Generelt

Jan III av Polen – forsvarer av kristendommens plass i Europa

Generelt, Katolsk /

Bildet over viser sarkofagen (under Wawel-katedralen i Krakow) av den berømte kongen Jan III Sobieski som 12. september 1683 vant et svært avgjørende slag mot tyrkerne utenfor Wien, og dermed gjorde ende på tyrkerne flerehundreårige trussel mot det kristne Europa. Det er litt underlig at dette avgjørende slaget så sjelden huskes i vår tid.

I norsk Wikipedia leser vi om ham:
Jan III Sobieski av huset Sobieski (født 17. august 1629, død 17. juni 1696) var en av de mest fremtredende monarker i Polen-Litauen, som konge av Polen og storhertug av Litauen fra 1674 til sin død. (Jeg visste ikke før mitt besøk i Polen nylig, at det i flere hundre år hadde vært en union mellom Litauen og Polen.)

Sobieskis 22 år lange styre innledet en periode med stabilisering i realunionen etter «den svenske syndefloden» (svenskelene herjet også her, men Maria-helligdommen i Szestochowa klarte de mirakuløst nok ikke å innta) . Han var populær blant sine undersåtter og var også en fremragende militærleder, mest kjent for å ha seiret over tyrkerne i 1683 i slaget ved Wien. For sine seirer over det osmanske riket ble han gitt oppnavnet «Lehistans løve» av tyrkerne og «Troens vokter» av de kristne.

Enda mer stoff finner vi om ham (på engelsk) HER. Bildene under viser kongen som holder brevet kan skal sende til paven for å fortelle om seieren, og det siste bildet viser Wien under det store slaget.

Slik beskrives selve slaget:
Upon reaching Vienna, he joined up with the Austrians and Germans. Sobieski had planned to attack on the 13th of September, but with Turkish undermining efforts being close to succeeding, he ordered full attack on September 12. At 04:00 a united army of about 81,000 men attacked a Turkish army that numbered about 130,000 men which were divided between attacking the town walls and fighting off the united army. At about five o’clock in the afternoon, after observing the infantry battle from the hilltop, Sobieski led four husaria cavalry groups into a charge down the hillside. Soon, the Turkish battle line was broken and the Ottoman forces scattered in confusion. At 17:30, Sobieski entered the deserted tent of Kara Mustafa and the battle of Vienna was over.

Ny debatt om frimurere

Generelt /

Det er på nytt startet en debatt om frimurere, etter et program på TV2 om emnet – TV2 har til og med offentliggjort medlemslistene.

I DagenMagazinet er det kommet flere artikler om frimurerne; kritikk fra en MF-professor, en luthersk prest som sier det er helt OK, luthersk biskop Bondevik som har advart sine prester mot å være med – og også flere andre oppslag.

Rundt om i verden er frimurere tydeligere i opposisjon til Kirken, og det er generelt slik at katolikker ikke kan være frimurere. I Norge er det ikke så klart, men det håndheves nå i vårt bispedømme et forbud mot at katolske prester kan være medlemmer i en frimurerlosje.

Pie Jesu – Sissel Kyrkjebø

Generelt /

Planene er at ‘Pie Jesu’ skal synges på høymessen hos oss på Allesjelers dag. En forsmak kan være at Sissel synger den – som her:

Internett er viktigere enn kirkebygninger for mange som søker kristen tro

Data/blogg, Generelt /

DagenMagazinet hadde i går en artikkel som de ga overskrifta: «Velger internett fremfor kirken» . Der skriver de bl.a.:

Den danske medieforskeren Stig Hjervand har nylig gitt ut boken En verden av medier. I boken går det fram at 11,5 prosent av danskene har møtt religionen på nettet i løpet av de siste månedene. 10,5 prosent har møtt religionen i kirken. Tall fra Sverige viser det samme.

Daglig leder i medie- og kommunikasjonsselskapet Kommunion, Anders Torvill Bjorvand, tror at tendensen også gjelder Norge. …

Bjorvand ser tallene i sammenheng med at folk i stadig større grad kobler livets ulike faser og arenaer med internett, som for eksempel det å finne ektefelle. Samtidig synes han at det finnes få norske sider som er opptatt av dem som søker den kristne troen.

– Nettet avspeiler menighetene, som er lite misjonerende og evangeliserende, mener han.

Mye søking. En av dem i Norge som jobber aktivt med forkynnelse på internett, er webpastor Asbjørn Kvalbein. Han synes tallene fra Danmark og Sverige er interessante, og har selv registrert at besøkstallene på hans egen side har økt jevnt siden oppstarten. I august hadde Kvalbeins webpastorside hos Norea rundt 3.500 daglige besøk, fra hele Norden.

– Det er mye søking der ute, i dobbelt forstand. Noen havner kanskje innpå kristne sider tilfeldig, etter å ha søkt på diverse stikkord.

Ny bok: KOM OG VÆR MITT LYS – helgenen fra Calcuttas private brev

Generelt, Katolsk /

Denne boka, som i Norge gis ut av Luther forlag i disse dager, heter opprinnelig «Come Be My Light», og kom ut i 2007, 10 år etter at Mor Teresa døde. Denne bemerkelsesverdige og verdensberømte nonnen mottok et «kall i kallet» til å tjene de fattigste av de fattige i Calcuttas slum. I denne oppsiktsvekkende biografien kan vi lese Mor Teresas private brev til sine åndelige veiledere, samlet i forbindelse med hennes helligkåringsprosess. Brevene avslører hittil ukjente dybder ved hennes åndelige liv og den paradoksale og uventede prisen hun måtte betale for sitt kall – at hun selv skulle leve i «fryktelig mørke». Dette var sider som var skjult for selv hennes aller nærmeste medarbeidere.

«Mørket er slik at jeg virkelig ikke kan se – verken med min sjel eller med fornuften – Guds rom i min sjel er tomt – det er ingen Gud i meg – Noen ganger hører jeg kun mitt eget hjerte rope `Min Gud’ og intet annet – jeg kan ikke forklare torturen og smerten -»

Dette meldte katolsk.no i går – og selv skrev jeg om dette ‘mørket’ i august 2007:

I forbindelse med (litt før) at Teresa av Calcutta ble saligkåret i 2003, kom det fram opplysninger om hennes åndelige mørke. Så når vi de siste par ukene har hørt mer om dette temaet, får vi bare mer oppøysninger om det vi allerede visste. Men ikke alle har visst det, og bl.a. Dagbladet hadde et noe sensasjonelt oppslag om det for noe få dager siden – spesielt overskrifta: Mor Teresa mistet Gud. Men Dagbladet har nå i sitt magasin skrevet en mye bedre artikkel om saken, der de bl.a. skriver:

“I dette ligger Teresas storhet: På tross av at hun ikke hadde en følelig trøst i forbindelse med sitt gudsforhold, levde hun som Gud ønsket det av henne. Hun satte seg selv til side.”

Også i f.eks. Time Magazine ble det skrevet om denne boka, da den kom ut på engelsk i august i fjor:
On Dec. 11, 1979, Mother Teresa, the «Saint of the Gutters,» went to Oslo. Dressed in her signature blue-bordered sari and shod in sandals despite below-zero temperatures, the former Agnes Bojaxhiu received that ultimate worldly accolade, the Nobel Peace Prize. In her acceptance lecture, Teresa, whose Missionaries of Charity had grown from a one-woman folly in Calcutta in 1948 into a global beacon of self-abnegating care, delivered the kind of message the world had come to expect from her. «It is not enough for us to say, ‘I love God, but I do not love my neighbor,'» she said, since in dying on the Cross, God had «[made] himself the hungry one — the naked one — the homeless one.» Jesus’ hunger, she said, is what «you and I must find» and alleviate. She condemned abortion and bemoaned youthful drug addiction in the West. Finally, she suggested that the upcoming Christmas holiday should remind the world «that radiating joy is real» because Christ is everywhere — «Christ in our hearts, Christ in the poor we meet, Christ in the smile we give and in the smile that we receive.»

Yet less than three months earlier, in a letter to a spiritual confidant, the Rev. Michael van der Peet, that is only now being made public, she wrote with weary familiarity of a different Christ, an absent one. «Jesus has a very special love for you,» she assured Van der Peet. «[But] as for me, the silence and the emptiness is so great, that I look and do not see, — Listen and do not hear — the tongue moves [in prayer] but does not speak … I want you to pray for me — that I let Him have [a] free hand.»

Nå blir det flere utmeldelser fra Statskirken

Generelt, Økumenikk /

Jeg må innrømme at jeg ble litt overraska da nyheten kom om at Norsk Luthersk Misjonssamband nå vil opprette et eget (evangelisk lutherske) kirkesamfunn for å gi personer som melder seg ut av Den norske kirke en mulighet til kirketilhørighet. Sambandet og Vestlandske Indremisjon har vært de to gruppene som i 100 år har hevda at de nok er medlemmer av Den norske kirke, men likevel helt uavhengige av den – samtidig som de alltid har avvist tanken om å opprette sitt eget kirkesamfunn.

Nå har de alstå endelig snudd på dette siste punktet; det ser ut til at homofilispørsmålet har vært den berømte ‘dråpen’. Slik leser vi i DagenMagazinet:

Norsk Luthersk Misjonssamband ønsker å opprette et eget trossamfunn, og ønsker utmeldere som er uenige med statskirkens aksept av homofile prester.

Rådsmøtet i Misjonssambandet har med stort flertall vedtatt å opprette et eget trossamfunn, på tross av anbefalingen fra sitt eget hovedstyre. …

– Det er såpass mange som opplever situasjonen i Den norske kirke som vanskelig. Vi definerer oss som en misjonsorganisasjon og vekkelsesbevegelse på evangelisk-luthersk grunn. Fjorårets vedtak toner ned Den norske kirke, men vi ønsker et godt og ryddig forhold til dem, svarer generalsekretær Ola Tullan på spørsmål fra avisen om dette er ytterligere et steg bort fra statskirken.

ANTIKATOLISISMEN – ny artikkel i Dagbladet

Generelt /

Pater Arnfinn Haram skrev i forgårs i dagbladet om Antikatolisismen, og skriver slik om dette på sin egen blog (pluss at han tar med hele kronikken.) «Dagbladet bad underteikna om å skrive kronikken som oppfylgjar i “serien” som har gått i det siste, om konvertittar og katolisisme.»

Jeg tar med litt fra starten, fra midten og fra slutten av kronikken (og HER kan man lese Dagbaldetsida i pdf-format):

«No skriv også Dagbladet om den katolske kyrkja. Ikkje bere spydige leiarartiklar og nedlatande kommentarar, men side opp og side ned i Magasinet og i hovudavisa. Den store reportasjen om elitekonvertittane nyleg er fascinerande lesnad, og det som eigentleg fascinerer, er at det kan lesast i Dagbladet. .. Sjølvsagt har konverittreportasjen – ein serie mini-intervju med kjendiskonvertittar frå Oslo-regionen – Dagbladets vanlege antikristne og antikatolske sebrastriper. Det er likevel ein annan vri å spore. Fleire av intervjuobjekta slepp til med oppriktige ytringar, sjølv om nokre av dei sikkert er blitt vinkla litt i hytt og pine. …

Sjølv synst eg at nokre av dei som var intervjua, kunne synt større truskap mot kyrkja enn det dei gjorde med sine raske dissensar om kondomar, kvinnelege prestar og samkjønna ekteskap. Dei har faktisk heilt friviljug og med handa på Evangeliet lova å tru og vedkjenne det den katolske kyrkja «trur, lærer og forkynner». …

Er det i ferd med å utvikle seg ein slags «McCarthyisme» mot katolikkar her til lands? Katolisisme er sterke saker, men skikkeleg antikatolisisme er heller ikkje til å spøke med. Det er fyrst og fremst dei sekulære elitane som har stått for definisjonsmakta i den vestlege verda i nyare tid. Kanskje det er på tide å sjekke opp korleis det ligg an med nettverk, hierarki og privilegium der i garden? Skrekkslagne vaknar dei norske mainstream-elitane opp og anar at ikkje alle kjem til å dele den kulturradikale konsensusen. Det finst, og vil finnast folk, som har andre synspunkt på famile-etikk, på seksualitet, abort og offentleg religionsutøving. Ingen av desse, heller ikkje den katolske kyrkja, har planar om å tvinge sine meiningar inn på andre. Spørsmålet er heller om katolikkar og likesinna i det heile kan rekne med å få lov å leve vidare i dette samfunnet. Spørsmålet er ikkje retorisk. Vi skal passe oss når toleranseapostlane flekkjer tenner.»

Menighetsfakultetet fyller 100 år – gratulerer!

Generelt /

I disse dager feirer Menighetsfakultet 100 år og Vårt Land skriver litt om dette. Her tar de bl.a. med tidligere studenters erfaringer, og lar dem fortelle hva de opplevde som best og verst med MF. Her er en av dem:

«Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband og redaktør av Utsyn «likte veldig godt å studere teologi på MF».

– Det mest skuffende med MF var at jeg møtte forholdsvis få lærere som hadde særlig vilje til å forsvare Bibelens troverdighet, spesielt innenfor etikk. Noe av det første jeg gjorde da jeg var ferdig på MF, var å skrive en artikkel om etikkbøkene som er forfattet av MF-lærere. Jeg opplevde bøkene som frustrerende utydelige, sier Ottosen.»

Jeg studerte selv på MF fra 1975 til 1982, og mitt best minne er dagen jeg kom dit første gang og henvendte meg til «kontordamene» Marit og Dagny, og de visste hvem jeg var uten at jeg sa navnet mitt! De hadde tydeligvis pugget bilder og navn på alle de 100 nye studentene! Det varmet for en helt fersk 19. åring som nesten aldri hadde vært utenfor Jæren før.

Likevel var mine år på MF forholdsvis mye preget av frustrasjoner. Jeg savnet veldig sterkt noe som kunne binde tro og viten sammen; man kunne kritisere Bibelen (særlig GT) sønder og sammen, samtidig som man hadde en sterk tro. Hvordan kunne det være mulig? Jeg opplevde at teologien der var svært så fideistisk (dvs. at troen ikke bygger på kunnskap eller sannsynlighet), og den forståelse klarte/ønsket jeg aldri å godta.

Da jeg flere år senere ble katolikk – pga liturgi- og sakramentsyn, og betydningen av den apostoliske suksesjon – kom det som en uventa bonus at Den katolske Kirke har et mye mer helhetlig syn på tro og fornuft.

Men tross dette opplevde jeg mye fint på MF, og jeg sier derfor: Gratulerer med dagen!

Gelius raser over katolikker i Dagbladet – Berggren svarer

Generelt, Katolsk /

Dagbladets nettsider illustrerer denne artikkelen med et flott bilde av pave Benedikt:

Jeg hørte for noen dager siden at Einar Gelius hadde skrevet svært så kritisk om Den katolske Kirke i Dagbladet, som et svar på konvertitt-artikkelen der sist lørdag. Jeg leste det Gelius skrev i går og ble ikke imponert; det var egentlig bare en usystematisk oppsamling av gamle angrep på Kirken, uten noen ny vinkling eller ny informasjon – med overskrifta: «Den katolske maktkirken». Les selv han skrev her.

Konvertitten Arne Berggren har senere svart i Dagbladet, bl.a. på måten han ble omtalt av Gelius. Han skriver ganske godt, syns jeg, og åpner slik:
Kjære Einar Gelius, jeg ser at du er rasende. Jeg ser at du svinger den antikatolske storslegga i Dagbladet, som en reaksjon på artikkelen om norske konvertitter til katolisismen i Magasinet sist helg. Vel, en artikkel som handler om konvertitter, blir nødvendigvis direkte eller indirekte kritisk til noe av det man har forlatt, det er umulig å snakke om et valg uten å berøre de man velger bort. Når du hisser deg opp over og flere ganger gjentar at jeg sier Gelius og Stålsett knapt kan regnes som kristne, gjør du det jo mot bedre vitende. Det er for lengst presisert og dementert, noe du selv også nevner. Journalisten har skriftlig beklaget og bekreftet at dette er et sitat som ikke skulle stått på trykk. Men du gir meg jo en kjærkommen til enda en gang si at så dum er jeg ikke, at jeg gjør meg til dommer over andres tro. …

Poenget mitt var at det av og til er vanskelig å se en felles kurs i statskirken, og for mange er det noen av det viktigste i en kirke. Noe absolutt. Noe som hever den over meningsmålinger og trender i tiden. Det er enkelt å spille på fordommene mot katolisismen, og ingen ting er lettere enn å trekke frem homofili, pedofili, kvinnelige prester og Pavens makt, man trenger bare å si ordene. Hiv på redselen for donger også, så fyrer vi opp under det ingen av oss er tjent med, en generell skepsis mot religion.

Skulle man være interessert i forskjellene på lutherdom og katolisisme, må man sette av et par-tre timer. Man oppdager jo at likhetene er flere enn forskjellene. Og at Luther er vrien å forstå for mange. Man oppdager kanskje også at den versjonen av reformasjonen vi lærte på skolen, ikke er den helt korrekte, nødvendigvis og at Paven ikke er så ufeilbarlig og umulig å kritisere som så mange protestanter skal ha det til. Kan hende oppdager man at det er i Lutherdom man hører hjemme. Eller man forundres over Statskirken pessimistiske menneskesyn, og får en følelse av at noe skurrer når katolske ritualer og skikker får stadig større innpass i den samme kirken. …

Teksten til Dagbladets artikkel om katolisismen

Generelt, Katolsk /

En vennlig leser har sendt meg en pdf-fil av Dagbladets lørdagsmagasin. Etter å ha lest artikkelen gjennom ganske grundig, syns jeg vel ikke den er så sjokkerende som noen andre har ment – hva annet kunne man vente seg i Dagbladet? Noen konvertitter sier sjokkerende ting, men vi prester er jo faktisk vant til slikt, og ikke først og fremst fra konvertitter.

Her kan ivrige lesere få lese om både sterkt- og svaktroende katolikker, jeg har tatt med en hel del av teksten:

Røkelsen henger tungt i den katolske klosterkirka St. Dominikus på Majorstua i Oslo. Det er søndag formiddag og ute skinner sola. Inne fylles det dunkle rommet av gregoriansk sang og mennesker som dypper fingrene i vievann. Etter å ha gjort korsets tegn speider de etter en ledig plass på snart fullsatte benkerader. Forfatter Vetle Lid Larssen har dyttet solbrillene opp i den krøllete hårmanken. Han går ned på kne i stille bønn. Et par rader bak sitter den unge filosofen Hanne Andrea Kraugerud med et beige sjal om skuldrene. Høyreveteranen Lars Roar Langslet sier sin «ave-maria» i kor med medieviter og tidligere kulturredaktør i Dagbladet Hans Fredrik Dahl. Det er bare ståplasser igjen idet eksstatsråd Manuela Ramin Osmundsen og redaktørmannen Terje haster inn døra. Høymessen har allerede startet. Ekteparet Osmundsen småløper opp kirkegangen og finner seg likevel plass på første rad. Ingen religion har hatt like stor vekst i Norge de siste åra som katolisismen. Først og fremst skyldes tilstrømningen innvandrere, men i mylderet av polske håndverkere og vietnamesiske båtflyktninger fins også en rekke norske samfunnstopper: Skuespillere. Politikere. Forfattere. Redaktører. Professorer. Tv-personligheter. Musikere. Dommere. …

Teksten til Dagbladets artikkel om katolisismenLes mer »

Vårt Land: “Sunnmørsmunken Haram jubilerer”

Generelt /

«Hva har Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen, Dagen-redaktør Johannes Kleppa, historieprofessor Hans Fredrik Dahl, NRK-veteranen Ingolf Håkon Teigene og biskop Per Lønning til felles? Svaret er Arnfinn Haram.

Denne underlige, sammensatte buketten er blant bidragsyterne i «Sunnmørsmunken», festskriftet som utgis i anledning av dominikanerpater Arnfinn Andreas Harams 60-årsdag i dag, torsdag 25. september.» Slik kan vi lese på Vårt Lands nettsider.

I papiravisa kan vi også lese fleire karakteristikkar av han:

«Arnfinn Haram er ein merkeleg mann, i positiv meining av ordet. Litt av det merkelege ved han er at eg kan kalla han «min prest». Det er langt frå sjølvsagt, skriver DagenMagazinets vestlandske indremisjonsredaktør, Johannes Kleppa.

«Avstanden i høgd i kyrkjesyn mellom Arnfinn og meg dreier seg ikkje berre om små trim, men vi må helst bruke brannstige for å ha kyrkjeleg kontakt. Eg reknar meg som markant lågleyrkjeleg, og eg protesterer ikkje om nokon vil kalle meg flatkyrkjeleg. Slik sett konkurrerer eg gjerne med dei lågaste i Bergen by, medan Amfinn i si tid kunne konkurrrera med dei høgaste», tilføyer Kleppa som tegner et varmt og sterkt venneportrett av meningsmotstanderen som endte opp som katolikk.

… Og Harams nåværende biskopelige tilsynsmann, Bernt I. Eidsvig, hilser «sin venn og medbror» ved å friske opp minner fra sitt første møte med Haram og den høykirkelige (den gang lutherske) bevegelsen Kirkelig Fornyelse, som i januar 1973 var samlet til stevne på Gran.

«Jeg hadde på det tidspunkt gjort ferdig et semester teologi på Universitetet i Oslo, og hadde en klar og tydelig forståelse av meg selv som høykirkelig. Dette skyldtes nok mer sommerferier i England enn teologisk og liturgisk lærdom og resonnement. Selv om, jeg ikke noen gang fikk meg til å formulere en slik forventning, mente jeg nok at høykirkelige med selvrespekt burde lese Morgenbladet fremfor Vårt Land, de burde holde riksmålet i hevd, og huske at J.C. Heuch og andre tidligere hørykirkernenn også var høyrernenn. Jeg var med andre ord dårlig forberredt på mitt første Gran stevne.»

Men, skriver biskop Eidsvig, «Det gikk bedre på Gran enn man kunne ha flyktet. …

Vårt Land: “Sunnmørsmunken Haram jubilerer”Les mer »

Gratulerer med dagen, p. Arnfinn!

Generelt /


Pater Arnfinn Haram fyller i dag 60 år, og gratuleres herved hjertelig med dagen! Jeg er sammen med ham denne uka på katolsk prestemøte på Mariaholm, og i tillegg til det som står om ham på katolsk.no, fortalte han meg i går at han var ferdig på MF i 1978, og blei ordinert til luthersk prest av biskop With 16. desember 1979.

I disse dager er det også akkurat 10 år siden han ble ikledd dominikanerdrakta, 18/9-98. Han ble opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap 12. april 1998 i St. Olav i Oslo. Han avla sine evige løfter 23. august 2002 i St. Dominikus kirke i Oslo, og ble prestevia den 16. mai 2003 i St. Dominikus kirke av biskop Gerhard Schwenzer SS.CC.

Han er en ung 60-åring, noe bl.a. hans nokså ferske blogg vitner om, og hans store aktitvitet i inn- og utland foreteller om det samme. På et seminar som ble arrangert til hans ære sist lørdag, kom han også med disse friske tankene:
«Kjære vener! For å skræme litt liv i leiren på slutten av ein lang føredragsdag og for å antyde kva slags mental profil eg passerer denne milepelen med, vil eg velje som moto for det eg no seier, eit motto frå ein med-dominikanar, ein med-frater, mottoet til frater Girolamo Savonarola: ”Nova dicere novo modo”; Å seie nye ting på ein ny måte.

Dert dreiar seg sjølsagt ikkje om å forkynne nye sanningar; openberringa er avslutta, depositum fidei (trusskatten) er definert. Det dreiar seg om den ”trua som éin gong for alle er overgjeven til dei truande” (Judas brev). ’Novo dicere novo modo’ vil heller seie at dei gitte sanningane må bli som nye, som om dei blir giitt på ny! … «

Støtte til biskopene Baasland og Kvarme

Generelt, Økumenikk /

Biskop Ole Christian Kvarme får på ny sterkt kritikk, og som vanlig fordi han følger Den norske kirkes bestemmelser – da han fredag prøvde å stoppe en ekteskapslignende homofil kirkelig handling i Oslo. Og i dag skriver Vårt Land ganske sjokkerende at Norges justisminister her uttaler seg svært kritisk som vanlig statskirkemedlem – men en minister kan selvsagt ikke være «vanlig» kirkemedlem. Kvarme fortjener på nytt katolikkers støtte, når han nå igjen prøver å forsvare det tradisjonelle kristne synet på ekteskapet.

OPPDATERING:
Kvarme har svart ganske skarpt på justisministerens uttalelser, gjennom et brev til kirkeministeren. Les det HER (pdf-fil):

DagenMagazinet har skrevet på lederplass en sterk støtte til biskop Ernst Oddvar Baasland, som jo er oppe i en helt annen type problemer. De skriver: «Det er blitt det kjent at en domstol har slått biskopen og hans kone konkurs. Det er det ingen grunn til å kommentere her i avisen. Men tabloide mediekommentatorer har nå vist tegn til å kreve biskopens avgang. Det er det derimot god grunn til å kommentere, med et stikk motsatt votum og en direkte oppfordring: Ikke gå av, biskop Baasland.» Avisa oppgir også en epost-adresse der man kan sende en støtte til Baasland.

Jeg formidler gjerne videre en støtte til disse to lutherske biskopene, som jeg møtte på en svært positiv måte i løpet av mine første år som student.

Presten i Hamar får ikke lov til å fungere i stillingen mens saken avgjøres i rettsapparatet

Generelt, Katolsk /

Oslo katolske bispedømme kom i går med informasjon rundt striden om sognepresten i Hamar:

Bispedømmet anket kjennelsen om gjeninntreden (i stillingen som sogneprest på Hamar) til Borgarting Lagmannsrett. Den 4. september avsa lagmannsretten kjennelse med følgende slutning:

1. Begjæringen om gjeninntreden tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, for noen instans.

Kjennelsen, som er avsagt under dissens 2-1, innebærer at presten ikke har krav på å fungere i bispedømmet mens saken pågår. Lagmannsrettens begrunnelse er prinsipiell. Den fastslår at gjeninntreden vil «innebære et betydelig inngrep i et forhold som tradisjonelt har vært underlagt kirkens indre selvstyre. En slik inngripen etter en eventuell dom i kirkens disfavør, vil være dramatisk nok. Men en slik inngripen allerede før en eventuell rettskraftig dom, er enda mer dramatisk. Særlig gjelder dette når det – slik flertallet ser det – er høyst usikkert om den endelige dommen vil være i kirkens disfavør».

Oslo katolske bispedømme er tilfreds med at lagmannsretten har forstått hvor alvorlig den katolske kirke ser på konsekvensene av Oslo tingretts beslutning. Utover dette ønsker ikke bispedømmet å kommentere saken som fortsatt ikke er endelig avgjort i rettsapparatet.

Både Vårt Land, DagenMagazinet og Hamar arbeiderblad skriver om dette, men jeg syns ikke de gjør det så klart at dette bare er en midlertidig kjennelse – inntil saken er ferdig behandla i rettssystemet.

Børre Knudsen snakker om sitt abort-engasjement

Generelt /


Børre Knudsen (som jeg alltid har beundra) deltok sist søndag på et møte i Trefoldighetskirken i Oslo (les mer om dette i DagenMagazinet), og der sa han bl.a.:
– Jeg vet at mange hadde det vondt på grunn av mitt engasjement i abortsaken, sa Børre Knudsen til en fullsatt Trefoldighetskirke søndag kveld.

– Jeg følte meg ofte som presten som kommer med dødsbudskap, om at sønnen eller dattera er drept i en ulykke. Ofte får budbæreren skylda i slike situasjoner, ihvertfall til å begynne med. …

I sommer har abort vært debattert i Morgenbladets spalter. Knudsen er fornøyd.
– Jeg har fått tilsendt avisene og det er godt å være vitne til. Når smerten er modnet vil man kunne stå frem med sine opplevelser og nå er det kvinnene som står frem med sviket de føler over å ha blitt sittende med ansvaret. Det er bra de forteller og det kan ikke skje på noen annen måte, mener han.

Til slutt blir han spurt: Hva med veien videre Børre?

– Jeg står fast i ordet at «om så jeg vandrer i dødskyggens dal, frykter jeg ikke for noe». Det er mitt vitnesbyrd, avsluttet Børre Knudsen.

En prest sier ja til sex utenfor ekteskapet

Generelt, Økumenikk /

En gateprest for ungdom, ansatt av den norske kirke, skrev i Aftenposten i går at sex for og utenfor ekteskapet blant mennesker i vår tid må anerkjennes. Han begrunner dette på følgende måte, uten at jeg kan si at jeg forstår hans begrunnelse i det hele tatt:

«I enhver relasjon er anerkjennelse viktig, enten vi snakker om kjæresteforhold, vennskap eller forhold mellom foreldre og barn. … Uten at kirken anerkjenner, lytter og har tillit til unge, har denne relasjonen dårlige kår. Dessverre preges mye kristen samlivsetikk av en manglende anerkjennelse av at dagens unge lever i en annen kontekst enn den Bibelen ble til i. Bibelens samlivsetiske fragmenter er ikke løsrevne regler, men springer ut av dramatiske livserfaringer i et relativt brutalt samfunn.

… Nå befinner vi oss i en annen kontekst. Dagens unge har tilgang til prevensjon, de kan bli gift noenlunde uavhengig av tidligere seksuelle erfaringer, og de har rett til offentlig støtte når de får barn. Faktorene som lå bak samlivsetikken i Bibelen, er derfor endret. Dette betyr ikke at unges samliv i dag ikke lenger innebærer sårbarhet og utfordrende prosesser. Men de fleste unge ønsker likevel å ha sex og bo sammen før ekteskapet, og dette er gjennomtenkt og ansvarlig. Et absolutt nei til sex før ekteskapet og samboerskap springer derfor ikke lenger ut av menneskers erfaringer. Tvert imot uttrykker det en mistillit til unges evne til å ta gode valg i sitt eget liv.»

I dag hadde Aftenposten en nettprat med denne presten, det viste seg å handle mye om bibelsyn (prestens syn er salvsagt svært moderne) og her er noe av det han skriver: …

En prest sier ja til sex utenfor ekteskapetLes mer »

Erkebiskop Egan i New York med enda sterkere ord mot fri abort

Generelt, Katolsk /

I dag har også kardinal Edward Egan, erkebiskop av New York, kommet med ei pressemelding om uttalelsene til den katolske ‘Speaker of the House of Representatives’. Han bruker et svært sterkt språk, og til forskjell fra de andre biskopene (se her) er ikke hans hovedpoeng at Pelosi feilaktig har presentert den katolske tro og historie, men at ingen mennesker som er villige til å se, og som er ærlige, kan forsette å drepe barna i mors liv. Les selv:

STATEMENT OF HIS EMINENCE, EDWARD CARDINAL EGAN CONCERNING REMARKS MADE BY THE SPEAKER OF THE HOUSE OF REPRESENTATIVES

Like many other citizens of this nation, I was shocked to learn that the Speaker of the House of Representatives of the United States of America would make the kind of statements that were made to Mr. Tom Brokaw of NBC-TV on Sunday, August 24, 2008. What the Speaker had to say about theologians and their positions regarding abortion was not only misinformed; it was also, and especially, utterly incredible in this day and age.

We are blessed in the 21st century with crystal-clear photographs and action films of the living realities within their pregnant mothers. No one with the slightest measure of integrity or honor could fail to know what these marvelous beings manifestly, clearly, and obviously are, as they smile and wave into the world outside the womb. In simplest terms, they are human beings with an inalienable right to live, a right that the Speaker of the House of Representatives is bound to defend at all costs for the most basic of ethical reasons. They are not parts of their mothers, and what they are depends not at all upon the opinions of theologians of any faith. Anyone who dares to defend that they may be legitimately killed because another human being “chooses” to do so or for any other equally ridiculous reason should not be providing leadership in a civilized democracy worthy of the name.

Edward Cardinal Egan
Archbishop of New York
August 26, 2008

————

En kort kommentar viser kanskje hvordan katolikker i USA opplever disse klare uttalelene fra biskopene (som de ikke alltid venter seg så mye av):
Overall, the official response to this has been amazing to me. I never expected that the sleeping giants of american catholicism could really be roused. Now, will they stay awake?

De amerikanske biskopene uttaler seg svært tydelig om abort

Generelt, Katolsk /

Etter valget av en katolske visepresidentkandidat som er for fri abort, har også den katolske Speaker of the House of Representatives (kan sammenlignes delvis med norsk Stortingspresident) uttalt seg om at katolske politikere her må følge sin egen samvittighet, «siden Kirkens lære om abort ganske uklar og ny». Denne uttalsen har ført til svært mange og sterke reaksjoner, faktisk har den amerkanske bispekonferansen offisielt sagt følgende:

Cardinal Justin F. Rigali, chairman of the U.S. Bishops’ Committee on Pro-Life Activities, and Bishop William E. Lori, chairman of the U.S. Bishops’ Committee on Doctrine, have issued the following statement:

In the course of a “Meet the Press” interview on abortion and other public issues on August 24, 2008, House Speaker Nancy Pelosi misrepresented the history and nature of the authentic teaching of the Catholic Church against abortion.

The Church has always taught that human life deserves respect from its very beginning and that procured abortion is a grave moral evil. In the Middle Ages, uninformed and inadequate theories about embryology led some theologians to speculate that specifically human life capable of receiving an immortal soul may not exist until a few weeks into pregnancy. While in canon law these theories led to a distinction in penalties between very early and later abortions, the Church’s moral teaching never justified or permitted abortion at any stage of development.

These mistaken biological theories became obsolete over 150 years ago when scientists discovered that a new human individual comes into being from the union of sperm and egg at fertilization. In keeping with this modern understanding, the Church has long taught that from the time of conception (fertilization), each member of the human species must be given the full respect due to a human person, beginning with respect for the fundamental right to life.

Her er selve intervjuet med (House Speaker) Nancy Pelosi …

De amerikanske biskopene uttaler seg svært tydelig om abortLes mer »

Skroll til toppen