Katolsk

Interessant radioprogram om SSPX på BBC

BBC Radio 4 sendte 16/2 en interessant diskusjon om SSPX-saken i sin programserie ‘Beyond Belief’. Deltakere i debatten var Rev. Dr Alcuin Reid, Francis Davis fra Blackfriars, Oxford og Catherine Pepinster fra The Tablet. Her er en direkte lenke til programmet (mp3-fil).

En blog karakteriserer debatten slik:

Rev Dr Alcuin Reid is an orthodox Catholic, Francis Davis is a «Neo-conservative» Catholic and La Pepinster is a classic «Modernist» Catholic.

Reid was far and away the most coherent in the discussion. The others were disappointing by dint either of inconsistency, and even incoherence, or else by entertaining the fantastic notion that the Body of Christ could somehow change its whole constitution and did so at the Second Vatican Council – a manifestly heterodox view itself roundly refuted and condemned by the Council itself.

… Strangely, I found Francis Davis the least convincing, indeed bordering on the incoherent. La Pepinster just gave the standard Modernist line but was at least consistent in so doing.

Jeg hørte selv på programmet tidligere i dag, og er enig i vurderinga av hvordan de tre debattantene klarte seg i diskusjonen.

SSPX’s ledende biskop intervjues om hva som nå kommer til å skje

Biskop Bernard Fellay, SSPX’s superior, ble sist lørdag intervjua av den sveitsiske avisa Le Nouvelliste. og på denne bloggen kan man lese en engelsk obersettelse av intervjuet. På meg ser det ikke ut til at SSPX vil komme i fullt felleskap med Den katolske Kirke med det første, eller at prosessen blir så lett. Han sier bl.a.:

– Will these discussions take long? Do you have a timetable?

They could take very long if we consider what has just taken place. Not because of us, but because of the reactions in the entire Church, notably regarding our positions on the Second Vatican Council. The Council included many ambiguous words in its texts in order to attain a greater majority. We pay for this today.

The texts are not clear, and there is a multitude of different interpretations which are accepted within the Church. If we do not desire the collapse of the Church, clarifications on this Council, which wished itself to be pastoral and not dogmatic, are urgent. John Paul II already said in 1982 that heresy had spread abundantly within the Church. We are thus glad that Rome speaks of necessary discussions with us to deal with foundational questions.

– But Benedict XVI already has a precise interpretation of Vatican II.

In the audience which he granted me in 2005, he told me that the only possible interpretation of Vatican II was that which followed the criterion of the living Tradition. On December 22 of the same year, he clearly condemned the hermeneutic of rupture with the Church’s past. But this is very vague and wide. It is necessary to expound on it.

Siste nummer av Broen lagt ut på nett


I går kveld oppdaga jeg at siste nummer av det katolske tidssktiftet BROEN er blitt lagt ut på Internett – en stund før det ser ut til å komme i folks postkasser.

Hovedoppslaget i dette nummeret av Broen er det nye presteseminaret i Oslo og opprettelse av foreninga Seminarets venner, som er presentert slik på katolsk.no:
Oslo katolske bispedømme har fått eget presteseminar – hvordan kan du hjelpe? Først og fremst kan du hjelpe ved bønn, f. eks. gjennom Oslo katolske bispedømmes «Bønn for kall», som markeres både lokalt og sentralt hver første fredag i måneden. Det er ofte lett å glemme at en prest er mer enn en som forvalter sakramenter. En prest er gjerne involvert i den lokale katolske skolen, foretar sykeog fengselsbesøk, engasjerer seg i karitativt arbeide og katekese. Mest sannsynlig er presten også ansvarlig for menighetens administrative og økonomiske virksomhet. I tillegg deltar han i et vidt spekter av aktiviteter, hvor han møter mennesker fra forskjellige kulturer, i alle aldre og livssituasjoner.

En prests oppgaver er mange, og utdannelsen og formasjonen er lagt opp deretter. Normal studietid for en katolsk prest er syv år. I løpet av disse årene tar seminaristen minimum en utdannelse på universitetsnivå, tilsvarende en mastergrad. I tillegg må han gjennom praksis i menigheter og delta på diverse kurs. Dessuten må han gjennom et omfattende program hvor han får hjelp til personlig og åndelig utvikling. Underveis blir han grundig evaluert. … …

Men Broens lederartikkel er også interessant lesning denne gangen, og den åpner slik:

Skandaløst eller profetisk?
Pave Benedikts dristige avgjørelse

Den 24. januar 2009 offentliggjorde pave Benedikt XVI sin hittil kanskje dristigste avgjørelse – nemlig å oppheve ekskommunikasjonen av de fire tradisjonalis-tiske biskoper som lot seg bispevie av erkebiskop Marcel Lefebvre i 1988. Med dette er den viktigste juridiske faktoren i splittelsen mellom SSPX og Den katolske kirke, fjernet. Historien vil vise om dette er en profetisk pavelig avgjørelse. Det kan ganske vel hende. Det som imidlertid umiddelbart ble et faktum, er at ”timingen” og signaleffekten er katastrofalt dårlig. ….

Lenke til tidsskriftets mange utgaver ligger her – og her direkte lenke til siste nummer.

Svensk TV følger opp programmet om SSPX

Svensk TV sendte torsdag et oppfølger-program etter deres intervju med biskop Williamson 21. januar. Der stiller de seg spørsmål om hvordan Vatikanet kunne ‘rehabilitere’ denne mannen, prøver å finne ut hva Vatikanet visste om hans synspunkter på forhånd (her kommer det fram lite nytt), hvordan reaksjonene har vært i den katolske verden (her intervjuer man bl.a. lederen av det italienske ‘Vi er kirken’), og kommer med karakteristikker av SSPX som antisemittisk og antidemokratisk (sagt av en tysk nonne). De fører også debatten inn på et litt bredere spor; pavens tilnærming til disse konservative gruppene viser at Kirken går i konservativ retning (svært negativt sier alle som blir intervjuet). Men det kommer også fram at paven karakteriserer Williamsons synspunkter som helt uakseptable.

Programmet er ikke så veldig interessant eller presist, men kan sees her (29 minutter).

Mer om jødiske reaksjoner overfor Vatikanet

Avisa Jerusalem Post skrev i går i en lederartikkel kalt: Benedict’s plea positive ting om møtet mellom pave Benedikt og jødiske ledere fra USA – det virker som krisa i det jødisk-katolske forholdet nå er over:

On Thursday, leaders of the Conference of Presidents of Major American Jewish Organizations met with Pope Benedict in Rome. The audience had been scheduled before the Williamson controversy broke. Canceling it would have exacerbated tensions and embarrassed the pope – which is not the Jewish way. These communal leaders sensed the Vatican wanted to set matters straight. It appears they were right.

The pope told them: «Any denial or minimization of [the Holocaust] is intolerable… This should be clear to everyone, especially to those standing in the tradition of the Holy Scriptures.»

He then repeated, verbatim, the prayer Pope John Paul offered when he visited the Western Wall in 2000 and asked the Jews to forgive the Christians who had persecuted them over the centuries. Benedict ended: «I now make his prayer my own.»

We welcome this reiteration of the late pope’s entreaty. Still, as the Holy Father may know, in Jewish tradition, absolution requires not just the confession of a sin, but its cessation.

I en annen artikkel i går, kalt: Pope: Holocaust denials unacceptable, skriver de også om dette, men her sies det at møtet kom i stand pga Williamson-kontroversene:
The Vatican scheduled the pope’s audience with about 60 American Jewish leaders Thursday after his lifting of the excommunication of traditionalist bishop and Holocaust denier Richard Williamson sparked outrage among Jews, Catholics and world leaders, including Germany’s Chancellor Angela Merkel.

Pave Benedikt gjentar at antisemitisme ikke har noen plass i Kirken

Avisa DagenMagazinet melder at «Pave Benedikt XVI sier at all fornekting av Holocaust og forsøk på å bagatellisere jødeforfølgelsene er utålelig. I et møte med jødiske ledere torsdag sa han også at han tar avstand fra alle former for antisemittisme. Paven fremholdt at fornekting av Holocaust er spesielt alvorlig når det blir gjort av en prest.

Pavens uttalelser er de første til jødiske ledere etter at kontroversen om den katolske biskopen Richard Williamson brøt ut i januar. Biskopen fornekter holocaust og sier at det aldri fantes noen gasskamre.

Pave Benedikt varslet også at han planlegger å reise til Israel. Ifølge kilder i Vatikanet vil reisen trolig finne sted i mai.»

Denne meldinga ser ut til å være tatt direkte fra NTB, og sier ikke noe om hvorfor dette møtet kom i stand. Den katolske nyhetstjenesten Zenit skriver at den amerikanske *Conference of Presidents of Major American Jewish Organizations» var i Italia i forbindelse med sitt årlige ledermøte i Israel. Jeg leser så i Jerusalem Post at møtet fra planlagt for lang tid siden, og at de jødiske lederne ikke ønska gjøre det pinlig for paven ved å nekte å møte ham.

I alle fall sa pave Benedikt i går til disse jødiske lederne fra USA (fra Zenit):
«What words can adequately convey that profoundly moving experience,» he asked. «As I walked through the entrance to that place of horror, the scene of such untold suffering, I meditated on the countless number of prisoners, so many of them Jews, who had trodden that same path into captivity at Auschwitz and in all the other prison camps.

«Those children of Abraham, grief-stricken and degraded, had little to sustain them beyond their faith in the God of their fathers, a faith that we Christians share with you, our brothers and sisters. How can we begin to grasp the enormity of what took place in those infamous prisons? The entire human race feels deep shame at the savage brutality shown to your people at that time.»

The Pope went on to note that he is preparing his visit to Israel, which is expected in the second week of May.

Then he reflected on the 2,000 year history of the relationship between Judaism and the Church, acknowledging that it «has passed through many different phases, some of them painful to recall.»

He affirmed that the Second Vatican Council declaration «Nostra Aetate» has guided the relationship since its redaction. «The Church is profoundly and irrevocably committed to reject all anti-Semitism and to continue to build good and lasting relations between our two communities,» the Bishop of Rome declared.

He added: «The hatred and contempt for men, women and children that was manifested in the Shoah was a crime against God and against humanity. This should be clear to everyone, especially to those standing in the tradition of the holy Scriptures, according to which every human being is created in the image and likeness of God.

«It is beyond question that any denial or minimization of this terrible crime is intolerable and altogether unacceptable.»

Benedict XVI concluded by urging that the memory of the Holocaust remain as a «warning to us for the future, and a summons to strive for reconciliation.»

«To remember is to do everything in our power to prevent any recurrence of such a catastrophe within the human family by building bridges of lasting friendship,» he said. «It is my fervent prayer that the memory of this appalling crime will strengthen our determination to heal the wounds that for too long have sullied relations between Christians and Jews. It is my heartfelt desire that the friendship we now enjoy will grow ever stronger, so that the Church’s irrevocable commitment to respectful and harmonious relations with the people of the Covenant will bear fruit in abundance.»

Hva betyr ekskommunikasjon? Hva er en biskop?

Den tyske forfatteren Martin Mosebach har skrevet en artikkel i der Spiegel, som kan leses her i engelsk oversettelse. Den er svært interessant syns jeg, men kanskje mest for de ‘viderekomne’. Den begynner med å beskrive pave Benedikts yppersteprestelige handling; å gi de fire ekskommuniserte en mulighet til å bli gjenforenet med Kirken – paven skal nemlig framfor alt prøve å holde Kirken samlet. Og så fortsetter artikkelen å beskrive både korrekt og en misforstått (slik forfatteren ser det) tolkning av hva som har skjedd:

The Catholic Church is experiencing an unprecedented moment in her recent history. A sacerdotal act of the Pope – the removal of the excommunication of four bishops who had been consecrated contrary to the prohibition of his predecessor in the Petrine office – encounters an outraged lack of understanding not only of the non-Catholic public but also of many Catholics and even bishops, who have openly renounced their loyalty to the pope. Forty years after the Second Vatican Council, which attempted an “opening of the Church to the World”, the Catholic Church has been struck dumb – as if she does not recognize any more her own institutions.

What is a Catholic Bishop? Is he a senior administrative official of the Church? Is he a high-ranking politician, who can be subjected to party discipline? This is how non-Catholics (certainly contemporary ones) view the bishop, because they never have been told anything else. For Catholics, the bishop embodies the highest form of the priesthood, connected with the capacity to represent Jesus Christ himself in the giving of the Sacraments. He receives this capacity irrevocably upon his consecration and no pope or council can take it from him. That is the disturbing thing about the episcopal office: even the most unworthy and scandalous bishop always remains a bishop, capable until his last breath of adding new bishops to the line of apostolic succession.

What is excommunication? Exclusion from a political party? That’s how non-Catholics understand it – they like to call exclusion from the communist party “excommunication.”

Hvor mange ganger må man forklare hva det byr at ekskommunikasjonene er oppheva?

Father Z. er irritert over å stadig motta mange e-poster som viser at folk ikke har hørt etter hva som er blitt sagt i over to uker nå; at de fire biskopene nå har muligheten til å gå til skrifte og bekjenne sine synder, og å søke fullt felleskap med Den katolske Kirke – og at biskop Williamsons syn på Holocaust ikke har noe med dette å gjøre. (Hva syns dere; er han for skarp i tonen, eller er det han skriver på sin plass, og gjør han ting klarere?) Slik skriver han:

To those sending me obtuse e-mail filled with indignation that the POPE would rehabilitate a HOLOCAUST DENIER!, I offer these comments. To those journalists and columnists out there who are grinding their gears over this issue, please pay attention. Please read what I and others have written about SSPX Bishop Williamson and try to get the facts clear in your head.

The Pope does not approve of hatred of the Jews or denial of the Holocaust simply because he lifted a man’s excommunication, incurred for entirely different reasons, reasons entirely internal to the good ordering of the Church herself.

The Pope’s merciful act is not a sign of approval of anything.

When his excommunication was lifted Bp. Williamson did not automatically become thereby a fully functioning and approved bishop of the Catholic Church. He was validly consecrated in 1988, but he is forbidden, as are the other three bishops, to function as a bishop or as a priest in and for the Church. Forbidden. Still. That hasn’t changed.

Let’s try to keep this simple. They can now go into a church and go to confession. When the excommunication was lifted, those four men were from that moment permitted to confess their sins and receive absolution, receive Communion if they are in the state of grace, and receive Last Rites if they are about to die.

Get it now?

Don’t let their clothing and titles confuse you. Lifting the excommunication was a single step in a process of reconciling a wound in the Church’s unity. It isn’t more than that. It isn’t a political statement or a judgment on debates or settled matters of history.

It was an act of kindness for a matter internal to the Church’s unity.

Samtale om medias dekning av katolsk stoff

I dag har jeg utveksla flere e-poster med personer i Vårt Land. Jeg (og noen kommentatorer på bloggen) har vært kriitisk til ting Vårt Land har skrevet de siste ukene om biskop Williamson-saken, og de har reagert lite positivt på min kritikk. Jeg har nok ikke gjort det klart nok at Vårt Land er den (den eneste) norske avisa som har skrevet mest korrekt og informativt om det som skjer i Den katolske Kirke, og de har også skrevet mye om oss de siste to ukene (se bildet under). Dagbladet hadde bl.a. en stor artikkel om Williamson-spørsmålet sist lørdag, og der var det nesten ikke en eneste setning som var uten feil. Men jeg regner med at VL skal klare å beskrive katolske saker helt korrekt, og jeg blir skuffa når de ikke klarer det.

Bildet over er fra Vårt Lands nettsider 100209.

Kanskje den viktigste uenigheten mellom meg og Vårt Land handler om bruk av kilder. Mitt inntrykk er at NTB og andre nyhetstjenester, samt de store avisene i inn- og utland, har for lite kunnskap om Kirken generelt, og spesielt om det som har skjedd de siste to ukene – og noen ganger er de ikke en gang interesserte i å være saklige. Derfor blir artikler som bygger på slike kilder, svært så fulle av misforståelser og feil.

Vårt Land på sin side mener at å bygge på katolske kilder blir altfor internt, snilt og naivt – så langt jeg forstår. Jeg er selvsagt enig i at man ikke kan regne med at alle (eller de fleste) katolske nyhetskilder bringer interessant stoff, men noen få er veldig gode – og det ser ut til å være nesten umulig å dekke katolske saker skikkelig uten å virkelig kjenne Den katolske Kirke.

Jeg skal her nevne fire kilder, som jeg bruker mye, og regner som svært gode. De mest seriøse av disse er John Allen (USA, tidl. Roma) og Sandro Magister (Roma), nettsted www.chiesa (les mer om ham HER og HER). Disse skriver ikke mer enn to-tre artikler hver uke, men det de skriver er av høy kvaliyey. Jeg leser osgå de to bloggene WDRPRS og The New Liturgical Movement, som også er svært lærerike – og svært aktive blogger; mange poster hver dag og mange titalls kommentarer til hver post.

Av vanlige katolske nyhetstjenester bruker jeg mest ZENIT og Vatikanets Informasjonstjeneste.

Katolsk kritikk av Vatikanets PR-arbeid

Jeg har de siste ukene flere ganger uttrykt min misnøye med medias unøyaktigheter og feiltolkninger av det som skjedde da Vatikanet opphevet ekskommunikasjonen av fire biskoper tilhørende Pius X broderskapet. Men i dag leste jeg en artikkel fra www.chiesa (fra sist uke), der Sandro Magister alltid skriver godt og informativt. Her har han som vanlig fakta på plass og full oversikt over det som har skjedd, samtidig som han ikke er nådig i sin kritikk; ikke av pave Benedikt, heller ikke av Vatikanets informasjonstjeneste (kanskje noe overraskende), men av Vatikanets ‘stasdirektorat’. Jeg er ikke sikker på om jeg er enig med ham om hvor skylden skal legges for dårlig PR-arbeid, men artikkelen er interessant og kan leses her i sin helhet.

A few days after the events, the lifting of excommunication from the four Lefebvrist bishops is increasingly manifesting itself at the Vatican as a double disaster, of governance and of communication. In the disaster, Pope Benedict XVI found himself to be the one most exposed, and practically alone.

… … to make the misunderstanding worse, there came the uproar over an interview with one of the four bishops granted clemency, Richard Williamson of England, in which he supported ideas denying the Holocaust.

The interview was recorded by a Swedish television station on November 1, 2008, but it was broadcast on January 21 – the same day on which, at the Vatican, the decree was signed revoking the excommunication of Williamson, and of the three other Lefebvrist bishops.

In the media all over the world, the news read as follows: the pope clears a Holocaust denier bishop from excommunication, and welcomes him into the Church.

The tempest that erupted was tremendous. The protests from the Jewish world – but not only from this – were too many to be counted. The Vatican went scrambling for cover, with statements and articles in «L’Osservatore Romano.» The controversy calmed down only after Benedict XVI intervened in person, with two clarifications read at the end of the general audience on Wednesday, January 28: one about the Lefebvrists and their duty of «recognition of the magisterium and authority of the pope and of Vatican Council II,» and the other about the Holocaust.

The question comes naturally: was all of this really inevitable,

Korrigering fra den tyske avdelingen av Vatikanradioen

Vårt Land har i dag korrigert sin tidligere artikkel om at paven har vurdert å gå av pga kontroversene rundt SPPX-biskopene. Når skriver de:
«Pater Eberhard von Gemmingen leder den tyske avdelingen i Vatikanradioen. I Der Spiegels nettutgave ble pater Gemmingen sist uke sitert på at han ut fra sitt kjennskap til landsm annen Benedikt XVI, har paven vurdert å trekke seg. Uttalelsen ble satt i sammenheng med bråket etter delrehabilitieringen av holocaustfornekter Richard Williamson.»

Jeg har likevel forstått på avisen at de syns det var svært uansarlig av von Gemmingen å i det hele tatt si noen om pavens eventuelle avgang hvis han blir svært gammel og syk, i dagens betente situasjon. Men på katolsk.no leser vi nå at det hadde von gemmingen nevnt i det tidligere intervju, og så hadde der Spiegel helt på egen hånd koblet sammen ting fra to ulike intervjuer og laget en ‘nyhet’: Fra katolsk.no:

«I et tidligere intervju i tysk radio hadde von Gemmingen gjengitt spekulasjoner til enkelte som jobber i Vatikanet som hevder at den nåværende pave, med hans forståelse av paveembetet, nok ville være mer åpen for å trekke seg som pave enn det pave Johannes Paul II var om han selv en gang i fremtiden skulle befinne seg i en situasjon hvor han lider under vedvarende svak helse.

I følge Vatikanradioen er det en ren kontruksjon at denne uttalelsen er satt i sammenheng med bråket som har oppstått i SSPX-sakens kjølvann, en kontruksjon som er helt uakseptabel. Det understrekes at verken von Gemmingen eller den tyske avdelingen av Vatikanradioen på noen som helst måte vil involvere seg i disse spekulasjonene.

Det er altså ikke grunnlag for de spekulasjonene som har vært videreformidlet også i norsk presse. «

Vatikanets pressekontor presiserer at de ikke hadde kristisert kardinal Castrillón Hoyos

Den katolske nyhetstjenesten ZENIT melder i dag at lederen av Vatikanets pressekontor ikke hadde kritisert kardinal Castrillón Hoyos i forbindelse med opphevelsen av ekskommunikasjonene av de fire SSPX-biskopene.

Jeg trykker hele nyhetsmeldinga her, men vil også spekulere litt rundt spørsmålet om Vatikanets problemer med å nå fram med sitt budskap i dagens mediavirkelighet: I Kirken er det på biskop-planet at viktige avgjørelser blir tatt, og de mediaansvarlige kommer nok oftest ganske (for?) seint inn i bildet når en nyhet skal offentliggjøres. Men det samme gjelder vel også for store internasjonale selskaper; der alle viktige avgjørelser blir tatt bak lukkede hovedstyredører, men likevel klarer slike selskaper oftest å styre media bedre. Eller kan problemet heller være at at interessen for Kirken/ religioner er så ekstra stor blant folk flest, eller er det fordi så mange mennesker innefor media er så negative til Kirken/ religioner?

Her Zenits tekst:

Jesuit Father Federico Lombardi, who is a Vatican spokesman in his role as the director of the press office, clarified his comments reported Thursday by the French daily La Croix and picked up by the international press.

Some interpretations given to his interview suggested that the spokesman reproached Cardinal Darío Castrillón Hoyos of Ecclesia Dei, the commission in charge of seeking rapprochement with the Lefebvrites, for not having informed the Pope about the positions of Holocaust-denying Bishop Richard Williamson.

Bishop Williamson was seen in an interview denying the gassing of 6 million Jews at about the same time that his excommunication was lifted.

Father Lombardi told the daily El Colombiano that Cardinal Castrillón Hoyos could not possibly know what all of the Lefebvrites think, and therefore cannot be faulted for the Holy Father’s lack of information on Bishop Williamson.

The cardinal «knows the positions of the superior-general [of the society] very well,» Father Lombardi observed. «But this does not imply that he should know or take into account all the ideas and opinions of each one of the members of this community regarding diverse situations.» …

Det bekreftes nå at SSPX ordner opp i egne rekker

John Allen som man etter min mening alltid kan stole på, bekrefter i dag at biskop Williamson ikke lenger får lede SSPX’s presteseminar i Argentina, og at en av deres prester i Italia har også fått merke sterk kritikk fra ledelsen. Vatikanet har også reparert noe av skaden etter denne ‘skandalen’, slik at samtalene med jødiske oganisasjoner er på plass igjen. Allen sier likevel at det er grunn til å komme med sterk kritikk av hvordan kuriaen har opptrådt i denne saken.

Bishop Richard Williamson and another prominent cleric of the Society of St. Pius X, who had also expressed skepticism about the Holocaust, have been disciplined by that traditionalist body, offering a further indication that the leadership hopes to distance itself from perceptions of anti-Semitism and Holocaust denial.

Meanwhile, the Vatican has notched an important success in its efforts to contain the fallout from the Williamson affair, managing to convince the Chief Rabbinate of Israel to put a meeting which had been cancelled back on track. That result is seen as especially critical ahead of Pope Benedict XVI’s scheduled visit to Israel in May.

Despite those developments, observers both inside and outside the church have continued to voice astonishment, and in some cases outrage, that the Vatican did not do a better job of managing and communicating the decision to lift the excommunication of Williamson and three other traditionalist bishops.

Over the weekend, the Latin American superior of the Society of St. Pius X announced that Williamson has been removed as the director of a traditionalist seminary in Argentina, near Buenos Aires, which he had led since 2003.

“The affirmations of Bishop Williamson do not reflect in any way the position of our society,” said Fr. Christian Bouchacourt, Latin American superior of the traditionalist body, in a statement.

At roughly the same time, the Italian leadership of the society announced that it had expelled Fr. Floriano Abrahamowic, … …

Enda en dårlig artikkel i Vårt Land – OPPDATERT

Jeg har kritisert to andre artikler i Vårt Land de siste ukene (HER og HER), og jeg måtte gjøre det igjen da jeg leste følgende overskrift og korte melding på VL’s nettsider:

Paven har vurdert å trekke seg
En kilde i Vatikanet mener paven har vurdert å gå som følge av Williamson-saken.

Tyske Der Spiegel skriver med lederen for den tyske avdelingen i Vatikanradioen som kilde at paven «står med ryggen mot veggen» og at saken med Holocaust-fornekter Richard Williamson avslører store kommunikasjons- og organisasjonsmessige svakheter i Vatikanet.

– Slik jeg kjenner paven, er det sikkert at han har tenkt på dette som en mulighet for gjenreise respekten for paveembetet, sier pater Eberhard von Gemmingen til Der Spiegel.

En svært underlig påstand, for å si det mildt – det ser ut til at VL har kokt suppe på en spiker. Den opprinnelige meldingen om dette ser ut til å ha kommet 5/2, og saken er nesten ikke nevnt noen andre steder på internett, så vidt jeg kan se.

OPPDATERING:
I en kommentar til denne artikkelen kan vi nå lese at Vatikanradioen allerede samme dag, 5/2, korrigerte denne «nyheten» og skriver: … extending the priest’s observation to point toward a possible papal resignation over the Lefevbrist crisis was an «inadmissible» construction. The Vatican broadcaster underscored that «neither Father Gemmingen nor the German-speaking department of Vatican Radio are involved in any speculation over what the pope would have to do or to allow.»

SSPX begynner å reagere mot Holocaust-synspunkter innenfor egne rekker

Rorate cæli melder i dag at SSPX-broderskapet i Italia har utesteng p. Floriano Abrahamowicz, pga hans synspunkter på Holocaust – og også på grunn av andre problemarske ting han har gjort. (Andre steder har jeg lest at SSPX også har begynt å rydde på på sine nettsider, som inntil nå har inneholdt synspunkter på bl.a. Holocaust som ikke kan aksepteres.) Slik skriver Rorate cæli:

[Portion of the SSPX NOTE, according to several Italian news agencies:] «The action is in effect from Friday, February 6, and was taken for grave reasons of discipline. Father Floriano Abrahamowicz had expressed for some time positions distinct from the official ones of the Fraternity of Saint Pius X. The decision of the expulsion, though painful, was made necessary to avoid that the image of the Fraternity of Saint Pius X be distorted and, with it, that its work in the service of the Church be damaged.»

I en av de mange kommentarene til dette innlegget (mange av disse er forøvrig kristiske til SSPX-Italias avgjørelse), står det også følgende:
From the sounds of the statement given here, it seems as if Fr. Abrahamowicz has been saying things contrary to the SSPX’s position on previous occasions, not just this one. Note that it says «Father Floriano Abrahamowicz had expressed FOR SOME TIME positions distinct from the official ones….» Since this issue is a recent development, it sounds as if there are several things that have contributed to this. Also, if I remember correctly he gave the interview contrary to orders from his superiors.

Dagbladet skriver om paven og Holocaust-fornektelse

En venn fortalte meg i dag at Dagladet hadde en to siders artikkel, der de sier at pave Benedikt nå har tatt en Holocayst-fornekter inn i folden igjen. Han lovet å gi meg artikkelen, og kanskje jeg skriver mer om det da. Nå finner jeg en liten notis i Dagbladet om saken fra torsdag, der de i alle fall har kontaktet Oslo katolske bispedømme, og fått noen fakta om saken. (Men likevel viser de ingen ting av denne innsikten i dagens artikkel, så langt jeg forstår.)
Se torsdagens notis under.

Stort engasjement rundt biskop Williamsons framtid i Kirken

På min blog har spørsmålet om biskop Williamsons mulige framtidige posisjon i Den katolske Kirke fått mange til å skrive kommentarer. Mitt inntrykk er at noen av de yngste debattantene syns Holocaust-fornektelse er litt mindre alvorlig, enn det vi litt mer ‘voksne/gamle’ syns. Det er også litt ulike meninger om Kirken bør ta hensyn til meninger om historiske og politiske spørsmål, når man vurderer biskopers (og andres) mulige tjeneste i Kirken. Les gjerne kommentarene.

Father Z. skriver også om dette spørsmålet, og skriver ganske kort og kontant:

People say: «Bishop Williamson must change his views or, if there is a reconciliation of the SSPX, he won’t be given an assignment.»

Folks, inter alia, Williamson was born in 1940. Do the math. He won’t be getting an «assignment». He maybe would get a titular see, but I imagine they could find a way around that too.

Her er det også blitt en stor debatt om spørsmålet.

Mange besøker Vatikanets YouTube-side

Som jeg meldte tidligere, har Vatikanet fått sin egen side på YouTube, der de publiserer mange små nyhetssendinger – 1 minutt lange, med engelske kommentarer.

Katolsk.no melder i dag at disse sidene har hat mange besøkende:
«Allerede en uke etter at Vatikanet lanserte sin egen kanal på det populære nettstedet YouTube, har nettstedet hatt 750 000 sidevisninger. Det forteller Vatikanets pressetalsmann Federico Lombardi ved en pressekonferanse den 2. februar.

På www.youtube.com/vatican finner du videoer av pavens onsdagsaudienser, liturgiske feiringer og diverse andre arrangementer, samt linker til siste nytt fra Den hellige stol, offisielle oversettelser av aktuelle taler, budskaper osv. Kanalen er tilgjengelig på fire språk: engelsk, italiensk, tysk og spansk.

«En klok og ansvarlig bruk av kommunikasjonsteknologi gjør mennesker i stand til å bli formet på måter som fremmer søken etter sannheten, det gode og det skjønne, og som samtidig transcenderer geografiske og etniske skillelinjer», uttalte paven i anledning lanseringen av kanalen.»

Vatikanet insisterer på at biskop Williamson tar offentlig avstand fra sine uttalelser om Holocaust

Vatikanets statssekretariat har i dag offentliggjort en tekst (så langt har jeg bare sett den på italiensk) om betingelsene for at det kan bli full kommmunion med SSPX. Det dreier seg bl.a. om å godta det andre Vatikankonsil og de fem siste pavene. For biskop Williamson er det et absolutt krav at han offentlig må ta avstand fra sine uttalelser om Holocaust/Shoa for at han skal kunne fungere som katolske biskop.

Setningen som er viktigst for media er så lett, at de fleste forstår italiensken direkte: «Il Vescovo Williamson, per una ammissione a funzioni episcopali nella Chiesa dovrà anche prendere in modo assolutamente inequivocabile e pubblico le distanze dalle sue posizioni riguardanti la Shoah, non conosciute dal Santo Padre nel momento della remissione della scomunica. – Biskop Williamson, for (å få) tillatelse til å fungere som biskop i Kirken, må også ta, på en absolutt, utvetydig og offentlig måte, avstand fra sine synspunkter på Shoa, som ikke var kjent av Den hellige Far da ekskommunikasjonen ble opphevet

(Father Z. har oversatt litt mer av teksten til engelsk.)

Per un futuro riconoscimento della Fraternità San Pio X è condizione indispensabile il pieno riconoscimento del Concilio Vaticano II e del Magistero dei Papi Giovanni XXIII, Paolo VI, Giovanni Paolo I, Giovanni Paolo II e dello stesso Benedetto XVI. [«For a future recognition of the Fraternity of St. Pius X the full recognition of the Second Vatican Council and of the Magisterium of Pope John XXIII, Paul VI, John Paul I John Paul II and the same Benedict XVI is an indispensible condition.]

Le posizioni di Mons. Williamson sulla Shoah sono assolutamente inaccettabili e fermamente rifiutate dal Santo Padre,
[«The positions of [Bishop] Williamson on the Shoah are absolutely unacceptable and were firmly refuted by the Holy Father…»]

Il Vescovo Williamson, per una ammissione a funzioni episcopali nella Chiesa dovrà anche prendere in modo assolutamente inequivocabile e pubblico le distanze dalle sue posizioni riguardanti la Shoah, non conosciute dal Santo Padre nel momento della remissione della scomunica. [«Bishop Williamson, for admission to function as a bishop in the Church, will have to also, in an absolutely uneqivocal and public way, distance himself from his positions regarding the Shoah, which were not known by the Holy Father in the moment of the remission of the excommunication.»]

OPPDATERING:
Her er en oversettelse av hele Vatikan-dokumentet til engelsk, samt John Alles kommentarer.
Her er (bare) oversettelsen til engelsk fra Zenit.org.

Her er også en norsk oversettelse fra katolsk.no.

Slik fikk SVT gjort opptaket om Holocaust med biskop Williamson

Noen har de siste par dagene hevda at hele historien rundt biskop Williamsons fornektelse av Holocaust er et godt regissert komplott. Så langt har jeg vanskelig for å tro det.

Jeg leste bl.a. i dag et intervju med Svensk TVs Ali Fegan om hvordan programmet ble lagd. Les det han sier under eller les hele intervjuet i Svenska Dagbladet. NB: Det er interessant at det påstås at Williamsons synspunkter om Holocaust ikke var lette å finne, og at de egentlig ikke var dokumenterte før dette intervjuet.

Hur gick det då till när tv-programmet gjordes? En makalös blandning av tillfälligheter och grundlig research framträder när Ali Fegan berättar om den svenska intervjun som fått internationell uppmärksamhet på ett sätt som Sveriges Television aldrig tidigare upplevt. Sedan en vecka är SVT nedringda och omskrivna av medier som Times, Der Spiegel, Reuters, AP, AFP, New York Times och Le Figaro.

– Vi skulle göra ett reportage om SSPX i Sverige och intervjua den svenska kyrkoherden Sten Sandmark som hoppat av för att utbilda sig till SSPX-präst i Tyskland. Men vi hade inte bevis för att gruppen var så extremistisk och antisemitisk som det hävdades, säger Ali Fegan.

Han grävde i arkiv och på nätet och hittade till sist en artikel i Toronto Star från 1989 där biskop Williamson påstods ha förnekat förintelsen vid en mässa i staden Sherbrooke. Men det var omöjligt att få uppgiften bekräftad.

Ingen hade gått till botten med detta. Ryktet om att Williamson var förintelseförnekare hade blivit en sanning utan att någon hade bevis för det, säger Fegan.

Skroll til toppen