juli 2010

NTB har enda en upresis beskrivelse av Vatikanets nye samledokument om alvorlige kirkelig overtredelser – og Vårt Land trykker dette uten å redigere det eller vurdere det selv ser det ut til (kanskje de har for mange sommervikarer på jobb?) Her leser vi:

Ordinering av kvinner som prester i den katolske kirke er fra nå av å regne som en alvorlig forbrytelse mot troen, ifølge Vatikanet. Det setter handlingen i samme kategori som pedofili. Forsøk på å ordinere kvinner vil fra nå av håndteres av den katolske kirkens Troskongregasjon, kunngjorde Vatikanet torsdag. Samtidig ble det fastslått at å ordinere kvinner som katolske prester regnes blant de mest alvorlige forbrytelsene man ifølge Vatikanets reglement kan begå. I denne kategorien finner man fra før pedofili og kjetteri.

Vatikanet annonserte torsdag nye regler for hvordan kirken skal håndtere etterforskning av prester som mistenkes for å ha begått seksuelle overgrep. Samtidig kom også den nye kategoriseringen av forsøk på ordinering av kvinnelige prester.

OPPDATERING:
VL har lørdag 17/7 forandra starten av denne artikkelen, etter at jeg kontakta dem, slik at den i mye større grad presenterer bakgrunnen for Vatikanets dokument korrekt.

Men rett skal være rett; også konservative katolske bloggere syns Vatikanets PR-tjeneste her har dummet seg ut. De forstår at dette er gamle bestemmlser gitt i løpet av de siste ti år, men mener likevel at Vatikanet burde ha forstått at de ikke kunne presenteres samtidig overfor verdenspressen. Vatikanet gjør tydeligvis ikke det andre store instituashoner gjør PR-messig – spørsmålet er om de ønsker å gjøre det, eller bør gjøre det.

Bloggeren The Anchoress har en kraftig utblåsning:

Honestly, do I have to go to Rome and storm the press office of the Holy See, and sit the curia down and pull their hats off to smack them upside the head? Must I bang on their desks and say: “stupido! Stupido! PR IS NOT ROCKET SCIENCE! On the rare occasion where you’ve done something that will bring you a cautious measure of good will, or at least less-hostile reportage, you don’t tie it in with a controversial issue and allow nonsense equivalences to be drawn by people who do not move beyond headlines and soundbites!

Ikke alle kommentarene er enige i denne tiraden, bl.a. sier en av dem:

Of course, this was not a news release, it was an updated list of revisions to canon law regarding “delicta graviora”, or “grave crimes” against church law. It also contains a list of other “delicta graviora” concerning the celebration of the sacraments, not just about the sacrament of Holy Orders. When media types are looking to lambaste the Church, as is usually the case in the English speaking media, no amount of “Vatican PR” will help.

Oppdateringa av Vatikanets regler for behandlingen av alvorlige regelbrudd (ikke bare seksuelle overgrep) er blitt omtalt også i norske aviser, bl.a. i Dagbladet og Vårt Land (NTB-stoff i begge tilfeller).

Et stykke på vei er disse artiklene korrekte, men for det ene får de ikke helt med seg at det aller meste som står i det nye dokumentet allerede ble innført for flere måneder eller år siden, men nå er samla i dette offisielle dokumentet. For det andre (og mer alvorlig) hevder NTB: «Men kritikere raser over at kirken ikke gir etter for det viktigste kravet fra pressgruppene, nemlig at prester som mistenkes for overgrep, skal anmeldes og overgis til sivile politimyndigheter. Reglene er en del av kirkens lov og angår derfor kirken alene, insisterer Lombardi.» Dette er ikke korrekt, fordi Vatikanet tydelig sier at her skal det aktuelle lands regler følges fullt ut; krever et land at alle slike saker må politianmeldes, så skal de det:

«If state law requires reporting, we must absolutely obey. No excuses. If the law allows the victim to decide whether to report or not, we must respect the legislature’s decision,» said Msgr Scicluna.

OPPDATERING:
Lørdag ettermiddag 17/7 strøk VL på min oppfordring dette avsnittet (over) i sin artikkel.

På mercatornet står det mer om dokumentet:

Msgr. Charles Scicluna, the Vatican’s Promoter of Justice, said at a press conference: “I think it gives the signal that we are very very serious in our commitment to promote safe environments and to offer an adequate response to abuse.”

The new Vatican rules against sex abuse are a set of processes and sanctions exclusively internal to the Church. The rules are not intended to replace state laws, which the Vatican insists must be respected as well. ….

The new Vatican text is an update to the Apostolic Letter Sacramentorum Sanctitatis Tutela concerning serious crimes against morality and the sacraments. The majority of the new Vatican norms convert prior provisions into law.

From now on, the Church will proceed internally against an accused priest up to 20 years after the victim’s 18th birthday; the previous statute was 10 years after the victim turned 18. The Church also reserves the right to further extend the period in exceptional cases. …

John Allen skriver også om dette, og har bl.a. en lenke til det aktuelle Vatikan-dokumentet (pdf-fil), som er på 10 sider, med mange fotnoter, og altså inneholder regler for behandling av mange alvorlige saker (graviora delicta) – som brudd på skriftemålsreglene, forsøk på å ordinere en kvinne til prest, feire eukaristien sammen med en protestantisk prest etc.

Professor i kirkehistorie ved Universitetet i Oslo, Øyvind Norderval, holdt 8. mai 2010 et foredrag i Katolsk Akademi i Oslo – om «Jesuitterparagrafens opphevelse i 1956». Foredraget er nylig lagt ut på katolsk.no (sammen med bl.a. biskop Eidsvigs foredrag om Sigrid Undset under 2. verdenskrig) og jeg leste det med interesse i dag tidlig – les det gjerne selv her. Slik avsluttes foredraget:

Hvis jeg så skal trekke noen perspektiver til slutt, vil jeg først og fremst peke på at det har vist seg at skremselspropagandaen fra motstanderne av en opphevelse av jesuittparagrafen var høyst grunnløs. Etter min egen opptelling har det vært til sammen seks jesuitter bosatt i Norge etter 1950. De har holdt en svært lav profil, og det finnes heller ingen ordenshus eller skoler, slik tilfellet for eksempel er for eksempel i Danmark og Sverige.

Videre at opphevelsen i 1956 utgjorde en skjellsettende markering og en utvidelse av trosfrihetens kår i Norge, og man kan bare forundre seg over at det gikk 142 år før denne etter hvert meningsløse restriksjonen ble fjernet. Men som jeg har forsøkt å uttrykke i dette foredraget, har religiøse forhold endret seg betydelig fra motreformasjonens tid og fra grunnlovsfedrenes tid til på femtitallet, og at fokuset på jesuittene har dreiet seg i forskjellige retninger. Fokuset har dreiet seg fra spørsmålet om religiøs enhet til graden av ønskelig religiøs pluralisme. Men det dreier seg også om en katolsk orden som har forandret seg i det samme tidsrommet, fra å være en pavelig militsorganisasjon til å bli en ganske mangefasettert og moderne orden som ikke lenger spiller den samme kirkepolitiske rolle. Ikke alle ikke-katolske samfunnsdebattanter skjønte det, og kanskje var heller ikke våre katolske trosfeller like heldige med å formidle nettopp det. Og, som kjent, i slike erkjennelsesvakuum er det at fordommene får florere, selv hos en betydelig politiker som C.J. Hambro.

Dette ble offentliggjort lørdag, ifølge dagen.se:

Den globala finanskrisen har slagit hårt mot Vatikanen, som redovisar en förlust för tredje året i rad. Förlusten för 2009 blev större än året innan – 4,1 miljoner euro, jämfört med 912 000 euro 2008, skriver Vatikanen i ett uttalande på lördagen.

Den främsta orsaken till det sämre resultatet var negativa fluktuationer under 2008 som gav effekter på 2009 års resultat. Hade det inte varit för detta hade man redovisat en vinst för 2009.

Donationerna till Vatikanen från kyrkor runtom i världen ökade förra året till 82,5 miljoner dollar, jämfört med 75,8 miljoner dollar 2008. Mest donerar katoliker i USA, Italien och Frankrike, enligt uttalandet.