Bergens Tidende har i dag en stort oppslått artikkel som har fått overskriften «En ny gammel surpomp». Det står ikke særlig mye i artikkelen, helst at paven og Kirken ikke tillater alle former for sekuell aktivitet, og at dette er tåpelig. Litt underlig at forfatteren ikke tenker på at paven har noe med Gud å gjøre, og at en pave først og fremst må være en god kristen og en dyktig teolog og filosof som er i stand til å lede Kirken i vår tid.
En lenke til Bergens Tidendes intervju med meg dagen etter at pave Benedikt XVI var valgt. Jeg nevnte at det var han som hadde hjulpet meg med dispensasjon til å bli katolsk prest selv om jeg er gift. LES INTERVJUET HER.
I går kveld hadde TV2 Holmgang lagt opp til en stor debatt om Den katolske kirke. Hele fem taleføre katolikker var på plass og klarte seg godt, selv om en del svært negative og userøse innlegg (om bl.a. kondomer) en stund holdt på å ødelegge debatten. Selv var jeg også på NRK-radio i går kveld og møtte en tidligere katolsk prest som ikke hadde noen annen horisont enn de tusener av alvorlige spørsmål som Kirken i vår tid hadde. Jeg var etter debatten lite fornøyd med at jeg ikke i sterkere grad klarte å dreie debatten bort fra hans usedvanlig negative vinkling. Ellers har jo medias dekning vært utrolig positiv de siste månedene, så jeg var vel ikke forberedt på den uuttømmelige negativiteten.
Litt før klokken seks tirsdag kveld kom det hvit røyk fra det Sixtinske kapell og snart begynte kirkelokkene å ringe. Da den nye paven en knapp time seinere kom ut for å hilse folket, begynte han slik:
bq. «Kjære brødre og søstre. Etter den store Johannes Paul II har kardinalene valgt meg, en enkel og ydmyk arbeider i Herrens vingård.
bq. Jeg trøster meg med det faktum at Herren vet hvordan han skal arbeide og handle, selv med utilstrekkelige redskaper, og jeg stoler særlig på deres bønner.
bq. I gleden over vår oppstandne Herre, i tillit til hans stadige hjelp, går vi fremover, sikre på Guds hjelp. Og Maria, hans elskede mor, står ved vår side. Takk. »
En fin åpning på en ny paves virke, og jeg må si at jeg hadde håpet at Ratzinger ble vår nye pave.
Jeg har skrevet og fått antatt et leserinnlegg til avisen Dagen om forholdet mellom katolikker og protestanter, se min blog for 18/4. Her er innledningen:
Er ingenting forandret i forholdet mellom katolske og protestantiske kristne?
Avisen Dagen har hatt fire interessante lederartikler nylig i forb. med pave Johannes Paul II’s død. Spesielt de to første av disse var hyggelig lesning for en katolikk; Dagen skriver nå så positive ting om paven og Den katolske kirke at det i historisk lys er ganske ekstraordinært.
Men samtidig som Dagens lederartikler er svært positive til vår pave, syns jeg de er helt bombastiske på at reformasjonens hovedspørsmål er like fastlåste nå som den gang. Dette overrasker meg en hel del, siden reformasjonen i forholdsvis stor grad kom pga. misforståelser, som nå er blitt oppklart, misbruk i Den katolske kirke, som det for lenge siden er blitt ryddet opp i, personlige motsetninger, som vi nå ikke lenger har med oss, og flere læremessige forskjeller som gjennom økumeniske samtaler har vist seg å være litt mindre alvorlige enn man en gang mente.
F.eks. nevner Dagens leder … …
Jeg har i flere (to) år brukt Linux som mitt viktigste operativsystem. Linux-distribusjomnen jeg bruker er Xandros, som er en av de letteste å starte med for en person som kommer fra Windows. Jeg følger ganske nøye med på utviklingen av Linux, mest på Distrowatch og OSNews.
Annen april 2005
Alle på Petersplassen bøyde hodet etter at nyheten var gjort kjent. Applausen brøt umiddelbart løs. Den lød på vegne av alle som ønsket å være til stede – ikke for å gråte over pavens død, men for å si:
Takk for at du har levd.
Takk for at du har minnet oss om utholdenhetens gave.
Takk for at du har åpnet våre øyne for troens nåde.
Takk for at du har berørt våre hjerter med viljens velsignelse.
Takk for at du ga oss styrken tilbake når vi kjente oss svake.
Takk for freden du forkynte, takk for dine ord om at krigen – uansett hvem seierherrene måtte være – alltid er et nederlag for menneskeheten.
Takk for at du fikk oss til å respektere denne planeten ved å si: «Jeg kysser jorden slik jeg kysser min mors hender.»
Takk for at du har gått din hjord imøte, alle som så sårt trengte å høre deg si: «Jeg kommer til dere, slik dere kommer til meg.»
«Frykt ikke det ukjente. Gå med mot, tro og tillit; og vit at jeg er med dere.»Dette er dine ord. Du var vårt eksempel, og vi vil følge deg.
Vi gråter, men vi håper du ikke ser våre tårer – at det eneste du hører, er vår applaus til deg, Johannes Paul II, pilegrimspaven.
(Skrevet av Paulo Coelho – og trykket i Vårt Land.)
Sognepresten i St. Olav menighet i Oslo, Fader Claes Tande, svarer i dag på spørsmål om Kirken og pavevalget i Dagbladet, ganske interessant.
Avisen Dagen har i forb. med pave Johannes Paul II’s død skrevet fire lederartikler om den katolsk kirke. Disse er på en måte svært positive til Kirken, samtidig som de litt skuffende mener at ingenting hra skjedd økumenisk siden 1530. Les artiklene her: (Oppdatering -07: Artiklene er blitt borte)
6/4 «En skikkelig katolsk pave»
9/4 «Paven, kirken og verden»
15/4 «Kongeriket av prester»
16/4 «Arven frå reformasjonen»
Det er en spennende tid for Den katolske kirke akkurat nå, i dag skal prosessen med å velge ny pave begynne, og det har vært svært mye interesse for Kirken også i Norge i det siste.
Dette er mitt første forsøk på å skrive en blog, håper jeg får det til å virke greit, og at jeg klarer å skrive noe fornuftig.
