt at hun ville gå ut for å be. Det samme hadde hun også fortalt til Bagoas. Da nå alle hadde forlatt henne, både høy og lav, og det ikke var noen igjen i soverommet, gikk Judit fram til Holofernes’ seng og bad stille: «Herre, Gud, du som har all makt, se i nåde til det mine hender nå skal gjøre for at Jerusalem skal bli forherliget. Nå er tiden inne! Ta deg av ditt eiendomsfolk, og la det jeg har fore lykkes, så de fiender som har reist seg mot oss, blir tilintetgjort.» Så gikk hun bort til sengestolpen ved Holofernes’ hodegjerde og tok sverdet hans ned av den. Hun stilte seg inntil sengen, tok tak i håret hans og sa: «Herre, Israels Gud, gi meg styrke!» Så slo hun til to ganger av all sin kraft mot nakken hans og hogg hodet av ham. Deretter veltet hun kroppen ned fra sengen og rev myggnettet ned fra stolpene. Straks etter forlot hun teltet og gav Holofernes’ hode til tjenestepiken, som kastet det opp i sekken sin.