Økumeniske studier i Roma

Økumenikk /

For akkurat et år siden skrev jeg følgende fra mine studier i Roma:

Nå er jeg ferdig med de to første studieukene på Angelicum. Det har vært interessant, og jeg må innrømme at det er ganske mange ting som er gjort på det økumeniske området, som har vært nokså uklart og ukjent for meg. (Og for mange, tror jeg nok; verken her på Angelicum eller andre steder i kirkene er det mange som bruker tid på økumenikk.)

Et par ting har overrasket med så langt: For det første at man også i de katolsk-lutherske samtalene har kommet et ganske langt stykke mht. problemet med kirkens embede og pavens plass i den verdensvide kirken. Spesielt i samtalene mellom disse to kirkene i USA og Tyskland har man kommet mye lenger enn det kunne se ut til – sett fra Norge.

Latin – og minner fra Roma

Generelt, Liturgi /

Jeg leser ganske ofte en blog som heter What Does the Prayer Really Say? Bloggen skrives av Fr. John Zuhlsdorf, en amerikansk prest som bor i Roma. Han har nå plassert dette ferske bildet på bloggen sin, og dermed minnet meg om fjorårets flotte tid i Roma.

Bloggen handler for det meste om messens bønner på latin; ganske ofte analyseres flere av messens bønner grundig, og det påvises alltid at den nåværende engelske oversettelsen av messen er svært så frkortet og parafrasert – den norske er noe bedre.

Jeg har en tid nå vurdert å begynne å lese messen på latin, når jeg leser messen privat. (Det er snakk om den ‘nye’ messen, den tridentisnkse har så langt ikke fanget min interesse.) Det som har hindret meg fra å komme i gang, er faktisk at det er nesten umulig å få kjøpt Missale Romanum, den er utsolgt fra forlaget, og etter flere forsøk har jeg ennå ikke klart å finne den! Jeg gir meg ikke, og snart vil jeg forhåpentligvis kunne lese messen også på dette Kirkens hovedspråk.

Sacramentum Caritatis

Katolsk /

Vatikanets nyhetstjeneste forteller i dag at dokumentet som paven skal utgi etter bispesynoden om Eukaristien høsten 2005, skal utgis tirsdag neste uke. Denne italiensken er så lett at til og jeg forstår den: Si informano i giornalisti accreditati che martedì 13 marzo 2007, alle ore 11.30, nell’Aula Giovanni Paolo II della Sala Stampa della Santa Sede, avrà luogo la Conferenza Stampa di presentazione dell’Esortazione Apostolica Postsinodale del Santo Padre Benedetto XVI «Sacramentum Caritatis» sull’Eucaristia fonte e culmine della vita e della missione della Chiesa.

Det har knyttet seg veldig mange spekulasjoner til dette dokumentet, som man også har ventet på svært lenge. Noen tror at pave Benedikt her vil utvide muligheten til å feire den gamle, Tridentisnke, messen. Neste uke vet vi altså hva paven har valgt å si om denne og andre saker som gjelder nattverdfeiringen.

En ganske intens debatt

Teologi, Økumenikk /

Det har vært en hel del debatt få denne bloggen på et par poster som egentlig handler om helt andre ting. Derfor flytter jeg debatten opp på sin egen post, og ber alle om å fortsette der. Her er avslutninga av debatten så langt:

Lars-Toralf Storstrand
Kva er useriøst? Spesifikt takk, båe tvo. Vis meg sentrale lærepunkt som den romersk-katolske kyrkja ikkje hev brigda (forfalskad) så skal eg korrigera meg. Eg skal berre nemna nokre få:

At Jesus vart fødd i ein stall – i ei grotte – i desember
At Jesus vart krossfest på ein fredag – og stod upp att på ein sundag
At Jesus havde langt hår og stutt skegg (endå det var eksplisitt forbode i moselàgi, som Jesus måtte halda fullkoma for å kunna stå upp att frå dei daude.
Og så var det sjølvsagt spursmålet med dei sundagen då (og nei… for skuld argumentet… eg er ikkje adventist!)
Vidare hev me erstatningsteologien
og den apostoliske suksesjonen
Nattverdslæra – og absolusjonen.
Dåpslæra – um at det finst frelse i dåpshandlingi.
Sølibatet – som sjølv Paulus åtvarar mot – profetisk.

Oddvar sier:

På de fleste av disse punktene er jo katolikker enige med (nesten) alle verdens kristne – om når vi feirer Jesu fødsel og død, søndagsfeiring etc – det er vel heller de som har avvikende syn som bør begrunne dette. Lengden på Jesu hår har katolikker ingen lære om, heller ikke har vi noen erstatningsteologi. 3/4 av verdens kristne er enige i vårt dåpssyn, og synet på apostolisk suksesjon og nattverdlæra ligner jo svært mye på det vi finner i anglikanske og lutherske kirke, og selvsagt de ortodokse kirkene. Sølibatet er ingen læresetning hos oss, det er noe vi syns er tjenlig og som Paulus også anbefalte.

Jeg kan faktisk ikke se at det blir noe igjen av ditt utsagn om at Den katolske kirke tro går i mot “Alle evangelia. Samt Paulus. Og heile GT.”

Bjørn Olav Hansen sier:

Det useriøse, Storstand, er å komme med en slik generell påstand, uten å dokumentere og kunne føre argumenter for ens påstander. Jeg har intet behov for å forsvare romersk-katolsk teologi. Fader Oddvar Moi gjør det utmerket selv. Den apostoliske, nikenske og athanasianske trosbekjennelsen er fullgodt utttrykk for min overbevisning.

Lars-Toralf Storstrand sier:

Kva då med alle dei katolske bilæte som viser Jesus med langt hår og stutt skegg? Er ikkje det “lære”? Kann henda ikkje dogme – men i aller høgste grad lære.

Du segjer, Oddvar, at 3/4 av verdas kristne er samde i dykkar dåpssyn? Då reknar du ogso med nominelle kristne – både protestantiske og katolske (flest av det siste) – og då blir reknestykket feil. Kan du visa til nokon stad i Bibelen som segjer at det finst frelse i dåpen? Utan å gripa til dogme?

Messeofferet er ei vidareføring av gamal heidensk sed – det veit du så vel som eg ger det. Jesus vert ofra um att og um att kvar einaste dag – det er ein hånd mot det offeret som ein gong for alle vart utførd på Golgata.

Um Sølibatet ikkje er ei læresetning – kvifor er det då ikkje absolutt friviljug?

Når det gjeld den apostoliske suksesjonen du snakkar um – eig ikkje den rom i sann kristendom. Og den vert vraka av kyrkjefedrane!

Oddvar sier:

Det virker som vi står på hver vår planet og argumenterer mot hverandre. Samtalen virker ikke særlig fruktbar, og jeg regner med å stenge for kommentarer til denne posten om noen dager – så kan vi heller samtale om andre (og lignende) tema på en post som har slike spørsmål som tema.

Lars-Toralf Storstrand sier:

Atter: Du hev med andre ingen bibelske – argument – bibelord å koma med som kan forsvara ditt syn – på at det ikkje er nokon reell skilnad mellom det romersk-katolske og det protestantiske?
Kva gjeld planetar: Eg stend på jordi. Kor stend so du? På Jupiter (som Peterstatuene heitte fyrr Vatikanet helga han).

Søndagspreken

Liturgi /

I dagens tekster hører vi om to ting som mennesker så, og om to offerhandlinger som ble eller skulle bli utført.

Først hører vi fra 1. Mosebok 15: Så tok Herren Abram med seg ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til det! Så tallrik skal ætten din bli.» Så stort et løfte ga Gud til Abraham, og resten av Det gamle testamente beskriver hvordan det gikk med dette løftet, denne pakten/ avtalen mellom Gud og Abrahams etterkommere.

I evangeliet fra Lukas 9 hører vi så: På den tid tok Jesus med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Og mens han bad, ble hans ansikt helt forandret, og hans klær ble blendende hvite. … Peter og de andre .. våknet nå og fikk se hans herlighet og de to menn som stod sammen med ham. Her er det et nytt løfte, en ny pakt, som skal innvies, og også her viser Gud menneskene det som skal skje gjenom et ganske tydelig syn/ bilde.

Men vi hører i dag også om to offer. Først om offer Abraham la fram for Gud, og som Herrens ild fortærte (se tekstreferansen nederst). I evangelieteksten er det Kristi offer som forberedes; det er faktisk dette Jesus snakker med Moses og Elia om, om sin egen død på korset. – Når vi hører denne kjente teksten om Jesu forklarelse på fjellet, glemmer vi kanskje dette viktige punktet.

Hva kan disse teamene fra dagens tekster bety for oss? Bare rent stikkordsmessig:

At vi ser Jesus enda klarere nå fram mot påske – fasten er en tid for å rense seg
At vi i messen deltar i offeret som Jesus brakte – og at vi i messen bidrar sammen med hans offer, ved at vi i messen og i hele vårt liv gir/ ofrer oss selv i tjeneste for Gud og våre medmennesker.

LES ALLE DAGENS TEKSTER HER.

Forberedelse til søndagens messe

Liturgi /

2. søndag i fasten begynner snart (for katolikker er første søndagsmesse lørdag kveld), og denne søndagen har alltid evangelietekst om Jesu forklarelse på fjellet. Her viser Jesus ganske tydelig hvem han virkelig er for Peter, Jakob og Johannes, og det som står i sentrum for den åndelige samtalen på fjellet er Jesu snarlige lidelse og død på korset, og hans oppstandelse. Det var dette Jesus virkelig hadde kommet for å gjennomføre; for å vinne oss en evig frelse.

I tillegg til tekster for hver søndag, har vi også et sett av bønner som er forskjellige for hver søndag. Her er bønnene for denne 2. søndagen i fasten:

INNGANGSVERS (som kan leses/ synges i starten av messen, og setter tonen for dagen)
Mitt hjerte sa til deg: Jeg har søkt ditt åsyn, ditt åsyn, Herre, vil jeg søke. Vend deg ikke bort fra meg! Salme 27, 8-9

KIRKEBØNN (messens viktigste bønn, som samler tankene rundt messens hovedtema)
Evige, barmhjertige Gud, det er din vilje at vi skal lytte til din elskede Sønn. Gi oss ditt ord til næring for vår sjel, så vi med fornyet blikk kan glede oss ved synet av din herlighet. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til eveighet.

BØNN OVER OFFERGAVENE (bønn rett før nattverdens offer bæres fram)
Herre, la dette offer rense oss fra våre synder. Helliggjør dine troende på legeme og sjel, så vi verdig kan feire påskefesten. Ved Kristus, vår Herre.

PREFASJON (innleder selve nattverdbønna)
I sannhet, det er verdig og rett, vår skyldighet og vår frelse, at vi alltid og alle vegne takker deg, Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud, ved Kristus, vår Herre. Etter å ha forutsagt sin død for disiplene, viste han dem sin herlighet på det hellige fjell, så de, med lovens og profetenes vitnesbyrd, skulle se at gjennom lidelsen når vi frem til oppstandelsens herlighet. Sammen med himmelkreftene priser vi deg her på jorden, og uten opphør roper vi til din herlighets pris:

KOMMUNIONSVERS (ord som lyder i forbindelse med utdeling av nattverden)
Dette er min Sønn, som jeg har kjær, han som har all min yndest. Lytt til ham! Matt 17,5

SLUTNINGSBØNN (denne bønna sammenfatter det vi har mottatt i dagens messe og hva dette skal lede fram mot)
Himmelske Far, vi har mottatt din herlighets sakrament. Vi takker deg for at du allerede her på jorden gir oss del i de goder som hører himmelen til. Ved Kristus, vår Herre.

Evangelisk katolisisme – hva er det?

Katolsk /

En katolsk menighet i Sør Carolina i USA, St. Mary’s Church, ledet av Fader Jay Scott Newman, lever rett ved siden av sterke protestantiske/ evangelikale menigheter, og Bob Jones University, a part of the world in which many Protestants still regard Catholicism as a pagan cult pretending to be a Christian Church. In such an environment, those who are casual, cultural, and cafeteria Catholics quickly become either ex-Catholics or Evangelical Catholics, and that is paradoxically one of the reasons why our congregation is flourishing: the unique challenge for Catholics seeking to live as Christians in the South leaves no room for spiritual mediocrity or a lukewarm interior life.

Denne katolske menigheten har så formulert åtte prinsipper for evangelisk katolisisme, som man kan lese om her. Eller man kan lese enda mer på F. Jay Scott Newmans blog.

The Principles of Evangelical Catholicism

1. The Lord Jesus Christ is the crucified and risen Savior of all mankind, and no human person can fully understand his life or find his dignity and destiny apart from a personal relationship with the Lord Jesus. It is not enough to know who Jesus is; we must know Jesus.

…

Evangelisk katolisisme – hva er det?Les mer »

Samarbeid med Den katolske kirke?

Økumenikk /

Jeg fikk nettopp en innlegg på min blogg, til en sak jeg skrev om for to uker siden, et møte på Fjellhaug skoler der Den norske kirkes framtid og problemer ble diskutert.

Ingebrigt Austnes skriver til min blog om foredraget til Dag Øyvind Østereng: den einaste løysinga for oss som framleis er blitt ståande i DNK, er å arbeide for at DNK, eller ein del av den, kan søkje fellesskap med Den katolske kyrkja. Eg seier ja og amen til alle argument og alle konklusjonar i denne artikkelen, og spør: korleis kan vi starte arbeidet med 1) ei slik forståing av krisa i DNK, og 2) å søkje i eit fellesskap med den katolske kyrkja.

Jeg visste ikke at så dristige/dramatiske forslag hadde kommet fram i foredraget; som å samarbeide med Den katolske kirke, siden jeg bare hadde lest Dagens referat av det. I Norge i dag leser jeg nå et fyldigere referat, der forslaget om katolske kontakter kommer tydeligere fram. Nå skal jeg prøve å få tak i hele foredraget. Slik er deler av referatet i Norge i dag:

Prest Dag Øyvind Østereng innledet om; Kirkelig fellesskap, med hvem? – om hva?
Han pekte på krisen i Den norske kirke. Det er viktig å komme opp av de dype tilvante spor understreket han, og gikk inn på grunnlaget for det kirkelige fellesskap. Han la stor vekt på nattverdfellesskapet som avgjørende. De troende må støtte opp om dette fellesskapet. Her står også kjærligheten sentralt.

Han la vekt på den kristne overlevering som fundamental sammen med et fungerende apostolisk tilsyn. Her tok han oppgjør både med den folkekirkelige ordning og med de ordningene som de frie organisasjonene representerer. Det er den apostoliske kirkerett som må fornyes. Biskopen er forpliktet til å ta vare på dette. I vår kirke er biskopene fratatt nøkkelmakten, hevdet Østereng. Kirken er bundet på hender og føtter.

Østereng etterlyste en ny økumenisk sammenheng der en skulle søke fellesskap både med frikirker, inklusiv ortodokse og katolske kirker.

I samtalen etterpå var det en viss reservasjon overfor Østerengs forståelse av en ny økumenisk sammenheng og hva en skal legge i apostolisitet.

Jesus fristes i ørkenen

Generelt, Liturgi /

Nettopp tilbake fra Paris – og det fantastiske Musée du Louvre – legger jeg ut et bilde som passer ypperlig til forrige søndags tekst; om Jesus som fristes i ørkenen

Torbjørn Olsen skriver fastebrev

Katolsk, Teologi /

Msgr. Torbjørn Olsen – som leder Tromsø stift etter at biskop Goebel døde – har sent ut hyrdebrev til stiftet i anledning fastetiden 2007. Her tar han spesielt opp forståelsen av Kirken, det som på fagspråket kalles «ekklesiologien». Avlsutningsvis skriver han:

Når vi nå (i fastetiden) skal vende oppmerksomheten bort fra timelige goder og skue frem mot påskefesten, bør vi ha i mente at Jesu siste måltid med sine disipler, hans død og hans oppstandelse innebar innstiftelsen av de frelsesbringende sakramenter og opprettelsen av det kirkefellesskap som lever av og med disse sakramenter.

Ellers skriver han lite om selve fasten eller påsken, men desto mer om det katolske synet på Kirken. Han kritiserer bl.a. grundig den folkekirketanken som er ganske vanlig i Den norske kirke, men avslutter også dette avsnittet slik:

Når dét er sagt, er det vår oppgave som Kirke å gå alle mennesker i møte, å møte dem der de befinner seg og la alle få kjenne den kristne kjærlighet og omsorg. Vi skal ikke støte bort noen fra vår omkrets, heller ikke de som mislykkes i forhold til Evangeliets utfordring eller som ennå ikke har latt seg overbevise av dette. Så lenge den grunnleggende tenkning om Kirken som Kristi mystiske legeme og som Guds folk står fast, er denne åpenhet ufarlig, ja, selvfølgelig.

LES HELE TEKSTEN HER.

Et annerledes fastebrev fra pave Benedikt

Katolsk, Teologi /

www.chiesa skriver at fastebrevet fra pave Benedikt ligner mye mer pa et kjarlighetsbrev enn fastebrevene har gjort de siste arene: As has been done for more than thirty years, at the beginning of this Lent as well the pope has addressed a message to the faithful, in order to direct their preparation for Easter. Until now, the messages for the beginning of Lent – including last year’s – have usually concerned the duty of charity, of aid for the various forms of human suffering: poverty, hunger, sickness, persecution, exile.

But this year Benedict XVI has broken with this tradition, and in the message for the beginning of Lent he has invited the faithful above all to contemplate Jesus on the cross.

He explains the reason for this himself: because it is only Jesus on the cross who fully reveals the love of God to men.

This is a love that is both agape and eros together. In a few extremely intense passages, Benedict XVI expresses once again that astonishing “essence of Christianity” that he had already placed at the center of his encyclical “Deus Caritas Est.”

LES HELE TEKSTEN HER.

Den berømte katedralen i Chartres

Generelt /

I går var vi en flott tur til Chartres, først og fremst for å besøke katedralen der. Den sies å være en av de fineste gotiske katedralene i Europa. LES MER OM DEN HER.

Vi tok en del bilder, og jeg regner med å vise noen av dem etter hvert. Jeg skriver bare korte meldinger her fra Paris, siden tastaturet på datamaskinene her – i tillegg til å mangle de norske bokstavene – også har byttet om på ca 20 tegn!

Hilsen fra Paris

Generelt /

I går reiste min kone og jeg på en ukes tur til Paris. I går kveld feirte vi siste dagen for fasten med gresk mat – og jeg fikk praktisert litt av gresken jeg lærte i Aten for 26 år siden, men jeg har glemt en hel del.

I dag har vi vært i Louvre hele dagen – men vi innser at vi trenger en full dag til der for å klare å se det viktigste sånn noenlunde. Hvis alt går etter planene, reiser vi til Chartres i morgen, hovedsaklig for å see den fantastiske domkirken der.

Etter museumsoppholdet i dag deltok vi i askeonsdagsmessen i Notre Dame de Paris – først høytidelig vesper, deretter messe med erkebiskopen og helt full kirke.

FASTE

Katolsk /

I dag er det askeonsdag og årets fastetid begynner. Det er kanskje noen som ikke riktig vet hvorfor vi faster eller hva slags regler katolikker har for fasten. Den danske biskop Kozon skrev følgende klare regler til fastetiden i fjor:

Fastetiden
Askeonsdag og langfredag, som innleder og avslutter fastetiden, er både abstinens- og fastedager til minne om Herrens egen faste, lidelse og død. Å faste og avholde seg fra kjøtt på disse to dagene er en alvorlig forpliktelse for katolikker.

Å faste betyr at man høyst spiser ett fullt, men enkelt måltid om dagen og lar de øvrige måltider være et minimum, hvis ikke man helt unnlater dem. I hele fastetiden bør man bestrebe seg på å samle seg mer om alt som kan fremme ens trosliv, og mer iherdig å øve kjærlighetens gjerninger. Man bør om mulig unngå fester og overdrevne fornøyelser, da fastetiden er en alvorlig tid. Det gjør ikke noe om vi opplever at fastetiden har en viss karakter av strenghet, nettopp fordi vi ønsker å samle os om Jesu lidelse. Så meget desto mer vil vi kunne oppleve påskens store glede, og vårt trosliv vil få et dypere innhold.

Hvem er forpliktet?
Personer fra 14 år og oppover er forpliktet av bestemmelsen om at fredager er botsdager og askeonsdag og langfredag er abstinensdager; fra man er fylt 18 til man er fylt 59 år er man også forpliktet til å faste. Foreldre oppfordres til å snakke med sine barn om betydningen av å overholde Kirkens bestemmelser på dette området, og til å markere bots- og fastedager i familien.

Kan katolikker være frimurere?

Katolsk, Teologi /

Frimurere fins i de fleste land i verden, og det har i mange år vært diskusjoner om medlemskap i frimurerlosjen kan forenes med kirkemedlemsskap. Protestantiske kirker (bl.a. Den norske kirke) har ofte ikke vært så strenge på dette området, men det har Den katolske kirke.

Det katolske nettstedet www.zenit.org har nylig svart på et spørsmål om frimurerne, og jeg siterer litt derfra: The Church’s position with respect to membership of Masonic lodges, even though canon law no longer explicitly mentions the Masons, has not substantially changed.

The new code (from 1983) states in Canon 1374: «A person who joins an association which plots against the Church is to be punished with a just penalty ..»

This text greatly simplified the former code which had specifically mentioned the Masons. This change led some Masons to think that the Church no longer banned Catholics from being Masons, since, among other things, in many countries membership at a lodge was merely social and had nothing to do with plotting against the Church.

In order to clarify the issue the Congregation for the Doctrine of the Faith published a declaration on Nov. 26, 1983 … signed by Cardinal Joseph Ratzinger, that states:

«It has been asked whether there has been any change in the Church’s decision in regard to Masonic associations since the new Code of Canon Law does not mention them expressly, unlike the previous Code.

… the Church’s negative judgment in regard to Masonic association remains unchanged since their principles have always been considered irreconcilable with the doctrine of the Church and therefore membership in them remains forbidden. The faithful who enroll in Masonic associations are in a state of grave sin and may not receive Holy Communion.»

Det som er litt overraskende for meg her, er at hovedargumentet mot å være med i frimurerlosjen ikke er at losjene i mange land er svært negative til Kirken (det er de ikke i Norge), nei, det er et annet punkt som er viktigst. Det handler om at det fins uforenlige ting i frimurernes innvielsesrituale, ting som handler om selve sannhetsspørsmålet:

In its effort to bring together people of different provenances, Masonry requires that its members adhere to a minimal belief in a supreme architect of the universe and leave aside all other pretensions of truth, even revealed truth.

It is thus basically a relativistic doctrine, and no Catholic, nor indeed any convinced Christian, may ever adhere to a group that would require him, even as a mere intellectual exercise, to renounce the affirmation of such truths as Christ’s divinity and the Trinitarian nature of God.

Of course, for many people active in Masonic lodges, the conversations and activities are more social in nature and rarely veer toward the realm of philosophical speculation. A Catholic, however, cannot ignore the fundamental principles behind an organization, no matter how innocuous its activities appear to be.

LES HELE ARTIKKELEN HOS ZENIT.

Pavens kommentarer til søndagstekstene

Liturgi /

Før Angelus-bønnen i går (på Petersplassen hver søndag kl 12) snakket pave Benedikt om søndagens tekst, der Jesus ber oss om å elske våre fiender. Han sa at dette var “one of the most typical and strongest excerpts of the preaching of Jesus. ‘Love your enemies’ (Lk 6:27).” Then he asked: “But what is the meaning of these words of his? Why does Jesus ask us to love our enemies, that is, a love that surpasses human capacity? In reality, the suggestion of Christ is realistic because it takes into account that there is too much violence, too much injustice in the world and therefore the situation cannot be overcome unless it is countered by more love and more goodness. This ‘more’ comes from God: it is his mercy, which became flesh in Jesus and alone can ‘turn the balance’ of the world away from evil towards good, starting from that small and decisive ‘world’ that is the heart of man.

This gospel page is rightly considered to be the magna carta of Christian nonviolence, which consists not of giving in to evil – according to a false interpretation of ‘turning the other cheek’ (cfr Lk 6:29) – but in responding to evil with good (cfr Rm 12: 17-21), thus breaking the chains of injustice. Then it is understood that for Christians, nonviolence is not merely tactical behaviour but rather a personal way of being, the attitude of one who is so convinced of the love and strength of God that he is not afraid to face evil armed with just the weapons of love and truth. Loving one’s enemy constitutes the nucleus of the ‘Christian revolution’, a revolution based not on strategies of economic, political or mediating power. The revolution of love, a love that ultimately does not depend on human resources but is a gift of God that is obtained by trusting uniquely and without reservations in his merciful goodness. This is the news of the Gospel, which changes the world without making any noise about it. This is the heroism of the ‘little ones’ who believe in the love of God and spread it even at the cost of their life”.

De beste katolske bloggene – på engelsk

Data/blogg, Katolsk /

De siste par ukene har det vært nominert og stemt på katolske blogger i USA/den engelskspråklige verden. Nylig ble resultatet klart og jeg presenterer listen her. Flere av bloggene har jeg lest det siste året, bl.a. Open Book, men det er noen jeg nå skal begynne å besøke litt oftere.

Besøk gjerne bloggene nedenfor.

Best Apologetic Blog: Jimmy Akin
Runner-Up: The Cafeteria is Closed

Best Blog by Clergy/Religious/Seminarian: What Does Prayer Really Say?
Runner-Up: Pontifications

Best Designed Catholic Blog: The New Liturgical Movement
Runner-Up: Open Book

Best Group Blog: The Shrine of the Holy Whapping
Runner-Up: The New Liturgical Movement

Best Individual Blog: Open Book
Runner-Up: The Cafeteria is Closed

Best Insider News Catholic Blog: Whispers in the Loggia
Runner-Up: Open Book

Best New Catholic Blog: Rorate Caeli
Runner-Up: Cardinal Sean’s Blog

Best Overall Catholic Blog: Open Book
Runner-Up: Jimmy Akin

Best Political/Social Commentary: The Anchoress
Runner-Up: Catholic and Enjoying It

Best Written Catholic Blog: Open Book
Runner-Up: Daily Danielle

Funniest Catholic Blog: The Curt Jester
Runner-Up: Daily Danielle

Most Spiritual Blog: Pontifications
Runner-Up: The New Liturgical Movement

Smartest Catholic Blog: Jimmy Akin
Runner-Up: Pontifications

Elsk deres fiender

Liturgi /

Denne søndagen hører vi budskapet om å elske vår neste, til og med våre fiender. Tonen settes i første lesning, fra 1. Samuelsbok 26, der David står rett ved siden av den sovende kong Saul, som er på jakt etter David for å drepe ham. Mens David står der ved siden av Saul, sier hans general Abisjai: «I dag har Gud gitt fienden i din hånd. La meg støte spydet gjennom ham og ned i jorden. Ett støt er nok; mer trengs ikke.» Men David svarte Abisjai: «Drep ham ikke! Hvem kan ustraffet legge hånd på Herrens salvede?» Han går så bort fra Saul, roper til ham slik at han våkner, og kong Saul forstår hva som har hendt.

Forholdet mellom David og Saul blir noe bedre etter dette, men det blir aldri særlig godt. Og det går fortsatt mange år før Saul dør og David kan overta kongedømmet, og så styrer over Juda og Israel i 40 år.

Denne teksten korresponderer så med evangeliet fra Lukas 6,27-38, der Jesus sier i sin berømte bergpreken (i Matteus, slettepreken her i Lukas):

Til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, og be for dem som krenker dere. Om noen slår deg på det ene kinnet, så by også det andre fram. Om en tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten. Gi hver den som ber deg, og om noen tar fra deg det som er ditt, så krev det ikke tilbake. Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å takke dere for? Selv synderne elsker dem de selv blir elsket av. Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe å takke dere for?

Slike tekster er utfordrende for alle som hører dem; hvordan skal vi klare å leve med et slikt overskudd, så fulle av forståelse, god vilje og kjærlighet? Førstkommende onsdag begynner fasten, så vi får god tid til å tenke gjennom disse og lignende spørsmål fram for påske.

LES ALLE SØNDAGENS TEKSTER HER.

Flere argumenterer for at Statskirken må avvikles

Generelt /

Etter at flere politikere i AP og SP har argumentert for at Statskirken må beholdes (for at den skal kunne kontrolleres bedre, ser hovedargumentet ut til å være), har noen begynt å snakke litt mer fornuftig etter hvert – en slik anakronisme kan man jo tross alt ikke beholde, mener nå jeg.

Stortingspresident Thorbjørn Jagland uttalte seg om dette under et grunnlovsseminar på Eidsvoll fredag – flere nettaviser har nevnt dette i dag – og han mener at statskirken bør avskaffes og kirke og stat skilles. Han mener det er nødvendig å avskaffe statskirkeordningen for å gi menneskerettighetene forrang i Grunnloven.

– Alle er enige om at trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. Tro er et personlig anliggende. Det prinsippet har forrang, og da er det vanskelig å holde seg med en statlig religion, uttalte Jagland.

Jagland selv tror det er klokt å finne et kompromiss som hele Stortinget kan stille seg bak. «Statskirketilhengerne argumenterer gjerne på en måte som kan forstås slik at staten skal redde kirken fra seg selv, fra å bli for konservativ eller sekterisk. Jeg mener dette punktet er galt og bygger på en feilaktig oppfatning av kirken, sier Jagland til Dagsavisen. Jagland har ikke tro på at kirken ville utvikle seg i en ekstrem retning dersom den blir løsrevet fra staten.»

Pavens fastebudskap

Katolsk, Liturgi /

Pavens fastebudskap i år utmerker seg med å være ganske kort, poengtert og svært teologisk. Det handler ikke om hva vi praktisk kan gjøre i forberedelsen til påskefeiringa, men om Guds kjærlighet som åpenbarer seg i påskemysteriet:

«De skal se på ham som de har gjennomboret» (Joh 19,37). Det er dette bibelske tema som skal lede oss inn i årets fasterefleksjon. Fastetiden er en særlig egnet periode til å lære å, sammen med Maria og den elskede disippel Johannes, leve nær Ham som ofret sitt liv for hele menneskeheten på korset (jf. Joh 19,25). La oss derfor i denne botens og bønnens tid med en enda større iver rette blikket mot den korsfestede Kristus, som ved sin død på Golgata til fulle åpenbarte Guds kjærlighet for oss. …

Det er i Korsets mysterium at kraften i den himmelske Fars overveldede barmhjertighet avdekkes i hele sin fylde. For å vinne tilbake sin skapnings kjærlighet, godtok Han å betale en svært høy pris: sin enbårne Sønns blod. Døden, som for den første Adam ble det ytterste tegn på ensomhet og maktesløshet, ble derved forvandlet gjennom den nye Adams enestående og frivillige kjærlighetshandling.

LES HELE PAVENS FASTEBUDSKAP HER.

Skroll til toppen