Katolsk

Fastebudskap – fra biskop Eidsvig

Sist tirsdag offentliggjorde biskop Eidsvig sitt fastebudskap, som bl.a. inneholder følgende:

Fasten er en tid for omvendelse, og omvendelse er en klar bevegelse fra noe og til noe annet. Vi skal vende om fra det negative, gale og syndige i våre liv – det som skader og tynger oss, og som fører oss bort fra Gud. …

Fasten, og dens kall til oss, bør ikke og skal ikke være noen byrde … og skulle ikke forlange for meget av noen av oss, og jeg våger å komme med følgende praktiske forslag for å virkeliggjøre dette:

Det første er bønn. Herren selv anbefaler sine disipler å trekke seg tilbake til et rolig sted, dvs. et sted de kan konsentrere seg om Gud. Der er kanskje ikke så mange av disse, men kirken er ett. … Det skulle ikke være umulig å få til et ekstra messebesøk i uken. Samtidig står skriftemålets sakrament sentralt i vår omvendelse. Jeg vil anbefale alle å søke til skriftemålet i fastetiden, og der møte Guds uendelige kjærlighet og miskunn, og oppnå tilgivelse for våre synder. …

Det andre er fasten. Det er nødvendig å nekte seg selv et eller annet i fastetiden – og det skal gjøre litt vondt. .. og hjelper oss til o komme nærmere kjernen i fasten, nemlig å søke Herren, istedenfor å søke oss selv.

Det tredje er gaver til de fattige og nødlidende rundt oss. Jeg anbefaler Caritas og vil selv gi det jeg kan avse til Caritas. …Gled mennesker! Her er det ingen mangel på muligheter; gleden kan formidles på forbausende mange måter. Ingen av oss er så fantasiløs at vi ikke kjenner noen.

Les hele dette fastebudskapet her.

Han sier til paven: “Vend om og tro på evangeliet.”

De siste 12 år har kardinal Josef Tomko, titulær erkebiskop for basilikaen Santa Sabina, sagt til paven: «Vend om og tro på evangeliet. Husk at du er støv, og at du skal vende tilbake til støv.» Først sa han det til pave Johannes Paul II, nå til pave Benedikt XVI.

Mange la også merke til messehakelen paven brukte i dag; svært tradisjonell, mellom en gotisk og en romersk stil; lignende messehakler St. Ignatius av Loyola og St. Philip Neri brukte – se bildet over. (Se flere bilder her.)

I must confess,” says the Cardinal in an interview with Osservatore Romano, “the personal unease that I experience every year doing so. Unease because of the words that go with the imposition of the ashes. I really find it difficult to say to the Pope ‘Repent and believe in the Gospel’, when it is he who has the full right to say it to me and to everybody else.”

– But does the Ritual of the Ashes still have a significance for contemporary man?

The imposition of ashes is not a theatrical gesture nor a formality. It is a sacramental rite which helps us to salvation. From the wealth of texts and gestures, we choose the words from Scripture to accompany the rite of the Ash Wednesday liturgy, and those are the two sentences with which the priest makes the imposition of ashes even more significant.

Onsdagsaudiensen – pave Benedikt snakker om fastetida

Pave Benedikt tok et opphold i sin gjennomgang av Augustins liv, og snakka i dagens audiens om dagens markering av askeonsdag, «der vi begynner, som vi gjør hvert år, vår fastevandring – da vi mer enn vanlig fokuserer på bønn og meditasjon, bor og faste.

We are entering a formidable liturgical period because while we prepare ourselves for the celebration of Easter – the heart and center of the liturgical year and our entire existence – we are invited, I might even say provoked, to give a more decisive impulse to our Christian existence.

Inasmuch as the commitments, the worries and the concerns which make us fall into a routine expose us to the risk of forgetting how extraordinary the adventure is in which Jesus has involved us, we need to begin everyday our demanding itinerary of the evangelical life, going back into ourselves through restorative pauses for the spirit.

With the ancient rite of imposing ashes, the Church introduces us to Lent as a great spiritual retreat which lasts 40 days. We thus enter the Lenten season, which helps us to rediscover the gift of faith we received in Baptism, and urges us to the Sacrament of Reconciliation, placing our commitment to penance under the sign of divine mercy.

Pave Benedikt: Den katolske kirke er “den ene sanne Kirke”

Jeg har tidligere lest mange kommenterer av John Allen (og nevnt ham ofte her på bloggen). I noen måneder nå har har skrevet færre daglige kommentarer – men hatt sin faste fredagskommentar, som jeg får pr epost – så derfor har jeg ikke så ofte besøkt hans nettsider.

Nå ser han ut til å skrive flere daglige kommentarer igjen, og en leser nevnte for meg noe han skrev sist uke; om pave Benedikts møte med troskongregasjonen. De møttes sist uke for å snakke mest om bioetiske spørsmål, men i sin innledning sa pave tydelige ting om Den katolske kirke as the “one true church” and the necessity of seeking converts to the faith …

In late June, the congregation issued a document on the famous phrase from the Second Vatican Council (1962-65) that the one church of Christ “subsists in” the Catholic church. In essence, the congregation asserted that the phrase means the Catholic church alone possesses the fullness of what it means to be a church.

During the council, some analysts interpreted the phrase “subsists in” as a departure from the traditional claim that the Catholic church is the lone “true” church. When the doctrinal congregation issued its clarification, some leaders of other Christian denominations warned of negative ecumenical fallout.

It’s a critique which Benedict obviously does not accept, insisting that the clarification is actually “necessary for the correct development of ecumenical dialogue.”

Møtte endelig paven etter 70 års ventetid

Den gresk-katolske kirken i Ukraina kom i fullt fellesskap med paven i 1595, men det var nå pga. politiske problemer 70 år siden biskopene i denne kirken hadde møtt paven, men sist uke skjedde det altså:

For the first time in 70 years, the bishops of the Greek-Catholic Church of Ukraine were able to pay a visit to the tomb of St. Peter and to meet with his successor, Pope Benedict XVI.

“You are welcome, dear brothers, in this house in which intense and incessant prayers have always been said for the beloved Greek-Catholic Church of Ukraine,» the Pope told the bishops.

The ‘ad limina’ visit comes after years of limited freedom for the Greek-Catholic Church.

«Now that your Churches have rediscovered their complete freedom», the Pope said, «you are here to represent your communities, reborn and vibrant in the faith, which have never ceased to feel their full communion with Peter’s Successor.”

Les mer om dette her.

Styrke den katolske identiteten – liturgi og sosiallære

John Allen skriver i sin ukentlige spalte at det aller viktigste for Kirken de siste årene har vært å styrke sin identitet. Her har liturgien vært hovedpunktet (samsvarende med det jeg har skrevet mye om i det siste), og så skriver han en del om Kikens sosiale engasjement – som må sansvare med Kirkens lære.

Without a doubt, the push for robust assertion of traditional Catholic identity is the most consequential mega-trend in the life of the church today, and it is also the core of Benedict XVI’s agenda as pope. Emboldened by the election of John Paul II in 1978, the identity wave hit the arena of liturgy first, then went on to engulf Catholic education, Catholic media, priestly identity and formation, religious orders, and virtually every other sphere of ecclesiastical life.

Most recently, identity pressures are beginning to swell among church-run charities and social service agencies.

Kanskje får katolikkene ekstra penger fra staten?

Vårt Land skriver i dag ganske interessant (og presis ser det ut til) på sine nettsider at Den økonomiske situasjonen for Den katolske kirke i Norge kommer opp i Stortingets spørretime onsdag.

Katolikkene gir pastoral betjening til en stor del av 100.000 arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen, og i Stortinget vil KrFs Hans Olav Syversen vite om arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen «ser det som rimelig at det kan gis økonomisk støtte til det viktige arbeidet som utføres av Den katoske kirke.»

Stortingsrepresentant Syversen opplyser til Vårt Land at han selv har vært i møte med Den katolske kirke om situasjonen. Kirken har også hatt møter med statsråd Hansen, som har uttalt seg i positive ordelag om kirkens innsats overfor våre nye landsmenn.

Oslo katolske bispedømme har fått avslag på sin søknad om 15 millioner kroner i ekstra statsstøtte for ekstraarbeidet med arbeidsinnvandrerne fra katolske land.
I Vårt Land onsdag sa biskop Bernt Eidsvig at avslaget er urimelig, ettersom det er myndighetene og ikke kirken som har skapt situasjonen ved å tillate en massiv arbeidsinnvandring.

– Deres innsats er av stor betydning for det norske velferdssamfunnet. Den katolske kirke i Norge legger på sin side ned en stor innsats for å dekke ulike, sosiale, kulturelle og åndelige behov for denne gruppen, heter det i spørsmålet som Syversen retter til statsråd Hansen i Stortinget.

Den katolske kirke planlegger bygging av ti nye kirker

I dag har det vært vennlige, men nokså upresise meldinger i norske aviser om at katolikkene ønsker å bygge ti nye kirker. Vårt Land hadde et stort oppslag om saken, og Dagbladet har lagt følgende NTB-melding på nett, med et passende (?) medfølgende bilde (se over):

Den sterke arbeidsinnvandringen gjør at Den katolske kirke planlegger bygging av ti nye kirker.

Biskop Bernt Eidsvig forteller til Vårt Land at Den katolske kirke har mer enn 200.000 katolikker å betjene. Eksisterende kirkebygg har ikke kapasitet til å ta seg av tilstrømningen av arbeidsinnvandrere og andre utlendinger som vil feire katolsk messe i Norge. I byer som Oslo, Drammen, Tønsberg, Skien, Kristiansand, Stavanger og Bergen er kapasiteten sprengt, skriver avisen.

Derfor planlegger kirken ti nye kirkebygg i Sør-Norge. De mest konkrete planene om nye kirker er på Jessheim, i Oslo, Sandefjord, Kragerø, Porsgrunn, Sandnes, Odda, Bergen og Førde. Byggeplanene står i sterk kontrast til byggestansen i Den norske kirke.

Det er sant at våre kirker er fulle, og at det arbeides med å utvide vårt arbeid og bygge kirker nye steder, men flere av disse planene er mer på tankestadium enn nær realisering. (Dagbladet kalte også vår biskop Eidsvik.)

Augustin ble omvendt i år 386 – en sentral lærer i forholdet mellom tro og viten

I dagens onsdagsaudiens i Paul VI’s auditorium (det er nok fortsatt kaldt i Roma) snakket pave Benedikt for tredje gang om den hellige Augustin, og han mintes hvordan pave Johannes Paul II i 1986, ved 1600-års-jubileet for Augustins omvendelse, skrev sitt apostoliske brev «Augustinum Hipponensem» as a form of «thanksgiving to God for the gift that He has made to the Church, and through her to the whole human race, with this wonderful conversion».

After announcing that Augustine’s conversion – «a fundamental theme not only for the saint’s life but also for our own» – will be the subject of his next and final catechesis on the saint, the Pope indicated that he would dedicate his remarks today to the question of faith and reason, «a vital aspect of St. Augustine’s biography».

St. Augustine’s «intellectual and spiritual journey still represents a valid model for the relationship between faith and reason today,

Om å knele og motta kommunion på tungen

Libreria Editrice Vaticana har utgitt ei bok, Dominus Est, skrevet av biskop Athanasius Schneider, der biskopen analyserer spørsmålet om å motta kommunion knelende og på tungen. Erkebiskop Malcolm Ranjith, i kongregasjonen for liturgien, har skrevet forordet til denne boka, han støtter en slik praksis og sier bl.a.:

In the Church, the deep conviction that in the Eucharistic species the Lord is truly and really present, along with the growing practice of preserving the Holy Sacrament in tabernacles, contributed to practice of kneeling in an attitude of humble adoration of the Lord in the Eucharist.

… faith in the Real Presence of Christ in the Eucharistic species already belonged to the essence of the faith of the Catholic Church and was an intrinsic part of Catholicism. It was clear that we could not build up the Church if that faith was minimally affected.

Therefore, the Eucharist, bread transubstantiated in Body of Christ and wine into the Blood of Christ, God among us, is to be greeted with wonder, reverence and an immense attitude of humble adoration. Pope Benedict XVI … points out that «receiving the Eucharist means adoring him whom we receive

Min dåpsdag i dag

I dag er det 52 år siden jeg ble døpt – i Time (lutherske) kirke på Jæren, seks uker gammel. Det var en gjestende misjonsprest som døpte meg, har jeg hørt, ikke menighetens faste prest.

Jeg oppfordrer ofte folk til å finne ut hvilken dag de ble døpt, og huske den og markere den hvert år. Selv markerte jeg den ekstra grundig for to år siden – i St. Paul kirke i Bergen – da jeg hadde 50-årsjubileum.

P. Arnfinn skriv om sitt kall

P. Arnfinn (katolsk prest, dominikanar) skriv ofte svært så pernsolig på sin blog, og i går kveld skreiv han følgande om sitt kall:

Det fekk meg, uventa, til å sjå livet mitt frå ein bakketopp, ei lita høgde på vegen, akkurat no. Og eg ser tilbake og ser at det ikkje er så rart at eg er tiggarmunk, prest, forkynnar. For meg har det alltid vore rart; for store sko til føtene, liksom. Eg kunne sikkert gjort noko anna, brukt det som er eg på ein annan måte. Det var også planen – heilt til noko hende i 18-19-årsalderen: Eit kall, ei sterk hand som tok meg hardt i nakken og snudde andletet mitt mot seg – og det var Han, leande, trur eg eg vil seie, lysande og utfordrande, ikkje dystert eller knugande. ”Heretter blir det denne vegen..!” ☺

“Uvanlig politisk initiativ fra biskop Eidsvig”

Det jeg nevnte her for ei uke siden, etter en artikkel i Dag og Tid, slår avisa Dagen i dag opp på første side:

Oslo Katolske bispedømme har gått hardt ut mot forslag til ny ekteskapslov. Biskop Bernt Eidsvig mener forslaget har store mangler og har bedt statsråden om en samtale.

– Jeg har bedt om en samtale med Ramin-Osmundsen. Hun ønsket også en samtale med meg. Den vil finne sted i nær fremtid, sier biskop Bernt Eidsvig. … …

Det går lenge mellom hver gang en biskop i Den norske kirke kaller inn en statsråd til samtale. Edisvig mener det burde skjedd oftere.

– Jeg skjønner ikke hvorfor biskopene ikke gjør det, sier han.

Eidsvig påpeker at selv om bispedømmet har gått kraftig ut mot lovforslaget, vil enkeltpersoner ha andre meninger. Det blir opptil hver enkelts samvittighet å avgjøre om de fortsatt kan kalle seg katolikk.

Homofil adopsjon og tilgang til assistert befruktning for lesbiske ektefeller er to av hovedpunktene i forslaget til ny ekteskapslov.

“Pavens kristusfromhet gjør sterkt inntrykk på meg”

Kristusfromheten gjør sterkt inntrykk på meg. Paven trer meg i møte som en mann som er glad i Jesus, sier professor Oskar Skarsaune om pavens bok.

Slik skriver Vårt Lands Erling Rimehaug i et grundig referat av seminaret om pave Benedikts Jesus-bok for noen dager siden, og han fortsetter slik:

Et slikt utsagn om en pave er historisk sett ingen selvfølge på et luthersk teologisk fakultet. Men den positive interessen for hva paven står for brer seg også utenfor den katolske kirken. Det viste seg da Menighetsfakultetet sist mandag arrangerte seminar om pave Benedikt XVIs Jesusbok, i samarbeid med det katolske tidsskriftet St. Olav. Bare det at et slikt felles seminar kan arrangeres, er en historisk begivenhet.

Det store oppmøtet på seminaret – nærmere 250 deltakere – bekrefter at en bevegelse er i gang. Et interessant signal er det også at det var flere deltakere fra Misjonssambandets høyborg Fjellhaug bibelskole, og at en av lærerne derfra tok paven i forsvar overfor mer kritiske MF-lærere.

Les hele det grundige referatet her.

Den hellige Agnes – en ung martyr


Den hellige Agnes er utvilsomt en av de mest berømte jomfrumartyrene fra den tidlige Kirken, og i hvert fall den best dokumenterte av dem som døde i Roma, men likevel er det lite vi med sikkerhet vet om henne. Man mener at hun døde i de siste ukene av kristenforfølgelsene under keiser Diokletian (284-305), som startet med et edikt i februar 303 og varte i mindre enn to år. Den tradisjonelle datoen for hennes martyrium er 21. januar, så året var trolig 305.

Det er ingen tvil om at hun led martyrdøden i Roma og ble gravlagt på kirkegården ved Via Nomentana. Hennes foreldre må ha vært velstående, for de bygde en marmorgrav for henne på et gravsted som tilhørte familien. Da keiser Konstantin I den Store (306-37) ønsket å døpe sin datter Konstantia, gjorde han det på dette stedet. Konstantia bygde en basilika over Agnes’ grav i år 350, Sant’Agnese fuori le Mura, som fortsatt står, men er betydelig ombygd. Dette – og mye mer – kan man lese om Agnes på katolsk.no.

200 000 på Petersplassen i dag

«Hellige Far, vi er med deg» står det på banneret i bildet med blå tekst. I dag hadde katolikker blitt oppfordret til å møte opp til Angelus-bønna på Ptersplassen kl 12.00, for å uttrykke solidarritet med pave Benedikt, etter at besøket ved La Sapienza universitetet hadde blitt avlyst.

Tens of thousands of young people and adults – more than 200,000, if the television linkups with other cities are counted – streamed into Saint Peter’s Square from all over Italy to express their solidarity with Benedict XVI. It was a response to the invitation from Cardinal Camillo Ruini, vicar of Rome, after the violent controversy that had arisen at the La Sapienza university, leading the Holy See to decline the invitation for the pontiff to give the opening address for the university’s academic year. Without any stridency, the pontiff exhorted all to work in a climate of «fraternity» and to «seek truth and freedom, in a shared commitment to a fraternal and tolerant society».

When Benedict XVI appeared at the window of his study for the recitation of the Angelus, an ovation came from the square full of people and banners. «You did not come to us; we come to you!».

Møt opp på Petersplassen søndag – for å støtte paven

Kardinal Camillo Ruini ber befolkningen i Roma møte fram på Petersplassen søndag for å vise sin hengivenhet til pave Benedikt XVI.

Dette skriver Jarle Kallestad i Vårt Land i dag: Oppfordringen kommer etter at paven torsdag avlyste et planlagt besøk på det prestisjetunge Roma-universitetet Sapienza. Paven var invitert av universitetets rektor, men besøket ble avlyst etter protester fra professorer og studenter som mente at paven er «vitenskapsfiendtlig».

– Møt opp! Kardinal Ruini ber alle romere samle seg til søndagens middagsbønn på Petersplassen. Benedikt er ikke bare pave. Han er også biskop av Roma.

– La oss vise gleden vi føler ved å ha Benedikt som vår biskop og pave, sier kardinalen, som er sokneprest i den italienske hovedstaden.

– Under disse omstendigheter, som har rammet hele vår by på en slik smertefull måte, ønsker kirken i Roma å uttrykke sin barnlige og fullstendige nærhet til sin biskop, paven, og uttrykke kjærlighet, tillit, beundring og takknemlighet overfor Benedikt. Han lever i romernes hjerter.

Rektor på La Sapienza universitetet har invitert paven til å komme ved neste anledning, melder Zenit:

The rector of Rome’s Sapienza University announced that he will re-invite Benedict XVI to visit the institution. Renato Guarini affirmed this after the inauguration ceremony today …

A small protest that eventually reached the point of several students occupying the rector’s offices motivated the Holy See to cancel the visit.

Paven ikke velkommen på romersk universitet – onsdagsaudiensen

Pave Benedikt fortsatte sin gjennomgang av Augustins liv under gårsdagens audiens, og hans nylig avlyste besøk på et av Romas viktige universiteter ble også markert av mange, men ikke av paven selv. Fra AsiaNews:

At the general audience, a group of students demonstrate their solidarity with Benedict XVI, who declined to participate in the inauguration of the academic year of the La Sapienza university of Rome, because of opposition from a small group of teachers and students. To those present, the pope again illustrated the figure of Saint Augustine.

«Freedom, Freedom!»: the shout raised by a group of university students of the Communion and Liberation movement, at the beginning of today’s general audience, met with warm applause from the six thousand persons present in the Paul VI audience hall, and was an echo of the decision Benedict XVI took yesterday not to go to the La Sapienza university of Rome. The decision was due to opposition from a small group of teachers and students, against the invitation that had been extended to him to participate in the inauguration of the academic year.

Her er en engelsk oppsummering av pavens gjennomgang av den hellige Augustins liv: …

Det står ikke så veldig godt til med Den katolske kirke

Jeg leste en nettside for et par siden – om Den katolske kirke i England og Wales – og har ikke klart å legge den fra meg. Det forundrer meg at det skal stå så dårlig til med Kirken der, samtidig som artikkelen også sier en del om Kirken i Norge. Vi snakker mye og plassmangel her hos oss, men den store innvandringa skjuler at svært mange katolikker også hos oss forsvinner ut av Kirken. Noen utdrag fra nettsiden jeg referer til:

The statistics, produced with the help of the bishops, also showed that Catholicism had suffered a sharp decline over the past 50 years.

The trust found that the Catholic population, measured by those who used the Church for at least three rites of passage – baptism, marriage and burial – had fallen by 23 per cent since 1958, from just over five million to below four million.

The number of converts dropped by 69 per cent between 1958 and 2005, and Catholic marriages fell from 69,000 to 15,000. Mr Spencer said the decline had occurred despite waves of Irish and Polish immigration and was «pretty horrific». He added that Catholic marriage was «on the way to extinction».

Biskop Eidsvig om forslaget til ny og kjønnsnøytral ekteskapslov

Dag og Tid skreiv fredag (i ein stor artikkel på første side) om katolikkars forslag til ny ekteskapslov i Norge. Der seier han bl.a.:

Eg vil be Ramin-Osmundsen om ein samtale om desse spørsmåla, seier biskopen i Oslo katolske bispedøme, Bent Eidsvik, når vi spør han om kva han synest om at det er ein katolsk statsråd som fremjar den nye ekteskapslova. …

Ramin-Osmundsen tilhøyrer Oslo katolske bispedøme. Det same bispedømet har gått sterkt ut mot lovframlegget. … Kva gjer så bispedømet når saka no vert framførd av ein av medlemene i deira eiga kyrkje? Vi spør biskopen i Oslo bispedøme, Bernt Eidsvig.

– Ramin-Osmundsen har ikkje bede meg om noko råd i denne saka, så om eg gjev henne det no i dette intervjuet, er det litt utidig. Eg vil derimot be henne om ein samtale. Det er betre at ho høyrer direkte frå meg kva eg meiner, enn at det skjer gjennom media, seier Eidsvig. …

Sp.: Katolske biskopar i USA har sanksjonert overfor katolske politikarar som har gått inn for fri abort og nekta dei nattverd? – Eg er klar over det. Slik reaksjonar trur eg ein oppnår lite med. I dette konkrete tilfellet med Ramin-Osmundsen, er det betre at ho som katolikk konfronterer sitt eige samvit og bed om råd frå skriftefar sin, enn at eg på dette tidspunktet skal seia at ho ikkje har tilgang til skriftestolen eller nokre av dei andre sakramenta.

Sp. Går utviklinga, som i den protestantiske kyrkja, mot at katolikkane òg så å seia set saman si eiga tru ved å velja bort det dei ikkje trur på? – Nei. I dag er det slik at dei som ikkje lenger er samde med kyrkja, forlèt oss. Det er ingen som lenger har nokon praktiske føremoner ved å vera katolikk, seier biskop Bernt Eidsvig.

Skroll til toppen