Det var regn under messen på Petersplassen i dag. Alteret står alltid under et stort overbygg, og ellers får paven også hjelp av paraplyer.

En tradisjonell katolsk hilsen (hele året) er:
Laudetur Iesus Christus! (Lovet være Jesus Kristus!)
In æternum! Amen. (I all evighet! Amen.)

I dag fikk jeg også en katolsk hilsen i forb. med påsken. Slik skriver en av kongregasjonene av nonner i Norge:

Herren er oppstanden, kledd i lyset og glansen fra sin seierrike oppstandelse. Kristi oppstandelse er livets triumf over døden. Men i Påskens Triduum møter vi den lidende Kristus, – avvist, hånet og foraktet. Hans legeme blir mishandlet og blodet flyter fra hans åpne sår. Han som ble hånet og spottet av dem som sto rundt Ham, er i dag vår Herre og Mester. Og Han sier til hver enkelt av oss: ”Den som vil slutte seg til meg, han må gi avkall på sitt eget, ta opp sitt kors og følge meg”. (Mat 16, 27).

Ved kraften fra sin oppstandelse vil Kristus gi oss styrke til å etterfølge Ham. I Hans fotspor skal vi vandre, – Han som selv måtte bære krenkelser og svakhet, Han som gikk den tornefulle veien som førte Ham fram til oppstandelsens ærerike seier. Heller ikke vi vil nå fram til gledens fylde uten gjennom lidelse og prøvelser. …

En katolsk påskehilsenLes mer »

Bildet viser pave Benedikt som presenterte krusifikset i Peterskirken i går.

I år hadde pave Benedikt bedt kardinal Joseph Zen Ze-kiun fra Hong Kong om å forberede den tradisjonelle korsveien (utendørs) i Roma Langfredag. Det følger med bilder laget av kinesiske kunstnere, og korsveien bygger også direkte på Markus-evangeliet, og har ikke med alle stasjonene vi katolikker er vant med, bl.a. ikke Veronika med svetteduken.

In his meditation for the 14th, and last, station — «Jesus is placed in the tomb» — the cardinal recalled the long wait between Jesus’ burial and his resurrection three days later. Even his strongest disciples grew weary in waiting, he wrote.

Cardinal Zen said perhaps «it is our victory we are eager to witness» and prayed for perseverance and patience, reminding the faithful that God promised to be with his children to the end of time.

Les mer om korsveien her.

John Allen prøver i gi navn til en ny trend han ser i Den katolske kirke. Han ser 1) en større vektlegging på katolsk tro, 2) en modig offentlig bekjennelse av denne, og 3) en virkelig selvstendig tilslutning til disse sannhetene. Han har endt opp, eller en del fram og tilbake, med begrepet «evangelisk katolisitet»:

By «evangelical Catholicism» I don’t have in mind primarily Catholic adaptation of styles of belief and worship associated with evangelical Protestantism, such as high-octane praise and worship or a strong personal relationship with Jesus. Neither am I talking about the root sense of «evangelical» as a radical witness to the values of the gospel, though both in a sense are part of the picture.

I had originally referred to this mega-trend as the «Catholic identity movement,» but that drew fire from liberal Catholics who argued that reaffirming traditional belief and devotion, such as the Latin Mass, is not the only way to articulate a strong Catholic identity. Since I’m trying to describe this movement, not to pass judgment on it, I went back to the drawing board in search of a more neutral nomenclature. In the end, I settled on «evangelical Catholicism» because it captures the sense of a public assertion of traditional Catholic identity in the context of a highly pluralistic, secular culture.

Les mer om dette her.

Jeg fikk nettopp melding om at katolsk biskop av Oslo fra 1963 til 1983, John Willem Gran, døde i formiddag kl 10.50:

Han fikk en alvorlig diagnose i oktober ifjor, og legene gjorde ham oppmerksom på at han ikke kunne regne med å ha mer enn noen få måneder igjen å leve. Til tross for flere operasjoner, som lindret smertene, ble det etter hvert tydeligere at døden nærmet seg. Han reagerte med utholdenhet, selvironi og tillit til Gud – ikke overraskende for dem som kjente ham. Den siste tid har han vært pleiet av ordenssøstre i Paris (Little Sisters of the Poor), som har gjort alt de har kunnet for å gjøre hans siste tid så god som mulig. Inntil det siste har han maktet å lese messen og be breviaret.

Les mer om dette på katolsk.no.

Det har vært vanskelig å få bygge kirker i de strengeste muslimske landa, men nå har det altså gått i orden i Qatar:

Palm Sunday Eve saw the dedication of Qatar’s first Christian house of worship of any sort — a 2,700-seat parish church for the booming emirate’s large expat population, who mostly perform service labor.

The papal nuncio in the Gulf, Archbishop Paul-Munjed al-Hashem, said on the sidelines of the Doha Mass that talks had begun with Riyadh to convince it to become the next Gulf Arab state to allow churches.

Les mer her.

Jeg oppdaga i går en ny katolsk blog, ‘elgenen, som presenterer seg selv slik:
Hva er en ‘elgen? Jo, det er en som er på vei til å bli helgen. Det er nemlig Guds mål med alle mennesker, at de skal bli helliggjort. Sånt tar tid, og i mellomtiden kan vi blogge litt. Som de sier i Junaiten: «Ain’t no Saint yet, yet I blog».

På denne bloggen vil jeg samle nyttige / spennende / morsomme / fromme linker for deg som utforsker troen. Selv er jeg en fersk katolikk (konvertitt) i en liten katolsk kirke et sted i Norge. Jeg har savnet et sted å utveksle meninger og erfaringer om troen, så nå forsøker jeg å lage et sted her. Velkommen til å kommentere innlegg og bloggen generelt.

Så langt ser jeg bare to innlegg på bloggen, men lenker og henvisninger til informasjon er allerede grundig på plass. Besøk gjerne ‘elgenen.