Ugresset i åkeren

I den tradisjonelle latinske messen brukes i dag evangeliet om ugresset i åkeren, fra Matteus 13:24-30. Her er denne teksten på latin, og i Bibelselskapets nyeste utgave:

In illo témpore, Dixit Jesus turbis parábolam hanc: Símile factum est regnum cœlórum hómini, qui seminávit bonum semen in agro suo. Cum autem dormírent hómines, venìt inimícus ejus, et superseminávit zizánia in médio trítici, et ábiit. Cum autem crevísset herba, et fructum fecísset, tunc apparuérunt et zizánia. Accedéntes autem servi patrisfamílias, dixérunt ai: Dómine, nonne bonum semen seminásti in agro tuo? Undo ergo habet zizánia. Et ait illis: Inimícus homo hoc fecit. Servi autem dixérunt ei: Vis, imus, et collígimus ea? Et ait: Non: ne forte colligéntes zizánia, eradicétis simul cum eis et tríticum. Sínite útraque créscere usque ad messem, et in témpore messis dicam messóribus: Collígite primum zizánia, et alligáte ea in fascículos ad comburéndum, tríticum autem congregáte in horreum meum.

24 Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. 25 Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. 26 Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. 27 Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ 28 ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’ 29 ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. 30 La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’»

Om denne teksten sier Den hellige Augustin – Quest. Evang. Matth. xi., Bk. 4.:

When the Shepherds of the Church wax careless, and since the Apostles sleep the sleep of death, cometh the devil, and soweth them whom the Lord calleth a seed of evil-doers. Now, are these seed of evil-doers the heretics, or Catholics of bad lives? It is possible to call even the heretics a seed of evil-doers because they have sprung up from the seed of the Gospel, and been begotten in the Name of Christ, though afterwards they have turned after crooked ways and lying doctrines.

Jenteaborter er et problem

Avisa Dagen viser til denne filmen og skriver om dette temaet:

Den ferske filmen «It’s a girl» skal vises på filmfestivalen i Vienna 10. desember. – Hvorfor beholde jenter, når det er så vanskelig å ta vare på dem, spør en indisk mor. I filmens åpningsscene innrømmer hun å ha drept åtte jenter før hun fikk sin etterlengtede sønn. …

De fire ordene, «Det er en jente», har vist seg å være de mest dødelige i verden. FN regner med at så mange som 200 millioner jenter mangler på kloden på grunn av kjønnsbasert folkedrap. …

Og selvsagt handler ikke dette bare om abort av uønskede jenter, det handler om abort generelt; at det ikke er en verdig løsning å ta livet av foster man ikke ønsker.

Tradisjonell latinsk messe søndag 11. november

Tradisjonell latinsk messe feires i St Hallvard kirke søndag 11. november kl 14.30. Forrige søndag var 23. søndag etter pinse, og samme messe feires delvis også denne søndagen (det er systemet i det tradisjonelle messen på slutten av kirkeåret) men med tekster fra 5. søndag etter åpenbaringen (som ikke ble brukt i år før fasten begynte). Søndag 18. november gjøres det nesten likt, men med tekster fra 6. søndag etter åpenbaringen. Søndag 25. november er så 24. og siste søndag etter pinse.

Evangeliet for søndag 11. november er:

Matt. 13, 24-30
På den tid satte Jesus fram denne lignelse for folket og sa: «Himmelriket liknes med en mann som sådde god sæd i sin åker. Men da folket sov, kom hans fiende og sådde ugress i hveten og gikk bort. Men da strået skjøt opp og satte frukt, kom ugresset også til syne. Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: «Herre, sådde du ikke god sæd i åkeren din? Hvor har den da fått klinten fra?» Og han sa til dem: «Det har en fiende gjort.» Men tjenerne sa til ham: «Vil du at vi skal gå bort og sanke det sammen?» Og han sa: «Nei, forat dere ikke skal rykke opp hveten også når dere sanker ugresset sammen. La dem. vokse sammen til høsten, og i høsttiden vil jeg si til skurfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter og brenn det opp; men hveten skal dere samle i min lade.»

Les mer om disse messene her.

Hvordan skal man best be i messen?

Fr Ray Blake er en engelsk preste-blogger jeg leser forholdsvis regelmessig, og han hadde nylig et innlegg der han skriver om hva messen helst skal brukes til, sett fra lekfolkets perspektiv; be til Gud eller lytte til presten? Det må selvsagt være begge deler, men det ser ut til de troendes egen (aktive) bønneaktivitet i (og før og etter) messen har blitt tonet ned en hel del de sist årene. Fr Blake skriver bl.a.:

Most people don’t know how to pray the Mass, and it is possibly more difficult when Mass is in the vernacular. The problem is they don’t know whether they should listen to what the priest is saying, or pray along with him, or allow his prayers to trigger their own, or what. It is made more difficult when the priest faces people, even if he is addressing God he appears to be really speaking to them.

Rightly some have suggested the Mass or at least the Eucharist Prayer is in crisis, as the Pope did in «Spirit of the Liturgy». One of the reasons for boredom at Mass, and then lapsation, is simply that people don’t know what to do at Mass. If anything, the liturgical reforms have deadened the people’s understanding of their priestly, intercessory, role at Mass.

The ancient custom of placing the dyptichs of the living and the dead on the altar during Mass might give us clue about what we should be doing during Mass. The idea is reflected in the Roman Canon where the living; the Pope, the Bishop the faithful are prayed for before the consecration, after the consecration, which acts as hinge, the faithful departed are prayed for. …

So, an idea for November, why not prepare an extensive list list of the dead (and the living too) to intercede for during the Eucharist Prayer: include relatives, friends, enemies too, ancestors, benefactors, notorious criminals, people in the news, war dead, forgotten dead and then intercede for them when the priest prays for the dead formally after the the consecration. Before it intercede for the living, there should be lots to pray for, our hearts are supposed be huge with charity at Mass. …

Overraskende fin søndagsmesse i Italia


Bildet over er tatt (under offertoriet) i en messe i kirken St Pietro i Corniglia (en av landsbyene i det som kalles Cinque Terre) på den italienske rivieraen. Det var overraskende (faktisk, for italienske messer er dessverre ofte ikke mye å skryte av) at denne messen ble feiret på en god måte (for det aller meste).

Presten bruker (som man ser) kirkens gamle alter (det ser man ikke ofte, og i nabolandsbyen hadde man et ekstra bordalter av pleksiglass foran høyalteret), en fin romersk messehakel, han sa heller ikke noen ekstra egne ord rundt omkring i messen (bare noen kunngjøringer helt til slutt – i tillegg til prekenen), og musikken var ikke så aller verst, selv om presten ikke sang noen av sine deler av messen.

(Og flere ting presten gjorde når han slik feiret messen versus Deum, viste at han hadde kjennskap til den tradisjonelle messes – og som man kunne vente var ikke presten mye over 30 år gammel.)

En uke i Nord-Italia


I går landet vi i Milano (som vi ikke skal besøke denne gangen) og kjørte direkte fra flyplassen til Torino. Byen var finere enn jeg hadde regnet med (faktisk har jeg ikke visst så veldig mye om Torino); bildet over viser en av de store kirkene vi så, selveste domkirken (der en kopi av likkledet er utstilt).

I dag skal vi besøke to museer (Palazzo Madama og det egyptiske museet) før vi kjører ned til kysten. Vi skal så kjøre vestover den italienske riviera nesten til Frankrike, dagen etterpå se Genova, og så fortsette østover til det som kalles Cinque Terre. Vi har tenkt å reise så langt øst som Carrara (Pisa og Lucca har vi besøkt tidligere, men muligens tar vi en tur innom Parma) før vi reiser tilbake til Milano og Oslo

Gratulerer p Haavar Simon Nilsen!

Jeg hadde gleden av å være til stede ved p Haavars prestevielse i St Dominikus kirke i går kveld – den var flott på alle måter. Under ser dere utdrag av bønnekortet han delte ut ved velsignelsen ha ga etter messen..

La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp: for han som gav løftet er trofast! (Hebr 10,25)

Vær forsiktig når du blogger!

Fr Hunwicke har begynt å blogge igjen, etter 15 mnd pause, men nå er han mer forsiktig (det er grunn til å tro at hans blogging var hovedgrunnen til at hans prestevielse ble utsatt med et helt år) og skriver (i bloggens venstre marg):

… This blog now replaces the Blog Father Hunwicke’s Liturgical Notes. Its main purpose is to explore, ad mentem Summi Pontificis, the possibilitiesfor mutual enrichment between three forms of the Roman Rite: the Extraordinary Form, the Ordinary Form, and the Anglican Use. I have been told that my previous blog was disliked because of some the comments on the ‘thread’. I take the point. In this blog, all comments will be moderated, and anything which is even implicitly critical of the English Hierarchy or of any member of it, will not be published.

Jeg har selv fått kritikk for min blogg enkelte ganger (selv om jeg alltid har moderert kommentarene, men kanskje ikke alltid vært streng nok), og jeg oppdaget i går at jeg hadde vært litt uheldig igjen. For en måned siden skrev jeg litt om Bredtvet kirke (før den saken plutselig ble så veldig kontroversiell), og så glemte jeg det jeg hadde skrevet (muligens kunne jeg ha slettet innlegget) før jeg i forgårs ble minnet om det (da jeg så mitt eget navn) på verdidebatt.no.

18. oktober: Den hellige Lukas

Den hellige Lukas foran den korsfestede Kristus, av Francisco de Zurbaran, ca 1660.

Dagens messe
har følgende antifoner og bønner:

Inngangsvers
Hvor fagre er på fjellene deres føtter som bringer gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som kunngjør frelse!

Kirkebønn
Herre, vår Gud, du valgte den salige Lukas til å forkynne i skrift og tale din grenseløse kjærlighet til de fattige. Hjelp oss som bærer kristennavnet, å være ett hjerte og én sjel, og la alle folkeslag få se din frelse. Ved vår Herre …

Bønn over offergavene
Herre, gi oss ved dine himmelske gaver å tjene deg med frimodighet. La det offer vi frembærer på festen for den salige Lukas, bli oss til legedom og evig herlighet. Ved Kristus, vår Herre.

Kommunionsvers
Herren sendte disiplene til byene for å forkynne: Guds rike er kommet nær.

Slutningsbønn
Allmektige Gud, måtte det sakrament vi har mottatt fra ditt alter, helliggjøre oss og styrke vår tro på det Evangelium som den hellige salige Lukas forkynte. Ved Kristus, vår Herre.

Pave Benedikt begynner en ny katekeseserie – om trosbekjennelsen

Dear Brothers and Sisters,
Today I will introduce the new cycle of catechesis, which will be developed throughout the Year of Faith that has just started and interrupt – for this period – the cycle dedicated to the school of prayer. With the Apostolic Letter Porta Fidei I chose this special year, so that the Church would renew its enthusiasm to believe in Jesus Christ, the only Saviour of the world, revive the joy of walking on the path that He has shown us, and witnesses in a concrete way the transforming power of the faith. … …

Slik begynte pave Benedikt sin preken/katekese under gårsdagens audiens på Petersplassen, og på Vatikanradioens nettsider kan vi lese mer om dette:

To accompany Christians’ worldwide on the journey of the Year of Faith – which he opened last week – the Pope announced that he would be interrupting his series on the Christian School of Prayer for now to concentrate on helping people deepen their understanding of why we believe what we believe, starting with the “the essential formula of faith”, the Creed.

The Holy Father arrived at this decision following the results of the questionnaire bishops around the world were asked to answer ahead of the Synod of Bishops on the New Evangelisation which is currently underway in the Vatican. The Pope highlighted some issues this revealed: a faith that is passive and private, rejection of faith formation, the rupture between faith and everyday life.

He said “Christians often do not even know the core of their Catholic faith, the Creed, so as to leave room for a certain syncretism and religious relativism, without clarity on the truths to be believed and the salvific uniqueness of Christianity. The risk is not far off today of people building a so-called «do-it-yourself» religion. Instead, we should return to God, the God of Jesus Christ, we must rediscover the message of the Gospel, to bring it into more deeply into our minds and our daily lives”.

Bilder fra åpningen av Vatikankonsilet

Nettstedet conciliaria.com skriver my om det som skjedde for akkurat 50 år siden i Vatikanet. Under ser man bilder jeg fant på deres hovedside i dag:

Second Vatican Council, Opening Day, October 11, 1962. Watercolor painting of the procession of bishops entering St. Peter’s Basilica by artist-journalist Franklin McMahon (1921-2012).

Pope John XXIII addressing the assembled Fathers at the opening of the Second Vatican Council.

Pope John XXIII at the opening of the Second Vatican Council.

Second Vatican Council by Lothar Wolleh.

De tar også med en egelsk oversettelse av pave Johannes XXIIIs tale ved åpningen. Han begynte slik:

Mother Church rejoices that, by the singular gift of Divine Providence, the longed – for day has finally dawned when — under the auspices of the Virgin Mother of God, whose maternal dignity is commemorated on this feast—the Second Vatican Ecumenical Council is being solemnly opened here beside St. Peter’s tomb.

The councils — both the 20 ecumenical ones and the numberless others, also important, of a provincial or regional character which have been held down through the years — all prove clearly the vigor of the Catholic Church and are recorded as shining lights in her annals.

In calling this vast assembly of bishops, the latest and humble successor of the Prince of the Apostles who is addressing you intended to assert once again the Church’s magisterium [teaching authority], which is unfailing and perdures until the end of time, in order that this magisterium, taking into account the errors, the requirements and the opportunities of our time, might be presented in exceptional form to all men throughout the world. …

Les hele talen her.

11. oktober: Jomfru Marias moderverdighet

11. oktober var det i lang tid i Roma en fest for å marker at Jomfru Maria i konsilet i Efesus i 431 ble erklært å være Guds mor. Sr Anne Bente nevner også dette på sin blogg: «et år som starter på 50-årsdagen for åpningen av Det annet vatikankonsil – som forøvrig i sin tid ble åpnet på årsdagen for dogmet om Marias guddommelige moderskap i Efesos 1500 år tidligere.»


Pave Pius XI skrev en encykklika om dette i 1931 (LUX VERITATIS), og bestemte også at det på denne dagen hvert år skulle feires en messe med navn «MATERNITATIS B. MARIÆ VIRGINIS» – en fest som falt bort i 1970. Men i de tradisjonelle tidebønnene leser vi i dag, i 6. lesning:

In the year 1931, amid the applause of the whole Catholic world, solemn rites were celebrated to mark the completion of the fifteen centuries which had elapsed since the Council of Ephesus, moving against the Nestorian heresy, had acclaimed the blessed Virgin Mary, of whom Jesus was born, as Mother of God. This acclamation had been made by the Fathers of the Church under the leadership of Pope Celestine. Pius XI, as Supreme Pontiff, wished to commemorate the notable event and to give lasting proof of his devotion to Mary. Now there had existed for many years in Rome a grand memorial to the proclamation of Ephesus, the triumphal arch in the basilica of Saint Mary Major on the Esquiline Hill. This monument had already been adorned by a previous pontiff, Sixtus III, with mosaics of marvellous workmanship, now falling to pieces from the decay of the passing ages. Pius XI, therefore, out of his own munificence, caused these to be restored most exquisitely and with them the transept of the basilica. In an Encyclical Letter Pius set forth also the true history of the Council of Ephesus, and expounded fervently and at great length the doctrine of the prerogatives of the Blessed Virgin Mary as Mother of God. He did this that the doctrine of this lofty mystery might sink more deeply into the hearts of the faithful. In it he set forth Mary, the Mother of God, blessed among women, and the most holy Family of Nazareth as the exemplars to be followed above all others, as models of the dignity and holiness of chaste wedlock, as patterns of the holy education to be given youth. Finally that no liturgical detail be lacking, he decreed that the feast of the Divine Motherhood of the Blessed Virgin Mary be celebrated annually on the 11th day of October by the universal Church with a proper Mass and Office under the rite of a double of the second class.

Troens år: Et år for tro og gode vaner

I går skrev sr Anne Bente Hadland på sin blogg om dagen i dag:

Alle år er troens år når man bekjenner seg som kristen, men det skader kanskje ikke med en påminnelse? I hvert fall, i morgen, 11. oktober, går vi i Den katolske kirke inn i Troens år, et år som starter på 50-årsdagen for åpningen av Det annet vatikankonsil – som forøvrig i sin tid ble åpnet på årsdagen for dogmet om Marias guddommelige moderskap i Efesos 1500 år tidligere. I tillegg er det i år 20 år siden verdenskatekismen kom, en frukt av konsilet, understreker pave Benedikt XVI. Året avsluttes med Kristi Kongefest neste år, altså ved utgangen av kirkeåret. ….

Sr Anne Bente har forøvrig skrevet mye (og interessant) på sin blogg den siste tida – besøk den gjerne her.

Den katolske Kirke i Norge har også en egen blogg som handler bare om TROENS ÅR.

Preken ved en nyordinert prests aller første messe

Det er vanlig (selv om ingen fortalt meg dette 9. januar 2000) at den nyordinerte ikke selv preker ved sin alle første messe, derfor var det p Fredrik Hansen som holdt prekenen ved p Ole Martin Stamnestrøs primitz, i St Olav domkirke søndag 30/9-12. Hele prekenen kan leses her, og han avsluttet slik:

…. Ved håndspåleggelse og bønn setter prestevielsen «et uutslettelig åndelig segl» på den som vies til prest, et segl som konsekrerer – binder – presten til Kristus, slik at hans tjeneste ikke skjer i eget navn eller egen funksjon, men, som Kirken uttrykker det, «in persona Christi» – på Kristi vegne og i Kristi navn og person . Derfor lærer konsilet at når presten døper eller feirer nattverden er det Jesus Kristus selv som forretter disse hellige handlinger . Dette segl kan aldri tas bort – engang prest, alltid prest.

For stadig inderligere å forenes med Kristus, å styrke dette bånd til vår Herre og Mester, lover presten også i sin ordinasjon å søke hellighet i sitt liv – å bli Kristus lik – å bli en «alter Christus».

Konsekrert til Kristus skal presten ofre sitt liv for de troende, noe han bindes til i lydighets- og sølibatsløftet og forpliktes til i sine presteløfter i ordinasjonsmessen. Han skal ofre sitt liv slik at Kirkens banner, som ikke er annet en Kristi kors, skal kunne hevet over alle folk og nasjoner; gledesropet om at «Herren er oppstanden, alleluja» runge gjennom århundrene; og sakramentenes tegn lede og føre de kristne inn til det evige liv. Og presten gjør dette, i håp om at også han selv en dag vil kunne stå for Guds trone og si: Jeg gjorde det Herren selv ba meg om: jeg gav mitt liv for mine brødre.

Skroll til toppen