Liturgi

Så viktig er liturgien

Liturgi /

I samtalane nylig mellom pave Benedikt og den russisk-ortodokse erkebiskopen Hilarion Alfeyev kan vi lese følgende utdrag hos Zenit.org om hvor viktig messen/liturgien har vært for begge disse personene:

«As a 15-year-old boy I first entered the sanctuary of the Lord, the Holy of Holies of the Orthodox Church,” Hilarion once wrote about the Orthodox liturgy. “But it was only after my entrance into the altar that the ‘theourgia,’ the mystery, and ‘feast of faith’ began, which continues to this very day.

«After my ordination, I saw my destiny and main calling in serving the Divine Liturgy. Indeed, everything else, such as sermons, pastoral care and theological scholarship were centered around the main focal point of my life — the liturgy.»

These words seem to echo the feelings and experiences of Benedict XVI, who has written that the liturgies of Holy Saturday and Easter Sunday in Bavaria when he was a child were formative for his entire being, and that his writing on the liturgy (one of his books is entitled «Feast of Faith») is the most important to him of all his scholarly endeavors.

«Orthodox divine services are a priceless treasure that we must carefully guard,» Hilarion has written. «I have had the opportunity to be present at both Protestant and Catholic services, which were, with rare exceptions, quite disappointing … Since the liturgical reforms of the Second Vatican Council, services in some Catholic churches have become little different from Protestant ones.»

Again, these words of Hilarion seem to echo Benedict XVI’s own concerns. The Pope has made it clear that he wishes to reform the Catholic Church’s liturgy, and preserve what was contained in the old liturgy and now risks being lost.

Hilarion has cited the Orthodox St. John of Kronstadt approvingly. St. John of Kronstadt wrote: «The Church and its divine services are an embodiment and realization of everything in Christianity … It is the divine wisdom, accessible to simple, loving hearts.»

These words echo words written by Cardinal Ratzinger, now Benedict XVI, who often said that the liturgy is a «school» for the simple Christian, imparting the deep truths of the faith even to the unlearned through its prayers, gestures and hymns.

(Jeg er overrasket over i den kraftige kritikken av den nye katolske messen i dette referatet; Zenit.org arbeider aktivt for at den nye) katolske messen skal feires verdig og korrekt (bl.a. gjennom sine ukentlige liturgiske sider), men har ikke vært en forkjemper for at den tradisjonelle latinske messen skal gjeninnføres.)

Hvordan kan/ bør en prest feire messen?

Liturgi, TLM /

Etter mange løfter, en del tankevirksomhet, og en del arbeid, har jeg nå skrevet et fire siders dokument om hvordan jeg nå feirer messen – etter å ha blitt påvirket av den tradisjonelle latinske messen. Under ser dere dokumentets tittel og også en innledende advarsel (!) – og nederst en lenke til selve dokumentet.

HVORDAN EN PREST FEIRER MESSEN? (Påvirkning fra den gamle messen på den nye.)

En liten advarsel til alle lesere; mye av det som står i dette dokumentet er ganske teknisk og er nok beregnet på de spesielt interesserte. Men det jeg skriver om kan med noen få ord oppsummeres i dette: 1) Når vi feirer messen vender vi (prest og menighet) oss for det aller meste mot Gud – bortsett fra i tekstlesningene og spesielt i prekenen. Måten messen feires på skal derfor hjelpe oss til å holde fokuset rettet mot Gud. 2) Presten er en tjener for Kirken når han feirer messen, og skal ikke la sin personlighet eller sine private valg få noen særlig plass. 3) De mange detaljene i hvordan mesen feires har som mål å holde vårt indre og ytre blikk rettet mot Gud selv.

HELE DOKUMENTET KAN LESES HER.

Økende bruk av latin i Kirken

Liturgi /

Jeg fikk nettopp en e-post fra Vatikanets Forlag, Paxbook.com, der jeg selv kjøpte tidebønnen på latin for snart to år siden. De skriver:

On the top of the bestsellers this month are two books for Latin liturgy, the Missale Romanum Editio Typica Tertia and the Breviarium Romanum. This demonstrates that Latin, the customary language of the Roman Catholic Church, is well accepted as appropriate in the liturgies of the contemporary church.

Messen som offer – tanker fra 2002

Liturgi /

Når jeg i disse dager (fortsatt) tenker gjennom hvordan messen skal feires, ser jeg i gamle dokumenter at dette har jeg jobba med også tidligere. Slik skrev jeg i 2002: «I nattverdhandlingen har vi mottatt fra Gud de gaver vi bærer frem for ham (brød og vin – i offertoriet) og disse blir så forvandlet til Kristi legeme og blod. Dette offeret bæres så frem for Gud som vårt fullkomne lovprisnings­offer og sonoffer. Til dette offer legger vi våre egne (mindre fullkomne) offer som dermed helliggjøres og sammen med Kristi offer bæres for Herren.»

Min korte artikkel kan leses her. Og i prekenen fastelavensssøndag 2002 sa jeg mer om det samme – SE HER.

Messer for de døde – bør brukes ofte

Liturgi, TLM /

Jeg skrev for kort siden om diskusjoner om hvordan en katolsk begravelse bør være (se her) – det er først og fremst bønn for den avdøde.

I dag leste jeg også et interessant innlegg om requiemmesser på WDTPRS, bl.a. om reglene for når man kan feire en vanlig minnemesse for en avdød – det fins egne regler selve begravelsesmessen. Jeg ser at reglene (for TLM) for messer på dødsdagen, og for 3., 7. og 30. dag er litt andre enn i dag, men det er likt at reqiemmesser utenom disse spesielle dagene er de samme som i dag; dva. at de kan feires bare om man ikke har en obligatorisk minnedag for en helgen, elelr en viktigere fest.

The rules for these daily Requiem Masses are along the lines of the rubrics for votive Masses.

A Requiem is of the 2nd class on the day of death (or getting news of the death) or on the day of burial. That’s the Missa in die obitus seu depositionis defunctorum. It is of the 3rd class on the third, seventh, and thirtieth day after the death or burial.

A «daily» Requiem is 4th class and can be used on ferial days of the 4th class.

So… tomorrow 16 September is the Feast of Ss. Cornelius and Cyprian. It is a 3rd class feast. But the day after tomorrow, 17 September, is a «dies non», a 4th class feria. You can say the «daily» Mass for the Dead, the Missa quotidiana defunctorum.

I tillegg til dette sies det (i dagens regler) at man skal ta hensyn til folk som kommer i messen, så i en menighetsmesse passer det ikke alltid å feire messe for en avdød hvis mange som kommer til messen ikke kjenner vedkommende. Da bør man heller – noe man alltid kan – nevne den avdøde på det fastsatte stedet i den eukaristiske bønn.

To år siden pave Benedikts motu proprio, ‘Summorum Pontificum’, trådte i kraft

Liturgi, TLM /

I dette innlegget tar jeg med hva jeg skrev på bloggen for akkurat to år siden. Og jeg spør meg selv; hva har så skjedd på disse to årene? Jeg utfordrer leserne til å komme med sine synspunkter; har dere merket noen effekt av pavens motu proprio?

—————-

I dag, 14. september, trer pave Benedikts motu proprio ‘Summorum Pontificum’ i kraft. Alle katolske prester kan nå feire den tradisjonelle latinske messen om de ønsker det, og sogneprestene kan tillate denne messen å bli feiret offentlig i sin menighet.

Er dette viktig, kommer det til å forandre Kirken på noen måte? Det vil jeg svare et ubetinget ja på, selv om mange i Norge ikke ser ut til å bry seg om det som skjer – og på tross av at jeg ikke vet akkurat hvordan den tradisjonelle latinske messen vil bringe viktige forandringer. I en artikkel i The Catholic World Report settes forandringene noe på spissen, og man skriver om hvor nødvendig dette er:

By shaking up a failing status quo, Pope Benedict has performed a great service for the Church. It is abundantly clear that postconciliar attempt – has rendered the liturgy increasingly irrelevant and catechetically destructive, as declining Mass attendance and gross ignorance of the faith confirm.

And he deserves great praise for having the courage to address an act of self-mutilation which treated a long and fruitful liturgical tradition as something “forbidden” or “harmful” – an act that appears all the more perverse in light of the fact that many of those who endorsed it were simultaneously using the new liturgy to advance bewildering innovations alien to the traditions of the Church.

Summorum Pontificum represents a central piece in the overall project of this pontificate: to arrest a culture of self-worship and restore God to the center of life.

Men personer som ikke liker utviklinga sier fortvilet:
This is the saddest moment in my life as a man, priest and bishop,” Luca Brandolini, a member of the liturgy commission of the Italian bishops’ conference, said to La Repubblica, reported Reuters. “It’s a day of mourning, not just for me but for the many people who worked for the Second Vatican Council. A reform for which many people worked, with great sacrifice and only inspired by the desire to renew the Church has now been cancelled.”

14. september: Festen for korsets opphøyelse

Liturgi /

Nos autem gloriari oportet in Cruce Domini nostri Iesu Christi – in quo est salus, vita, et resurrectio nostra: per quem salus, vita, et resurrectio nostra: per quem salvati, et liberati sumus. – I vår Herres Jesu Kristi kors er all vår ros. I ham er vår frelse, vårt liv og vår oppstandelse. Ved ham er vi frelst og fridd ut.

Denne festen for korsets opphøyelse er svært gammel, og har for det meste blitt feiret på 14. september. Tradisjonen sier at det hellige kors ble funnet i Jerusalem på denne datoen i år 330 – av keiserinne Helena. Fem år senere ble korset vist fram for de troende for første gang, på samme dato. På katolsk.no kan man lese mer om denne festen.

I svært mange år har man også lest den kjente teksten fra Filipperbrevet på denne dagen, som viser hvor dypt Jesus ydmyket seg, og hvor høyt han derfor ble opphøyet – men siden 1969 har vi (dessverre) slutta å knele mot slutten av teksten:

Jesus Kristus voktet ikke sjalu over sin stilling som Guds like, selv om han var av guddoms rang. Nei, han oppgav alt sitt eget, gikk inn i slavens kår og ble et menneske som vi. Å se til som et menneske i all sin ferd, bøyde han seg, underkastet og lydig til døden, ja, døden på et kors! Derfor er det Gud har hevet ham så høyt og skjenket ham det navn som står over alle andre, så høyt, [her pleide alle å knele] at alle ting i Jesu navn skal bøye kne, i himmelen, på jorden og i dypet. Og hver en tunge skal forkynne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faderens ære. (Filipperbrevet 2, 5-11)

Les alle bønnene og tekstene for dagen – og les bønnene og tekstene for TLM.

Det var en eksemplarisk messe, folk deltok konsentrert og fromt i liturgien – og ingen klappet

Katolsk, Liturgi /

«E’ stata una celebrazione esemplare, la gente è stata molto devota e composta». Dette sa pave Benedikt til biskoper etter søndagsmessen i den italienske byen Viterbo, forrige søndag. Det var ca 10 000 mennesker til stede i denne utendørsmessen, men etter tydelige oppfordringer før messen, var det ingen som klappet eller oppførte seg upassende på annen måte – og dette gledet pavens hjerte. Fra NLM-bloggen:

Last Sunday, the Holy Father visited the Italian cities of Viterbo with its papal palace, where the first papal conclave was held, and Bagnoregio, birthplace of St Bonaventure, … … In Viterbo, he celebrated Mass in the Faul Valley, immediately below the walls of the papal palace. According to several reports in the Italian press, at lunch that day with the local bishops, the Holy Father made some interesting remarks about the attitude of the faithful attending that Mass. While they are not new or surprising, they certainly bear highlighting. According to the reports, Benedict XVI explained to the bishops present that «he desires a greater composure in the liturgies, in which, he finds, applause and acclamations are out of place.» In that sense he commended Sunday’s celebration, because the more than ten thousand faithful attending «were very devout and composed.» In this, the faithful also followed an invitation made through the speakers installed for the occasion «not to applaud and to remain recollected.»

Intens debatt etter senator Edward Kennedys begravelse

Katolsk, Liturgi /

En begravelse feiret i hvite messeklær, der man gleder seg over den avdødes liv svært så grundig, men knapt ber for hans sjels frelse, er det en god, katolsk begravelse? I tillegg kommer spørsmålet om han burde få en (svært så offentlig) katolsk requiemesse, når han så tydelig som han gjorde gikk mot Kirkens syn på provosert abort.

Etter nesten to ukers intens debatt (og jeg har lest en hel del av det som er skrevet – bl.a. denne artikkelen i First Things), ser man ut til å være enig om at man ikke kunne nekte senatoren en katolsk begravelse, se bl.a. HER – og Bostons kardinal Sean O’Malley forsvarer også sterkt at han deltok i begravelsen, se HER. Men man ser også ut til å være enig om at det var en svært dårlig katolsk begravelse, og at man kanskje må gjeninnføre svarte messeklær (i Norge bruker vi i det minste fiolett) til begravelse, og igjen begynne å synge Dies Iræ – for å få gjeninnført bønnen for den avdødes sjel som det viktigste elementet i en katolsk begravelse.

Bispevielse i Finland i forgårs

Katolsk, Liturgi /

Sippo Teemu, SCJ, ble ordinert til biskop i Finland, lørdag 5. september – katolsk.no har mer informasjon om ham. Ogås på engelsksprklige nettsider har man lagt merke til lirugien; at nesten hele messen var på latin, at alteret var satt opp slik pave Benedikt ønsker det – og at seremonien fant sted i Åbos lutherske domkirke (sannsynligvis pga behov for en så stor kirke). Les kommentarer og se flere bilder på NLM-bloggen.

Barnedåp etter det gamle latinske ritualet

Liturgi, TLM /

Lørdag sist uke hadde jeg en dåp etter den gamle latinske ritus – en liten gutt på 11 dager ble døpt. Det var en god opplevelse å bruke dette gamle ritualet, og det var også interessant å studere hvorfor dette og andre ritualer ble forandret så mye som de ble på slutten av 60-tallet. Jeg syns godt man kunne ha bevart mer at dette ritualet enn man har gjort (spesielt det meste i det gamle ritualet som fokuserte på mennesket syndighet ble tatt bort) – selv om det nye katolske dåpsritualet også er fint på mange måter.

Under kan man se det gamle katolske dåpsritualet i en norsk utgivelse fra 1944:

…

Barnedåp etter det gamle latinske ritualetLes mer »

Hvor mye hjelpemateriale har folk nytte av i (TLM-)messen?

Liturgi, TLM /

Det er for så vidt et generelt spørsmål; når man skal ha en seremoni (i kirken eller andre steder); er det fornutfig å dele ut programmer som svært detaljert beskriver hva som skal skje? Personlig gir jeg f.eks. hele dåpsliturgien til dåpsforeldrene før dåpen (og ber dem se på den hjemme), men jeg ber dem vanligvis om å IKKe trykke dem opp og dele dem ut til alle som skal være til stede i dåpen – for da blir folk bare stående og se ned i arket.

Når det gjelder å forstå den gamle messen, blir det også diskutert HER om det er nyttig å ha hele liturgien og alle tekstene foran seg på et ark når man som ukjent skal delta i den tradisjonelle latinske messen de første gangene. Selv har jeg ikkke noe klart svar på dette, men syns diskusjonen er interessant:

An issue has come up with the first extraordinary form Mass in a local parish: whether to distribute those large red books with the complete text of the Mass, including all parts said in a low voice, or whether to only distribute minimalist aids with propers and readings.

I’ve been to many first-time EF Masses and it is my strong impression that these red books can be a hindrance rather than a help to those who are attending for the first time. People who use them as if they are like the Missallete — a linear account of what happens — and end up completely lost, and flipping through pages for an hour trying to find out what is going on, and feel sort of left out and stupid because they can’t follow along.

Meanwhile, they end up spending the entire Mass with their heads in a booklet rather than watching and listening and appreciating the beauty. … …

Ha medynk med meg, Herre, for hele dagen kaller jeg på deg! Du, Herre, er tilgivelse og godhet, og full av miskunn mot alle som søker deg.

Liturgi /

Slik (over) lyder denne søndagens inngangsvers, og dette er messens bønner og antifoner:

KIRKEBØNN
Barmhjertige Gud, du fullkomne godhet og opphav til alt som er godt, rotfest kjærligheten til deg i våre hjerter. Styrk vår gudsfrykt, gi vekst til det gode i oss og vern med din kjærlige omsorg det du har latt vokse frem. Ved vår Herre …

BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, la dette hellige offer alltid skjenke oss velsignelse og frelse, så det vi feirer i denne hellige handling, kan bli til virkelighet i vårt liv. Ved Kristus, vår Herre.

KOMMUNIONSVERS
Stor er din godhet, Herre, som du har beredt for dem som frykter deg. Sal 31 (30), 20

BØNN ETTER KOMMUNION
Herre, vi er blitt mettet med brødet fra ditt bord, og vi bønnfaller deg: La denne kjærlighetens næring styrke våre hjerter og gi oss kraft til å tjene deg i våre brødre. Ved Kristus, vår Herre.

Tekstene handler om Guds lov, som Israelsfolket har fått av Herren, og som de er stolte av å ha (første lesning), og om vårt forhold til Guds lov (i evageliet). Vi må huske på å ikke forandre Guds bud med våre egne bud, og også huske på at loven skal overholdes både ytre sett og inni oss – vi må ikke være hyklere.

Vårt lands lover er sterkt påvirket av Guds bud, og det er også lovene til mange andre land i verden, men i de siste årene har vi på enkelte punkter beveget oss bort fra Herrens vilje. Jeg tenker da først og fremst på abort, som bryter sterkt med kristent/katolsk menneskesyn, og også på eutanasi, som nå stadig bli mer diskutert. Nylig har vår biskop anbefalt katolikker å skrive under på et opprop mot eutanasi (aksjon livshjelp) – les mer om det her.

LES ALLE SØNDAGENS TEKSTER HER.

29. august: Johannes døperens martyrdød

Katolsk, Liturgi /

«Herodes hadde latt Johannes gripe, hadde bundet ham og kastet ham i fengsel. Dette hadde han gjort på grunn av sin brors hustru Herodias. For Johannes hadde sagt til Herodes: «Det er ikke tillatt for deg å ha henne til hustru.» Han ville da helst ha drept ham, men var redd folket, som mente at Johannes var en profet. Men da Herodes feiret sin fødselsdag, danset datter til Herodias for gjestene. Herodes likte dette så godt at han med ed lovte å gi henne hva hun så bad om. Da fikk moren henne til å si: «Gi meg døperen Johannes’ hode på et fat.» Kongen ble ille ved, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, bød han at hun skulle få det, og han sendte folk for å halshogge Johannes i fengslet. Hodet ble båret inn på et fat og gitt til piken, som gav det videre til sin mor. Men disiplene hans kom og hentet liket og gravla det, og gikk så og fortalte alt til Jesus.» Matteus 14, 3-12

Det er denne hendelsen katolikkene markerer i dag. Les mer om dagen på katolsk.no – bl.a. mye av relikvier av Døperens hode.

Trykk HER for å se en stor kopi av Caravaggios bilde.

Mer om Vatikanets syn på liturgien

Katolsk, Liturgi /

Jeg meldte for noen dager siden at flere av Vatikanets biskoper og kardinaler ønsker å gjøre noen forandringer i liturgien, og sendt disse forslagene til pave Benedikt. Flere har skrevet om dette, og bl.a. har man fra høyeste hold nektet at det fins et dokument som viser at det er vedtatt noen som helst liturgiske forandringer. Men i England slår The Catholic Herald dette stort opp:

The Vatican has proposed sweeping reforms to the way Mass is celebrated, it has been claimed.

Communion on the tongue, Consecration celebrated ad orientem (facing east) and renewed use of Latin could all be re-introduced to ordinary Sunday Masses as part of proposals put forward by the Congregation for Divine Worship.

Andrea Tornielli, a senior Vatican watcher, reported last week that the congregation’s cardinals and bishops voted «almost unanimously in favour of greater sacrality of the Rite» at a plenary meeting in March.

Members of the congregation are said to have put forward 30 propositiones («propositions») aimed at reforming the way in which the Novus Ordo has been celebrated since the Second Vatican Council.

Liturgikongregasjonen arbeider videre med pave Benedikts “reform av liturgireformen”

Liturgi /

12. mars i år var det stort plenumsmøte i vatikanets liturgikongregasjon, der temaet var hvordan skal lirugien/ messen i enda større grad enn nå vise at Guds folk her møter Guds hellighet:
The Cardinals and Bishops members of the Congregation voted almost unanimously in favor of a greater sacrality of the rite, of the recovery of the sense of eucharistic worship, of the recovery of the Latin language in the celebration, and of the remaking of the introductory parts of the Missal in order to put a stop to abuses, wild experimentations, and inappropriate creativity. They have also declared themselves favorable to reaffirm that the usual way of receiving Communion according to the norms is not on the hand, but in the mouth. … … The «Liturgy Minister» of Pope Ratzinger, Cañizares, is also having studies made on the possibility to recover the orientation towards the Orient of the celebrant, at least at the moment of the eucharistic consecration … …

Les mer på Rorate cæli.

Vend ditt øre til meg, Herre, og svar meg! Frels din tjener som setter sin lit til deg, min Gud! Ha medynk med meg, Herre, for hele dagen kaller jeg på deg.

Liturgi /

Slik (over) lyder denne søndagens (21.søndag i kirkeåret) inngangsvers, resten av messens bønner og antifoner lyder slik:
KIRKEBØNN
Allmektige Gud, du forener dine troende i et felles håp. La ditt folk elske det du befaler, og lengte etter det du lover, så våre hjerter under alle livets omskiftelser er fast forankret der hvor de sanne gleder finnes. Ved vår Herre …

BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, ved Kristi ene offer på korset har du én gang for alle vunnet deg et utvalgt folk. Gi oss som hører ditt folk til, enhet og fred i din Kirke. Ved Kristus, vår Herre.

KOMMUNIONSVERS
Den som eter mitt legeme og drikker mitt blod, han får evig liv, sier Herren, og ham vil jeg oppreise på den ytterste dag. Joh 6, 55

BØNN ETTER KOMMUNION
Herre, kom oss til hjelp, og la din miskunn virke i oss. Gjør oss nidkjære i din tjeneste, og la oss alltid leve til ditt behag. Ved Kristus. vår Herre.

Dagens første lesning og evangeliet handler om kallet til, og utfordringen til å følge Herren. Slik leser vi i Josvas bok kap. 24: I de dager samlet Josva alle Israels stammer i Sikem. Han kalte til seg de eldste i Israel sammen med folkets høvdinger, dommere og tilsynsmenn; de trådte frem for Guds åsyn. Josva sa da til hele folket: «Har dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de guder som deres fedre dyrket på den andre siden av Storelven, eller gudene til amorittene, som eide det landet dere nå bor i. Men jeg og min ætt, vi vil tjene Herren.» Da svarte folket: «Det skal aldri skje at vi går bort fra Herren og dyrker andre guder! Det var Herren vår Gud som førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra trellehuset. Han gjorde store tegn for våre øyne, holdt sin hånd over oss på hele vår ferd og vernet oss blant folkene i de land vi måtte dra igjennom. Også vi vil tjene Herren; for han er vår Gud.»

Og i evangeliet fra Johannes 6, 60-69 leser vi bl.a.: På den tid var det mange av Jesu disipler som sa: «Dette er utålelig; den slags tale kan en ikke høre på.» … … Fra da av var det mange av hans disipler som trakk seg bort og sluttet med å følge ham omkring. Jesus sa da til de tolv: «Vil kanskje dere også gå?» Men Simon Peter svarte: «Herre, til hvem skulle vi gå? Det er du som har det evige livs ord. Vi tror, og vi vet at du er Guds Hellige.»

Les alle søndagens tekster her.

Det er ikke lett å være en troende, en katolikk

Liturgi /

Jeg vil ta utgangspunkt i tankene under når jeg skal holde mine tre prekener denne helga; lørdag kveld kl 18.00, fromesse kl 09.30 og engelsk messe kl 16.00 – alle i St Hallvard kirke.

Jeg er usikker på hvor nøye jeg vil holde meg til denne teksten, som i stor grad bygger på min preken fra 2006 (da jeg også hadde en spesiell innledning, siden det var min aller siste søndag i Bergen). Jeg liker genererelt lite å ha fullt manuskript (men gjorde det noen måneder høsten 200), men jeg må absolutt ha klart å samle mine tanker i 3-4 klare og presise hovedpunkter før jeg går på «stolen».

——————————————-

PREKEN 21. SØNDAG I KIRKEÅRET – ÅR B

Dagens tema er veldig tydelig, og første lesning og evangeliet uttrykker det ganske likt: Det er ikke lett å være en troende, det er ikke sikkert at mange her vil klare det. Hva med deg: Klarer du å ta til deg denne læren, klarer du å holde fast ved troen?

For å forstå bakgrunnen for dagens tema, er det viktig å legge merke til at det i dag er femte søndag på rad at vi leser evangeliet fra samme kapittel i Bibelen; det sjette kapittel i Johannesevangeliet. (Jeg håper dere ikke er blitt lei av å høre fra dette viktige kapittelet – der Johannes legger han frem sin nattverdteologi.) …

Det er ikke lett å være en troende, en katolikkLes mer »

Gregoriansk sang og den tradisjonelle latinske messen i Oslo

Liturgi, TLM /

Jeg leste i går følgende informasjon på katolsk.no: «Gregoriansk sang er en av verdens eldste og mest grunnleggende musikkformer, og har vært et grunnlag og inspirasjon for mange musikksjangre som har oppstått siden middelalderen helt frem til i dag. Du har nå mulighet til å være med å synge regelmessig gregoriansk sang, i forbindelse med den tridentinske messefeiring i St. Joseph kirke.»

Det er ikke kontroversielt å oppfordre til gregoriansk sang i Den katolsk Kirke i Norge (som det nok er i noen andre land), men jeg er glad for at man de siste månedene stadig tydeligere og mer offentlig også har informert og invitert (bl.a. HER) til de tradisjonelle latinske messene som feires i Oslo; i St Joseph kirke i Akersveien, neste messe blir søndag 23. august kl 18.30.

Gamle og ærverdige Msgr. Domenico Bartolucci uttaler seg om liturgiske spørsmål

Liturgi /

På Rorate Cæli er det kommet en engelsk oversettelse av et italiensk intervju med Msgr. Domenico Bartolucci, tidligere Maestro i det Sixtinske kapell, der han bl.a. sier en del om den gamle latinske messen og andre liturgiske spørsmål. Han er ganske så klar på at han selv alltid har likt den gamle messen best, og uttaler seg også tydelig om de mange liturgiske misforståelser som har florert de siste 40 år:

It is on the subject of the liturgical reform that we start our conversation with the Maestro, with Domenico Bartolucci, who in liturgical and musical matters has been at ease working and giving counsel to five popes and who is a friend and collaborator of Benedict XVI, whose work he says is “an immense gift to the Church, if only they would let it work”.

Maestro, the recent publication of the Motu proprio “Summorum Pontificum” has brought a gust of fresh air into the desolate liturgical panorama which surrounds it. Even you may now celebrate the Mass of all time (“messa di sempre”.)

To tell the truth, I have always and without interruption celebrated it since my ordination … on the contrary, I sometimes found it difficult to celebrate according to the modern rite, even if I never said so.

The Mass which never was abolished, is it not?

Those are the words of the Holy Father even if some people pretend not to understand and even if many in the past have argued that the opposite is true.

Maestro, you have to admit to those who are denigrating the old Mass that it is not a Mass open to participation.

So that you won’t think that I’m just saying anything, I know how participation in old times was like, both in Rome, in the (St. Peter’s) Basilica and outside it, for instance down here in Mugello, in this parish, in this beautiful countryside, which was then populated by people strong in faith and full of piety. During Sunday Vespers the priest could just start singing “Deus in adiutorium meum intende” and thereafter fall asleep on his seat to wake up only at the “chapter”, the peasants would have continued alone and the heads of the family would have intoned the antiphon!

Do we see a veiled polemic, Maestro, in your confrontation with the current liturgical style?

I do not know, if you have ever been at a funeral and witnessed those “hallelujahs”, hand-clapping, giggly phrases, etc. One really asks oneself if these people have ever read the Gospel. Our Lord himself cried over Lazarus and his death. Here now, with this oily sentimentalism, nothing is respected, not even the suffering of a mother. I would like to show you how the people in old times participated in a Funeral Mass and how in the midst of that compunction and devotion, the magnificent and tremendous “Dies Irae” was intoned.

Was the reform not done by people who were conscious of what they were doing and well educated in the teachings of the Roman Church?

I beg your pardon, but the reform was done by arid people, arid, arid, I repeat it. And I knew them. As for the doctrine, Cardinal Ferdinando Antonelli himself, once said, I remember it well: “How come that we make liturgists who know nothing about theology?”

We agree with you, Monsignore, but is it not true that the people did not understand ….

Dearest friends, have you never read Saint Paul: “It is not important to know anything but what is necessary”, “it is necessary to love knowledge ad sobrietatem”. At this rate, after a few years people will pretend to understand “transubstantiation” in the same way as they explain a mathematical theorem. But just think of it that not even the priest may quite understand this mystery!

But how could it have come to this twisting of the liturgy?

It became a kind of fashion. Everybody talked about it, everybody “was renewing”, everybody was trying to be like popes (tutti pontificavano) in the wake of sentimentalism, of eagerness to reform. And the voices that raised themselves to defend the two thousand year old Tradition of the Church, were cleverly hushed. There was the invention of a kind of “people’s liturgy” …

Skroll til toppen