Ny ekteskapslov vedtas i dag?

I dag behandles den nye loven om kjønnsnøytrale ekteskap i Stortinget, og avisa Dagen melder at:
Kristelig Folkeparti håper at deler av den omstridte ekteskapsloven blir stanset når den i dag behandles i Stortinget. Samtlige av KrFs stortingsrepresentanter vil ta ordet når Stortinget behandler forslag til kjønnsnøytral ekteskapslov onsdag.

Selv om bare Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet stemmer samlet mot loven, finnes det motstandere mot hele eller deler av loven i alle partier, bortsett fra SV. KrFs stortingsgruppe har valgt å gå til de uvanlige skrittet å stille med samtlige representanter i stortingssalen når loven behandles – og det er ventet at alle tar ordet i debatten.

I Bergen ble det siste folkemøtet mot lovforslaget avholdt i forgårs og Vårt Land meldte at bl.a. biskop Ole Hagesæther talte sterkt og tydelig mot loven:

Hagesæther brukte store deler av sitt innlegg til å rette sterk kritikk mot regjeringens saksbehandling.
– Dette er ikke en sak som en kan tvile seg fram til konklusjoner på. Her trengs erfaringsbasert trygghet, og den har vi ikke, mente biskopen.

Hagesæther var medlem av referansegruppen som regjeringen opprettet da forslaget ble forberedet.
– Det var en merkelig gruppe. Det var så å si ingen samtale. Vi fikk ikke kommentere utredningsforslag, men var sammen for å bli orientert. To ganger var vi sammen i to-tre timer. Det var alt. Dette var ikke noen referansegruppe. Det var et informasjonsmøte. Det er et gjennomgående demokratisk underskudd i denne saken som forbløffer meg, framholdt biskop til stor applaus fra de frammøtte i regnbygene og vindkastene ved Lille Lungegårdsvann.

Han siste appell til politikerne var denne:
– Dette bør vi ikke ta sjansen på. Blir denne loven kjørt gjennom, er det et stort ansvar et knapt flertall tar på seg.

Første FSSP-messe i egen menighet i Roma

FSSP har fått anledning til å drive en egen menighet i Roma, i kirken Santissima Trinita, der den gamle liturgien skal brukes i messene og alle andre sakramenter. Søndag for ei uke siden var starten på dette arbeidet; bildene er fra denne første messen.

Bloggen The New Liturgical Movement skriver om dette HER, og viser mange bilder fra messen HER. Det var tydeligvis stappfullt og en flott messe.

Kjent katolsk nettsted “hijacked”

http://www.firstthings.com/ som jeg ofte leser og refererer til ble rett før helga kapra av personer som utnytta at de hadde glømt å fornye domene-abonnementet – noen timer var alt som skulle til. Jeg har knapt hørt om slike grupper før, men det er visst vanlig at slike personer/grupper så krever mange tusen dollar på å gi fra seg rettighetene igjen. Redaktør Joseph Bottum skriver:

Over the weekend, the First Things website was hijacked–and because our email address were collected through the website, all email sent since Friday will have been lost. We hope to have the website, together with its email addresses, back early this week. In the meantime, the online content of First Things is up on a new website: http://www.firstthingsonline.com

Les mer om hijacking her.

OPPDATERING
Mandag kveld kl 10 var sidene på plass igjen – så langt vet jeg ikke om de måtte betale for å få domenet tilbake igjen.

Dominus illuminatio mea, et salus mea, quem timebo? Dominus defensor vitae meae, a quo trepidabo?

Herren er mitt lys og min frelse, hvem skal jeg frykte? Herren verner mitt liv, for hvem skal jeg være redd?

Slik starter inngangsverset i dagens messe, og dagens kollektbønn lyder slik: Barmhjertige Gud, alt godt kommer fra deg alene. Vi ber deg: Opplys våre hjerter ved din Ånd, så vi erkjenner hva som er rett, og med din hjelp også handler etter den innsikt du gir oss. Les alle messens bønner og antifoner her.

Tekstene handler om å ha et rett syn på synd og tilgivelse; om å selv leve etter Guds vilje, og om å vurdere andre mennesker rett – å «hate synda , men elske synderen», som noen uttrykker det.

Hosea 6,3-6
La oss lære å kjenne Herren, la oss strebe etter å kjenne ham! Han kommer like visst som morgenrøden. Han kommer til oss som regnet, lik vårregn som væter jorden. Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som en morgensky, lik dugg som tidlig blir borte. Derfor slår jeg dem ved profetene, jeg dreper dem med ord fra min munn; mine domsord mot deg går frem som lyset. For jeg vil ha troskap, ikke slaktoffer, gudskunnskap heller enn brennoffer.

Evangelium Matt 9,9-13
På den tid kom Jesus forbi tollboden; der så han en mann som het Matteus. Han sier til ham: «Følg meg.» Og mannen reiste seg og fulgte Jesus. En gang han satt til bords der i huset, var det en hel del tolloppkrevere og offentlige syndere som kom og satt til bords med Jesus og hans disipler. Da fariseerne så det, sa de til disiplene: Hvordan kan deres mester spise i selskap med tolloppkrevere og syndere~» Jesus hørte det og sa: ‘Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå hen og finn ut av hva det betyr, det stedet hvor det heter at miskunn, ikke ofringer, er det jeg vil ha’. For det er ikke de rettferdige, men synderne jeg er kommet for å kalle!»

Les alle søndagens tekster her.

Den tradisjonelle latinske messen har i dag (4. søndag etter pinse) nokså like antifoner og bønner, men helt andre tekster – se her.

Vektforskyvning i messen

I en annen post på denne bloggen har det begynt en diskusjon om folkets forbønner i messen; en person har kritisert disse forbønnene, mens andre har kritisert en slik holdning.

Denne uenigheten bunner nok i ganske kompliserte argumenter om hva messen egentlig er, og om det skjedde en tydelig vektforskyvning i messen ved reformen i 1970. Er messen først og fremst at presten bærer fram Kristi offer, og at lekfolket (sekundært) gjør dette sammen med presten. Eller er messen primært en gjentakelse av det første nattverdmåltidet av hele Guds folk, der presten (sekundært) har noen egne oppgaver. Et brev fra SSPX (pdf-fil) til pave Johannes Paul II i 2001 prøver å beskrive problemet:

30. As we have indicated, the gathering of the community is a “sacrament” with a certain power, and not merely a symbol. By “[making] themselves into a worshipping community” (Institutio Generalis §24) the assembly of the faithful make the Lord really present: “Then the priest, by his greeting, reminds the assembled people that the Lord is present among them. This greeting and the people’s reply express the mystery of the Church formally assembled” (IG §28). From the outset, therefore, the emphasis is on the Lord’s spiritual presence, and this presence will dominate the ceremony. Having devalued the presence of Christ the Victim which is brought about transubstantially through the action of the sacred minister, the new missal glorifies the spiritual presence of the Lord wrought through the ministry of the priest and people. As for the celebrant who is offering the Eucharist, he must simply “serve God and the people with dignity and humility” in order to “make the faithful realize the presence of the living Christ” (IG §60). …

32. The “Eucharistic liturgy” of the new missal patently shows how the ministerial priesthood has been pushed aside in favor of the communal action of the assembly.

Flott messe med kardinal George i Chicago

Father Z. skrev om en ordinasjon (av to prester) i menigheten St. John Cantius nylig, og kalte sitt stykke «Wonderful liturgical eye-candy». Den aktuelle menigheten er en liturgisk eksempelmenighet (for alle som liker tradisjonell liturgi) og et godt eksempel på den nye messen feira på en fin måte, men de bruker også den tradisjonelle latinske messen.


Messen ble feira på latin (novus ordo), og ad orientem – som vi ser under.

LES MER OG SE FLERE BILDER HER.

Paven er “servus servorum Dei”

Jeg leste i dag tidlig på www.zenit.org om onsdagsaudiensen i Vatikanet i går. Pave Benedikt hadde som tema pave Gregor den store, som var stor fordi han var ydmyk – han var alltid i sitt eget hjerte en enkel munk.

Benedict XVI recalled that the expression «servus servorum Dei» (Servant of the servants of God) was coined by Gregory, not as a «pious formula in his mouth, but the true manifestation of his way of living and acting.»

«He was profoundly impressed by the humility of God,» commented the Pontiff, «who in Christ made himself our slave; he washed and washes our dirty feet.»

The Pope said Gregory was convinced that a bishop «must imitate this humility of God and, for love of God, be able to make himself the servant of all in a time full of tribulations and sufferings, to make himself the ‘servant of the servants.'»

«Precisely because he was this,» added the Holy Father, «he is great and shows us also the measure of true greatness.»

Before briefly considering St. Gregory’s «rich teaching,» Benedict XVI noted that Gregory «never seems concerned to delineate ‘his’ doctrine, his originality. Instead, he seeks to echo the traditional teaching of the Church, he wishes simply to be the mouth of Christ and of his Church on the way that must be followed to reach God.»

Slutt for liberalteologisk menighet

Oslo 3. baptistmenighet legges ned på grunn av manglende oppslutning, skriver Vårt Lands Jarle Kallestad:

Forstander Skarre sier at det ikke er noen dramatikk over beslutningen. «Vi var mellom ti og 15 på møtene i høst og vinter og fremover på vårparten var det fire eller fem personer som troppet opp for møtet, inkludert de som hadde ansvaret, så vi besluttet oss for å legge ned virksomheten,» sier Skarre.

Oslo 3. Baptistmenighet ble ekskludert fra Det Norske Baptistsamfunn i på landsmøtet i 2006. Eksklusjonen hadde sin bakgrunn i teologisk profil, særlig knyttet til homofilsaken. Blant annet var en person som lever i homofilt partnerskap med i menighetens eldsteråd.

Det er nok ganske typisk at menigheter som velger bort tradisjonelle syn på kristen tro og moral, sjelden viser seg å ha livskraft.

The God who is There – and He is not Silent

Jeg har skrevet flere ganger før at jeg i yngre år ble svært påvirka av den kristne tenkeren Francis Schaeffer og hans arbeid på L’Abri. Se her: L’Abri er 50 årSchaeffers siste bok, les den på norsk herÅ vise kjærlighet og sannhet samtidig. Schaeffers tre hovedbøker: The God who is There, He is There and he is not Silent, og Escape from Reason (pluss nesten 20 flere), leste jeg svært grundig i yngre år.

Jeg ble minna om alt dette da jeg leste det Erling Rimehaug skrev om Schaeffer i Vårt Land nylig:
En enkelt bok fikk meg til å ta med familien og reise til Sveits for et flere måneders opphold. Boka het He is there and He is not silent, og forfatteren var Francis Schaeffer.

En hel vår satt jeg ved hans føtter i den vesle landsbyen Chesiers i de sveitsiske alpene. Ikke bokstavelig talt, for han var sterkt svekket av sykdom. Jeg fikk et par timers personlig samtale med ham der han lå i senga. Og et par kvelder satt jeg foran peisen og lyttet til hvordan han svarte på spørsmål fra tilreisende fra hele verden. Ellers satt jeg i det vesle studierommet i Huemoz med utsikt mot Mont Blanc mens jeg lyttet til kassetter med Schaeffers undervisning. Og deltok i de seminarene som gikk på l’Abri, stedet Schaeffer hadde bygd opp.

Hva var det som fikk meg til å bryte opp og ta med meg kone og tre barn til Sveits? Jo, omsider var det en kristen tenker som ikke sa at du ikke må stole på tanken, men bare tro. Omsider var det en konservativ kristen som var åpen for kulturen. Omsider var det et sted hvor det var lov til å stille alle spørsmålene, ta mot alle impulsene.

Rimehaug skriver sitt stykke fordi Schaeffers sønn, Frank(y) Schaeffer, skrev en slags biografi av foreldrenes liv i fjor. Det kan nok være av en viss interesse å lese sønnens nokså negative minner, men tilknytningen til USA’s ytterste høyre som Rimehaug ut fra biografien skriver noe om, mener jeg er et blindspor, og ikke så interessant.

Mer om de “store vekkelsene”

Lakeland, Pensacola, Toronto. Stedene er kjent for utspringet av store vekkelser. De tre byene har svært mange kristne hørt om, men de fleste vet knapt hvor byene ligger på kartet. Navnene gir enten gode følelser om noe som kan ha hatt skjellsettende opplevelser for ens åndelige liv, eller en rynker på nesen og har dårlige erfaringer med vekkelsesvinden som kanskje blåste en over ende.

Allerede da jeg gikk på ungdomsskolen fikk jeg vite at det skulle komme en voldsom vekkelse over Oslo og at Norge skulle bli frelst. Tjuefem år etter hører jeg fremdeles at Norge skal ha en helt spesiell posisjon i den neste vekkelsen. På disse årene har Norge blitt ytterligere sekularisert, stadig færre er kristne, og vekkelsen virker lengre unna enn noen gang. Men drømmen om vekkelse er for mange kristne like sterk, selv om mange har opplevd skuffelser og nederlag med vekkelser som døde ut eller ikke kom. … …

Slik skriver Espen Utaker – les videre her – nokså skeptisk til den siste av de store vekkelsene som proklameres fra USA. Vi katolikker kjenner oss ikke i det hele tatt hjemme i slike typer «gudstjenester», og når læremessige innovasjoner også dukker opp, blir vi enda mer urolige.

Sjokkerende reportasjer fra karismatiske møter i Florida

I Lakeland i Florida arrangeres det nå møter som mange karakteriserer som en enestående vekkelse, og bevis på at Gud virker i vår tid – DagenMagazinet skrev om det på mandag. Men man skal lete lenge etter noe som er mer forskjellig fra en katolsk messe; vi katolikker kommer sammen for å tilbe Jesus Kristus, for å bære fram messens hellige offer, og motta Kristus i kommunionen. Men det som skjer på disse møtene har jeg problemer med å karakterisere:

Det er fullt trøkk fra første minutt, og volumet er som på sterke ungdomsmøter i Norge. Det er stort sett høy musikalsk kvalitet og lovsangslederne som brukes gir sitt ytterste. Sangen varer mellom en og halvannen timer, og responsen i forsamlingen er overveldende. Hender strekkes i været overalt. Folk kneler, hopper og danser der det er plass, og de fleste synger med av full hals: «Sing your song of deliverance, dance your dance of victory», «You are free» og «Shout to God with a voice of triumph». Disse er typiske sanger, og versene repeteres mange ganger, mer enn det som er vanlig i karismatiske kretser, uten at det ser ut til at folk blir leie. I søndagsmøtet forsøkte lovsangslederen å stoppe lovsangen for å komme videre i møtet, men forsamlingen ville rett og slett ikke. De fortsatte å synge og juble, og etter noen minutter måtte lovsangen fortsette.

Når Todd entrer podiet stoppes musikken et øyeblikk. Han begynner i «høygir» og gir alt fra første stund.

– Jeg kjenner at den Hellige Ånd fyller atmosfæren. La frihet herske i denne salen. Glory, glory glory…. Fiende hør oss! Du er overvunnet i dag! Altfor lenge har vi hatt den rette teologien og den gale ånden. Beveg deg i den Hellige Ånd!

– Jeg har vært mye full i Den Hellige Ånd i det siste! La det boble opp, boble, boble…Ah, ah, ah, ah, ahhhhhh….Dette er dagen hvor vi drikker av Den Hellige Ånd. Ha, ha, ha, ha, ha….Jeg føler det herlig!

Bentley ser inn i TV-kamraet og sier: -Du lurer på hva denne predikanten gjør i kveld. Han drikker! Vil du ikke ha en slurk du også?

Bentley smiler bredt. – Jeg vil bare ha Jesus, roper han.

Les gjerne mer om dette HER og HER.

Katolikker og muslimer uttaler seg sammen mot forslaget til ny ekteskapslov

Det er vel svært sjeldent i Norge at katolikker og muslimer er så enige om et viktig spørsmål at de offentlig uttaler seg sammen, men det skjedde altså i dag:

Som religiøse ledere er en av våre oppgaver å veilede mennesker i etisk-moralske spørsmål. I den sammenheng ønsker vi å markere avstand fra den foreslåtte ekteskapslov, som sidestiller homofilt med heterofilt ekteskap. Ekteskapet som institusjon har en grunnleggende plass i samfunnet, og vi vil markere avstand fra forsøk på å rokke ved dette.

Vi, de undertegnede, ønsker med denne erklæring å markere at:

1. Ekteskapet er et forhold mellom en kvinne og en mann og er en grunnleggende samfunnsordning.

2. Kvinner og menn er skapt til å utfylle og ha omsorg for hverandre i et kjærlighetsfullt samliv, som gir muligheter for å sette barn til verden og føre slekten videre.

3. Barn trenger både en mor og en far som omsorgspersoner. Forskjellen mellom kvinner og menn er ikke bare kulturbetinget, men først og fremst biologisk grunnet. Mennesket er fra begynnelsen av skapt av Gud til kvinne og mann.

Oslo, 2. juni 2008

Brevet er undertegna av biskop Bernt Eidsvig og hovedimam Senaid Koblica – og denne informasjonen er henta fra katolsk.no.

Med spyttebakk på preikestolen – tidleg 1800-tal

Pater Arnfinn er fortsatt i Roma, og for å læra meir om kardinal Newman besøker han ”Keats and Shelley House” ved Spansketrappa og det romerske Newman-instituttet, i Via Aurelia, bak Vatikanet. Der har han bl.a. funne denne informasjonen om den anglikanskje kyrkja på starten av 1800-talet:

Den offisielle, anglikanske kyrkja var prega av ”apathy and irreverence”; prestane var ofte ikkje teologar, men klassisk utdanna (antikkens språk og litteratur); ein lat overklasse, lite motiverte for den åndelege og pastorale tenesta.

Og gløym det du assosierer med anglikanisme i ein seinare fase: med liturgisk, ”katolsk” høgtid, vakker song etc… I ei vanleg landsens kyrkje var det ofte ein svær tre-dekka preikestol midt i kordøra, ”altaret” var eit stusseleg bord i det fjerne; der var det gjerne blekkhus og penn til underteikning av attestar og dokument (eit lite prestekontor!) eller det tente som garderobebord for kyrkjelydens hattar, pledd, kåper, frakkar og paraplyar. I døypefonten kunne det ligge skurebørstar og golvtvoger (så det var vaskekottet!), men det var ikkje så fårleg, for –hald deg fast – ofte vart det ikkje nytta vatn ved dåpen!!

Dette viser også at den statskyrkjelege forslappinga gjekk saman med den markerte, lågkyrkjelege protestantismen som alltid har vore ein del av anglikanismen (meir calvinsk enn luthersk) …

”Altar” var eigentleg forbode, ein tala om ”communion table”, og presten stod for enden (nordenden), altså ikkje austvendt, og heller ikkje vendt mot folket; han skulle ikkje stå midt for altaret – for då kunne det vere uttrykk for ”popery” …

Les vidare her.

“Paulusåret” nærmer seg

I slutten av juni hvert år feirer vi den store festen for apostlene Peter og Paulus. I år er det allerede for lenge siden annonsert at pave Benedikt da vil erklære året fra 28. juni 2008 til 29. juni 2009 for et «Paulusår», der 2000-årsjubileet for Paulus’ fødsel skal markeres.

For et par dager siden ble det også kunngjort at søndag 25. januar 2009 skal hele den katolske kirke feire festen for Paulus omvendelse – denne dagen er en fest (ikke høytid) og skal til vanlig aldri erstatte en søndagsfeiring.

The Congregation for Divine Worship and the Discipline of the Sacraments today published a decree authorising the celebration, on 25 January 2009, of Mass for the Feast of the Conversion of St. Paul, which falls on that Sunday, the third in Ordinary Time.

The decree, signed by Cardinal Francis Arinze and Archbishop Albert Malcolm Ranjith, respectively prefect and secretary of the congregation, explains that the authorisation has been given because of the Pauline Year, due to be inaugurated by the Holy Father on 28 June 2008 to commemorate the 2000th anniversary of the birth of the Apostle of the Gentiles.

Fra Vatican Information Service.

Video av en messe på festen for Jesu hjerte – TLM

Denne messen på Jesu hjerte-festen gir leserne en anledning til å se den tradisjonelle latinske messen – og for de som nå er kjent med TLM, er det en fin anledning til å se en høymesse, med diakon og subdiakon, som begge har sine spesielle oppgaver.

På konsert med Bob Dylan

Fedag kveld var vi på konsert med Bob Dylan – jeg hører faktisk ganske mye på hans musikk. Fra Aftenbladet har jeg tatt denne oversikten over sangene han framførte – det er faktisk ikke så lett å høre, siden han framfører dem så forskjellig fra gang til gang.

«Rainy Day Woman».
«Don’t think twice, it’s allright».
«Rollin’ and Tumblin’»
«Tangled up in Blue»
«I’ll Be You’r Baby Tonight»
«High Water (For Charley Patton)».
«Just Like a Woman»
then two quiet songs (no names)
«Highway 61».
«Workingman’s Blues # 2»
«It’s Allright Ma».
«Beyond the Horizon»
«Summer Days»
«Masters of War».
«Thunder on the Mountain».
«Like a Rolling Stone».

Cogitationes Cordis ejus in generatione et generationem: ut eruat a morte animas eorum et alat eos in fame.

«Herrens hjertes tanker står fast fra slekt til slekt. Han kan fri dem fra døden og berge dem gjennom hungersnød.» Salme 33(32), v11 og 19.

I går feira vi festen for Jesu hellige hjerte. Jeg leste den gamle messen i går og syns nok dagens feiring etter 1970 ble forandra svært så radikalt. Festen feires jo også i dag, men har i praksis mista det meste av sin betydning.

Slik leser vi om festen, ut fra den tradisjonelle latinske messens bønner og tekster – som fins her):
The Feast of the Sacred Heart was established in order to stimulate the faithful to honor with more devotion and zeal, under the symbol of the Sacred Heart, the love of Jesus Christ, which induced Him not only to suffer and to die for the redemption of mankind, but also to institute the Sacrament of His Body and Blood in commemoration of His death.

Though the devotion to the Sacred Heart of Jesus is of great antiquity in the Church, yet it was reserved to the holy Margaret Mary Alacoque, of the Order of the Visitation, to make this devotion public. During the Octave of Corpus Christi, in the year 1690, our Blessed Lord appeared to His devoted handmaid, and disclosing to her His Heart, said: «Behold this Heart, which, notwithstanding the burning love for man with which it is consumed and exhausted, meets with no other return from the generality of Christians than sacrilege, contempt, indifference and ingratitude.» But what will it avail us to have listened to these so just complaints of our Savior, if we are not moved with compassion, and generously resolved to testify our sorrow for our past indifference by honoring His Sacred Heart, and by repairing, as far as lies in our power, the insults to which His ardent desire to dwell with the children of men daily exposes Him in the august Sacrament of His love! If gratitude to the God who suffered such torments for our salvation, does not incline us to accept His gracious invitation, and to rank ourselves among the number of His adorers, at least let the recollection of the many spiritual advantages to be derived from devotion to the Sacred Heart induce us to pray fervently and humbly, that He, who has Himself declared that it was a last effort of His love for man that induced Him to discover to them the treasures of His Heart, may infuse into our souls the great gift of true compassion for His Most Sacred Heart.

En messe ad orientem

Sist søndag reiste jeg til utkanten av vår menighet og feira messen i ei lånt statskirke. De har riktignok nylig pussa opp sin kirke innvendig, og gjort det slik at presten kan stå på begge sider av alteret – men denne søndagen valgte jeg å likevel feire messen ad orientem. (Jeg har fatt tak i et krusifiks, som jeg alltid har foran meg på alteret når jeg feirer messen, men med disse store lysestakene ble det nok for lite.)

Tradisjonelle katolske alter og messeklær kan på nytt vises fram

Bloggen TLM skriver i dag om hvor overraska de var over å se bildet over på nettsida til et stort katolsk forlag. Slike bilder er det mange tiår siden man har våga å vise i katolsk sammenheng, sier de, og det er pave Bendeikts frigivelse av den gamle messen som har skapt forandring:

With the passage of one year, we are beginning to see that the most substantial effect of Benedict XVI’s Motu Proprio Summorum Pontificum is not exclusively or even directly related to the liberalization of the Tridentine form of the Roman Rite. To be sure, this form is making a comeback in parishes and seminaries and cathedrals, and this is a glorious development. The pope brilliantly named the old form the «extraordinary form» and the new form the «ordinary form» and made it clear that they constitute two forms of the Roman Rite. With this change in language comes a kind of liturgical healing, one that reduces the distance that has artificially separated us from the liturgy of the past.

What Summorum has achieved is to permit us to intellectually and spiritually draw from a broader range of experience as we look to the future. It has meant an end to the illusion that Catholicism was re-founded in 1969 and that we have nothing to learn from our ancestors beyond what not to believe and what not to do.

In retrospect, this sad situation could not have lasted. But it took a man of great courage to finally put an end to the barriers that had sealed off our heritage like a mansion that had been padlocked pending demolition.

Bloggen beskriver også hvordan situasjonen har vært i lang tid: …

Hvorfor bør vi kjempe for ekteskapet?

Jeg skrev nylig om folkemøtet for ekteskapet som skulle holdes i Stavanger i kveld. Jeg var bedt om å holde en appell, og strevde litt med å finne ut hvordan jeg skulle gripe det an. Muligens var jeg litt for «kristelig» eller «bibelsprengt», men på den annen side var det jo som katolsk prest jeg stod der … … De ca 50 motdemonstrantene som stod rett rundt oss og ropte slagord, gjorde det ikke lettere.

Jeg samla det jeg hadde å si rundt to hovedpunkter:

HVA lærer den katolske Kirke om ekteskapet?
og
HVORDAN vet vi at ekteskapet best defineres slik?

——– Her er det jeg sa:———–

HVA lærer den katolske Kirke om ekteskapet?

Vi lører at ekteskapet har to hovedformål

1. Utvikling av kjærlighetsforholdet mellom de to ektefellene

2. Å få barn – og slik føre menneskeslekten videre.

Disse to hovedformålene er like viktige og begge er nødvendige.

At de er nødvendige er gjort svært klart gjennom de tre innledende spørsmålene i den katolske vigselsliturgien, før det (tradisjonelle) hovedløftet blir gitt: …

Skroll til toppen