Generelt

Regn og “kulde” i Roma

De siste dagene har vi hatt en del regn og «kulde» her i Roma. Kulde er nok her et ganske relativt begrep; det har ikke vært noe særlig mer enn 15 grader om dagen, og om kvelden er det slik at man ikke kan sitte ute uten en tynn genser. Regn har det så vært deler av dagen; typisk en 5 til 6 timer, kanskje om morgenen, men tunge skyer og litt torden, før solen stikker strålende frem igjen.

Folk (skandinaver) som har her i mange år, sider at mai på en måte er en perfekt måned; temeperaturen er akkurat som den bør være, selv om det også er vanlig med en del regn. Juni er ofte også fin, men allerede da kan varmen bli for sterk, og fra midten av juli til ut august er det alltid ulidelig varmt.

De siste fem dagene har vi altså hatt dette typiske mai-regnet, men stort sett har været vært flott. Når jeg tenker på hvor kaldt det ofte kan være i Norge 17. mai, eller til og med midt på sommeren (i alle fall et stykke nordpå) så har vi selvsgat ingenting å klage over.

DaVinci-koden og Hellig blod, hellig gral

«Når mange mennesker fascineres av slike bøker som DaVinci-koden og Hellig blod, hellig gral, og gjerne tror på dem, er det antakelig fordi de i utgangspunktet har stor sympati for forfatternes kirkekritiske agenda. De fleste av oss er slik innrettet at dersom vi liker konklusjonene, er vi tilbøyelig til å se svært velvillig på argumentene, selv om de måtte være aldri så usannsynlige og selvmotsigende. Blir de spennende anrettet, som i disse bøkene, og er vi i tillegg nokså kunnskapsløse på området, kan vi kjøpe mye.»

Dette er konklusjonen til professor Oskar Skarsaune, en av Nordens fremste eksperter på Oldkirkens historie. I tillegg til å være ekspert på fagfeltet, har han satt seg inn i all relevant litteratur omkring Da Vinci-koden og Hellig Blod, Hellig Gral – og levner ikke mye tvil om at det som her påstås å være fakta, er oppdiktet. LES HELE ARTIKKELEN.

Når filmen som bygger på DaVinci-koden snart kommer, er det kanskje godt å være forberedt. For min del støtter jeg meg til Skarsaunes grundige vurdering.

Minnesmerker etter romerske keisere og rike kardinaler

I går var min kone og jeg i Tivoli, et sted litt nordøst for Roma. På én måte ligner byen på Assisi; siden den ligger på et høydedrag over en stor slette – noe bilde under kanskje viser.

Bilde av Tivoli

Men Tivoli er kjent for noe helt annet enn Assisi; for Villa Adriana og Villa D’Este. Det første huset/hagen er keiser Hadrians (sommer)sted, som ble bygget i andre århundre etter Kristus, og som også i dag fremstår som imponerende. Villa D’Este er en flott hage med hundrevis av fontener som ble bygget av rike kardinaler (!) på 16- og 1700-tallet. Hagen ble satt på Unescos liste over viktige steder i verden for fem år siden.

Vi brukte storparten av dagen i Villa Adriana (som ligger nede på sletten), før vi gikk opp til selve Tivoli og så Villa D’Este. Selve byen Tivoli er også interessant, grunnlagt flere hundre år f.Kr., med et nydelig historisk senter. Slike dagsturer er ofte svært anstrengende og slik også i går, 13 timer fra vi reiste hjemmefra – med Cotral-buss fra metrostasjonen Ponte Mammolo – til vi kom hjem kl 9 om kvelden.

Tilbake i Roma

Etter ti (nokså travle) dager i Norge/Bergen er jeg nå tilbake i Roma. Været er det første som slår meg som mer behagelig her; i dag er det ca 20 grader og delvis overskyet, slik en flott sommerdag skal være i Norge. Det andre som slår meg er at jeg har igjen over to måneder med stillhet og ro, tid til å lese og samle meg mer enn den vanlige travelheten på skolen og i menigheten i Bergen gir muligheten til.

Jeg har akkurat en måned igjen med studier på Angelicum. Jeg skrev i går ferdig en oppgave som skal diskuteres på et seminar neste uke, om hva dialogene mellom katolikker og lutheranere har sagt om Peters-embedet. Om et par ukers tid kommer jeg nok til å presentere oppgaven min på denne bloggen.

Om blogging – sett fra et kirkelig og samfunnsmessig perspektiv

Hva er det som gjør blogging viktig?
– Nettet fungerer som et stort torg som innebærer en demokratisering av ytringsfriheten. Her kan enhver være redaktør i sin egen publikasjon. Det åpner opp for alle slags ytringer, fra de simpleste til de opphøyde. Når man har et ytringsbehov er det interessant å være med.

Dette sa «dikterpresten» Eivind Skeie til avisen Vårt Land for noen dager siden. Artikkelen kan leses her.

Eivind Skeie har også en (nokså nystartet blog) – besøk den.

Et lite besøk i Bergen/ Norge

I går kom jeg med fly hjem til gamlelandet – SAS/Braathen har i vinter åpnet en direkterute fra Roma til Bergen hver lørdag, ganske praktisk. Jeg skal være i Bergen i ti dager; for å ordne praktiske ting som skatt, og også for å delta i vår menighets førstekommunion (første nattverdgang for barna, vanligvis i 3. klasse).

Bortsett fra i dag tidlig, med kaldt og surt regn, har Bergen vist seg fra en vakker og solrik side – selv om temperaturen ikke er noe og skryte av (i forhold til Roma) og våren ser ut til å være et stykke unna.

Flytting til Stavanger

Bilde av Vågen, Stavanger.

I dag ble det offentliggjort at jeg skal flytte til Stavanger i august i år. Jeg hadde antydet for biskopen at tiden min i Bergen snart kunne være over – etter over 11 år – og i dag offentliggjorde han hvor både jeg og syv andre katolske prester skal flytte i høst. Les hele meldingen her.

Min weblog fyller ett år i dag!

Og jeg har markert jubileet med å skifte til nytt tema. Jeg har også fikset på temaet slik at jeg har fått det som jeg ønsker det – med bredere hovedspalte, fornorsket alt så godt jeg kan og lagt til noen bilder. Jeg bruker WordPress, som jeg har installert på mitt webhotell, og der er det mulig å fikse ting på alle mulige slags måter.

Orvieto, en flott by i Umbria – og Corpus Christi

Domkirken i Orvieto

I går, lørdag, var min kone og jeg på en tur til Orvieto, en flott, gammel by i Ubria, nesten midt mellom Roma og Firenze. Det tar bare litt over en time med toget fra Roma, før man går fra jernbanen opp til den gamle byen. (Eller tar banen opp – avstanden er litt kortere enn å gå opp til Fløien i Bergen, og banen nesten lik Fløibanen.) Byen er bl.a. kjent for sin fantastiske domkirke. Jeg legger nok flere bilder ut på mine hjemmesider om ikke lenge; i «mellomtiden kan man se her»:http://www.bellaumbria.net/Orvieto/home_eng.htm «eller her»:http://www.greatbuildings.com/buildings/Orvieto_Cathedral.html

Det jeg ikke visste om Orvieto før turen, var at byen er knyttet nær opp til den festen katolikker kaller Festen for Kristi legeme og blod eller Corpus Christi. For nemlig: «Da Jakob Pantaleon ble pave Urban IV i 1261, opplevde han det såkalte sakramentsunderet i Bolsena, som skjedde nær hans residens i Orvieto.

I 1263 stoppet den bøhmiske presten Peter av Praha i Bolsena på vei hjem fra en pilegrimsreise til Roma. Der hadde han bedt intenst ved apostelen Peters grav for å få styrket sin tro. Han var nemlig begynt å tvile på transsubstansen i nattverden – at brødet og vinen virkelig blir forvandlet til Kristi legeme og blod. Men så skjedde miraklet. Under en messe i krypten i Bolsenas kirke Sta Cristina så Peter blodet dryppe fra nattverdsbrødet, så mye at korporalet ble gjennombløtt. Pave Urban IV, som oppholdt seg i Orvieto, hørte om miraklet og beordret korporalet til Orvieto. Dessuten besluttet presteskapet at det skulle bygges en veldig helligdom til å huse den nye relikvien, og den kan nå ses i Cappella del Corporale i domkirken i Orvieto. Den bæres i prosesjon gjennom Orvietos gater på Corpus Christi.

Urban IV var så imponert over miraklet i Bolsena at han året etter i bullen Transiturus, som ble utstedt i noe forskjellige former den 11. august og 8. september 1264, foreskrev Kristi Legemsfest (Corpus Christi), 60 dager etter påske, for hele Kirken. Bullen var full av glødende lovprisninger til Det hellige Sakrament. Men på grunn av pavens død i oktober samme år, ble beslutningen først gjennomført under Avignon-paven Klemens V i 1311.»

Delvis ble kirken bygget så flott pga. dette hellige korporalet som oppbevares der, delvis er selve kapellet og skapet der kledet oppbevares, av utsøkt kvalitet. Jeg visste ikke før turen startet, at den skulle gi meg mer innsikt i en av Kirkens store fester! Man kan lese mer om Festen for Kristi legeme «HER»:http://www.katolsk.no/biografi/legeme.htm

Fra et sommerlig Roma

Til nye lesere av min weblog, kan jeg fortelle at jeg er en katolsk prest bosatt i Bergen, som dette vårsemester bor i Roma – for å studere økumenisk teologi, og for å ta det litt roligere etter seks intensive arbeidsår ved St. Paul skole og menighet.

Om været kan det fortelles at etter at vi i noen uker har opplevd et kaldt og surt Roma (det har vært kaldere og mer regnfylt enn på ca 30 år), har vi nå fått skikkelig sommervarme her. De siste dagene har vi har opp mot 20 grader i skyggen, og sol som varmer slik vi bare kan håpe den vil gjøre en fin sommerdag i Norge – men det er fortsatt kjølig om kveldene/nettene.

Jeg er nå ferdig med mine mest intensive studieuker; vi hadde i fire uker et ekstra, intensivt kurs med tre dobbelforelesninger i uken, som nettop er ferdig. Jeg har som de fleste andre en uke igjen med studier før påske, og så har jeg ingen undervisning igjen før i mai! Vi har to uker påskefri her ved de pavelige universitetene, og så skal være i Bergen siste uken i april. Forelesningene her fortsetter ut mai måned, med eksamener i juni. Deretter skal vi feriere litt her i Italia, til vi kommer hjem til Norge igjen i midten av juli.

I Assisi

Bilde av Assisi

Min kone og jeg besøkte Assisi sist helg. En flott tur, både naturmessig, kunstnerisk og åndelig.
– Byen ligger nydelig til på en høyde over slettelandskapet i Umbria, og under spaserturen fra jernbanestasjonen og opp til selve gamle Assisi så vi hele tiden den store borgen, Rocca Maggiore, samt flere av de store kirkene komme stadig nærmere.
– Kunstnerisk er de to Fransiskus-kirkene (den nedre og den øvre) fulle av nydelige beskrivelser av bibelhistorien, den hellige Frans og andre helgeners liv, laget at Giotto (noe omdiskutert), Cimabue og andre kjente kunstnere.
– Vi brukte og så en del tid i bønn foran gravene til Frans og Klara, to personer som på en så dramatisk måte viste at et alvorlig kristenliv ofte må føre til et brudd med rikdom og luksus.

En fin dag på Piazza Navona

I dag søndag – etter kirkegang i St Agnese in Agone – stoppet vi en stund på piazza Navona, rett utenfor kirken. Det var som en flott norsk april-dag, med minst 15 grader og sol fra en lett skydekket himmel. I forhold til de første dagene etter at vi kom til Roma for over to uker siden, ser det ut til at byen har begynt å våkne til liv turistmessig. Det var mange mennesker på piazzaen, som det også var i går kveld, da vi vandret hjemover over både Campo dei Fiori og Piazza Navona.

Kirkene i Puglia

Vi er tilbake fra vår lille reise i Puglia-området (Italias hæl) og bl.a. sett mange flotte kirker.

Først kom vi til Trani, der det sies at flere av korstogene reiste ut fra. De har en flott domkirke, som ligger helt i sjøkanten. Den er bygget i sen-romansk stil og er veldig høy og smekker.
Vi var to dager i Trani før vi reiste videre til Lecce. På veien stoppet vi imidlertid noen timer i Bari og besøkte domkirken der, som bl.a. har levningene etter Hl. Nikolas (de ble på et tidspunkt røvet fra Lille-Asia).
Lecce er kjent som barokk-byen og har et stort antall kirke i barokk stil; spesielt utvendig er de fantastiske.
Mens vi bodde i Lecce tok vi to dagsturer, en dag til Otranto (på østkysten) og en dag til Gallipoli (gresk: Kallipolis=den vakre byen) som ligger på vestkysten av hælen. Otranto er berømt for det vakre mosaikkgulvet i domkirken og for det som hendte i august 1480: Tyrkerne kom og angrep byen, og innbyggerne fikk valget mellom å bli muslimer eller blir drept. Alle (800) valgte martyrdøden, og i et kapell i kirken er deres levninger oppbevart.
Alle kystbyene ble angrepet av tyrkerne over en lengre periode, noen som førte til at Lecce, som ligger i innlandet, midt mellom øst- og vestkysten, vokste frem som det nye hovedsenteret, økonomisk og kulturelt – og utover 16- og 1700-tallet fikk Lecce altså alle de flotte barokke bygningene.

Jeg syns likevel det er litt trist for dette området av Sør-Italia er at restene fra den greske storhetstiden der (Magna Grecia – 500-300 f.kr.) stort sett er borte. På Sicilia så vi for et år siden utallige greske templer, og det fins også slike noen andre steder i Sør-Italia, men altså nesten ingenting her i Puglia.

På vei «hjem» til Roma stoppet vi også i Napoli (gresk; Neapolis, den nye byen) som har en helt fantastisk (men skitten og bråkete) gammel bydel, der bl.a. den gamle romerske gatestrukturen kan sees helt tydelig.

Jeg har redigert en del bilder fra kirkene vi så på turen, og forhåpentligvis ganske snart vil jeg legge dem ut på nettet.

I Trani – Puglia

Vi er kommet vel fram til Italia, og registreringen er ferdig på Angelicum – jeg skal ta fem kurs på engelsk (mest om grunnlagsspørsmål innenfor økumenikken og om det nye katolsk-anglikanske dokumentet om Maria) og ett på italiensk (om reformatorenes nattverdsteogi). Nå skal vi feriere i Puglia (vi kom til Trani i dag) fram til 15. februar.

TIL ROMA!

I morgen tidlig, 1. februar, reiser min kone og jeg til Roma!

Vi skal være der i nesten et halvt år; selv skal jeg studere økumenisk teologi ved det pavelige universitetet som kalles Angelicum. Vårsemesteret i Roma begynner 20. februar, men denne uken skal jeg ned og registeres og ordne med en del praktiske ting, før vi tar en ti dagers ferie på Italias hæl, i Puglia.

Jeg håper å kunne fortsette bloggen fra Roma, litt avhengig av hvordan det teknisk legger seg til rette, med internett-tilkobling osv.

Kommentarer til min blog

I går fikk jeg en henvendelse fra KRISTNE BLOGGER der min blog ble kommentert. En del del positive ting ble sagt om min blog, bla. at den var nøktern og informerende, men det ble også etterlyst et mer personlig preg, bl.a. om hvorfor jeg ble katolikk. (Oppdatering: Denne lenken fins ikke lenger.)

Dette siste kan man lese om på mine (mer tradisjonelle og mye eldre) hjemmesider, SE HER. Kanskje jeg etter hvert skal forsøke å knytte mine mer tradisjonelel hjemmesider mer sammen med min nye blog?

Konfirmasjon

Jeg var i luthersk konfirmasjon i min barndoms kirke, Time på Jæren, sist søndag. Min nevø, Torstein, ble konfirmert og en venn(inne) fra gymnaset og Menighetsfakultetet var prest.

Her er et bilde av Time kirke denne dagen.

timekrk_konf05

Første post

Dette er mitt første forsøk på å skrive en blog, håper jeg får det til å virke greit, og at jeg klarer å skrive noe fornuftig.

Skroll til toppen