Søndagens preken, søndag 3. september

Liturgi /

PREKEN I ST. SVITHUN KIRKE
SØNDAG 3. SEPTEMBER
22. SØNDAG I DET ALM. KIRKEÅRET, ÅR B

Dagens tekster

Tekstene i dag handler mest om en ekte overholdelse av Guds lov. Jeg skal ikke tale så tydelig over selve tekstene (eller søndagens hovedtema) i dag som jeg har gjort de to siste søndagen (da evangeliet var fra Johannes 6). Jeg vil bare si at denne ekte overholdelsen av det Gud sier oss er veldig viktig; både når det gjelder å oppfylle budene, og det vi kommer tilbake til litt senere; hvordan vi tjener Gud i gudstjenesten og bønnen.

Et eksempel jeg husker her fra mitt eget liv, var fra den tiden jeg som 19-åring flyttet fra Jæren til Oslo-området for å studere. I mitt nye nabolag var det en absolutt sosial regel som jeg la merke til og fortsatt husker: Man skulle ikke la klesvasken henge ut i hagen etter kl 14 på lørdagen, siden helligdagsfreden begynte da. Jeg syns nok det var litt overdrevet, og enda verre var det at til helligdagen hørte det visst ikke med noe om å gå i kirken …

Jeg vil i dag mest ta utgangspunkt i en samtale pave Benedikt hadde med prester i bispedømmet Albano rett utenfor Roma nå sist torsdag. Der berørte han fem aktuelle temaer, og noen av dem passer ganske godt inn i dagens søndagstema: …

Søndagens preken, søndag 3. septemberLes mer »

Paven diskuterer denne helgen skapelse og evolusjon

Teologi /

Benedict XVI er nå midt inne i sitt tre dagers symposium sammen med sine tidligere studenter (som han møter hvert år). I år er temaet for samtalene skapelse og evolusjon.De møtes i år som i fjor ved pavens sommerresidens, Castel Gandolfo. Mange trodde at møtene, som nå har vart i 25 år, ville slutte da Ratzinger ble, men han tok selv initiativ til at de skulle fortsette.

John Allen har skrevet grundig om årets møte, både for en uke siden og denne helgen. Allen skriver at pave Benedikt ikke har tenkt å skrive noe autoriativt om dette emnet. Yet it’s equally clear that the Schülerkreis session this weekend is not just a busman’s holiday. Benedict sees the philosophical currents unleashed by Darwin as a matter of no little import, and one can expect the issue of creation and evolution to be an important theme in this pontificate. …

Ultimately, however, he sees this as a debate for scientists to resolve. His concern cuts deeper, to the modern tendency to convert evolution into «a universal theory concerning all reality» that excludes God, and therefore rationality, as the basis of existence. In contrast, Benedict insists upon the fundamental conviction of Christian faith: «In principio erat Verbum – at the beginning of all things stands the creative power of reason.» Benedict is clear this is a question which «can no longer be decided by arguments from natural science.»

Les gjerne mer om dette fra de to lenkene over, eller fra dagens melding fra zenit.org.

Søndagens tekster – 22. søndag

Liturgi /

Moses talte til folket og sa: «Så hør nå, Israel, på de forskrifter og bud som jeg lærer dere! Dem skal dere holde, så dere kan få leve og komme og innta det landet som Herren, deres fedres Gud, vil gi dere. Dere skal ikke legge noe til det jeg befaler dere, og ikke trekke noe ifra, men holde de budene fra Herren deres Gud som jeg gir dere.» (5. Mosebok 4)

«Hør på meg alle, og forstå! Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent. Men det som går ut av mennesket, det gjør mennesket urent. For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, pengejag, ondskap, svik, utskeielser, misunnelse, spott, hovmod, vettløshet. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.» (Markus 7)

Les alle søndagens tekster her, og søndagens bønner og antifoner her.

Tekstene handler mest om en ekte overholdelse av Guds lov. Jeg er litt usikker på om jeg skal tale så tydelig over selve tekstene (eller søndagens hovedtema) som jeg har gjort de to siste søndagen (over Johannes 6). Det vil vise seg i morgen.

Nye regler for prestekandidater i USA

Katolsk /

USA’s Romersk Katolske biskoper har nylig godkjent reviderte retningslinjer for å vurdere og akseptere prestekandidater. Man vil nå legge mer vekt på sølibatet og formelt implementere Vatikanets utestengelse av kandidater som er partiserende homoseksuelle eller søtter den homofile kulturen.

The new rules tighten admission policies and explicitly ban any applicant who has been involved in the sexual abuse of a minor or shows evidence of a sexual attraction to children.

According to the new guidelines, «thresholds pertaining to sexuality serve as the foundation for living a lifelong commitment to healthy, chaste celibacy. As we have recently seen so dramatically in the church, when such foundations are lacking in priests, the consequent suffering and scandals are devastating.»

Les hele artikkelen her.

Paven om prestenes bønneliv

Katolsk /

Bønn er ikke en ekstra aktivitet i prestens liv, men en viktig plikt, sier Benedict XVI.

Paven holdt i går en improvisert samtale med prester fra Albano-bispedømmet i Italia. Vatikanradioen forteller om en samtale på en og en halv time om prestens daglige vanskeligheter, liturgien, familie og ungdom. Castel Gandolfo, som er pavens sommerresidens ligger i dette bispedømmet.

Responding to the first question on the situation of the Church, posed by an 83-year-old priest, the Pope said that they should not to allow themselves to be discouraged. He stressed that the Church is alive. The Holy Father mentioned some examples of great threats that the Church faced in the past, such as the Muslim invasions, the Enlightenment, Marxism, and Hitler, who said that he was convinced «that he would finally be able to destroy Catholicism.»

«We have 2,000 years of Church history, with so many sufferings, including many failures,» the Bishop of Rome said, but «on the other hand we see how the Church has revived after so many crises with a new youth, with new freshness.» In particular, Benedict XVI referred to the flourishing vocations in Africa, saying they are a significant and concrete hope.

In the second question, the Pope addressed the need for evangelization, stressing responsibility in preparation for the sacraments, particularly marriage, as well as pastoral care of the divorced who have remarried.

Les hele denne nyhetsmeldingen hos www.zenit.org

Oversetteren i Bergen

Katolsk /


«Bøkene jeg har oversatt, er ikke døgnfluer. De representerer visdom som holder», sier Gunnar Wicklund-Hansen fra Bergen. Det er ikke minst flere av bøkene til noen av Europas reflekterte munker han har hentet frem i lyset. I stillhet gjorde de erfaringer mennesker i dagens stress kan dra nytte av.

Wicklund-Hansen har oversatt 50 bøker .. som alle er utgitt på St. Olav Forlag. Den katolske kirkes forlag i Norge som i dag er en del av Solum Forlag. En ny kommer i løpet av høsten.

Det var interessant å lese om min gode venn og kollega fra Bergen; han er diakon i St. Paul menighet og vi har kjent hverandre og samarbeidet i mer enn ti år. Jeg vet også hvor regelmessig og systematisk han jobber med oversettelsene sine, vanligvis hver dag fra 8 til 13.

Les hele artikkelen i Bergens Tidende her.

Offisiell avskjed i Bergen – siste preken

Liturgi /

Her er min avskjedspreken i St. Paul menighet i Bergen, slik den ble
fremført i høymessen i St. Paul kirke, søndag 27. august kl 11.00.
PREKEN 21. SØNDAG I KIRKEÅRET – ÅR B

I dag er det akkurat 12 år siden jeg var her i St. Paul kirke for aller første gang – og det er nå min siste søndag her. Vi var for 12 år siden i ferd med å flytte til Bergen; min kone begynte akkurat da på Kunst og Håndverkskolen og jeg flyttet hit for godt noen måneder senere, etter at jeg noen måneder før hadde avsluttet min tjeneste som prest i den lutherske kirke.

Jeg husker denne messen spesielt godt, faktisk, pga dagens andre lesning fra Efeserbrevet: «Underordne dere under hverandre i ærefrykt for Kristus! De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode … etc. … » En vanskelig tekst å snakke om i vår tid, ikke særlig populær kan man trygt si. Presten min første gang i St Paul snakket meget «rundt» om denne teksten, for å ikke støte noen, vil jeg tro.

Selv skal jeg faktisk ikke nevne teksten i det hele tatt. Ikke fordi jeg er redd for å støte noen, og det er faktisk en veldig interessant tekst. Men jeg tar den ikke opp fordi den ikke snakker om søndagens tema, slik det ofte er tilfelle med søndagens andre lesning – denne som fortløpende går gjennom et av de nytestlamentlige brevene uten tanke for temaene til de andre tekstene den dagen.

Dagens tema er faktisk veldig tydelig, og første lesning og evangeliet uttrykker det ganske likt: Det er ikke lett å være en troende, det er ikke sikkert at mange her vil klare det. Hva med deg: Klarer du å ta til deg denne læren, klarer du å holde fast ved troen? …

Offisiell avskjed i Bergen – siste prekenLes mer »

John Allens katolske nyheter

Katolsk /

En av de mest interessante katolske journalistene (syns jeg) heter John Allen – det var han som nylig skrev en grundig bok om Opus Dei bl.a.:
I flere år har han skrevet en ukentlig side som lenge het «Word from Rome». Denne har nå byttet navn til «All Things Catholic» siden Allen nå flytter tilbake fra Roma til USA, og i enda større grad enn før ønsker å dekke Den katolsk kirke over hele verden.

I dag skriver National Catholic Reporter at hvis man vil fortsette (eller begynne) å motta John Allens ukentlige kommentarer, må man besøke denne siden og melde seg på listen. (Huske å bare ksrysse av for Allens kommentarer, de andre som skriver for NCR er på langt nær så interessante som ham, syns jeg.)

St. Olav domkirke i Oslo fyller 150 år

Katolsk /

«Bortsett fra størrelsen fyller kirken menighetens behov også i dag, men vi er veldig glade for at de som i sin tid bygde kirken var litt stormannsgale og bygget så stort som de gjorde, sier sokneprest Claes Tande til Dagen i forbindelse med jubileet. Han forteller at det ikke går en eneste helg uten av det er minst ti messer i St. Olav kirke, noen helger kan det være opptil tolv.»

Avisen Dagen har i dag en interessant artikkel om St. Olav katolske kirke i Oslo, som altså fyller 150 år denne uken. Artikkelen inneholder mange opplysninger som også passer for andre katolske kirker i Norge; om den store trengselen vi opplever, om mennesker fra utrolig mang eulike land osv.

Nye nettsider for St. Svithun menighet

Data/blogg /

Noe av det første (praktiske) jeg gjorde i menigheten her i Stavanger var å fornye våre nettsider, som har ligget nokså stille i flere år. Jeg har laget et nytt oppsett for de (tradisjonelle) opplysningssidene og kombinert disse med en nyhetsblogg. Nettstedet vårt heter http://stavanger.katolsk.no.

Det sentrale katolske nettstedet i norge, http://www.katolsk.no, har nå lagt til rette for at alle menigheter (og andre gurpper) kan opprette en blogg på adressen: http://blogg.katolsk.no. Personlig håper jeg at det skal være så enkelt for mange medarbeidere å oppdatere og legge inn ny informasjon i en blogg, at de faktisk skal våge seg til å benytte dette nye mediet mer aktivt.

Oppdatert bilde på toppen av bloggen

Generelt /

Siden jeg nå (etter noen ukers pendling) har flyttet skikkelig til Stavanger, vårt flyttelass er vel i hus etc., syns jeg det var på tide å oppdatere bloggen. Derfor gikk jeg nå dag ned til Breivatnet og tok et bilde i retning den gamle domkirken. Kirken er for det aller meste skult av trærne, men nå har jeg i alle fall fått et sentralt Stavanger-motiv på toppen av bloggen.

Interessante lederartikler i avisen Dagen

Generelt /

To eksperter på antisemittisme utfordret oss i Dagen i går på hva som er Israel-vennskap og hva det betyr å bry seg om jødene som mennesker. De hevder at mange som framstår som projødiske og israelsvenner innen de lavkirkelige miljøene, i realiten ikke bryr seg om det jødiske folket og er antijødiske. Vi ønsker å ta slik anklager på alvor, men stemmer det?

På bakgrunn av Jostein Gaarders kronikk i Aftenposten, og reaksjonene på denne, ba vi to eksperter på antisemittisme, religionshistoriker Terje Emberland og professor Christhard Hoffmann, om å kommentere spørsmålet om antisemittisme (jødehat) ut fra et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv.» … ….

Avisen Dagen i Bergen skriver svært ofte interessante lederartikler; sitatet over er fra lederen 21. august. Alle disse lederartiklene kan leses på internett fra denne siden.

(Oppdatert 2008: dessverre er ikke disse lenkene «i live» lenger.)

Messe feiret med presten vendt mot øst

Liturgi /

I en kommentar til min blog (fra Andreas) for noen få dager siden, henvises det til en siden med bilder av en messen feiret «ad orientem» 15. august i år – BESØK SIDEN OG SE ALLE BILDENE HER.

Bildet over er fra denne messen, og jeg syns det er interessant at et nytt alter, der presten står vendt mot folket, fortsatt står foran det gamle høyalteret i denne kirken. På en måte er det upassende at kirken har to alter på denne måten, på den annen side gir det muligheter til å feire messen vendt «mot Herren» i de mange kirkene som har både et gammelt og et nytt alter.

Luthers filosofiske bakgrunn

Teologi /

«Etter at Luthers 95 teser i 1517 hadde gjort Luther berømt, ble han våren 1518 invitert til å legge frem en tesesamling og forsvare den ved en disputas i Heidelberg.» Dette skriver avisen Dagen i en interessant artikkel i dag der de intervjuer Knut Alfsvår fra Misjonshøyskolen her i Stavanger – forøvrig en gammel venn fra ungdomsårene i Skolelaget.

Det er en kjent sak at denne dialogen mellom Luther (og noen av hans venner) og pavens representanter gikk veldig dårlig, i stor grad fordi de to gruppene snakket to ulike filosofiske språk. Dagens artikkel i Dagen forklarer noe av dette; hvordan Luther hadde forlatt Aristoteles’ filosofi til fordel for en filosofi påvirket av Platon. Les gjerne hele artikkelen i Dagen for å få større innsikt i dette.

Preken søndag 20. august

Liturgi /

PREKEN 20. SØNDAG I KIRKEÅRET – ÅR B
ST SVITHUN KATOLSKE KIRKE, STAVANGER
20. AUGUST 2006

De tre siste søndagene – da vi har feiret andre høytider, og ikke alminnelige søndager – har vi hatt evangelier fra Johannes 6. Som sannsynligvis mange vet, er dette et svært sentralt kapittel der Johannes går gjennom hva nattverden er.

(Tekstene på denne 20. søndagen i kirkeåret, år B – etter de katolske tekstrekkene – kan leses her.)

De tre synoptiske evangeliene (Matteus, Markus og Lukas) har alle med grundige fortellinger om hva som skjedde ved den første nattverden som Jesus feiret med sine disipler, dagen før han ble korsfestet. Men dette nevner ikke Johannes; det eneste han har med fra den kvelden er fotvaskingen. Johannes’ nattverdteologi (som er svært grundig, men annerledes) finnes faktisk bare her i kapittel seks i hans evangelium.

Dette kapittel seks begynner med fortellingen om brødunderet – som var teksten for tre uker siden, da vi feiret den hellige Olav. Dette, eller disse, brødunderne nevnes også i de andre evangeliene, og underet viser både at Kristus har makt til å gjøre under, og at han her gjør et under for å hjelpe sultne mennesker – dernest viser han også at menneskene lever av mer enn bare brød.
…

Preken søndag 20. augustLes mer »

Avskjed med St. Paul skole i Bergen

Generelt /


I går hadde jeg min siste skolegudstjeneste i Bergen. Bildet viser et ikon (laget av Solrunn Nes) som jeg fikk ved avslutningen av gudstjenesten. (Bildet er lånt fra St. Paul skoles hjemmesider.)

Teksten jeg snakket over var fra Lukas 2, da Jesus som 12-åring var i tempelet og foreldrene ikke kunne finne ham. Etter tre dager fant de ham i templet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hans forstand og over de svar han gav. Foreldrene ble meget forbauset da de fikk se ham, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så engstelige.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Skjønte dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»

Jeg forsøkte da å si litt om hva det er vi lærer både hjemme og på skolen og ellers i livet. Det er både praktiske og akademiske ting, ting som har med moral og oppførsel å gjøre osv. Men det som vi ikke må glemme, og i alle fall ikke på en katolsk skole; er å forberede oss ikke bare for dette livet, men også for det evige liv.

Tekstene for kommende søndag

Liturgi /

Søndag 20. august er 20. søndag i det alminnelige kirkeår og vi hører evangeliet fra Johannes 6,51-58:
Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.» Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sitt legeme å spise?» Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg. Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det fedrene spiste, de som døde. For den som spiser dette brød, skal leve i all evighet.» Slik lyder Herrens ord.

Jeg sitter nå med prekenforberedselsen og vil fokusere på at vi nå på fjerde søndagen (selv om vi de tre foregående søndager har feiret andre høytider) leser evangelieteksten fra Johannes’ store nattverdkapittel. Hovedinnholdet i prekenen vil derfor handle om hva nattverden (Kristi offer vår våre synder) er og gir.

Pave Benedikts agenda

Katolsk /

Joseph Ratzinger gjentok i sin siste preken før konklaven som valgte ham til pave, at vi må “ha en voksen tro,” og ikke “være barn i troen som kastes omkring av enhvert lærdoms vær.” Punkt for punkt ser vi her på spørsmål som møter pave Benedikts tjeneste.

Because modern times are leading precisely toward this, he warned: to “a dictatorship of relativism which recognizes nothing as definitive and leaves as the ultimate standard one’s own personality and desires.”

Against this “deceit of men,” Ratzinger opposed the principle that “we have, instead, a different standard: the Son of God, the true man,” who is also “the standard of true humanism” and “the criterion for discerning between the true and the false, between deception and truth.”

Slik skriver Sandro Magister en lang artikkel om pave Benedikts meninger og mål for Kirkens liv og utvikling. Det er en litt krevende artikkel å lese (på engelsk), og delvis gjentar den noe skrevet i fjor, men den er lærerik og gir en god forståelse av hvem pave Benedikt er og hva han ønsker å gjøre i sine år som pave. Hele artikkelen kan leses her.

Intervjuet med paven

Katolsk /

Det 30 minutt lange intervjuet med paven som ble kringkastet sist søndag ble litt forutsigbart, mest fordi spørsmålene som ble stilt ikke viste så veldig stor innsikt – og flere av journalistene hadde litt for stor respekt for paven. Dette melder www.katolsk.no på denne siden.

Her skriver de bl.a.: Det interessante er ikke pavens delvis forutsigbare svar, men snarere at han stilte opp på alle temaer som journalistene valgte.

Men pavens svar hadde vært mindre forutsigbare dersom spørsmålene hadde vært det, rapporterer Vatikanradioen. De tyske TV-kanalene hadde nemlig sendt ned berømte nyhetsankere fra Tyskland uten spesialkunnskaper om Vatikanet. Bare Vatikanradioens Eberhard von Gemmingen, leder for radioens tyske avdeling, virket avlsappet under det forholdsvis stive og høytidelige møtet.

Det er mulig å lese hele intervjuet på svensk her, på tysk her og på engelsk her.

Man kan også lytte til hele intervjuet på engelsk fra denne lenken – og hele intervjuet på tysk her (begge i ram-format).

Preken på festen for Marias opptagelse i himmelen

Liturgi /

MARIAS OPPTAGELSE I HIMMELEN PREKEN
ST SVITHUN KATOLSKE KIRKE, STAVANGER
13. AUGUST 2006

15. august har tradisjonelt vært den største Mariafesten i årets løp, i tillegg til hennes uplettede unnfangelse 8. desember, Herrens bebudelse 25. mars, og mange andre mindre fester. Det er jo vanlig at de helliges dødsdag – som er deres fødsel til det nye liv – er den dagen som feires mest, og Kirken har feiret denne festen på den 15. august fra 400-tallet. (I vårt bispedømme flyttes festen til nærmeste søndag, siden dagen ikke er fridag i Norge, og vi helst vil feire den så stort som mulig.)

Dagen feires av alle de gamle kirkene – dvs. katolske og ortodokse kirker, men blant protestantene – som i Norge i dag – er den nesten eller helt glemt. Faktisk er det blitt slik at forholdet til Maria (og andre helgener) er det som i dag skiller katolikker og protestanter mest fra hverandre. Andre vanskelige spørsmål, som hvordan vi blir rettferdiggjort for Gud, har nå langt på vei blitt løst – og ang. andre spørsmål som har med selve troen på den Treenige Gud å gjøre, har jo katolikker og det tradisjonelle protestantiske kirkene alltid vært enige.

…

Preken på festen for Marias opptagelse i himmelenLes mer »

Skroll til toppen