TLM

Konferansen om den tradisjonelle messen i Roma – svært vellykket

Jeg har hatt en lang arbeidsdag i dag (søndag) og må få lome tilbake senere med en grundigere dekning av konferansen om den tradisjonelle messen i Roma – fredag, lørdag og søndag. Så langt jeg forstår var konferansen svært vellykket, med svært godt frammøte. Under ser dere tre bilder fra messen i dag tidlig; ved «alteret ved stolen» – første pontifikale høymesse (ved kardinal Brandmüller) i Peterskirken på nesten 50 år. John Sonnen har mange flere bidler fra messen og konferansen



«Messen fra 1962 må gis sin rettmessige ære»

Slik skrev Zenit.org om gårsdagens dokumenter om den tradisjonelle messen. Og de fortsetter:

New Document Clarifies Pope’s Expansion of Extraordinary Form

VATICAN CITY, MAY 13, 2011 (Zenit.org).- Almost four years after Benedict XVI’s «Summorum Pontificum» expanded use of the 1962 Missal, clarifications on its use were released today by the Vatican.

The July 7, 2007, document on the «extraordinary form» of the Roman Rite made the liturgy used before the reforms of the Second Vatican Council more accessible to the universal Church.

The Pontifical Commission Ecclesia Dei clarified «Summorum Pontificum» today with «Universae Ecclesiae.» Jesuit Father Federico, director of the Vatican press office, also released a statement about the new document. «Universae Ecclesiae» carries the signature of the Ecclesia Dei president, Cardinal William Levada.

«Universae Ecclesiae» reiterates what the Pope said in 2007: «There is no contradiction between the two editions of the Roman Missal. In the history of the Liturgy growth and progress are found, but not a rupture.»

It also recalls that «Summorum Pontificum» aimed to offer all the faithful the «precious treasure» of the extraordinary form, guaranteeing it for all those who ask of it. The Pope thus wanted to promote «reconciliation at the heart of the Church.» …

Les hele denne nyhetsmeldinga. – Les dokumentet som forklarer «Universæ Ecclesiæ«, også utgitt i går. – Les om kommisjonen Ecclesia Dei.

Universæ Ecclesiæ – nå er dokumentet her

Kolkka 12.05 i dag så jeg etter det nye dokumentet (som skulle punliseres kl 12.00), og fant det med en gang på Father Z’s blogg (men det ligger sikkert ute på mange nettsteder). Han har lenker til hele teksten på engelsk og lating, og også en del kommentarer. SE HER.

Tittelen på dokumentet er»INSTRUCTION on the application of the Apostolic Letter Summorum Pontificum of HIS HOLINESS POPE BENEDICT XVI given Motu Proprio» – og pkt 8 uttrykker sentrale ting om pave Benedikts ønske for bruken av den tradisjonelle messen:

8. The Motu Proprio Summorum Pontificum constitutes an important expression of the Magisterium of the Roman Pontiff and of his munus of regulating and ordering the Church’s Sacred Liturgy. The Motu Proprio manifests his solicitude as Vicar of Christ and Supreme Pastor of the Universal Church, and has the aim of:
a. offering to all the faithful the Roman Liturgy in the Usus Antiquior, considered as a precious treasure to be preserved;
b. effectively guaranteeing and ensuring the use of the forma extraordinaria for all who ask for it, given that the use of the 1962 Roman Liturgy is a faculty generously granted for the good of the faithful and therefore is to be interpreted in a sense favourable to the faithful who are its principal addressees;
c. promoting reconciliation at the heart of the Church.

Dokumentet «Universæ Ecclesiæ» – om den tradisjonelle messen – kommer fredag kl 12

Om man kan lese den ganske lette italiensken under, ser man at instruksjonen om hvordan pave Benedikts dokument «Summorum pontificum» fra 2007 om den tradisjonelle messen skal forstås/tolkes endelig kommer. Journalistene får dokumentet litt i forkant, men det skal ikke frigis før kl 12.00 fredag 13. mai. Det trykkes samme ettermiddag i L’Osservatore Romano, som er datert lørdag 14. mai. Fra Vatikanets informasjonstjeneste:

Venerdì 13 maggio 2011 verrà resa nota dalla Sala Stampa l’Istruzione Universae Ecclesiae della Pontificia Commissione Ecclesia Dei sull’applicazione della Lettera Apostolica Motu Proprio data «Summorum Pontificum» di S.S. Benedetto XVI. L’Istruzione sarà pubblicata sull’edizione pomeridiana dell’Osservatore Romano, con data 14 maggio.

Il testo dell’Istruzione – in lingua latina, italiana, francese, inglese, tedesca, spagnola e portoghese, sarà a disposizione dei giornalisti accreditati a partire dalle ore 10 di venerdì 13 maggio, con embargo fino alle ore 12. Con il testo dell’Istruzione verrà fornita anche una Nota redazionale.

Father Z skriver selvsagt om dette, og da han hadde en gjettekonkurranse om når dokumentet ville komme ut for noen få dager siden, kan jeg skryte av at jeg tippet lørdag 14. mai. Jeg tippet lørdag av to grunner (mens over halvparten trodde det ville ta mer en to uker til); 1) i begynnelsen av april ble det sagt at dokumentet ville komme litt etter påske, 2) jeg syntes det var naturlig å knytte det til den store konferansen i Roma om den tradisjonelle messen denne helga (se her).

Konferansen i Roma 13.-15. mai om den tradisjonelle messen


Jeg skrev om denne konferansen allerede for en måned siden – og den går av stabelen kommende helg, 13. -15. mai. Les mer om den her (på italiensk).

I artikkelen jeg nevnte tidligere i dag, skriver Anna Arco også om denne konferansen – slik:

It is interesting to note that next week, the Angelicum will host a massive conference entitled “Summorum Pontificum: a Hope for the Church“. It could not be more different than the congress described above. Four years after the publication of the Motu Proprio, the older form of the Mass has quietly entered the mainstream. Speakers here include hard hitters of the reform of the reform including the Kazakh Bishop Athanasius Schneider whose book on the Eucharist has been much vaunted, the new head of the Pontifical Council for the Promotion of Christian Unity, Cardinal Kurt Koch, who will speak about ecumenical points, and the head of the Congregation for Divine Worship, Cardinal Antonio Cañizares-Llovera.

Such a mainstream conference was unthinkable four years ago, but now it has come to pass without much fuss. The reform of the reform is happening. I think it is unlikely that the Extraordinary Form of the Mass will ever be very widely used, but it is good to have it, because its liberation has, slowly, slowly meant a more reverent celebration of the newer form of the Mass. …

Tradisjonell latinsk messe i Oslo kommende søndag

Kommende søndag – 8. mai – feires den tradisjonelle latinske messen i Oslo, i St Joseph kirke i Akersveien, kl 19.00 – med muligheter for skrifte fra kl 18.30.

Denne søndagen feirer vi 2. søndag etter påske, og tekstene for messen kan leses på latin og norsk her. Musikken til messens proprium er her – og til ordinarium synges Messe I og Credo I.

Det blir et par små forandringer i messen denne gangen: 1) det blir delt ut et program med bl.a. dagens epistel og evangelium på norsk; disse tekstene blir derfor ikke lest på norsk fra prekestolen. 2) Vi synger en hymne på norsk under prestens inngang; før messen begynner.

Programmet for denne søndagen kan man se her.

(Legg merke til at søndagen i den gamle kalenderen heter 2. søndag etter påske, mens den i den nye kalenderen heter 3. søndag i påsketiden.)

Minnedag for den hellige Pius V

Det er minnedag for Pius V i den tradisjonelle kalenderen – ikke i den nye. katolsk.no skriver om dette slik: «Pius V ble saligkåret den 1. mai 1672 (dokumentet (Breve) var datert den 27. april) av pave Klemens X (1670-76) og helligkåret den 22. mai 1712 av pave Klemens XI (1700-21). Hans minnedag var 5. mai før kalenderrevisjonen i 1969, men i dag minnes han den 30. april. Han er den eneste pave fra nyere tid (ved siden av den hellige Pius X) som er blitt helligkåret.»

I de tradisjonelle tidebønnene leste vi i dag til Matutin (i 3. lesning):

Pius, born at Bosco in Lombardy, entered the Order of Preachers at the age of fourteen. When he had been ordained to the priesthood, he preached in many churches, and his sermons bore much spiritual fruit. For a long time he carried out the office of Inquisitor in a way that was both vigorous and praiseworthy. He was promoted by Paul IV to the bishoprick of Nepi and Sutri, and two years later he was enrolled among the Cardinals of the Church. Pius IV transferred him to the See of Mondóvi in Piedmont, where he visited his whole diocese and remedied many abuses. Thereafter, he returned to Rome, where he was engaged in many important affairs. When Pius IV died, he was elected Pope, contrary to all expectation ; and thereafter he changed nothing in his way of life except his outer garments. Not so much by arms as by the prayers he poured out, he overcame Selim, the Sultan of the Turks, who had gathered together a huge fleet at Lepanto. In the year 1572, while preparing a new expedition against the Turks, he died peacefully in the Lord, at the age of sixty-eight. His body is venerated by the faithful in the basilica of St. Mary Major. Clement XI enrolled him among the Saints.

Om noen vil lese dette på latin, kan de fortsette. …

Maria Magdalena fikk se Jesus fordi hun elsket så høyt

I dag leser vi følgende evangelietekst i messens ekstraordinære form, fra Johannes 20:

Jesus viser seg for Maria Magdalena
11 Men Maria ble stående og gråte like utenfor graven. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven, 12 og fikk se to engler i skinnende hvite klær som satt der Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 13 «Hvorfor gråter du, kvinne?» sa de. Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» 14 I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. 15 «Hvorfor gråter du, kvinne?» sier Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sier til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» 16 «Maria,» sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. 17 Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» 18 Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte dem hva han hadde sagt til henne.

I de tradisjonelle tidebønnene (som jeg bruker nå) tas denne teksten opp under Matutin, og her siteres pave Gregor den store slik:
Lesning 1

Mary Magdalene, a woman in the city, who was a sinner, through love of the truth washed away by her tears the befoulment of her sin, and the word of the Truth was fulfilled which He spake : Her sins, which are many, are forgiven : for she loved much. Luke vii. 47. She that had remained cold while she sinned, became burning when she loved. For after that she had been to the Sepulchre, and had not found there the Body of the Lord, and had believed that It had been taken away, and had told His disciples, they came and saw, and thought it was even as the woman had said : and it is written Then the disciples went away again unto their own home but Mary stood without at the sepulchre, weeping

.
Lesning 2

In connection with this matter, we ought to ponder what great store of love there was in that woman’s heart, who, when even His disciples were gone away, could not tear herself from the’ grave of the Lord. She sought Him Whom she had not found there, and as she sought, she wept, and the fire of love in her heart yearned after Him, Who she believed had been taken away. And so it came to pass that she, who had lingered to seek Him, was the only one who then saw Him, since the back-bone of a good work is endurance, and the voice of the Truth Himself hath said : He that endureth to the end shall be saved.

Lesning 3

As Mary wept there, she stooped down and looked into the Sepulchre. It was but a little while and she had seen how the Sepulchre was empty, and had told that the Lord was taken away. Why then should she stoop down and look in again? But she loved Him so well, that one look was not enough; the energy of her affection constrained her to search again and again. She began by searching and not finding; but she endured in her search, and, behold, it came to pass that she found. And this was done that our own longings for Christ’s presence might be taught to expand, and know that as they expand they will meet with Him to Whom they aspire.

Påskeoktavens lesninger i messens ordinære og ekstraordinære form

Katolske The Catholic Herald i Engalnd har en oversikt over lesningene for hver uke (her), og det ekstraordinære med lista er at den inkluderer lesningene for både messens nye og gamle form – og altså gjør den tradisjonelle messen tydeligere enn man vel skulle regne med.

For påskeoktaven kan vi se alle lesningene her – og jeg må si de er mer forkjellige enn man skulle regne med (eller: det ble gjort større forandringer i lesningene i 1969 enn man skulle tro var nødvendig, for hva er galt med det gamle oppsettet?)

For messens gamle form er dette lesningene (gradualeverset er ikke tatt med):

Sunday, April 24: Easter Sunday – 1 Corinthians 5:7-8; Mark 16:1-7
Monday, April 25: Easter Monday – Acts 10:37-43; Luke 24:13-35
Tuesday, April 26: Easter Tuesday – Acts 13:16,26-33; Luke 24:36-47
Wednesday, April 27: Easter Wednesday – Acts 3:13-15,17-19; John 21:1-14
Thursday, April 28: Easter Thursday – Acts 8:26-40; John 20:11-18
Friday, April 29: Easter Friday – 1 Peter 3:18-22; Matthew 28:16-20
Saturday, April 30: Easter Saturday – 1 Peter 2:1-10; John 20:1-9

For messens nye form er dette lesningene:

Sunday, April 24: Easter Sunday – Acts 10:34a, 37-43; Ps 118; Col 3:1-4 or 1 Cor 5:6b-8; Jn 20:1-9 or Mt 28:1-10
Monday, April 25: Easter Monday – Acts 2:14, 22-33; Ps 16; Mt 28:8-15
Tuesday, April 26: Easter Tuesday – Acts 2:36-41; Ps 33; Jn 20:11-18
Wednesday, April 27: Easter Wednesday – Acts 3:1-10; Ps 105; Lk 24:13-35
Thursday, April 28: Easter Thursday – Acts 3:11-26; Ps 8; Lk 24:35-48
Friday, April 29: Easter Friday – Acts 4:1-12; Ps 118; Jn 21:1-14
Saturday, April 30: Easter Saturday – Acts 4:13-21; Ps 118; Mk 16:9-15

Palmesøndag illustrert

Breviarium Romanum (de tradisjonelle tidebønnene, som jeg begynte å bruke tidlig i februar – se her) har flotte illustrajoner til de vigtigste dagene i året.

Over ser man illustrasjonen til Palmesøndag. Større kopi av bildet kan sees her.

Biskop Kozon feirer konfirmasjon og levittmesse i Amsterdam

Københavns biskop Czeslaw Kozon utmerker seg ved å være tilgjengelig for å fremme viktige ting innen Kirken, og ved å være villig til å lære nye liturgier – for det er ikke få arbeidstimer som skal til for å lære seg konfirmasjonens gamle rituale og en høymesse (på norsk ofte kalt levittmesse, med diakon og subdiakon – her også MC og to ekstra diakoner) med all pomp og prakt som følger med.

Bildene under viser biskopen ved stolen etter messen (inkl. dalmatika), deretter hvordan han blir ikledd før messen begynner, ved alteret og rett etter messen (mens Ave Regina cælorum synges):




Les mer (på nederlandsk) om messen HER, og se en video av konfirmasjonen (før messen) HER.

Konferanse i Roma 13.-15. mai om den tradisjonelle messen

I midten av mai arrangerer organisasjonen ‘Ungdom og tradisjon‘ en svært interessant konferanse om den tradisjonelle messen. Fredag ettermiddag er det en «førkonferanse’ i FSSPs kirke i Roma, hele lørdagen er man på dominikanernes universitet Angelicum – og lytter til 8 svært interessante foredrag. Og søndag feires det en stor og flott tradisjonelle messe i selveste Peterskirken; på ‘alteret ved stolen’.

Hele programmet fins her (word-fil).

Her er lørdagens foredrag:

1 The Sacred Liturgy, Life of the Church. – His Eminence Antonio Cardinal Cañizares Llovera (Prefect of the Congregation for Divine Worship and the Discipline of the Sacraments)

2 Spirit of the Liturgy, Liturgy of the Spirit. – His Excellency Most Rev. Marc Aillet (Bishop of Bayonne, France)

3 The Ancient Liturgy of the Church: Ecumenical Bridge. – His Eminence Kurt Cardinal Koch (President of the Pontifical Council for the Promotion of Christian Unity)

4 The Minor Orders and holy service at the Altar. – His Excellency Most Rev. Athanasius Schneider (Auxiliary Bishop of Astana)

5 The Motu Proprio Summorum Pontificum, assessment and possibilities. – (Mons. Guido Pozzo, Secretary, Pontifical Commission “Ecclesia Dei”)

6 The Sacrament of Holy Order in the Roman Pontifical (editio typica of 1961-62). A theological liturgical reflection. –
(Father Nicola Bux, Teological Institute of Bari)

7 The apostolic-patristic origins of the “Tridentine Mass” – (Sr. M. Francesca of the Immaculate, F.I. of Città di Castello)

8 Latin, liturgical language of the Church and of Catholicity – (Prof. Roberto de Mattei, European University of Rome)

Her er musikken i søndagens messe:

The Gregorian Proper of Sunday III after Easter.
For the Ordinary, the Missa Papae Marcelli of Giovanni Pierluigi da Palestrina.
The Beginning: Giovanni Pierluigi da Palestrina, Terra tremuit
Main Procession: J.S. Bach, Preludio in Sol maggiore BWV 541
Offertory: Tomas Luis de Victoria, Ave Maria
J. S. Bach, Adagio in Do maggiore BWV 564
Communion: Giovanni Pierluigi da Palestrina, Sicut cervus
J. S. Bach, Liebster, Jesu, wir sind hier BWV 731
Domenico Bartolucci, O Sacrum Convivium
F. Mendelsohn-Bartholdy, Andante dalla Sonata n. 3
Domenico Bartolucci, Ave Verum
Finale: Domenico Bartolucci, Regina Caeli
Charles Gounod, Marcia Pontificia

«Amen, amen dico vobis, antequam Abraham fieret, ego sum.»

Jeg forbereder meg til å feire Pasjonssønndag (TLM) i kveld, og opplever jo at dagens messe er svært ulik i den gamle og den nye form. I den gamle messen hører vi i epistelen om «Kristi blod – blodet fra ham som ved Den hellige ånd bar seg selv fram som et usmittet offer for Gud – renser vår samvittighet fra døde gjerninger for at vi kan tjene den levende Gud.» I evangeliet presenterer Jesus seg som den som oppfyller alle GTs profetier: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Om noen holder mitt ord, han skal i all evighet ikke se døden.» Da sa jødene: «Nå vet vi at du har en djevel. Abraham og profetene er døde, og du sier: Om noen holder mitt ord, han skal i all evighet ikke se døden. Du er vel ikke større enn vår far Abraham, som er død? Profetene er også døde; hvem gjør du deg selv til?» … Abraham, deres far, gledet seg til å få se min dag; han så den og var glad.» Da sa jødene til ham: «Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: før Abraham ble til, er jeg.» Da tok de stener opp og ville kaste på ham. ..»

Den gamle messeboken presenterer pasjonstiden (som begynner i dag) slik: «De to siste ukene i fastetiden, Pasjonsuken og Den stille uke, kalles PASJONSTIDEN etter det latinske ord passio, lidelse. Kirken går inn i sorgen over den lidelse og død som venter Herren. Med søndag Septuagesima ble gledesangen Gloria in excelsis og jubelropet Alleluja borte fra Kirkens liturgi, og nå viker den lille doxologi (Gloria Patri – Ære være Faderen) som ellers legges til salmen i inugangsverset og etter håndtvettingen. Også salmen Judica i trinbønnen faller bort. … Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors og altertavler med fiolette slør, korsene fra og med 1. Pasjonssøndag inntil korshyldingen på Langfredag, bildene inntil Gloria i messen Påskeaften.»

Les alle tekster og bønner i dagens messe (etter gammel ordning) HER.

Tradisjonell latinsk messe i Oslo søndag 10. april kl 19.00

Jeg har tidligere meldt at det blir tradisjonelle latinske messer i Oslo annen hver søndag fra nå av. I vår blir det messe Pasjonssøndag, Påskedag, 2. søndag etter påske etc. Følgende melding er lagt ut på nettstedet tlm-oslo.katolsk.no om den første messen:

Kommende søndag – 10. april – feires den tradisjonelle latinske messen i Oslo, i St Joseph kirke i Akersveien, kl 19.00 – med muligheter for skrifte fra kl 18.30.

Denne søndagen feirer vi (se hele årets kalender her) pasjonssøndag, og tekstene for messen kan leses på latin og norsk her. Musikken til messens proprium er her – og til ordinarium synges Messe XVII og Credo I.

Er man litt ukjent med den gamle messen, og ønsker å forberede seg, kan man se et fullstendig messeoppsett på latin og norsk her. (Her er et nesten likt, helt nytt, oppsett i pdf-format. Kopier av dette vil også ligge bak i kirken – samt informasjon om når man skal knele, stå, sitte under messen – som man kan finne her.)

Fra Vatikanets egen bokhandel


Bildet over tok jeg i Vatikanets bokhandel, da jeg var der for et par uker siden. Det viser Missale Romanum fra 1962 (til venstre) og den nyeste utgaven av det nye missalet (fra 2002, til høye) – de lå ved siden av hverandre som for å illustrere likeverdigheten mellom dem.

Hvordan den tradisjonelle messen har påvirket måten jeg sier den nye messen

For noen få dager siden skrev jeg min første kommentar på Father John Zuhlsdorfs kjente blogg «What does the Prayer Really Say». Det er kommentar nr. 263 116 på hans blogg (han har stor trafikk!) og kan leses her.

Det dreide seg litt om innflytelse mellom den gamle og den nye messen, og Father Z. spurte meg i neste kommentar: «I would be pleased to hear more about how the old Mass has changed the way you say the newer Mass.»

Nå har jeg skrevet en slik betraktning (på engelsk selvsagt) og åpner slik:

HOW THE OLD MASS HAS CHANGED THE WAY I SAY THE NEWER MASS

From the old mass I have first of all taken with me the FOCUS of the priest in the mass – the focus on God, on offering up to God the perfect sacrifice of Christ – making all other things less important.

The vesting prayers in the sacristy help the priest with this focus – showing him his own unworthiness and need for God’s help and grace. I end these prayers with «Ego volo celebrare Missam, et conficere corpus et sanguinem Dómini nostri Jesu Christi, … » expressing what the mass is. Then I walk into church with this same focus – not looking at people. With this same focus I genuflect before the altar, praying «Aufer a nobis …» as I walk up to the altar, and «Oramus te, Domine ..» as I kiss it – these are prayers asking for purification and forgiveness of my sins. As I kiss the altar at the end of mass I have also taken from the old mass the prayer «Placeat tibi …». This prayer sums up very well what the mass is all about: «May the tribute of my humble ministry be pleasing …» and «Through your mercy may it bring forgiveness to me and to all for whom I have offered it».

So the main contribution from the traditional mass in on the FOCUS it gives the priest. In the following paragraphs I will also mention some more details about how the traditional rubrics help keep this focus: …

Så følger en del punkter, som kan leses i sin helhet her.

Skal alle seminarister måtte lære den tradisjonelle latinske messen?

Dette antyder Damian Thompson på sin blogg, når han kommenterer John Allens stykke (som jeg nevnte her) om bl.a. dokumentet som skal forklare pave Benediiks åpning for den tradisjonelle messen. (Alle kommenterer også Vatikanets forhold til tradisjonalistene, men dette bryr ikke Damian T. seg så mye om.) Han skriver:

Will it soon be a requirement for Catholic seminarians to learn to say the Traditional Latin Mass? Bobbie Mickens made this claim in the Tablet a couple of weeks ago – just think how livid he must be at the prospect! – and now John Allen of the National Catholic Reporter is saying exactly the same thing. He reckons that Ecclesia Dei’s forthcoming instruction on the implementation of Summorum Pontificum will “call for seminarians to be trained not just in Latin, but in the older rite itself, at least so they will know how to execute it faithfully and understand what’s being said”.

… the proposal to teach all seminarians to celebrate the Tridentine Mass is a seriously big deal. In many ways it’s as radical as Summorum Pontificum itself.

According to John Allen, bishops around the world “haven’t exactly bent over backwards” to make the Old Mass widely available since 2007. That sounds about right. In England and Wales, most dioceses don’t flagrantly disregard Summorum Pontificum – but they don’t need to. On paper, the self-implementing features of the motu proprio challenge the power of the bishop: a priest doesn’t need permission to celebrate the EF. In practice, it’s easy to turn the document into a dead letter, since most parish priests come from a Vatican II generation unsympathetic to traditional rubrics and most lay people have never been near a Tridentine Mass and don’t know what they’re missing.

I don’t think the older form of the Roman Rite will ever supplant the vernacular liturgy. But we won’t discover the true level of demand for it until there are priests happy to celebrate it – offering it, perhaps, as an early morning service like BCP Holy Communion in Anglican parishes, or as the centrepiece of particular feast days. Most of the pious young Catholics I know agree with Pope Benedict that the Ordinary and Extraordinary forms of the Roman Rite should complement each other …

Flere tradisjonelle latinske messer i Oslo

Det er nå klart at det vil bli TLM i St Joseph kirke i Akersveien to søndager hver måned (mot én gang i måneden inntil nå). Fram til sommeren feires den tradisjonelle latinske messen følgende søndager:

Søndag 10. april kl 19.00
Søndag 24. april kl 19.00
Søndag 8. mai kl 19.00
Søndag 22. mai kl 19.00
Søndag 12. juni kl 19.00
Søndag 26. juni kl 19.00
Søndag 10. juli kl 19.00

Denne informasjonen er tatt fra nyhetssidene til TLM-Oslo. Mer informasjon om disse messene fins her.

Skroll til toppen