Generelt

Opus Dei har valgt å ikke rope på boikott av Da Vinci-filmen, der de blir omtalt særdeles ufordelaktig, men heller å appellere til folks og filmskapernes edle sinnelag, samt å utnytte publisiteten de får på en positiv måte. 17. mai kom de med en pressemelding med følgende innhold:

Romanens fornærmende karikaturer av Jesus Kristus, kristendommens historie, Den katolske kirke og Opus Dei har alle blitt beholdt i filmen. Deres krenkende effekt har til og med blitt større siden bilder er mer kraftfulle i sitt språk.

Mange katolikker, andre kristne, jøder, muslimer og andre mennesker av god vilje har hevet stemmen og bedt Sony om respekt for religiøse overbevisninger. Vi har således ikke appellert om å få noen særbehandling. Heller ikke har vi ønsket å begrense noens ytringsfrihet. Fra første stund har vi appellert til Sonys følelse for menneskelig hensyntaken og ære. Denne appellen har beklageligvis ikke fått gehør.

Hele pressemeldingen kan leses her.

Forøvrig virker som om filmen, på tross av elendige kritikker de fleste steder rundt om i verden, har hatt en økonomisk svært innbringende premierehelg. Les mer om reaksjonene her.

Lørdag og søndag var min kone og jeg en tur til Sperlonga, en gammel by ved kysten ca 60 km sør for Roma. Byen er både kjent for sine flotte strender – en flott kilometerlang strand på hver side av gamlebyen – og for sin historie.

Historisk er vel keiser Tiberius’ villa det mest interessante. Ikke ganske så stor og flott som Hadrians villa ved Tivoli, men rester etter flere flotte skulpturer (med tema fra Odysseen) samt en stor grotte som hadde vært en del av komplekset, gjorde ‘villaen’ til et lærerikt besøk. Gamlebyen i Sperlonga er også nydelig; på en høyde over sjøen, med hvitmalte bygninger og uendelig bratte og smale gater.

Ellers ble det sesongens første bad for oss (vi er ellers ikke så veldig interesserte i å besøke strender). Vannet holdt ca 20 grader og bølgene lignende dem vi har på Jærstrendene, men solen var nok sterkere enn vi noen gang opplever den i Norge – og vi er fortsatt bare midt i mai! Nå ser det forøvrig ut til å bli skikkelig varmt her, både i dag og i morgen er det meldt 30 grader.

Nå er det ikke lenge til Da Vinci-filmen kommer. Selv har jeg ikke klart å lese boken, og finner det ganske utrolig at mange menensker tar det som står der for god fisk. Jeg følger likevel med til en viss grad i debatten om boken og filmen, og er glad for at noen engasjerer seg.

I USA fins det en dame (en katolikk) som heter Amy Welborn, hun har en interessant blogg som jeg leser, og nylig fikk hun en hel del spalteplass i USA TODAY og fikk bl.a. med denne faktaoversikten over boken:

Fiction : The Priory of Sion is an ancient group charged with protecting the secret of the real Holy Grail, and Leonardo da Vinci was a Grand Master of the Priory of Sion.

Fact : The Priory of Sion was established in 1956 by a crackpot Frenchman who was exposed as a fraud in the French media in the 1980s. The documents claiming Leonardo’s role were forged and planted in French archives in the 1960s. Since there was no Priory of Sion in the way that The Da Vinci Code describes it, Leonardo couldn’t have been a part of it. Simple logic.

Fiction : Politics determined what Gospels made it into the Bible.

Fact : By the mid-second century, Matthew, Mark, Luke and John were widely accepted as the foundational texts of Christianity. The criteria had nothing to do with gender or power. It was all about whether they reflected the witness of the apostles about Jesus, how old they were, and how useful they were for the entire church, instead of just a small group.

Fiction : Constantine invented the divinity of Christ in 325.

Fact : Even a cursory look at textual evidence shows that Christians worshipped Jesus as Lord long before Constantine’s reign. The Council of Nicaea was called to address a heresy called Arianism, which taught that Jesus wasn’t fully divine.

Fiction : Jesus and Mary Magdalene were married.

Fact : The Gospels are all very forthright about Jesus’ familial relations, and they don’t hide the existence of Mary Magdalene, either. If they had been married, there would have been no reason to hide the fact.

Fiction : Christianity demonized Mary Magdalene in order to suppress her influence.

Fact : Mary Magdalene is a saint. In every Gospel, she is cited as the first person to find the empty tomb. She was the second-most revered saint of the Middle Ages, after Mary, Jesus’ mother. That’s an odd way to demonize.

I går var min kone og jeg på dagstur til Palestrina, hvor den berømte komponisten Giovanni Pierluigi da Palestrina ble født i 1525. Navnet på byen knyttes nok til komponisten, men i dag ser man ikke så veldige store spor etter ham; bare hans fødested, som er blitt til museum, samt en stor statue rett ved siden av domkirken (se bildet).

Akkurat som Assisi, Orvietro og Tivoli ligger Palestrina (tidligere kalt Præneste) på en høyde over en stor slette, og fikk sin rikdom gjennom å kontrollere handelsveien som gikk rett forbi. Byen kan føres tilbake til i alle fall 900 f.Kr., og er i dag kanskje best kjent for sitt kjempestore tempelanlegg, til ære for gudinnen Fortuna, og den store Nil-mosaikken som fins der. Selve det store tempelanlegget ble bygd ca år 150 f.Kr., men så var det glemt lenge, og dukket egentlig ikke opp igjen før bombeangrep mot slutten av 2. verdenskrig avdekket deler av det.

Palestrina ligger bare 40 km fra Roma, men guidebøkene sier at byen er forholdvis uoppdaget av turister; vi så heller ikke vi mange tursiter der, men derimot mange, svært vennlige lokale innbyggere.

De siste dagene har vi hatt en del regn og «kulde» her i Roma. Kulde er nok her et ganske relativt begrep; det har ikke vært noe særlig mer enn 15 grader om dagen, og om kvelden er det slik at man ikke kan sitte ute uten en tynn genser. Regn har det så vært deler av dagen; typisk en 5 til 6 timer, kanskje om morgenen, men tunge skyer og litt torden, før solen stikker strålende frem igjen.

Folk (skandinaver) som har her i mange år, sider at mai på en måte er en perfekt måned; temeperaturen er akkurat som den bør være, selv om det også er vanlig med en del regn. Juni er ofte også fin, men allerede da kan varmen bli for sterk, og fra midten av juli til ut august er det alltid ulidelig varmt.

De siste fem dagene har vi altså hatt dette typiske mai-regnet, men stort sett har været vært flott. Når jeg tenker på hvor kaldt det ofte kan være i Norge 17. mai, eller til og med midt på sommeren (i alle fall et stykke nordpå) så har vi selvsgat ingenting å klage over.

På Den katolske kirkes nettsider i Norge er det nettopp opprettet en ny side som vil informere om den kommende Da Vinci-filem. HER ER SIDEN.

«Når mange mennesker fascineres av slike bøker som DaVinci-koden og Hellig blod, hellig gral, og gjerne tror på dem, er det antakelig fordi de i utgangspunktet har stor sympati for forfatternes kirkekritiske agenda. De fleste av oss er slik innrettet at dersom vi liker konklusjonene, er vi tilbøyelig til å se svært velvillig på argumentene, selv om de måtte være aldri så usannsynlige og selvmotsigende. Blir de spennende anrettet, som i disse bøkene, og er vi i tillegg nokså kunnskapsløse på området, kan vi kjøpe mye.»

Dette er konklusjonen til professor Oskar Skarsaune, en av Nordens fremste eksperter på Oldkirkens historie. I tillegg til å være ekspert på fagfeltet, har han satt seg inn i all relevant litteratur omkring Da Vinci-koden og Hellig Blod, Hellig Gral – og levner ikke mye tvil om at det som her påstås å være fakta, er oppdiktet. LES HELE ARTIKKELEN.

Når filmen som bygger på DaVinci-koden snart kommer, er det kanskje godt å være forberedt. For min del støtter jeg meg til Skarsaunes grundige vurdering.

I går var min kone og jeg i Tivoli, et sted litt nordøst for Roma. På én måte ligner byen på Assisi; siden den ligger på et høydedrag over en stor slette – noe bilde under kanskje viser.

Men Tivoli er kjent for noe helt annet enn Assisi; for Villa Adriana og Villa D’Este. Det første huset/hagen er keiser Hadrians (sommer)sted, som ble bygget i andre århundre etter Kristus, og som også i dag fremstår som imponerende. Villa D’Este er en flott hage med hundrevis av fontener som ble bygget av rike kardinaler (!) på 16- og 1700-tallet. Hagen ble satt på Unescos liste over viktige steder i verden for fem år siden.

Vi brukte storparten av dagen i Villa Adriana (som ligger nede på sletten), før vi gikk opp til selve Tivoli og så Villa D’Este. Selve byen Tivoli er også interessant, grunnlagt flere hundre år f.Kr., med et nydelig historisk senter. Slike dagsturer er ofte svært anstrengende og slik også i går, 13 timer fra vi reiste hjemmefra – med Cotral-buss fra metrostasjonen Ponte Mammolo – til vi kom hjem kl 9 om kvelden.

Etter ti (nokså travle) dager i Norge/Bergen er jeg nå tilbake i Roma. Været er det første som slår meg som mer behagelig her; i dag er det ca 20 grader og delvis overskyet, slik en flott sommerdag skal være i Norge. Det andre som slår meg er at jeg har igjen over to måneder med stillhet og ro, tid til å lese og samle meg mer enn den vanlige travelheten på skolen og i menigheten i Bergen gir muligheten til.

Jeg har akkurat en måned igjen med studier på Angelicum. Jeg skrev i går ferdig en oppgave som skal diskuteres på et seminar neste uke, om hva dialogene mellom katolikker og lutheranere har sagt om Peters-embedet. Om et par ukers tid kommer jeg nok til å presentere oppgaven min på denne bloggen.

I går kom jeg med fly hjem til gamlelandet – SAS/Braathen har i vinter åpnet en direkterute fra Roma til Bergen hver lørdag, ganske praktisk. Jeg skal være i Bergen i ti dager; for å ordne praktiske ting som skatt, og også for å delta i vår menighets førstekommunion (første nattverdgang for barna, vanligvis i 3. klasse).

Bortsett fra i dag tidlig, med kaldt og surt regn, har Bergen vist seg fra en vakker og solrik side – selv om temperaturen ikke er noe og skryte av (i forhold til Roma) og våren ser ut til å være et stykke unna.

I dag ble det offentliggjort at jeg skal flytte til Stavanger i august i år. Jeg hadde antydet for biskopen at tiden min i Bergen snart kunne være over – etter over 11 år – og i dag offentliggjorde han hvor både jeg og syv andre katolske prester skal flytte i høst. Les hele meldingen her.

Til nye lesere av min weblog, kan jeg fortelle at jeg er en katolsk prest bosatt i Bergen, som dette vårsemester bor i Roma – for å studere økumenisk teologi, og for å ta det litt roligere etter seks intensive arbeidsår ved St. Paul skole og menighet.

Om været kan det fortelles at etter at vi i noen uker har opplevd et kaldt og surt Roma (det har vært kaldere og mer regnfylt enn på ca 30 år), har vi nå fått skikkelig sommervarme her. De siste dagene har vi har opp mot 20 grader i skyggen, og sol som varmer slik vi bare kan håpe den vil gjøre en fin sommerdag i Norge – men det er fortsatt kjølig om kveldene/nettene.

Jeg er nå ferdig med mine mest intensive studieuker; vi hadde i fire uker et ekstra, intensivt kurs med tre dobbelforelesninger i uken, som nettop er ferdig. Jeg har som de fleste andre en uke igjen med studier før påske, og så har jeg ingen undervisning igjen før i mai! Vi har to uker påskefri her ved de pavelige universitetene, og så skal være i Bergen siste uken i april. Forelesningene her fortsetter ut mai måned, med eksamener i juni. Deretter skal vi feriere litt her i Italia, til vi kommer hjem til Norge igjen i midten av juli.

Min kone og jeg besøkte Assisi sist helg. En flott tur, både naturmessig, kunstnerisk og åndelig.
– Byen ligger nydelig til på en høyde over slettelandskapet i Umbria, og under spaserturen fra jernbanestasjonen og opp til selve gamle Assisi så vi hele tiden den store borgen, Rocca Maggiore, samt flere av de store kirkene komme stadig nærmere.
– Kunstnerisk er de to Fransiskus-kirkene (den nedre og den øvre) fulle av nydelige beskrivelser av bibelhistorien, den hellige Frans og andre helgeners liv, laget at Giotto (noe omdiskutert), Cimabue og andre kjente kunstnere.
– Vi brukte og så en del tid i bønn foran gravene til Frans og Klara, to personer som på en så dramatisk måte viste at et alvorlig kristenliv ofte må føre til et brudd med rikdom og luksus.

Her har jeg lagt ut en del bilder av kirkene vi besøkte i Puglia i februar.

I dag søndag – etter kirkegang i St Agnese in Agone – stoppet vi en stund på piazza Navona, rett utenfor kirken. Det var som en flott norsk april-dag, med minst 15 grader og sol fra en lett skydekket himmel. I forhold til de første dagene etter at vi kom til Roma for over to uker siden, ser det ut til at byen har begynt å våkne til liv turistmessig. Det var mange mennesker på piazzaen, som det også var i går kveld, da vi vandret hjemover over både Campo dei Fiori og Piazza Navona.

Vi er tilbake fra vår lille reise i Puglia-området (Italias hæl) og bl.a. sett mange flotte kirker.

Først kom vi til Trani, der det sies at flere av korstogene reiste ut fra. De har en flott domkirke, som ligger helt i sjøkanten. Den er bygget i sen-romansk stil og er veldig høy og smekker.
Vi var to dager i Trani før vi reiste videre til Lecce. På veien stoppet vi imidlertid noen timer i Bari og besøkte domkirken der, som bl.a. har levningene etter Hl. Nikolas (de ble på et tidspunkt røvet fra Lille-Asia).
Lecce er kjent som barokk-byen og har et stort antall kirke i barokk stil; spesielt utvendig er de fantastiske.
Mens vi bodde i Lecce tok vi to dagsturer, en dag til Otranto (på østkysten) og en dag til Gallipoli (gresk: Kallipolis=den vakre byen) som ligger på vestkysten av hælen. Otranto er berømt for det vakre mosaikkgulvet i domkirken og for det som hendte i august 1480: Tyrkerne kom og angrep byen, og innbyggerne fikk valget mellom å bli muslimer eller blir drept. Alle (800) valgte martyrdøden, og i et kapell i kirken er deres levninger oppbevart.
Alle kystbyene ble angrepet av tyrkerne over en lengre periode, noen som førte til at Lecce, som ligger i innlandet, midt mellom øst- og vestkysten, vokste frem som det nye hovedsenteret, økonomisk og kulturelt – og utover 16- og 1700-tallet fikk Lecce altså alle de flotte barokke bygningene.

Jeg syns likevel det er litt trist for dette området av Sør-Italia er at restene fra den greske storhetstiden der (Magna Grecia – 500-300 f.kr.) stort sett er borte. På Sicilia så vi for et år siden utallige greske templer, og det fins også slike noen andre steder i Sør-Italia, men altså nesten ingenting her i Puglia.

På vei «hjem» til Roma stoppet vi også i Napoli (gresk; Neapolis, den nye byen) som har en helt fantastisk (men skitten og bråkete) gammel bydel, der bl.a. den gamle romerske gatestrukturen kan sees helt tydelig.

Jeg har redigert en del bilder fra kirkene vi så på turen, og forhåpentligvis ganske snart vil jeg legge dem ut på nettet.