Min første datamaskin – Kaypro IV

Data/blogg, Generelt /

De siste dagene har jeg mimra litt om min aller først datamaskin, som jeg kjøpte – for altfor mye penger, 23.000 kr, pluss en Facit matriseprinter til 7.000 kr – i september 1983. Se bilde av den her til høyre. Jeg valgte den framfor Osborn-modellen, som hadde kommet først og var mer kjent, fordi Kaypro kunne skrive 80 bokstaver på hver linje.

Det var en grei maskin – bl.a. var den absolutt lydløs, bortsett fra noen sekunder når jeg lagret filer – og jeg brukte den i akkurat fem år. Det dumme var at jeg ikke fikk med meg noen av filene over på de IBM-kompatible maskinene. Kaypro brukte operativsystemet CP/M, som ligner mye på MS-DOS, men ikke er kompatibelt, det var vel heller ikke formateringen av floppydiskene. Min maskin var en Kaypro IV-83, og hvis jeg ikke husker feil, var den 12-13 kilo tung, og var transportabel heller enn bærbar.

I Wikipedia leser vi: Kaypro Corporation, commonly called Kaypro, was an American home/personal computer manufacturer of the 1980s. The company was founded by Non-Linear Systems to develop computers to compete with the then popular Osborne 1 portable microcomputer. Kaypro produced a striking line of rugged, portable CP/M-based computers which supplanted its competitor and quickly became one of the top selling personal computer lines of the early 1980s.

.. Kaypro IV had a 2.5 MHz Zilog Z80 microprocessor, 64 kB of RAM, dual, doublee-sided, 382 kB 5¼ inch floppy disk drives, and an 80 column green monochrome 9″ CRT. … The outer case was constructed of aluminum. The computer featured a detachable keyboard that covered the screen and disk drives when stowed. The Kaypro ran off regular AC mains power and was not equipped with a battery.

LES OGSÅ MER HER.

Ny biskop i Norge

Økumenikk /

Meldinga var på en måte venta, men kom litt tidligere enn jeg hadde regna med; nemlig at Den nordisk katolske kirke i Norge skal få sin biskop om et halvt års tid. Både Dagen og Vårt Land dekker denne saka i dag, og VL skriver: «Roald Flemestad (64) er valgt som den første biskop i Den nordisk-katolske kirke.
Valget foregikk da denne kirken i helgen arrangerte sin tredje generalsynode i Oslo, med fjorten delegater fra kirkens fire fellesskap i Norge samt en observatør fra den svenske gren av kirken.

– Vi er et lite kirkesamfunn, og vi har ingen forestillinger om å bli store i løpet av den første generasjonen. Men vi opplever en positiv utvikling, sier Roald Flemestad til vl.no.»

Egentlig syns jeg hele opprettelsen av Den nordisk katolske kirke i Norge var en ulykke; det hadde vært bedre om disse katolsk-troende kristne, prester og lekfolk, hadde gått inn i Den katolske kirke, isteden for å opprette et ekstra kirkesamfunn i Norge. Men de har mange gode og fromme prester i kirkesamfunnet, Flemestad er en av dem, og det var absolutt venta at han skulle bli valgt til den første biskopen.

LES HELE ARTIKKELEN I VÅRT LAND HER.

Pavens bok om Jesus fra Nasaret

Teologi /


Father John Zuhlsdorf var sist fredag på en pressekonferanse i Roma, der pave Benedikts bok «Jesus fra Nasaret» – som utgis i dag, på hans fødselsdag – ble presentert. Han srkiver en lang tekst om boka, som jeg tar med noen klipp fra her. Les hele teksten her. (Boka kan forhåndsbestilles fra bl.a. Amazon i England – se her.)

The book is intended to be “pastoral”. At the same time it is to be “a rigorous work of theology”. I am not sure how the pastoral thing is going to work out: the Italian edition has 446 dense pages. And I mean conceptually dense. It is truly the work of Joseph Ratzinger. ….

He wrote the book duing the last few summers, which astonishes me, given his many cares. Clearly he gave a lot of thought to it before he wrote it. Thought and prayer, which turns out to be an important dimension of the book. Without snuffing out faith in his intellectual examination Pope Ratzinger remains an objective hunter after the Truth. So, the Pope puts himself into the modern public square, the post-Christian and post-modern areopagus. He does so as a man of rigorous intellectual discipline but also a man of faith. Faith not just in abstractions, but in a Person. … …

In the book, one of the Pope’s goals is to employ the historical-critical method of exegesis, a scientific method, which embraces its advantages and also recognizes its limitations. For example, in his preface he reminds us that the historical-critical method, as indispensible as it is, nevertheless is forced to leave the Word of God in the past only. But the Word is always in the now too, it is present. Exegetes must not fall into that trap. Ratzinger examines biblical with an eye to their completeness, which is not in contradiction with the historical-critical method, but develops it in an organic manner and turns it into theology true and properly understood. …

Pavens bok om Jesus fra NasaretLes mer »

Gratulerer med dagen!

Katolsk /

I dag fyller pave Benedikt 80 år og mange skriver om ham – her tar jeg fram en artikkel om hans personlige egenskaper, i en annen post vil jeg ta fram noen som skrives om hans evner som lærer – men først bør vi vel gratulere ham. Send ham gjerne en gratulasjon her.

John Allen skriver følgende om Ratzinger som person; tydelivis var han den mest vennlige og imøtekommende kardinalen i Vatikanet i mange år:

For a number of years, a few reporters had a standing bet that if one of us ever found a bishop who did not say that his best meeting was with Cardinal Joseph Ratzinger, the legendary prefect of the Congregation for the Doctrine of the Faith, the rest of the group would buy that person dinner. In the end, no one ever claimed the prize.

Normally, bishops would tell us that many ad limina encounters with the heads of Vatican offices were unsatisfying. The cardinal-prefect would enter the room, read a lengthy statement, and leave little time for real conversation. Cardinal Ratzinger, they reported, was different. While he brought careful notes, he allowed the bishops to speak their minds. Almost universally, they found him thoughtful, gracious, and open.

Such impressions framed the great disjunction between the public image of Cardinal Joseph Ratzinger, and private perceptions of the man. In public, Ratzinger was the Darth Vader of Roman Catholicism; he was seen as draconian, inquisitorial and imperious. Those stereotypes shaped the early line in the media on his election as Pope Benedict XVI. To take one typical example, an Italian editorial cartoon the day after Cardinal Ratzinger’s election, in a play on the famous scene of John XXIII telling a moonlit crowd in St Peter’s Square in 1962 to give their children a kiss from the Pope, showed the new Pope instructing a similar crowd to give their children not a kiss but a firm spanking.

In private, however, Cardinal Ratzinger had a different profile. Co-workers and brother bishops saw him as strikingly humble and collegial. The conviction of the 115 cardinals who elected him Pope was that they were elevating this «real» Ratzinger.

LES HELE JOHN ALLENS STYKKE HER.

Pave Benedikt som lærer

Teologi /

George Weigel, som har skrevet en stor biografi om Johannes Paul II, og er ‘senior fellow’ ved ‘the Ethics and Public Policy Centre’ i Washington DC, skriver i britiske The CatholicHerald en lang og interessant artikkel om pave Benedikt som lærer. Her skriver han bl.a.: Here is a master-teacher, distilling decades of research and reflection into a body of truths that he manages to convey in language and imagery accessible to those untrained in theology and philosophy – which is to say, to the overwhelming majority of the human race. The enormous crowds at his general audience addresses testify to the hunger for truth which Pope Benedict has touched.

Weigel nevner her også boka ‘Christianity and the Crisis of Cultures’, der pave Benedikt distils a lifetime of reflection on the relationship between faith and reason, and on the cultural consequences of a collapse of both faith and reason, into a challenge of prime importance for the entire world – but especially for Europe, in its current crisis of civilisational morale.

I denne boka organiserer paven sine argumenter om kulturens krise i flere hovedpunkter, og Weigel nevner fire av disse som de viktigste:

Proposition 1: We live in a moment of dangerous imbalance in the relationship between the West’s technological capabilities and the West’s moral understanding.

Proposition 2: The moral and political lethargy we sense in much of Europe today is one by-product of Europe’s disdain for the Christian roots of its unique civilisation, a disdain which has contributed in various ways to the decline of what was once the centre of world culture and world-historical initiative.

Proposition 3: The abandonment of Europe’s Christian roots implies the abandonment of the idea of “Europe” as a civilisational enterprise constructed from the fruitful interaction of Jerusalem, Athens, and Rome. This infidelity to the past has led, in turn, to a truncated idea of reason, and of the human capacity to know, however imperfectly, the truth of things, including the moral truth of things. There is a positivism shaping (and mis-shaping) much of Western thought today – a positivism that excludes all transcendent moral reference points from public life.

Proposition 4: The recovery of reason in the West would be facilitated by a reflection on the fact that the Christian concept of God as Logos helped shape the distinct civilisation of the West as a synthesis of Athens, Jerusalem, and Rome. If men and women have forgotten that they can, in fact, think their way through to the truth of things, that may have something to do with the European forgetfulness of God which Aleksandr Solzhenitsyn identified as the source of Europe’s 20th-century civilisational distress.

LES HELE ARTIKKELEN «Pave Benedikt XVI: en god lærer».

Den tvilende Tomas

Liturgi /

Dette bildet passer svært godt til dagens evangelietekst, fra Johannes 20:
Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket; han stod midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, og se mine hender, og kom med hånden og stikk den i min side. Vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.»

Jeg kunne ikke huske å ha sett dette bildet av Caravaggio før, men der tok jeg feil. Kona kunne huske at vi så det i Potsdam (nær Berlin), da vi var i Tyskland sommeren 2004, og vi fant faktisk også et bilde som kan bevise at vi var der.

Den nye skapning i Kristus

Kirkefedre, Teologi /

Det er til dere jeg vil tale, nyfødte barn, dere spebarn i Kristus, Kirkens nye avkom, Faderens gunstbevisning, Moderens frukt, fromme spirer, nye skare. blomster til vår heder og frukt av vårt strev, min glede og min æreskrans, alle dere som står fast i Herren! Jeg gjør apostelens ord til mine og sier til dere: ”Natten er nesten omme, dagen er nær. Legg av mørkets gjerninger og spenn på dere lysets våpen. Lev sømmelig som ved høylys dag, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, ikke i fiendskap og nag. Nei, ifør dere Herren Jesus Kristus, og ha ikke slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær», slik at dere også ved deres livsførsel ifører dere ham som dere iførte dere i sakramentet. ”Alle dere som er døpt i Kristus, har iført dere Kristus. Her er det ikke jøde eller greker, trell eller fri, mann eller kvinne, for dere er alle ett i Kristus Jesus”.

Dette virker sakramentet, for det er det nye livs sakrament. Her og nå utvirker det forlatelse for alle forgangne synder, men det fullbyrdes først ved de dødes oppstandelse. ”For dere er begravet med Kristus ved dåpen til døden, slik at, som Kristus oppstod fra de døde, skal også dere vandre i et nytt levnet». Nå vandrer dere i tro, for så lenge dere har hjemme i dette dødelige legeme, er dere borte fra Herren. Men dere har en trygg og sikker vei frem til ham dere går i møte, for denne veien er det mennesket Kristus Jesus ville bli for oss. …

Den nye skapning i KristusLes mer »

Ny bok om skapelse og evolusjon

Teologi /


«Darwin kan ikke bevises», sier Pave Benedikt XVI, ifølge Vårt Land, og «kommer med kritiske kommentarer til Darwin.

I en ny bok hyller paven fremskrittene som vitenskapen har gjort, samtidig som han stiller kritiske spørsmål ved evolusjonsteorien. Dette skal være første gang Benedikt uttaler seg offentlig om sitt syn på skapelse og utvikling etter at han ble valgt til pave for to år siden.» LES VL’s ARTIKKEL.

På nettestedet til Sankt Ulrich Verlag finner vi en omtale av den nye boka (som så langt ikke er utkommet på engelsk). Her refereres det til kardinal Schönborns artikkel om evolusjon i New York Times i 2005, som skapte stor interesse og store kontroverser.

Dette førte til at kardinalen ble invitert til den årlige samlinga av Razingers studenter, som i fjor høst samlet seg til samtaler om skapelse og evolusjon. Denne boka referer så det som ble diskutert på dette møtet. Dieser Band dokumentiert die aufsehenerregende Tagung, zu der Papst Benedikt XVI. im Jahr 2006 in die päpstliche Sommerresidenz Castelgandolfo über das Thema „Schöpfung und Evolution“ eingeladen hat: mit den dort gehaltenen Vorträgen aus Naturwissenschaft, Philosophie und Theologie sowie der Diskussion, an der Papst Benedikt XVI. selbst durch viele Gesprächsbeiträge teilgenommen hat.

Tvileren kom til tro

Liturgi /

Lovpris Herren for han er god, evig er hans kjærlighet.

Israels hus forkynne det, evig er hans kjærlighet.
Arons hus forkynne det, evig er hans kjærlighet.
Alle som frykter Herren, forkynne det, evig er hans kjærlighet.
Lovpris Herren for han er god, evig er hans kjærlighet.

Stenen bygningsmenne vraket er blitt hovedhjørnesten.
Dette er Herrens verk. Det er underfullt i våre øyne.
Dette er dagen som Herren har gjort, en dag til fryd og glede.
Lovpris Herren for han er god, evig er hans kjærlighet.

Kom Herre, gi oss frelse. Gi oss seier, du er Herren.
Velsignet være han som kommer i Herrens navn.
Vi velsigner dere fra Herrens hus. Herren er Gud, han skjenker oss lys.
Lovpris Herren for han er god, evig er hans kjærlighet.

Jeg har valgt å trekke fram reponsoriesalmen (Salme 118) fra dagens tekster, selv om folk flest tenker mest på Tomas tvileren denne søndagen. Vi hører alltid evengeliet om Tomas’ tvil nå en uke etter påskedag, men det var jo på grunn av Herrens kjærlighet, omsorg og hjelp at Tomas klarte å tro på oppstandelsen. Slik er det også med oss, om vi tillater Herren å vise oss noen av de mange gode grunnene for å tro – at Han er verdens lys, menneskenes frelser.

LES ALLE SØNDAGENS TEKSTER HER.

Italias forhold til “den nye” paven

Teologi /

Fr. John Zuhlsdorf skrev nylig en interessant artikkelen om hva slags krefter pave Benedikt kjemper med og mot i Italia, og hvordan pavens forhold til Italia har utviklet seg. Denne posten har ligget og «ventet» på min blog en ukes tid, og jeg har ikke hatt tid til å skrive noe mer av egne tanker om hvordan pave Benedikt påvirker Kirken og Italia. Men les dette selv, og dann deres eget inntrykk.

In Italy, Pope Benedict is making a huge splash. Since he was elected, the left-wing has gone nearly insane with confusion and rage. The main-stream press is waging a bitter campaign against him and the Church. The problem is that he is hugely popular especially among young people who are beginning to ask questions of their teachers and others about things they are not supposed to question (the left-wing agenda). Since the education system in Italy has been run by Communists for decades, this question asking trend is a very bad development. And… it is the Pope’s fault! If John Paul captured the imagination of young people and drew them in, they are now listening to Benedict with rapt attention. He is the only great public figure saying anything new or that makes sense. While the secularists are all shrieking about «thinking outside the box», the Pope is the only one really doing it.

Benedict XVI is handling a great number of very difficult issues both in Italy itself, in larger Europe, and within the Church. There is huge tension now because he just isn’t doing what every splinter group thinks he ought to be doing. Instead the Pope is being the Pope.

LES HELE ARTIKKELEN HER.

Nye nettsider for St. Olav tidsskrift

Katolsk /

Det katolske tidsskriftet St. Olav, gammelst og ærverdig, startet så tidlig som 1889, har nå (i går) fått på plass nye nettsider.

Så langt ligger det ute informasjon om tidsskriftet (vi håper det snart kommer noen utdrag av artikler) og en oppfordring til å kommentere siste nummer, nr. 3 – 2007.

Besøk sidene på http://stolav.katolsk.no

Himmelbrødet og frelsens kalk

Kirkefedre, Teologi /

Det som den salige Paulus lærer, er nok til å gi dere full forvissning angående de guddommelige mysterier dere er blitt funnet verdige til å ta del, for dere er nå blitt samme legeme og samme blod som Kristus. Han sier nemlig: ”For i den natt da han ble forrådt, tok vår Herre Jesus Kristus et brød, takket, brøt det, gav det til sine disipler og sa: ta og ét, dette er mitt legeme”. Han tok også kalken, takket og sa: ”Ta og drikk, dette er mitt blod”. Siden han om brødet sier rett ut: ”Dette er mitt legeme», hvem skulle senere vage a motsi ham? Og siden han forsikrer: ”Dette er mitt blod», hvem skulle trekke det i tvil og si at det ikke er hans blod?

La oss derfor med full visshet spise av brødet og drikke av kalken som av Kristi legeme og blod. I brødets skikkelse får du legemet, i vinens skikkelse får du blodet, slik at du, ved å få del i Kristi legeme og blod, blir samme legeme og samme blod som han. På denne måten blir vi ”Kristusbærere», siden hans legeme og blod blir spredt rundt i våre legemsdeler. Slik blir vi, ifølge den salige Peter, delaktige i den guddommelige natur. …

Himmelbrødet og frelsens kalkLes mer »

Salving i den Hellige Ånd

Kirkefedre, Teologi /

Dere er blitt døpt i Kristus, dere har iført dere Kristus og er blitt likedannet med Guds Sønn. Gud hadde nemlig forutbestemt oss til å bli hans barn, og han har gjort oss likedannet med Kristi herlighetslegeme. Dere er blitt Kristi, den salvedes, likemenn og kalles med rette ,salvede». Gud sier om dere: ”Rør ikke mine salvede». Dere er de salvede, for dere har fått den Hellige Ånds merke. Og alt skjedde med dere i bilder, for dere er Kristi bilder.

Da Kristus hadde vasket seg i jordanelven og latt vannet komme i berøring med guddommens legeme, steg han opp av det. Da kom den Hellige Ånd med selve sitt vesen over ham – likt hvilte over likt. Også dere ble salvet da dere var steget opp av døpefontens hellige vann. Dette var avbildet av den salving Kristus ble salvet med, det vil si den Hellige Ånd. …

Salving i den Hellige ÅndLes mer »

Dåpen er tegnet på Kristi lidelse

Kirkefedre, Teologi /

Dere ble leiet frem til den guddommelige dåps hellige dam, slik Kristus ble båret fra korset til gravmælet foran oss. Og hver enkelt av dere ble spurt om dere tror på Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Dere avla denne frelsende bekjennelse, og tre ganger ble dere dykket under vann og tre ganger kom dere opp igjen. Slik uttrykte dere på symbolsk vis Kristi tre dager lange opphold i graven. Slik vår Frelser tilbragte tre dager og tre netter i jordens skjød, slik etterlignet dere ved den første oppstigning Kristi første dag i graven, og ved nedstigningen etterlignet dere natten.

Den som er ute om natten, ser slett ingenting, men den som er ute om dagen, vandrer i lys. Da dere var under vannet, så dere ingenting, slik som om natten. Da dere kom opp igjen, var det som om dagen. Dere døde og fødtes på en og samme tid, for dette frelsende vann er både deres grav og deres mor. …

Dåpen er tegnet på Kristi lidelseLes mer »

Nattverdens mysterium

Teologi, Økumenikk /

Denne uka var det i Den katolske kirke tidligere innvielse av de nydøpte i Kirkens største mysterier, siden de ikke kunne få lære noe særlig om f.eks. nattverden før de var døpt – som de ble påskenatt. Jeg kikket på noen av Kirkens mysterier, og kom nokså tilfeldig over et dokument om nattverden fra 1982: Nattverden – Herrens måltid. Uttalelse fra den katolsk-lutherske samtalegruppen i Norge.

Jeg tillater meg å sitere litt fra dette dokumentet, som fortsatt er svært aktuelt, og jeg siterer fra det som skaper mest problemer i forholdet mellom lutheranere og katolikker i synet på nattverden. Fra dokumentets del II. 2 Nattverden og Kristi korsoffer:

I henhold til Jesu innstiftelse feirer vi nattverd til minne om ham som døde for våre synder og oppsto til vår rettferdiggjørelse. Derfor betegner vi ofte nattverden som et minnemåltid, hvor vi «forkynner Herrens død inntil han kommer». (1. Kor. 11:26.) (Jfr. her det såkalte anamnetiske aspekt.) Når det i innstiftelsesordene tales om å feire nattverdmåltidet «til minne om» Jesus Kristus, (1. Kor. 11:24 f) betyr det ikke bare at vi tenker på ham, men det innebærer også at han selv kommer til oss og at vi – når vi mottar brødet og vinen – ved Guds nåde får del i fruktene av hans korsoffer. I tilslutning til «Herrens måltid», § 56 bekjenner vi sammen at dette offer er det en gang for alle fullbyrdede offer for verdens synder. Det kan verken gjentas, erstattes eller utfylles. (Jfr. også §§ 38 og 61.) Nattverden er Guds gave til oss, og vi vender oss i denne hellige handling til Gud med lovprisning og takk for hans gave og med bønn om at nattverden må styrke oss til kjærlighetens tjeneste for vår neste. Takken og tjenesten skal være vårt åndelige offer. (Jfr. Rom. 12:1, Hebr. 13:15, 1. Pet. 2:5.)

Når katolikkene lærer at nattverden – foruten å være en gave fra Gud – også rettes til ham som et virkelig offer, bygger de på den overbevisning at Kristi korsoffer og messeofferet er numerisk identiske. Messeofferet føyer intet til korsofferet. Jesu offer på Golgata blir nærværende på en ublodig måte i nattverden. Jesus Kristus selv er offergaven, hengitt til oss og for våre synders skyld. Samtidig er Jesus presten som ofrer seg selv til Faderen for oss og i vårt sted som den nye Adam. (Jfr. Rom. 5:12-21.) Fordi vi er syndere, er vi ute av stand til selv å frembære et offer til Guds velbehag. Derfor bærer Jesus dette offer frem som den nye stamfar og representant for hele menneskeslekten. Dette gjelder både de levende og de døde, hvis tro Gud alene kjenner. Dermed er vi alle inkludert i Kristi offer. Bare fordi vi slik er tatt med i hans offer, kan vi si at vi (dvs. Kirken, bestående av både Kristus som hodet og oss som lemmene) frembærer et virkelig sonoffer når vi feirer nattverden.

Katolikkene mener at man overser et sentralt bibelsk aspekt (Kristus som ofrer seg til Faderen som representant for menneskeheten, jfr. Rom. 5) når man reduserer offeraspektet ved nattverden til bare et takkoffer vi frembærer for Gud. …

Nattverdens mysteriumLes mer »

Kristus er oppstandelsens og livets opphav

Kirkefedre, Teologi /

Det er gleden over vår gjenvunne frelse Paulus minnes når han utbryter: ”Som døden kom inn i verden gjennom Adam, slik får verden frelsen tilbake gjennom Kristus”, og videre: ”Det første menneske var fra jorden og var jordisk; det annet menneske er fra himmelen og er himmelsk», og han legger til: ”Likesom vi har båret den jordiskes bilde», det vil si det gamle menneskets bilde i vår misgjerning, ”slik skal vi bære den himmelskes», hvilket betyr at vi er godtatt, forløst, forsonet og renset og eier den frelse i Kristus som er blitt menneskeheten til del.

Derfor sier apostelen også: ”Begynnelsen er Kristus», det vil si at det er han som er opphav til oppstandelse og liv, ”deretter de som hører Kristus til», hvilket betyr at de som lever etter det forbilde på renhet som han satte, …

Kristus er oppstandelsens og livets opphavLes mer »

Peter og Johannes springer til Jesu grav

Katolsk /

Peter og den andre disippelen gikk da av sted ut til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først fram til graven. Han bøyde seg inn og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. … Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Hittil hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han skulle stå opp fra de døde. (Johannes 20,4-9)

Jeg ser i dag gjennom noen bilder fra vår tur til Paris tidligere i vår, og kom over dette bildet fra Musee d’Orsai, som passer spesielt godt akkurat nå.

Paven går mot kapitalisme og kolonialisme

Katolsk /

Pave Benedikts bok – om Jesus Kristus – ser ut til å være på 400 sider, og skal utgis på pavens 80-årsdag, 16. april. Noen utdrag fra boka er nå offentliggjort, og den ser bl.a. ut til å kritisere rike nasjoner for å «plyndre» Afrika og andre fattige pområder i verden. Paven går langt i å vise de anti-materialistiske og anti-kapitalistiske trekkene i sin tenkning. Litt overraskende siteres også Karl Marx med tilslutning, når det gjelder fremmedgjøringen av mennesket – om vi altså kan stole på forhåndsomtalen.

.. the newspaper Corriere della Sera, which is owned by the book’s publishers, Rizzoli, presented a lengthy extract. It includes Benedict’s thoughts on the parable of the Good Samaritan, who went to the aid of a traveller shunned by other passers-by after he had been stripped and beaten by robbers. While many commentators accuse the rich nations of not acting like the Samaritan, the Pope goes a big step further and compares them to the thieves.

«If we apply [the story] to the dimensions of globalised society we see how the peoples of Africa, who have been plundered and sacked, see us from close-up,» he wrote. «Our style of life [and] the history in which we are involved has stripped them and continues to strip them.»

The Pope wrote that the damage was not just material. «We have wounded them spiritually too,» he said. «Instead of giving them God – and thereby welcoming in from their traditions all that is precious and great – we have brought them the cynicism of a world without God in which only power and profit count.»

LES MER OM DETTE HER.

Paven ber katolikker holde fast på troen

Katolsk /

Ikke noe overraskende i en slik overskrift, men den er tatt fra overskrifta til en svært lang artikkel i New York Times om pave Benedikt – på forsidebildet blir paven kalt «The Anti-Secularist». I artikkelen leser vi bl.a.:

Today, as pope Benedict approaches the second anniversary of his papacy (April 19) and his 80th birthday (April 16), it seems clear that Joseph Ratzinger’s lifelong agenda — rooted in Bavarian Catholicism and his experience of Nazism — has been updated, and he is now trying to bring it to bear on the post-9/11 world.

As it routinely does with journalists, the Vatican declined requests for a papal interview for this article, but Benedict has made his objectives clear in a variety of ways. Compared with his predecessor, who was elected pope at the age of 58, he knows he has a limited time and has been rather direct in advancing his theme.

The poles of his papacy might be seen in the subjects of two books by him just being released in the United States. One is about Jesus. The other is titled “Europe Today and Tomorrow.” Benedict is one of the most intellectual men ever to serve as pope — and surely one of the most intellectual of current world leaders — and he has pinpointed the problem of the age, as well as its solution, at the level of philosophy.

His argument, elaborated in the years leading up to his election and continuing through his daily speeches and pronouncements, reduces to something like this: Secularism may be one of the great developments in history, but the secularism that holds sway in much of the West — that is, in Western Europe — is flawed; it has a bug in its programming. The mistaken conviction that reason and faith are two distinct realms has weakened Europe and has brought it to the verge of catastrophic collapse.

… If you seek a way out of the vast post-9/11 quagmire (Baghdad bomb blasts, Iranian nukes, Danish cartoons, ever-more-bizarre airport security measures and the looming mayhem they are meant to stop), and for that matter if you believe in Europe and “the West” (the ceiling of the Sistine Chapel, a bottle of Chateau Lafite Rothschild, the whole heritage of 2,500 years of history), then now, Benedict in effect argues, the Catholic Church must be heeded. Because its tradition was filtered through the Enlightenment, the thinking goes, the church can provide a bridge between godless rationality and religious fundamentalism.

LES HELE ARTIKKELEN HER.

Kristus måtte lide og slik gå inn til sin herlighet

Kirkefedre, Teologi /

Selv om Kristus ved alt han sa og gjorde, til fulle viste at han er Gud og altets Herre, sa han til disiplene da han ville dra opp til Jerusalem: ”Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til hedningene og yppersteprestene og de skriftlærde, og han skal bli pisket og hånet og korsfestet”. Dette sa han fordi det var i samsvar med det profetene hadde spådd om det endelikt han skulle få i Jerusalem.

Siden da den guddommelige Skrift alt fra begynnelsen av hadde forutsagt at Kristus skulle dø, og lide før han døde, slik hadde den også forutsagt hva som skulle skje med hans døde legeme etter døden. Den sier også at Gud, som dette skjer med, er ute av stand til å lide og er udødelig. Ellers ville han jo ikke være Gud, med mindre vi trenger inn i ikarnasjonens virkelighet og der finner grunnlaget for på rett og verdig vis å kunne bekjenne begge deler, det vil si både at han led og allikevel var ute av stand til å lide. …

Kristus måtte lide og slik gå inn til sin herlighetLes mer »

Skroll til toppen