Vingårdssøndag og såmannssøndag

Fra min ungdom husker jeg vingårdssøndagen og såmannssøndagen i månedsskiftet januar/februar i den lutherske kirke med de tradisjonelle tekstene (fortsatt) tatt fra katolske tradisjon, fra søndag septuagesima og sexagesima. Såmannssøndag har nå i flere år vært «bibelsøndagen», der man nå bare annet hvert året leser den tradisjonelle teksten fra Lukas 8 (se her for 2011).

Den katolske Kirke gjorde dessverre helt slutt på denne tradisjonelle førfastetiden i 1969. Det var en av mange ting man gjorde som var helt unødvendige og som konsilet ikke hadde bedt om. NLM-bloggen skriver nokså upolemisk om dette – under kan man lese evangelietekstene for de to søndagene.

VINGÅDSSØNDAG – Matteus 20, 1-16
På den tid sa Jesus denne lignelse til sine disipler: «Himmelriket ligner en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård, og da han var blitt enig med arbeiderne om en denar om dagen, sendte han dem bort til sin vingård. Og da han gikk ut ved den tredje time, så han andre stå ledige på torget, og han sa til dem: «Gå dere også bort i min vingård, og jeg skal gi dere hva rett er.» Og de gikk dit bort. Men han gikk atter ut ved den sjette og niende time og gjorde likedan, Og ved den ellevte time gikk han ut og fant andre stående der og sa til dem: «Hvorfor står dere her ledige hele dagen?» De sa til ham: «Fordi ingen har leid oss.» Han sa til dem: «Gå dere også bort i min vingård.» Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: «Kall arbeiderne fram og gi dem lønnen; begynn med de siste og gå videre til de første.» Da de som var leid ved den ellevte timen kom, fikk de altså en denar hver. Men da så de første kom, trodde de at de skulle få mer; men de fikk også en denar hver. Og da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa: «Disse siste har bare arbeidet en time, og du har satt .dem likt med oss som har båret dagens byrde og hete.» Men han svarte en av dem og sa: «Venn, jeg gjør deg ikke urett; er du ikke blitt enig med meg om en denar? Ta hva ditt er, og gå! Men jeg vil gi den siste like mye som deg. Eller har jeg ikke lov å gjøre hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?» Slik skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få er utvalgt.

SÅMANNSSØNDAG – Lukas 8, 4-15.
På den tid da det hadde samlet seg mye folk, og det løp mange fra byene til Jesus, sa han i en lignelse: «En såmann gikk ut og sådde sin sæd, og da han sådde, falt noe langs med veien og ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. Og noe falt på stengrunn, og da det vokste opp, visnet det fordi det ikke hadde væte. Og noe falt mellom torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Og noe falt i god jord, og da det vokste opp, ga det hundre fold.» Da han hadde sagt dette, ropte han: «Den som har ører å høre med, han høre.» Men hans disipler spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. Han sa til dem: «Dere skal få vite hemmeligheten i Guds rike; men de andre får det i lignelser, forat de skal se og likevel ikke se, høre og ikke forstå. Dette er lignelsen: Sæden er Guds ord. Det langs med veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, så de ikke skal tro og bli frelst. Det på stengrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot; de tror for en tid, men i prøvestunden faller de fra. Men det som falt mellom torner, er de som hører, men kveles mens de vandrer under sorger og rikdom og livets lyst, og bærer ikke frukt. Men det i den gode jorden er de som hører ordet med et godt og edelt hjerte.

Les de tradisjonelle tekstene for disse to søndagene: SEPTUAGESIMA og SEXAGESIMA.

Tradisjonell latinsk messe søndag 12. februar

Søndag 12. februar kl 19.00 i St Joseph kirke i Akersveien.

Søndag 12. februar feires søndag sexagesima i den tradisjonelle kalenderen. Se messens bønner og tekster (på latin og norsk) HER.

Les mer om de tradisjonelle latinske messene i St Joseph kirke i Oslo.

Mer om ‘ars celebrandi’ – slik skal det gjøres

Det var flott at man tok på seg å feire den store, tradisjonelle messen i Miami sist uke, men ser man nøye på det som skjer der, er det mye usikkerhet å spore og en hel del småfeil. Det er også en svært komplisert messe, så når man skal studere den tradisjonelle messen i litt enklere form, har jeg flere ganger studert videoene under; der feires den tradisjonelle latinske messen meget pent og pinlig korrekt.

Det er ikke bare om man skal feire (eller assistere i) den tradisjonelle messene at disse videoene er nyttige, for den nye messen har akkurat samme mål som den tradisjonelle; her bæres messene hellige offer fram for vår Fader i himmelen. Og selv om rubrikkene for det meste er tatt helt bort i den nye messen (og friheten dermed er større), kan man likevel i stor grad følge denne tusenårige tradisjonen vi her ser.

Korherrene på Long Island vil feire både den nye og den gamle messen

Jeg fant i går på NLM-bloggen en artikkel som omhandler muligheten for å oppleve begge former av messen (skrevet av en person som egentlig ikke kjenner den gamle messen), og syntes det var interessant å finne to av mine venner omtalt:

I visited the Canonry of St. Leopold in Long Island, New York to talk to them about these developments. They are a new foundation of the Canons Regular of St. Augustine, a very old order in Europe. Their Prior, Fr. Daniel Nash, said, “We give everyone a little bit of everything. We want to open the treasury of the Church, so people get everything that is theirs….not just what has been on the common market for the past 40 years.” Fr. Elias Carr said that it should be “normal” for both Masses to be available, and believes that when the Pope’s words are really heard, this is the direction we’re being led in.

Jeg kjenner dom Elias best av disse to, siden jeg var sammen med ham to år i Bergen, mens dom Daniel møtte jeg flere ganger da jeg var på besøk i Klosterneuburg i 2007. De to andre korherrene på Long Island kjenner jeg også; dom Bruno (ett år i Bergen) og dom Gabriel. Vi skal besøke dem noen dager i juni, og da vil jeg nok finne ut om de allerede har begynt å feire den gamle messen – eller om de bare snakker pent om den.

Hele messen fra Miami på YouTube

Under kan man faktisk se hele den tradisjonelle pontifikalmessen feiret i Miami 2. februar av erkebiskop Wenski – da er det også lett å klikke seg fram og tilbake for å se ulike deler av lysprosesjonen (den første timen
og messen:

Å lære seg den rette ‘ars celebrandi’

Torsdag sist uke var den en stor pontifikal høymesse i Miami, Florida, på festen for Marias renselse/ Herrens presentasjon i tempelet. I forb. med messen hadde man skrevet på bispedømmets nettsider om dette (og jeg har tatt innleggets overskrift derfra):

“What’s happening tonight should give us an indication of what should be happening in our parishes every Sunday — the dignity, the solemnity, the pageantry, if you will. But it’s not about entertaining people, it’s about worshiping God, along with the tradition and continuity of the faith throughout the ages.

….. «This wonderful celebration is an opportunity to experience beautiful music in its intended spiritual setting, but also to be immersed in the rich symbolism of the Tridentine Mass. It is the Archbishop’s hope that this event will serve as a means for “mutual enrichment,” as Pope Benedict XVI has noted, between the Extraordinary and Ordinary Forms of the Roman Rite. By becoming more familiar with and deeply rooted in the Mass of the 1962 Missale Romanum, we can better understand the Missale Romanum of Pope Paul VI and its accompanying ars celebrandi.

Bispedømmet skriver om messen her (med flere bilder), PrayTell skriver om dette (med blandede kommentarer, flere svært negative), Father Z. er glad for det som skjedde.

Hele messen kan sees her. Las helst ned hele filmen på datamaskinen din (1 GB), det fungerte godt for meg. Filmen er på nesten tre timer, selve messen begynner atter akkurat én time. Det er mye å lære av å se på en slik stor og komplisert seremoni, men man kan også se at noen geistilige og en del lekfolk ikke kjenner denne liturgien veldig godt.

Tradisjonell gradualesalme i Peterskirken

Denne nyheten er litt gammel (fra siste julemidnattsmesse), men Jeffrey Tucher skriver interessant om at gradualesalmen i messen er noe av det eldste vi har, det er fullt tillat at bruke denne i dennye messen, og nå har man nettopp gjort det i Vatikanet:

… the Graduale Psalm is the oldest of all the Gregorian music for the Roman rite, and also the most venerable and purely contemplative music in the whole of Christendom. In the modern form of the ritual, it is nearly always replaced by the Responsorial Psalm, an innovation that is structured for the people to sing in response to the schola. So the periodic restoration of this remarkable old practice of singing the authentic Graduale is highly significant because it reveals ever more progress toward continuity between the present and the long tradition of the Roman Rite.

Teksten for denne gradualesalmen (kilde her) er slik på latin og norsk:

(Salme 109, 3 og 1)
Tecum principium in die virtutis tuæ: in splendeoribus sanctorum, ex utero ante luciferum genui te. Dixit Dominus Domino meo: Sede a dextris meis: donec pnam inimicos tuos, scabellum pedum turoum.

Med deg er herskermakten på din krafts dag omstrålet av de hellige; jeg har født deg av mitt liv før morgenrøden. Herren sa til min Herre: «Sett deg ved min høyre side til jeg har lagt dine fiender som skammel for dine føtter.»

Komplett salmebok til messen (engelsk og latin)

Special Announcement: VATICAN II HYMNAL from Corpus Christi Watershed on Vimeo.

Er du lei av «silly songs» og verdslig muiskk i messen, hører vi i denne videoen, bestill boken du kan lese mer om her. Den norske katolske salmeboken er god på mange måter, men den savner fullstendig messens proprium (inngangsvers osv.) på norsk, tonsatt med tradisjonelle melodier. Kanskje noen kan ta på seg å lage og samle slikt materiale? (For å synge salmer til inngang osv. er jo ikke første og beste alternativ, heller ikke i den nye messen. Og å synge disse stykke på latin kan man vel ikke gjøre så veldig ofte i norske messer.)

SNØ I ROMA!

I går fikk jeg en e-post fra en prest i Roma, som ble avsluttet slik: «Her snør (!) det …» Og her er et bilde fra Dagbladet som beviser dette.

Ave Regina Cælorum

Juletiden er nå over og vi synger Ave Regina Cælorum fram til påske – og ikke lenger Alma Redemptoris Mater.

På Dantes nyheter – der jeg fant dette – viser de også flere melodier til Ave Regina Cælorum.

Mer om kommunion direkte på tungen

Kardinal Burke snakker her om pave Benedikts kommunionspraksis – og om hva den bør bety for katolikker:

Biskop Schneider forklarer her ganske grundig (10 minutter) om hvorfor kommunionen bør mottas direkte på tungen:

Enda strengere kommentarregler hos Rorate Cæli

Jeg skrev litt før jul at bloggen Rorate Cæli hadde slettet et helt innlegg og alle kommentarene pga altfor mange hatske kommentarer. Men de har likevel ikke blitt kvitt kommentarproblemene, og skrev i et nytt innlegg i går:

We are trying to improve the general tone of the comments in this web log. …. One of the main purposes of this web log has always been to show that we, Traditional-minded Catholics, can be equally firm and balanced in our views. If you are a regular commentator and wish to help us, please do not post again comments that were obviously blocked or deleted. If they were blocked or deleted, there was a reason for it – and two of the main reasons are to avoid scandal to other readers and to improve the tone. …

Og i en av kommentarene til dette innlegget skriver en prest:

I am a traditional priest who has said only the old Mass for over 20 years. I consider this site to be the best news and most balanced presentation in what we fondly call «Traditon». There are two sides though. The posts bear the news which is reliable … The darker side of Rorate lives in the comments section. Some comments are simply too shameful for open Catholic participation; it is an area that is certainly not safe. We are responsible for everything we write. I fear for the writers of those comments and I fear for the readers even more.

… Some months ago I was sincerely sorry to hear several traditionalists say: «I don’t go to Rorate Caeli anymore». Reasons: the tone of bitterness and insufficient support of the Holy Father when he made an appointment or decision we didn’t understand.

I look to Rorate for the news. It is the only Internet site that I go to regularly that is why I was so sorry to learn that friends had stopped reading it. I find it too difficult to find my way around Fr.Z’s good blog so I wait for someone to tell me anything newsworthy form there. I found when it began and stay with it. I will sing an Alleluia even during Lent if the site loses its bitterness and shows greater support for our common Father.

Ber paven tillate kommunion bare direkte på tungen

I dag undertegnet jeg følgende forespørsel til pave Benedikt:

Your Holiness,

We are convinced of the great spiritual harm inflicted on the Catholic faithful, and the profanation of the Blessed Sacrament that often occurs by the practice of Communion received on the hand.

We implore Your Holiness to personally intervene to restore once again the normative practice of reception of Holy Communion on the tongue alone.

Jeg ser at det mulig å motta kommunion i hånden på en verdig måte, men altfor ofte er kommunionsutdelingen i våre menigheter for dårlig. Og siden denne forespørselen til pave Benedikt ble anbefalt av en presteblogger jeg stoler på, og på alle måter ser ut til foregå på en god måte, valgte jeg å undertegne.

En blogg forteller mer om dette, og selve forespørselen kan undertgnes her (det er helt frivillig om man også vil gi en gave til ipetitiones.com).

Den hellige Ignatius av Antiokia

I dag leste jeg til Matutin, om en helgen som nå (i den nye kalenderen) har en helt annen minnedag:

Ignatius, chosen to be the second successor of Peter as bishop of Antioch, was accused of being a Christian during Traian’s reign and condemned to be sent to the beasts in Rome. As he was being brought from Syria in chains, he kept teaching all the cities of Asia which he went through, exhorting them as a messenger of the Gospel and instructing the more distant ones by his letters. In one of these letters, which he wrote to the Romans from Smyrna while he was enjoying Polycarp’s companionship, among other matters he said this about his own death sentence: «O helpful beasts that are being made ready for me! when will they come? When will they be sent out? When will they be allowed to devour my flesh And I hope that they will be made the more fierce, lest by chance, as has happened in the case of others, they may fear to touch my body. Now I am beginning to be Christ’s disciple. Let fire, crosses, beasts, the tearing apart of my limbs, the torment of my whole body and all the sufferings prepared by the devil’s art be heaped upon me all at once, if only I may attain Jesus Christ. When he had arrived in Rome, he heard the lions roaring and, burning with desire for martyrdom, he burst out, «I am the wheat of Christ; let me be ground by the teeth of the beasts so that I may be found pure bread.» He suffered in the eleventh year of Trajan’s reign.

katolsk.no leser vi om tidspuntene for hans minnedag:

… Hans angivelige dødsdag 17. oktober ble feiret i Syria allerede fra 300-tallet og er i 360 avmerket i kalenderen fra Nikomedia i Bithynia i Lilleasia (i dag Izmit i Tyrkia). I Roma ble han ikke feiret før på 1100-tallet. I den romerske kalenderen ble han til 1969 feiret den 1. februar, men nå altså den 17. oktober. Den syriske kirken feirer ham også den 17. oktober, mens kopterne minnes ham den 3. januar. I Martyrologium Romanum og Beda den Ærverdiges martyrologium (og den engelske Book of Common Prayer) er han oppført under translasjonsdagen 17. desember. En annen translasjonsdag er 29. januar.

Østkirken feirer ham 20. desember, som skal være datoen for overføringen av den helliges relikvier til basilikaen i Antiokia som ble bygd over et hedensk tempel. Denne datoen ble også overtatt i vest, i følge Hieronymus’ kalender. Den store variasjonen i festdager skyldes hovedsakelig de mange translasjonene av martyrenes relikvier. Den tredje translasjonen var fra Antiokia til Roma. …

Å tillate den tradisjonelle messen er bare første steg i liturgireformen

Slik lyder kardinal Kochs uttalelse om dette på tysk på Vatikanradioens sider:

Die Wiederzulassung der alten lateinischen Messe ist nach Ansicht von Kurienkardinal Kurt Koch „nur ein erster Schritt“. Die Zeit für weitere Schritte sei jedoch „derzeit wohl nicht reif“, sagte Koch am Wochenende in Freiburg. Gerade in Deutschland seien liturgische Fragen ideologisch behaftet. Rom könne erst weiter tätig werden, wenn es unter den Katholiken die Bereitschaft gebe, über neue Liturgieformen „im Dienst der Kirche“ nachzudenken.

Rorate Cæli skriver også om dette (der leste jeg det først) og også (den mer liberale) bloggen PrayTell, som skriver bl.a.:

Koch maintains that not everything in today’s liturgical praxis can be justified by the texts of the Council. He named as an example the priest facing the people during the celebration of the Eucharist, about which the Council said nothing.

In Koch’s opinion, further development of liturgical forms is necessary for an inner renewal of the church. “If the crisis of church life today is above all a crisis of liturgy, then the renewal of the church must begin with a renewal of the liturgy,” he said.

Den neokatekumenale vei

Denne gruppen fins ikke i Norge (så langt jeg vet), men deres fokus er å bringe tilbake til Kirken og troen mennesker som er kommet skikkelig på avstand; som er blitt forvirret av vår moderne tid. I sitt arbeid har de også lagt vekt på utradisjonelle metoder, og spesielt måten de feirer messene på har blitt diskutert veldig mye.

For en ukes tid siden gikk ryktene om at Vatikanet ville godkjenne deres messefeiring (som har fått svært mye kritikk tidligere), men så skjedde ikke; de fikk derimot godkjent noen riter de bruker når de leder mennesker tilbake til Kirken. Sandro Magister skrev for noen dager siden sterkt kritisk om deres messefeiring, og nå nylig har en prest som lenge har vært en «neocat» forsvart deres messefeiring – som har et veldig fokus på måltidsfelleskapet (og de som kjenner meg, vil forstå at jeg ikke er særlig begeistret). Les det siste innlegget her – og få flere sjokkerende bilder med på kjøpet.

Requiemmesser i vår moderne tid

Jeg har noen ganger lagt merke til at prester i katolske begravelser fokuserer i svært liten grad på bønnen for den avdøde (til hjelp i skjærsilden), og at minneordene blir veldig tydelige og får dominere til og med i prekenen (selv om retningslinjene sier at det ikke skal skje). Selv prøver jeg alltid å følge «boka», men jeg gir gjerne litt plass til noen minneord på slutten av liturgien – etter messen, men før avslutningen ved kisten. Beskrivelsen fra USA under er vel likevel sjokkerende for alle her i Norge (hos oss vil jo ingen tenke på kremere noen før messen!):

Requiem æternam and Lux æterna are out; Amazing Grace, On Eagle’s Wings and How Great Thou Art are in. Indeed, these three songs are so ubiquitous at funeral and memorial Masses (at least two of them have been sung at 90% of the Masses for the dead that I have attended) that they almost seem to constitute a new “proper.”

Black or purple vestments are out; white vestments are in.

Eulogies after communion are typically in, despite efforts to stamp them out. People expect them today the way they expected the Dies irae in former times.

Bodies are, increasingly, out. It’s been several years since I’ve attended a funeral in my parish that featured a body rather than “cremains” or sometimes just a photo of the deceased.

In terms of overall tone (readings chosen, homilies given, etc.), intercession for the deceased is out; celebration of the life of the deceased is in.

Fra april 2005: Prest i Bergen takket være Ratzinger

(Jeg mimrer litt om gamle dager og ser på min gamle blogg – som ser ut til å ha fått noen problemer med databasen, siden den har noen linjer med feilmeldinger på toppen. Der fant jeg noen som var skrevet i Bergens Tidende rett etter pavevalget; om at jeg var blitt katolsk prest takket være kardinal Ratzinger, for i praksis var det han som fikk min søknad fram fra glemselens bunke, der den hadde ligget i 9 måneder.)

Da Oddvar Moi for fem år siden skulle bli katolsk prest i Bergen til tross for at han var gift, var det kardinal Joseph Ratzinger som behandlet og godkjente søknaden. Ratzinger la spørsmålet om min presteordinasjon frem for pave Johannes Paul II, som nikket til svar, sier Oddvar Moi til Bergens Tidende.

Oddvar Moi er fra Time på Jæren. Han var luthersk prest og gift da han konverterte til Den romersk-katolske kirke. I januar 2000 ble han vigslet til katolsk prest i Bergen. Moi ble dermed den første katolske prest i Norge som er gift. Den katolske kirke har en regel om sølibat for sine prester. Men i 1950-årene ble det vedtatt at protestanter som allerede var gift og som ville bli presteviet i Den katolske kirken, kunne søke paven om det. I dag er det på verdensbasis om lag 1000 gifte prester i Den romersk-katolske kirke. …

Jeg er godt fornøyd med at Joseph Ratzinger nå er valgt til ny pave, sier Oddvar Moi. Ratzinger er kjent for å være veldig mild og vennlig, ryddig og ordentlig. Han har et tradisjonelt syn på kirkens tro og hans oppgave har vært å forsvare denne troen. Men Ratzinger er ikke den «panserkardinalen» en del har påstått at han er, sier Oddvar Moi.

Moi betegner Ratzinger som en ekstra dyktig teolog. I over 20 år har han hatt sitt arbeid i Vatikanet. Det var pave Johannes Paul II som ba Ratzinger kommer til Vatikanet som leder for troskongregasjonen, det viktigste av departementene i Vatikanet. I alle disse årene har han stått pave Johannes Paul II nær, sier Moi.

Med Ratzinger som pave er det vel ingen grunn til å vente store forandringer i Den katolske kirkes lære?
Nei, men det ville ha vært nesten utenkelig uansett hvem som var blitt valgt til pave, sier Oddvar Moi. …

På forhånd var det mange som regnet kardinal Ratzinger som den største favoritten. Ut fra den sterke støtten til Ratzinger på forhånd var det mange som regnet med at dersom pavevalget ble avgjort mandag eller tirsdag, så ville det bli Ratzinger, sier Moi.

Den nye paven fylte 78 år sist lørdag. – Jeg håper han får mange gode år i sin pavegjerning, sier Oddvar Moi.

Skroll til toppen