Katolsk

Å skrive helt misforstått om katolsk tro i en seriøs kristen avis er vel unødvendig?

Katolsk, Teologi /

Jeg nevnte for tre dager siden at DagenMagazinet hade presentert å skrive at «pave Benedikt XVI gir adgang til syndsforlatelse gjennom ulike gjerninger», og hvordan de da hadde kommet i skade for å sette likhetstegn mellom syndstilgivelse og avlat.

Jeg sendte dem et leser innlegg, som de i går, 4. september, trykket over hele tredje side (det må man si seg fornøyd med). Der skrev jeg:

DagenMagazinet burde kunne skrive korrekt om katolsk tro

DagenMagazinet er en avis som spesialiserer seg på kirke- og trosliv, og flere redaktører og andre ansatte er dyktige teologer. Hvorfor presenterer de likevel så mange alvorlige feil når de skriver om den katolske kirke?

Fredag 29. august skriver de i en artikkel: ”Pave Benedikt XVI gir i forbindelse med det paulinske jubelår adgang til syndsforlatelse gjennom ulike gjerninger.” Men alle som kjenner litt til katolsk teologi vet jo at en slik påstand er fullstendig feil, ja faktisk ganske meningsløs.

Vi katolikker tror nemlig at vi blir frelst av Guds nåde, ikke ved egne gjerninger. I Den katolske kirkes katekisme leser vi bl.a i § 1996: ”Vår rettferdiggjørelse kommer fra Guds nåde. Nåden er den velvilje, den uforskyldte hjelp som Gud gir oss til å besvare hans kall: bli Hans barn, få barnekår hos Ham, ha del i den guddommelige natur, i det evige liv.”

Ja, vi bekjenner faktisk at vi blir frelst sola gratia, …

Å skrive helt misforstått om katolsk tro i en seriøs kristen avis er vel unødvendig?Les mer »

Erkebiskopen av San Francisco, George H. Niederauer, har uttalt seg om politiker som går inn for fri abort

Katolsk /

Jeg nevnte tidligere at den katolske ‘Speaker of the House of Representatives’ i USA uttalte seg for fri abort. Mange (bl.a. mange biskoper) har allerede uttalt seg om dette, og korrigert den feilaktige presentasjonen av katolsk syn på abort som kom fram i hennes uttalelser, og nå har hennes egen biskop, erkebiskop George H. Niederauer i San Francisco, sagt sitt.

Han presiserer at Kirken er klart mot abort, han refererer til svært mange reaksjoner fra katolikker (som mener at slike offentlige uttalelser utelukker fra å motta nattverden), og han ender opp med å invitere ‘speaker’ Nancy Pelosi til samtale om dette temaet. Noen hadde ønska tydeligere tale fra erkebiskopen, men samtidig kan/bør ikke en biskop (eller prest) utelukke noen fra nattverden uten å ha snakket personlig med dem først. Vi får nå vente å se hva som blir konklusjonen av samtalen. Her er litt av det erkebiskopen skriver:

Last month, in two televised interviews and a subsequent statement released through her office, Nancy Pelosi, Speaker of the U.S. House of Representatives and a Catholic residing in the Archdiocese of San Francisco, made remarks that are in serious conflict with the teachings of the Catholic Church about abortion. It is my responsibility as Archbishop of San Francisco to teach clearly what Christ in his Church teaches about faith and morals, and to oppose erroneous, misleading and confusing positions when they are advanced. …

Since August 24th many Catholics have written me letters and sent me e-mails in which they expressed their dismay and concern about the Speaker’s remarks. Very often they moved on to a question that caused much discussion during the 2004 campaign: Is it necessary to deny Holy Communion to some Catholics in public life because of their public support for abortion on demand? I want to address that question in the light of the 2004 statement of the U.S. bishops, «Catholics in Political Life,» and their 2006 statement on preparing to receive Christ worthily in the Eucharist …

I regret the necessity of addressing these issues in so public a forum, but the widespread consternation among Catholics made it unavoidable. Speaker Pelosi has often said how highly she values her Catholic faith, and how much it is a source of joy for her. Accordingly, as her pastor, I am writing to invite her into a conversation with me about these matters. It is my obligation to teach forthrightly and to shepherd caringly, and that is my intent. Let us pray together that the Holy Spirit will guide us all toward a more profound understanding and appreciation for human life, and toward a resolution of these differences in truth and charity and peace.

Les erkebiskopens brev her, og les Father Z.’s kommenterer og diskusjonen på hans blog.

Jeg har måttet skrive et nytt leserinnlegg til DagenMagazinet

Katolsk, Økumenikk /

Fredag 29. august hadde avisa DagenMagazinet en artikkel om avlat. (Jeg pleier å lese avisa på biblioteket hver tirsdag, og så ikke dette før i dag.) Her kan man trygt si at den katolske tro er svært feilaktig presentert. Jeg har nettopp skrevet ferdig et leserinnlegg, som jeg (presenterer her senere, og) avslutter slik: «Jeg vil foreslå at DagenMagazinet studerer det vår Kirke sier om avlat, syndstilgivelse, messeoffer og andre sentrale emner, presenter våre synspunkter korrekt i avisa – og selvsagt også viser hvordan man er uenig. Men å skrive helt misforstått om katolsk tro i en seriøs kristen avis er vel unødvendig?»

Pave Benedikt XVI gir i forbindelse med «det paulinske jubelår» adgang til syndsforlatelse gjennom ulike gjerninger. Norske kristenledere understreker at dette er i strid med Bibelen.

I sitt dekret av 10. mai i år har paven gitt spesielle retningslinjer for hvordan man kan oppnå «fullkommen avlat» eller syndsforlatelse i det paulinske jubelåret som går fra 28. juni i år og til 29. juni 2009.

Så beskrives betingelsene for avlat ganske detaljert (det tar jeg ikke med her), før informasjonstjenestens pastor Pål Bratbak intervjues, men han har nok ikke hatt anelse om at avisa setter likhetstegn mellom avlat og syndstilgivelse: …

Jeg har måttet skrive et nytt leserinnlegg til DagenMagazinetLes mer »

To lutherske bibelteologer har forelest for paven – og et Ratzinger-institutt skal opprettes

Katolsk /

Som vanlig tidlig i september møtes kardinal Ratzingers tidligere studenter, hans «Schülerkreis”. I år hadde de invitert to lutherske bibelteologer, Martin Hengel og Peter Stuhlmacher, til å forelese – begge professorer ved universitetet i Tübingen, der Ratzinger underviste på 60-tallet.

… the topic was «the historicity of the Gospel narratives and the particular topic of Jesus’ consciousness of the significance of his own pending death.»

It added that Benedict XVI, who is in the process of writing the second volume of his book «Jesus of Nazareth,» took part in the «lively discussion […] with the same frankness, humor, and clarity that marked all his university seminars and colloquia.»

For the first time ever, doctoral students who are researching the Pope’s theology were invited to meet the Pontiff and his former students. Some 17 young theologians presented their research projects at two sessions this weekend, which the circle said marked «the beginning of a new generation of Ratzinger students.»

Det er også blitt opplyst at et institutt for å fremme studier av Ratzingers tanker og skrifter skal opprettes – i München 12. november. LES MER HOS ZENIT.

Msgr Gamber om hva som burde og ikke burde ha blitt forandret i messen

Katolsk, Liturgi, TLM /

Når jeg nå på nytt leser Msgr Klaus Gambers bok om liturgireformen, oppdager jeg at mye av det pave Benedikt har innført av forandringer i messen de siste par åra står i denne boka – som ble skrevet for ca 25 år siden.

I sitatet fra boka (s 60-61) under er det tydelig at han gjerne ønsker at bibeltekstene leses direkte på morsmålet, antallet lesninger må gjenre økes (litt), de bør leses vendt mot folket (men i resten av messen må presten vende seg mot Gud (SE HER), folkets forbønner må gjerne være med og også salmer må gjerne synges.

What exactly did the new liturgy do to bring about the «active participation» of the faithful that had been intended by the Council? The obvious answer is: Nothing – at least nothing that could not have been achieved without making major changes to the traditional rite. Scriptural readings presented in the vernacular, even the practice of offering more than one reading from Scripture on Sundays; the reading of scriptural texts as serials that continue through the week; bringing back the General Intercessions before the Offertory, along with choral chants; the singing of Church hymns and songs – all these would have been good ways to have the faithful more actively participate in liturgical worship.

But to use the vernacular exclusively in liturgical worship was not a change stipulated in Article 36 of the Liturgy Commission’s instructions … Finally, the relevant document of the Liturgical Commission makes no mention that Latin choral chant should be abolished.

Unfortunately, and in summary, the Council’s urging in Article 23 that «there must be no innovations unless the good of the Church genuinely and certainly requires them» has been widely ignored, and the reforms that have been implemented were not confined to what is sensible and necessary. More and more change was demanded; people in the Church wanted to be more open to some very controversial ideas of the New Theology; and finally, the Church was to show itself opening up to the modern world.

Although the argument is used over and over again by the people responsible for creating the new Mass, they cannot claim that what they have done is what the Council actually wanted. The instructions given by the Liturgy Commission were general in nature, and they opened up many possible ways for implementing what the Commission had stipulated, but one statement we can make with certainty is that the new Ordo of the Mass that has now emerged would not have been endorsed by the majority of the Council Fathers.

Sosiologiske aspekter ved versus populum feiring av messen

Katolsk, Liturgi /

Jeg leser nå (på nytt) i Msgr Klaus Gambers kjente bok fra 80-tallet (utgitt på engelsk 1993): «The Reform of the Roman Liturgy. Its Problems and Background.»

Her skriver han mye om hva som har vært godt og hva som har vært feilslått i de siste hundre års liturgforandringer. Han skriver mye om misforståelsen (som han mener det er) om at presten skal vende seg mot folket når han feirer messen. (Presten må absolutt stå vendt mot folket under hele ordets del, mener han, men ikke under bønnene, da bør han vende seg mot Gud.) Bl.a. skriver han følgende nokså sjokkerende ting om en sosiologisk vurdering av hva som skjer når presten feirer messen vendt mot folket (sitat fra s 85-89):

We now turn to examine the sociological aspect of the celebration versus populum. The professor of sociology W. Siebel, in his work, Liturgie als Angebot (Liturgy as an Offer), expresses his belief that the priest facing the people «represents the best and primary symbol of the new spirit in liturgy.» He continues,

… the practice (of the priest facing the other way) that had been in use before gave the impression that the priest was the leader and representative of the faithful acting as a spokesperson for the faithful, like Moses on Mount Sinai. The faithful assumed the role of sending a message (prayer, adoration, sacrifice); the priest functioned as the leader delivering the message; God as the recipient of the message.

In his new role, continues Siebel, the priest

hardly continues to function as the representative of the faithful, but as an actor who plays God’s role, at least during the central part of the Mass, similar to what is played out in Oberammergau and other religious plays.

Siebel draws this conclusion:

This new turn of events having changed the priest into an actor expected to play the role of Christ on stage, in the re-enactment of the Last Supper, makes the persons of Christ and the priest merge in a way that heretofore had been impermissible.

Siebel explains the readiness with which almost all priests accepted the versus populum celebration:

The considerable level of insecurity and loneliness experienced by the priest naturally brings about a search for new emotional support structures. A part of this emotional support is the support provided by the faithful. Yet, this support also leads to a new form of dependency: the dependency of the actor on his audience.

In his article, «Pubertätserscheinungen in der Katholischen Kirche» (Signs of Puberty in the Catholic Church»), K. G. Rey observes in a similar way: …

Sosiologiske aspekter ved versus populum feiring av messenLes mer »

Erkebiskop Egan i New York med enda sterkere ord mot fri abort

Generelt, Katolsk /

I dag har også kardinal Edward Egan, erkebiskop av New York, kommet med ei pressemelding om uttalelsene til den katolske ‘Speaker of the House of Representatives’. Han bruker et svært sterkt språk, og til forskjell fra de andre biskopene (se her) er ikke hans hovedpoeng at Pelosi feilaktig har presentert den katolske tro og historie, men at ingen mennesker som er villige til å se, og som er ærlige, kan forsette å drepe barna i mors liv. Les selv:

STATEMENT OF HIS EMINENCE, EDWARD CARDINAL EGAN CONCERNING REMARKS MADE BY THE SPEAKER OF THE HOUSE OF REPRESENTATIVES

Like many other citizens of this nation, I was shocked to learn that the Speaker of the House of Representatives of the United States of America would make the kind of statements that were made to Mr. Tom Brokaw of NBC-TV on Sunday, August 24, 2008. What the Speaker had to say about theologians and their positions regarding abortion was not only misinformed; it was also, and especially, utterly incredible in this day and age.

We are blessed in the 21st century with crystal-clear photographs and action films of the living realities within their pregnant mothers. No one with the slightest measure of integrity or honor could fail to know what these marvelous beings manifestly, clearly, and obviously are, as they smile and wave into the world outside the womb. In simplest terms, they are human beings with an inalienable right to live, a right that the Speaker of the House of Representatives is bound to defend at all costs for the most basic of ethical reasons. They are not parts of their mothers, and what they are depends not at all upon the opinions of theologians of any faith. Anyone who dares to defend that they may be legitimately killed because another human being “chooses” to do so or for any other equally ridiculous reason should not be providing leadership in a civilized democracy worthy of the name.

Edward Cardinal Egan
Archbishop of New York
August 26, 2008

————

En kort kommentar viser kanskje hvordan katolikker i USA opplever disse klare uttalelene fra biskopene (som de ikke alltid venter seg så mye av):
Overall, the official response to this has been amazing to me. I never expected that the sleeping giants of american catholicism could really be roused. Now, will they stay awake?

De amerikanske biskopene uttaler seg svært tydelig om abort

Generelt, Katolsk /

Etter valget av en katolske visepresidentkandidat som er for fri abort, har også den katolske Speaker of the House of Representatives (kan sammenlignes delvis med norsk Stortingspresident) uttalt seg om at katolske politikere her må følge sin egen samvittighet, «siden Kirkens lære om abort ganske uklar og ny». Denne uttalsen har ført til svært mange og sterke reaksjoner, faktisk har den amerkanske bispekonferansen offisielt sagt følgende:

Cardinal Justin F. Rigali, chairman of the U.S. Bishops’ Committee on Pro-Life Activities, and Bishop William E. Lori, chairman of the U.S. Bishops’ Committee on Doctrine, have issued the following statement:

In the course of a “Meet the Press” interview on abortion and other public issues on August 24, 2008, House Speaker Nancy Pelosi misrepresented the history and nature of the authentic teaching of the Catholic Church against abortion.

The Church has always taught that human life deserves respect from its very beginning and that procured abortion is a grave moral evil. In the Middle Ages, uninformed and inadequate theories about embryology led some theologians to speculate that specifically human life capable of receiving an immortal soul may not exist until a few weeks into pregnancy. While in canon law these theories led to a distinction in penalties between very early and later abortions, the Church’s moral teaching never justified or permitted abortion at any stage of development.

These mistaken biological theories became obsolete over 150 years ago when scientists discovered that a new human individual comes into being from the union of sperm and egg at fertilization. In keeping with this modern understanding, the Church has long taught that from the time of conception (fertilization), each member of the human species must be given the full respect due to a human person, beginning with respect for the fundamental right to life.

Her er selve intervjuet med (House Speaker) Nancy Pelosi …

De amerikanske biskopene uttaler seg svært tydelig om abortLes mer »

Har du noen gang hørt noen snakke latin?

Katolsk /

Nå har du sjansen. Den tyske/østerriske/sveitsiske kringkasingen, 3sat, hadde nylig en temadag om Romerriket, der de hadde et program som fullt og helt var på latin. (NB den tyske uttalen av latin er mer klassisk enn italiensk, der f.eks. bokstaven ‘c’ uttales ‘k’ også foran fremre vokaler.)

Programmet forteller om ting som skjer i Roma, bl.a. om den tradisjonelle latinske messen som nå feires der regelmessig av FSSP. Programmet er teksta på tysk.

Se og hør programmet her.

Visepresidentkandidatens biskop – Michael A. Saltarelli

Katolsk /

Visepresidentkandidat Joseph Biden bor i staten Delaware, og hans biskop er Michael A. Saltarelli – i bispedømmet Wilmington, med ca 200.000 katolikker. Biskop Saltarelli kan nå få stor betydning for presidentvalget, siden Biden er en katolikk som går inn for fri abort. Så langt ser biskopen ut til å være ganske klar på dette spørsmålet:

Biden’s own bishop, Bishop Michael Saltarelli of Wilmington, Del., has said that the issues pertaining to the sanctity of human life are the «great civil rights issues of this generation.”

Bishop Saltarelli denounced the notion that politicians can ‘personally oppose’ abortion, but refuse to pass laws protecting the unborn.

«No one today would accept this statement from any public servant: ‘I am personally opposed to human slavery and racism but will not impose my personal conviction in the legislative arena.’ Likewise, none of us should accept this statement from any public servant: «I am personally opposed to abortion but will not impose my personal conviction in the legislative arena,” said Bishop Saltarelli.

In fact, Bishop Saltarelli made clear that pro-abortion Catholic politicians should refrain from receiving the Eucharist.

«The promotion of abortion by any Catholic is a grave and serious matter. Objectively, according to the constant teaching of the Scriptures and the Church, it would be more spiritually beneficial for such a person to refrain from receiving the Body and Blood of Christ. I ask Catholics in this position to have the integrity to respect the Eucharist, Catholic teaching and the Catholic faithful.”

Les mer om dette her. På bispedømmets egne nettsider kan vi lese mer om biskopen, bl.a. dette: Bishop Saltarelli has made significant contributions on national Catholic discussions concerning the sanctity of human life in the womb and all its stages …

Engelsk biskop tillater ikke regelmessig messefeiring på polsk

Katolsk /

The Catholic Herald skriver at biskop Crispian Hollis i Portsmouth, England, har opprørt polakker der ved å nekte en ukentlig messe på polsk i en sognekirke.

He said in a letter that priests were unanimous in opposing the idea of a Polish Mass celebrated each week. Such a Mass has been held at St Swithun’s Church in Southsea, Portsmouth, since June when an extra priest arrived from Poland.

But in a letter to members of the congregation Bishop Hollis said the Mass should only be celebrated once a month. .. Canon Hopgood had said in a letter dated June 14 that a Mass in Polish every Sunday was likely to damage integration and so should not be established.

… His comments reflect a wider concern that Polish migrants are failing to integrate into the English Catholic Church.

Cardinal Cormac Murphy-O’Connor caused controversy in December when he said Poles should join English parishes rather than create «a separate Church».

Det er underlig å se en praksis så ulike den vi har i Den katolske Kirke i Norge. Det prinsippet vi ser ut til å bruke her, er en søndagsmesse i måneden på flere nasjonalspråk. Men ved denne kjempestore økningen av polakker vi har sett de siste 2-3 åra, har vi mange steder (flere) polske messe hver søndag. Og det virker på meg at disse mange polske messene vil kunne fortsette 3 – 5 år til.

St Olav domkirke i Oslo har likevel hatt en mye mer generøs praksis i mange år; de har messe på en hel del nasjonalsårk hver søndag. Man kan nok diskutere om det er en god idé (om man heller skulle arbeide litt mer for integrering), men det er jo også plassnød som gjør at det blir slik i Oslo.

DagenMagazinet har trykt mitt innlegg om messeofferet

Katolsk, Teologi /

Jeg skrev nylig om DagenMagazinets misforståelse av katolsk messeofferlær. Jeg hadde sendt et leserinnlegg til avisa, og ser i dag at de på torsdag trykte mitt innlegg over neste hele tredje side. Hadde jeg visst det, kunne jeg ha skrevet litt grundigere. Her er litt av mitt innlegg (som kan leses i sin helhet her):

DagenMagazinet skriver 19/8 på lederplass om messeofferet i katolsk teologi. Det syns jeg er fint, men samtidig er det trist at lederen skriver nokså upresist om dette emnet.

For det første knytter lederskribenten messeofferet sammen med de planene noen jøder har om å bygge et nytt tempel i Jerusalem. Men jeg kan ikke se at det er noen som helst forbindelseslinje mellom jøders ønske om å ta opp igjen dyreoffer i tempelet og den katolske nattverden.

… Det er korrekt at katolikker (som alle andre gamle kirker) legger stor vekt på vekt på offeret (Kristi fullkomne offer) som bæres fram for Faderen i messefeiringa – og så diskuterer man livlig hvordan man skal beskrive dette offeret, som ublodig gjentakelse, som ihukommelse etc. – men å sammenligne messen med GT’s dyreoffer er vel ganske drøyt. …

For det andre tar lederen feil mht grunnlaget for den katolske embetsforståelsen. … … Apostlene fikk sin enestående myndighet fra Jesus selv, og denne myndigheten har også apostlenes rettmessige etterfølgere, som er biskopene. Så enkelt forklart er den hierarkiske strukturen i vår Kirke.

Så langt mitt leserinnlegg, og det undrer meg fortsatt at avisa kunne skrive noe så ‘sprøtt’. De mener nok ikke at det katolske messeofferet kan sammenlignes med GT’s dyreoffer direkte. Men de mener nok faktisk at når Kristi fullkomne offer bæres fram for Faderen i den katolske messen, så er dette noe som kommer isteden for Kristi offer på korset; altså noe svært kritikkverdig – blasfemisk ifølge Luther. Det er ganske sjokkernede at noen protestanter (etter så mange oppklaringsrunder) fortsatt har dette synet.

USA får en katolsk visepresidentkandidat som er for fri abort

Generelt, Katolsk /

Barack Obama har valgt Joe Biden til sin visepresidentkandidat. Det interessante for oss katolikker er at Biden er katolikk, og det som kommer til å skape stor debatt (som allerede er begynt) , er at han er for fri abort.

Biden får ikke full score hos abortforkjemerne i USA, fordi han er mot «partial-birth abortion», men han støtter sterkt og tydelig hovedtrekkene i den amerikanske abortpraksisen, som er ansvarlig for ca 1,3 millioner aborter i året. Barack Obama selv har i alle år støtta fri abort i absolutt alle sammenhenger og tilfeller.

Slik svarer Joe Biden på spørsmål om abort:
Q: You have changed your position on abortion. When you came to the Senate, you believed that Roe v. Wade was not correctly decided and that you also believed the right of abortion was not secured by the Constitution. Why did you change your mind?
A: Well, I was 29 years old when I came to the US Senate, and I have learned a lot. Look, I’m a practicing Catholic, and it is the biggest dilemma for me in terms of comporting my religious and cultural views with my political responsibility.

Q: Do you believe that life begins at conception?
A: I am prepared to accept my church’s view. I think it’s a tough one. I have to accept that on faith. That’s why the late-term abortion ban, where there’s clearly viability.

Q: As president would you have a specific litmus test question on Roe v. Wade that you would ask of your nominees for the high court?
A: I strongly support Roe v. Wade. I wouldn’t have a specific question but I would make sure that the people I sent to be nominated for the Supreme Court shared my values; and understood that there is a right to privacy in the United States Constitution.

Les mer om Joe Biden og abort her.

Kardinal Tettamanzi skriver til dem som ikke kan motta kommuion

Katolsk /

Kardinal Dionigi Tettamanzi, erkebiskop av Milano, skrev i vinter et klargjørende og svært vennlig brev (først og fremst) til fraskilte og gjengifte katolikker. Jeg syns det er et riktig og viktig brev, siden han både holder fast på Kirkens (nokså strenge) lære, samtidig som han gjør dette på en måte som viser kjærlighet og omsorg.

I Norge er min erfaring dessvere den at Kirkens regler ikke følges så nøye, både når det gjelder gjengifte og (faktisk også) samboere. Og dette er et brev som vi ikke riktig vet hvordan vi skal gripe tak i.

Hele brevet er oversatt til dansk av katholika.dk, og kan leses her (pdf-fil). Her er et lite utdrag:

Er det plass til dere i Kirken?

Hvilken plass er der i Kirken til mennesker, som er blitt separert, skilt eller lever i et nytt parforhold?

Er det sant, at Kirken utelukker dem fra sitt liv for evig? Selv om pavens og biskopenes lære på dette område er klar og er blitt gjentatt mange gange, skjer det fortsatt, at man hører denne dom: «Kirken har ekskommunisert de fraskilte! Kirken jager de separerte bort!»

Den oppfattelse er så rotfestet, at disse mennesker i krise ofte fjerner seg fra det kristne fellesskap av frykt for å bli avvist eller under alle omstendigheter fordømt.

Jeg vil være tro mod mitt forsett om å tale til dere på en medmenneskelig, likefrem måte og derfor fremfører jeg igjen det avgjørende punkt i denne overveielse, nemlig Jesu ord, som vi som kristne trofast bør holde fast ved. I det ordet finner vi svaret på våre spørsmål. …

Kardinal Tettamanzi skriver til dem som ikke kan motta kommuionLes mer »

En erkebiskop snakker alvorlig om å motta nattverden uverdig

Katolsk /

Den nye prefekten for Vatikanets Apostoliske Signatura, erkebiskop Raymond Burke, uttalte seg nylig ganske så tydelig og alvorlig om faren man utsetter seg for om man mottar kommunion og vet at man lever i alvorlig synd. (Dette snakkes det dessverre altfor lite om i Kirken i vår tid.)

In an interview with the magazine, Radici Christiane, Archbishop Burke pointed out that there is often a lack of reverence at Mass when receiving Communion. “Receiving the Body and Blood of Christ unworthily is a sacrilege,” he warned. “If it is done deliberately in mortal sin it is a sacrilege.”

To illustrate his point, he referred to “public officials who, with knowledge and consent, uphold actions that are against the Divine and Eternal moral law. For example, if they support abortion, which entails the taking of innocent and defenseless human lives. A person who commits sin in this way should be publicly admonished in such a way as to not receive Communion until he or she has reformed his life,” the archbishop said.

“If a person who has been admonished persists in public mortal sin and attempts to receive Communion, the minister of the Eucharist has the obligation to deny it to him. Why? Above all, for the salvation of that person, preventing him from committing a sacrilege,” he added.

“We must avoid giving people the impression that one can be in a state of mortal sin and receive the Eucharist,” the archbishop continued. “Secondly, there could be another form of scandal, consisting of leading people to think that the public act that this person is doing, which until now everyone believed was a serious sin, is really not that serious – if the Church allows him or her to receive Communion.”

Les mer om dette.

Misforstått om katolsk messeofferlære – igjen

Katolsk, Teologi /

Avisa DagenMagazinet skriver i dag på lederplass om: Det ukjente messeofferet

Der skriver de at «i Romerkirken fins det et eget lærepunkt om messens offer. Det er et lærepunkt som protestanter flest synes å forstå mindre enn lite av. En av farene med det er at man da egentlig ikke forstår riktig den arven man selv har fått fra den protestantiske reformasjonen. … Luther klagde i et av sine reformatoriske hovedskrifter over at «hvert barn har lært» at messen er et offer. I vår tid er situasjonen nærmest motsatt. Blant protestanter fins det nesten ikke voksne en gang som vet at Romerkirken forstår messen som et offer.»

Tidligere i sommer skrev avisa om planene for et nytt jødisk tempel i jerusalem, der jødenes gamle offer kan gjenopptas, og de sa «at Hebreerbrevets nei til nye ofringer etter Kristi Golgataoffer gjør det naturlig å spørre hva et eventuelt nytt tempel i Jerusalem skal brukes til. «

Så knyttes i neste avsnitt disse planene om et nytt tempel – sjokkerende syns jeg – til den katolske forståelsen av messeofferet: «Romerkirken har alltid hevdet at man med prestens ublodige offer i messen ikke «gjentar» Kristi blodige offer. .. Men protestanter har alltid svart med å henvise til at Kristi offer på Golgata ifølge Hebreerbrevet var et offer «en gang for alle». Det skal hverken gjentas, gjenfremstilles eller samtidiggjøres.»

I nest siste avsnitt blanderen lederen så fullstendig sammen katolsk forståelse av messeofferet og synet på bispeembetet: «Det dramatiske med dette spørsmålet er at selve hovedforskjellen mellom Romerkirkens hierarkiske kirkestruktur og protestantenes lære om det alminnelige prestedømmet springer ut av dette lærepunktet. Mens en katolsk prest er en offerprest (latin: «sacerdotium») er en protestantisk prest en mann som tjener troens folk med Ord og sakrament (latin: «ministerium»).» Men det er ikke offertjenesten som er grunnlaget for det katolske hierarkiet, det er Jesu utsendelse av apostlene.

Siste avsnitt syns jeg likevel var mest sjokkerende, og jeg spør leserne: Er det noen forbindelse mellom det katolske messeofferet og jødenes dyreoffer i tempelet som skulle kunne lede protestanter til følgende konklusjon? «Men hvis de mest endetidsengasjerte proterstantene fremstiller det som totalt uproblematisk med en fremtidig jødisk gjenopptagelse av GTs stedfortredende dyreofringer i et fjerde endetidstempel, vil man jo samtidig annullere en av de mest avgjørende hovedsakene i reformasjonen.»

Etter mitt syn hadde det vært bedre å si at hele grunnlaget for den kristne tro annulleres hvis de jødiske dyreofferne var tilstrekkelige. Jeg har skrevet et svar til DagenMagazinet, som jeg poster her etter hvert.

Overraskende stor interesse for reglene for bruk av “Guds navn”

Katolsk /

Jeg skrev for noen dager siden litt om at Vatikanet hadde presisert at gudsnavnet JHVH ikke skal brukes i katolsk liturgi. Dette vakte større interesse enn jeg hadde regna med; mange har lest posten, og så langt har det kommet 35 kommentarer. (En annen blog har også nevnt dette.)

OPPDATERING 19/8 om ettermiddagen:
DagenMagazinet skriver også om dette i dag – og HER er kilden Dagen bruker:
– Å uttale de fire konsonantene JHVH er i strid med mangeårig jødisk tradisjon, skriver Vatikanet til sine undersåtter.

– Som et uttrykk for Guds uendelige storhet og majestet, så ble navnet holdt for å være umulig å uttale og det ble erstattet under lesning med ordet Adonai, som betyr herre, sier brevet.

Denne praksisen skal ha fortsatt etter etableringen av den første kristne menighet. Brevet hevder at det heller ikke ble videreført denne praksisen og heller ikke oversatt ordet i forskjellige oversettelser.

…Professor Hans Kvalbein ved Det teologiske menighetsfakultet er ikke overrasket over beslutningen og bekrefter grunnlaget for Vatikanets avgjørelse.

– Herren (Adonai) er en fullgod og respektfull omskriving av tetragrammet JHVH, sier Kvalbein til DagenMagazinet.

– Man skal behandle Guds navn med respekt, sier han.

Norsk Wikipedia har en grundig artikkel om emnet (oppdatert i dag, ser jeg) der de bl.a. nevnet en spredt bruk at navnet ut over middelalderen og renessansen som jeg ikke kjente til. I artikkelen leser vi bl.a.:

De originale hebraiske konsonantene YHVH (norsk JHVH) kalles ofte tetragrammet («de fire tegnene») eller Navnet. I jødedommen er det et absolutt forbud mot å uttale dette navnet utenom i templet i Jerusalem — og til og med i templet sier tradisjonen at navnet bare skal uttales én gang i året, av ypperstepresten, på jom kippur (forsoningsdagen). Siden templet falt i år 70 e.Kr. ble den opprinnelige jødiske uttaletradisjonen avbrutt. … Da vokaltegn ble lagt til den gammelhebraiske bibelteksten av masoretene mange hundre år senere (rundt 800- og 900-tallet), var kunnskapen om rett uttale av navnet gått tapt. …

Overraskende stor interesse for reglene for bruk av “Guds navn”Les mer »

30 år siden pave Paul VI døde

Katolsk /

Pave Benedikt snakka for noe dager siden om pave Paul VI, tretti år etter hans død – som var onsdag kveld, 6. august. Pave Benedikt sa at vi etter hvert ville forstå bedre hvor mye godt Paul VI gjorde, og sa at hans innsats var nærmest overmenneskelig.

«… that evening was the feast of the Transfiguration of Jesus, the mystery of divine light that always exercised a singular fascination upon his soul. Such a supreme Pastor of the Church, Paul VI guided the People of God toward the contemplation of the face of Christ, Redeemer of humanity and Lord of history. It was precisely the loving orientation of the mind and heart towards Christ which was one of the cardinal points of the Second Vatican Council, a fundamental attitude which my venerated predecessor John Paul II inherited and re-launched in the Great Jubilee of 2000. Christ is always at the center of everything; at the center of Sacred Scripture and tradition, at the heart of the church, of the world and of the entire universe.

Divine Providence called Giovanni Battista Montini from the Chair of Milan to that of Rome in the most delicate moment of the Council — when the intuition of Blessed John XXIII was at risk of not taking form. How can we not give thanks to the Lord for his fertile and courageous pastoral activity? Bit by bit, as our view of the past expands and our understanding deepens, the merit of Paul VI in presiding over the Council, leading it happily to its conclusion, and then governing the turbulent post-conciliar phase, appears ever greater — indeed, I would say, almost super-human. We can truly say, with the apostle Paul, that in him the grace of God ‘was not in vain’ (1 Cor 15:10); it made the most of his obvious gifts of intelligence and his passionate love for the church and for humanity. As we give thanks to God for the gift of this great pope, let us commit ourselves to treasuring his teachings.»

John Allen skriver mer om pave Paul VI her.

Jeg var strengere tidligere, sier pave Benedikt

Katolsk /

“Da jeg var yngre, var jeg strengere,” sa pave Benedikt XVI, da han ble spurt om dåp og konfirmasjon. «Etter hvert har jeg forstått betydningen av å gå «nådens vei» og slik følge Herrens eksempel, som tok imot også små glimt av ønsker om å dele troen,» sa han.

Men paven var også rask til å legge til at, at dette ikke betyr at sakramentene kan forvaltes når det ikke fins noen tro.

Dette var litt av pave Benedikts svar til det siste av seks spørsmål han fikk av prester og prestestudenter i bispedømmet Bolzano-Bressanone i Nord-Italia, for et par dager siden. Her er de seks spørsmålene:

• Fr. Willy Fusaro, a 42-year-old priest diagnosed with multiple sclerosis in 1991, the year of his ordination, and today confined to a wheelchair, asked the pope about the Christian meaning of suffering in light of the example of Pope John Paul II;
• Seminarian Michael Horrer, who recently returned from World Youth Day in Sydney, Australia, asked the pope about pastoral outreach to the young;
• Franciscan Fr. Willibald Hopfgartner posed a question about the relationship between reason and faith;
• Fr. Karl Golser, a professor of moral theology and a former staffer in the Congregation for the Doctrine of the Faith, who served briefly under then-Cardinal Joseph Ratzinger, asked his former boss about Christianity and the environment;
• Fr. Franz Pixner asked the pope to comment on priestly life;
• Fr. Paolo Ruzzi asked Benedict for advice on how generous a priest should be in administering the sacraments of baptism and confirmation.

LES MER OM DETTE HER.

Skroll til toppen