sep 242010
 

Jeg er nå i ferd med å skanne inn og gjøre ferdig enda en norsk, katolsk klassiker: “Katolisismen og det personlige gudsforhold” av dominikanerpater Lutz. Boka er fra 1927 og de ti første kapitlene kan leses her – og den begynner slik:

Personlighet, rett til uavhengig tenkning, rett til å leve og handle etter sin egen overbevisning og til å utvikle seg etter sine særegne anlegg, er ting som menneskene alltid gjør krav blir seg den menneskelige verdighet bevisst. En politiker som lar seg ta på slep av andre, en kunstner som blindt følger motens strømninger og lukker sitt øre for inspirasjonens stemme i sin egen barm, en vitenskapsmann uten egen dømmekraft i sitt forskningsarbeide, kan ikke gjøre fordring på vår fulle aktelse. Men enda mere forlanger vi personlighet i det religiøse liv. For uendelig mere enn av politikk eller kunst eller vitenskap avhenger vårt livs utfoldelse, vårt hjertes fred og vår evige skjebne av den stilling vi antar overfor Gud. Derfor skal det fremfor alt være vi selv som har det avgjørende ord i de spørsmål som angår vårt religiøse liv.

Nå er det en kjensgjerning at vi katolikker ofte beskyldes for å miskjenne eller undervurdere den personlige religions verd og nødvendighet. Den katolske form for kristent liv skal hindre dets fulle og frie utfoldelse. I religiøs henseende skal vi bare ha et forminsket personlighet; vårt forhold til Gud skal være blottet for den opprinnelighet og den inderlighet som svarer både til Guds krav og vårt eget hjertes lengsel.

Spør vi om grunnen til denne ringeaktende dom, så får vi følgende svar. “Den katolske kirkes autoritet er det som kuer det personlige liv. Den tynger på sjelen som et åk, og står som en skillevegg mellom Gud og den. En katolikk har ikke lov til å tenke annerledes enn paven i religiøse ting. Han behøver endog ikke å vite hva han skal tro; paven, biskopene, prestene vet det, og det er nok. En alminnelig legmann tror på hierarkiet uten å bry seg om hvor dets lære stammer fra, hva den inneholder, eller hvorledes den stiller seg til fornuften og den guddommelige åpenbaring. På samme måte er katolikkenes moralske liv ikke betinget av deres egen samvittighet, men av de lover som kirken pålegger. En sådan tilstand kan ikke annet enn kvele personligheten; for et religiøst initiativ blir umulig, tankelivet sovner inn, og det moralske liv mister karakteren av frihet og kjærlighet, for å utarte til mekanisk vanegjengeri. For enkelte kan vel dette formynderskap være til nytte. Der finnes jo alltid mennesker som mangler dømmekraft og viljeenergi og som gjerne finner seg i at andre tenker for dem og anviser dem deres plikt. Imidlertid lar den katolske kirkes autoritet seg ikke forene med den respekt som de fleste mennesker med rette føler for seg selv, heller ikke med Guds egne rettigheter, da Gud direkte vil virke i de kristnes sjeler.” Trelldom er et sterkt ord; dog finnes der ikke få protestantiske teologer som med forkjærlighet bruker det, når det gjelder å fremheve det mest karakteristiske trekk i vårt trosliv.

Blant de mange bebreidelser vi er gjenstand for er der ingen som vi mere ville ta oss nær av, dersom vi ikke i forveien visste at den beror på en misforståelse. Imidlertid akter vi å påvise hvordan en katolikk til tross for kirkens autoritet står i et personlig og intimt forhold til Gud, i et forhold av direkte og umiddelbart samliv med Ham, og at intet i vår oppfatning av kristendommen står i motsætning til den frihet som Kristus har bragt oss.

sep 242010
 

Nokså nylig er det kommet ut et nytt nummer av kirkebladet St. Olav – som kom i posten før det kom på nett denne gang. Last det ned i pdf-format her.

I St Olavs lederartikkel kan vi lese:

Medjugorje eller Nidaros?
Ekte pilegrimer går, rir eller sykler, ifølge den offentlige utredningen som ble lagt frem på pilegrimskonferansen i Trondheim i august i fjor. («På livets vei – Pilegrimsmotivet – et nasjonalt utviklingsprosjekt», skrevet av Per Kvistad Uddu for Kirke- og kulturdepartementet.) I så måte innfridde de kravene, de unge katolikker som kom vandrende over Dovre inn mot Nidaros tidsnok til feiringen av hellig Olav i år. Gruppen som gikk til Røldal tidligere i sommer, likeså. Men forhåpentligvis var de «ekte» pilegrimer også i andre henseender. Til alle tider har pilegrimer benyttet seg av tilgjengelige fremkomstmidler og vanlige ferdselsveier for å ta seg mot målet. Og målet – det være seg Medina eller Jerusalem – er på sett og vis viktigere enn veien, og gudshengivenheten, løftet, ønsket, takken som driver pilegrimen, mer vesentlig enn fremkomstmiddelet. ….

Kanskje valget at Medjugorje i overskrifta var litt uheldig, siden det ikke er blant pilegrimsmål som vår Kirke har godkjent.

Vår egen menighets Hallvardsvaka er også klar på nett – og kommer vel hjem i postkassene om en ukes tid. Les det i pdf-format her.

sep 242010
 

Father Z’s blogg gikk ned for telling for noen dager siden, og er tilbake med helt nytt utseende og alle nyeste WordPress (3.0.1). Man kan lese om utviklinga av problemene og løsninger HERHERHERHER og HER (det siste er noen små problemer og at bloggen ikke virker fullt ut i alle browsere (IExplorer spesielt) og på ulike plattformer (Windows, Mac, Linux).

sep 242010
 

Ekebiskopen i Washington DC blir ansvarlig for å hjelpe anglikanere inn i Den katolske Kirke – fra den amerkanske bispekonferansens nettsider:

The Vatican Congregation for the Doctrine of the Faith (CDF) has named Archbishop Donald Wuerl of Washington to guide the incorporation of Anglican groups into the Catholic Church in the United States.

In this position, he is a delegate of the congregation and heads the U.S. bishops’ ad hoc committee charged with assisting CDF in implementing the apostolic constitution Anglicanorum coetibus. Pope Benedict XVI issued the document in November 2009 to provide for establishing personal ordinariates for Anglican groups who seek to enter corporately into full communion with the Catholic Church.

The personal ordinariate is a canonical structure similar to a diocese that covers the area of a bishops’ conference. This permits the incoming Anglicans to be part of the Catholic Church while maintaining aspects of their Anglican heritage and liturgical practice. … …

sep 242010
 

Videre fra Katekismens kompendium:

6. Hva åpenbarer Gud for mennesket?
I sin godhet og visdom åpenbarer Gud seg selv for mennesket. Med handlinger og ord åpenbarer Han seg selv og sin kjærlige godhets plan, som Han i Kristus har forordnet for menneskeslekten fra evighet av. I henhold til denne planen vil Gud gi alle mennesker del i det guddommelige liv -ved den Hellige Ånds nåde- som adopterte barn i sin enbårne Sønn.

7. Hvilke er de første trinn i Guds Åpenbaring?
Gud åpenbarte seg helt fra begynnelsen av for de første mennesker, Adam og Eva, og kalte dem til et inderlig felleskap med seg. Etter deres syndefall avsluttet Han ikke sin åpenbaring til dem, men lovte frelse for alle deres etterkommere. Etter syndfloden inngikk Han en pakt med Noa, en pakt mellom Ham selv og alle levende vesener.

8. Hvilke er de neste trinn i Guds Åpenbaring?
Gud utvelger Abram og kaller ham bort fra hans land for å gjøre ham til Abraham, det vil si «far for mange folk» (1 Mos 17, 5). Han lover at i ham skal «alle slekter på jorden velsignes» (1 Mos 12, 3). Abrahams etterkommere blir bærere av de guddommelige løfter, gitt til patriarkene. Gud danner Israel som sitt utvalgte folk idet Han befrir det fra slaveriet i Egypt, slutter pakten på Sinai med det og gir det Loven gjennom Moses. Profetene forkynte en radikal forløsning for folket, og en frelse som ville omfatte alle nasjoner i en ny og evig pakt. Fra Israels folk og kong Davids hus skulle Messias, Jesus fødes.

9. Hva er det fullkomne og endelige trinn i Guds Åpenbaring?
Det fullkomne og endelige trinn i Guds åpenbaring uttrettes i hans kjødblevne Ord, Jesus Kristus, Åpenbaringens mellommann og fylde. Han som Guds enbårne sønn blitt menneske, er Faderens fullkomne og endelige Ord. I Sønnens sendelse og Åndens gave er Åpenbaringen nå helt fullstendig, selv om Kirkens tro gjennom århundrenes løp gradvis må vokse i forståelsen av dens fulle betydning.

10. Hvilken verdi har privatåpenbaringer?
Selv om de ikke hører til troens arv, kan privatåpenbaringer hjelpe oss til leve ut fra troen, så lenge de leder oss til Kristus. Kirkens læreembete, som har ansvaret for å evaluere slike privatåpenbaringer, kan derfor ikke godta de som hevder å korrigere eller forbedre den endelige Åpenbaring, som er Kristus.

sep 232010
 

Katekismens kompendium fortsetter med spørsmål om menneskenes lengsel etter Gud:

2. Hvorfor er en lengsel etter Gud nedlagt i mennesket?
Gud selv, som har skapt mennesket i sitt bilde, har skrevet inn i dets hjerte en lengsel etter å se Ham. Selv om denne lengselen ofte blir miskjent, slutter ikke Gud å trekke mennesket til seg. For bare i Ham vil det leve og finne den fylde av sannhet og lykke som det uavlatelig søker. Av natur og kall er mennesket derfor et religiøst vesen, skikket til å tre inn i et fellesskap med Gud. Denne intime og levende forbindelsen med Gud tildeler mennesket dets grunnleggende verdighet.

3. Hvordan er det mulig å erkjenne Gud ved fornuftens lys alene?
Med utgangspunkt i skaperverket, det vil si verden og den menneskelige person, kan mennesket gjennom fornuften alene med visshet erkjenne Gud som universets opprinnelse og fullendelse, som det høyeste gode og som sannhet og uendelig skjønnhet.

4. Er fornuftens lys alene tilstrekkelig til å erkjenne Guds mysterium?
På veien mot erkjennelsen av Gud ved fornuftens lys alene, støter mennesket på mange vanskeligheter. Faktisk kan det ikke på eget initiativ tre inn i det indre guddommelige mysterium. Derfor er det avhengig av å bli opplyst av Guds åpenbaring, ikke bare om de sannheter som overstiger menneskets forståelse, men også om de religiøse og moralske sannheter som i seg selv er tilgjengelige for fornuften, slik at menneskeheten, selv i sin nåværende tilstand, lett og med fast visshet kan kjenne disse uten innblanding av feil.

5. Hvordan kan en tale om Gud?
Menneskets og de andre skapningenes fullkommenheter er bilder, om enn begrensede, på Guds uendelige fullkommenhet. Ved å ta utgangspunkt i disse er vi i stand til å tale om Gud til alle mennesker. Vi må imidlertid stadig polere vårt språk da det er ufullkomment og bundet til bilder, i det vi innser at vi aldri fullt ut kan uttrykke Guds mysterium.

sep 232010
 

Jeg nevnte for noen få uker siden at Kompendiet til Den Katolske Kirkes Katelisme nå er lagt ut på nettet på norsk. Jeg har også nylig begynt et innføringskurs i katolsk tro her i St Hallvard menighet, der vi tar utgangspunkt i dette kompendiet.

Jeg syns Kompendiet gir mye hjelp til forstå hva kristen tro egentlig dreier seg om, og tar med noe fra den her på bloggen. Kompendiet starter slik:

1. Hvilken plan har Gud for menneskene?

Gud er i seg selv uendelig fullkommen og salig. I en plan Han fattet ut fra ren godhet, skapte Han fritt mennesket, for at det kunne ha del i hans salige liv. I tidenes fylde, sendte Gud Faderen sin Sønn som Forløser og Frelser for menneskene, som hadde falt i synd. Slik kalte Ham dem til sin Kirke, og gjennom den Hellige Ånds virke tok Han imot dem som sine adopterte barn, og gjorde dem til arvinger av evig lykksalighet.

sep 232010
 

“Lydighet til Kristus og dagens utfordringer til vår kristne tro, gjør det nødvendig for oss å arebide aktivt for full enhet,” sa pave Benedikt. Og han sa det i går, da han kommenterte samtalene mellom katolikker og ortodokse, som pågår akkurat nå – ifølge zenit.org:

The Pope affirmed this today at the end of the general audience when he appealed for prayers for the work of the International Mixed Commission for Theological Dialogue Between the Catholic Church and the Orthodox Church.

The commission is meeting in Vienna, Austria, through Monday. In the three days of dialogue they have already shared, they’ve been examining the same theme that drew them together in 2009: “The Role of the Bishop of Rome in the Communion of the Church in the First Millennium.”

Noting this theme, the Holy Father said: “Obedience to the will of the Lord Jesus, and consideration of the great challenges that appear today before Christianity, oblige us to commit ourselves seriously in the cause of the re-establishment of full communion among the Churches.

“I exhort everyone to pray intensely for the efforts of the Commission and for a continuous development and consolidation of peace among the baptized, so that we can give the world an ever more authentic evangelical testimony.”

The Catholic co-leader of the meeting is for the first time Archbishop Kurt Koch, the new president of the Pontifical Council for Promoting Christian Unity. He was appointed to that role in July. …

sep 232010
 

Som vanlig snakket pave Benedikt om sin siste reise på første onsdagsaudiens etter at var tilbake i Roma, og om besøket i Storbritannia sa han følgende:

Dear Brothers and Sisters,
Today I would like to speak about my apostolic journey to the United Kingdom, which God enabled me to carry out over the past few days. It was an official visit and, at the same time, a pilgrimage to the heart of the history and the present of a people rich in culture and faith, as the British are. It was a historic event, which marked a new important phase in the long and complex history of relations between those peoples and the Holy See.

The main objective of the visit was to beatify Cardinal John Henry Newman, one of the greatest Englishmen of recent times, an outstanding theologian and man of the Church. In fact, the beatification ceremony represented the climax of my apostolic journey, the theme of which was inspired in the motto of Blessed Newman’s cardinal insignia: “Heart Speaks Unto Heart.” And in the four intense and very beautiful days spent in that noble land, I had the great joy of speaking to the heart of the inhabitants of the United Kingdom, and they spoke to mine, especially with their presence and the testimony of their faith. I was able to see how the Christian heritage is still strong and also active in all strata of social life. …

Les resten her.

sep 222010
 

Jeg ferdig med bearbeidelsen av P. Lutz’ viktige bok om messen; den kan leses/ lastes ned i pdf-format her – den er på 62 A-4 sider.

(Jeg har bearbeidet språket en hel del, siden hans rettskriving fra 1928 var nesten helt dansk – enkle konsonanter for f.eks. tak og bøn, æ svært ofte der vi har e på norsk, at som infinitivsmerke etc – og det gjenstår nok en del småfeil som jeg må se på etter hvert.)

sep 222010
 

Fra Catholic Herald har jeg tatt med noen reaksjoner etter pave Benedikts besøk – det legges stor vekt på pavens tale om religionens plass i samfunnet i Westminster Hall:

There were two high points – from the perspective of the state visit the event in Westminster Hall was memorable for the depth of the Holy Father’s insight and for the warmth of the reception from the British parliamentarians present.

This was a great compliment to Britain in its ability to welcome a religious voice on to the public stage. The Prime Minister’s words at the airport confirmed how his words had struck a chord.

Secondly from the pastoral point of view the beatification of Cardinal Newman has brought to the attention of many people a great Englishman whose memory will now be celebrated in new ways.

Finally the sheer volume of people on the streets both in Edinburgh and London meant that more than half a million people saw the Pope in person and this demonstration of public support has deeply touched the Holy Father and the entire delegation from the Holy See.

En engelsk katolsk biskop sa.

“A television interviewer said to me on Sunday ‘You look absolutely radiant’. And that’s been my reaction to four incredible days, which really couldn’t have gone better.”

Om hvorfor tonen i media snudde nokså tidlig (i pavens favør):

I suspect the Pope’s gentle manner and even his very evident physical frailty really did play a part in a reversal of rhetoric by what one might describe as the anti-clerical press. When someone is conjured up as a monster (or “a leering old villain in a frock”, as Richard Dawkins put it) and emerges as a modest scholarly figure visibly ill at ease with the political bombast of a state visit, the opinion-formers sense that their readers will want a more gentle tone.

sep 212010
 

Andreas Dingstad skriver om pavebesøket i Storbritannia; en svært positiv oppsummering av det som skjedde, men så gikk det jo også veldig bra. Han lagt lagt ut sin innlegg på egen blogg og på verdidebatt.no. (Reaksjonene på Verdidebatt må man si er groteske, og jeg lurer fortsatt på når Vårt Land vil gjøre noe med debattene på dette forumet som bør være svært viktig for dem.) Her er starten av Andreas’ oppsummering:

Pave Benedikt har akkurat gjennomført sin kanskje vanskeligste utenlandsreise så langt – og det med glans.

Politiet rapporterer om over 200 000 mennesker i Londons gater lørdag. I Hyde Park senere på kvelden var over 80 000 tilstede under bønnevigilien. Demonstrantene talte mellom 7 – 10 000. Demonstrasjonene i Skottland skal ha blitt avlyst grunnet manglende interesse, mens i Edinburgh møtte mellom 60-80 personer opp – ledet av den ekstreme protestanten Ian Paisley.

Den fryktede fiendtlige mottakelsen og de massive motdemonstrasjonene har altså uteblitt. I stedet har verden vært vitne til en fire dager lang fest, noe som må ha vært et aldri så lite sjokk for den liberale medie-eliten. Tilbakemeldingen fra folk på nettet handler om gleden over den store bredden i oppmøtet – inkludert alle barna og ungdommene som tok imot paven med åpne armer. ….

sep 202010
 


The daily Mail skriver i dag tidlig at pave Benedikts beøk i Skottland og England var svært vellykket, og at de som ønsket å protestere mot paven gradvis kom i bakgrunnen i løpet av besøket:

The Pope flew home last night after a triumphant four-day state visit, declaring that Britons have a thirst for Christianity. …

His speech was the culmination of a tour aimed at re-evangelising a country he believes has slipped away from its Christian roots.

The popularity of his visit confounded opponents who predicted thin congregations and empty parks. Benedict’s speeches and homilies – which have confronted his own Nazi past – appear to have overshadowed the views of protesters, led by Stephen Fry and gay rights activist Peter Tatchell.

The Pope, in an address at Oscott College in Sutton Coldfield, West Midlands, said it had become clear ‘how deep a thirst there is among the British people for Christianity’.

He told his audience of Roman Catholic bishops: ‘You have been chosen by God to offer them the living water of the Gospel, encouraging them to place their hopes, not in the vain enticements of this world, but in the firm assurances of the next.’ … …

Les gjerne hele artikkelen – den har også mange bilder fra besøket.

sep 192010
 


Cardinal John Henry Newman er nå offisielt erklært salig, og i dagens saligkåringsmesse sa pave Benedikt bl.a.:

While it is John Henry Newman’s intellectual legacy that has understandably received most attention in the vast literature devoted to his life and work, I prefer on this occasion to conclude with a brief reflection on his life as a priest, a pastor of souls. The warmth and humanity underlying his appreciation of the pastoral ministry is beautifully expressed in another of his famous sermons: “Had Angels been your priests, my brethren, they could not have condoled with you, sympathized with you, have had compassion on you, felt tenderly for you, and made allowances for you, as we can; they could not have been your patterns and guides, and have led you on from your old selves into a new life, as they can who come from the midst of you”. He lived out that profoundly human vision of priestly ministry in his devoted care for the people of Birmingham during the years that he spent at the Oratory he founded, visiting the sick and the poor, comforting the bereaved, caring for those in prison. …

The definite service to which Blessed John Henry was called involved applying his keen intellect and his prolific pen to many of the most pressing “subjects of the day”. His insights into the relationship between faith and reason, into the vital place of revealed religion in civilized society, and into the need for a broadly-based and wide-ranging approach to education were not only of profound importance for Victorian England, but continue today to inspire and enlighten many all over the world. … …

Les hele prekenen her.

sep 192010
 

Enda et sitat fra P. Lutz’ ypperlige bok om messen:

Med en verdig holdning trer de troende frem, kneler foran sakramentet og mottar det med ærbødig, tilbedende kjærlighet til Jesus, som nå kommer til våre fattige sjeler.

De som ikke ønsker at motta Ham i sakramentet skal i det minste motta Han ved den åndelige Kommunion. De skal opvekke i sitt hjerte en inderlig kjærlighet til Frelseren, forbundet med lengsel etter den sakramentale Kommunion. Men alle skulde huske på Jesu ord: “Kom alle til meg, dere som er bekymrede og har det tungt, og jeg vil vederkvæge dere” (Math. 11, 28).

Ved den hellige Kommunion skjer noe uendelig stort. Ingen ord finnes i vårt menneskelige språk for at uttale den handlings storhet og skjønnhet. Gud meddeler seg til mennesket. Himmelen senker seg ned i vårt hjerte. Det evige livs kilde veller op i vår sjels helligdom. For Jesus er Gud og tar bolig i oss. Det er derfor med full rett at liturgien straks etter konsekrasjonen begynner å forberede oss til Kommunionen ved atter og atter å fremføre for vår sjel de åndelige goder, som vi tar imot når vi blir delaktige i Jesu legeme og blod.

Der nevnes især tre virkninger av den hellige Kommunion: freden, Guds nåde mot syndens makt, og det evige liv.

Jesus har sagt til oss alle i apostlenes person: “Min fred gir jeg dere” (Joh. 14, 27). Denne Guds fred trænger vi først og fremst i vårt eget indre, og vi finner den i den sanne kjærlighet til Gud, som vi skal være besjelet av. Elsker vi verdens forkrænkelige, flygtige goder i den mening i dem at finne den fullkonme lykke, det høyeste gode vi bevisst eller ubevisst higer etter, da rinner vår sjel hen med dem i stadig uro, da sykner den hen i indre splid og bitre skuffelser. Det uendelige finnes ikke i det endelige. Elsker vi derimot Gud over alt og de skapte ting bare for Hans skyld og etter Hans vilje, er vi ved kjærlighetens enende kraft blitt ett hjerte og én sjel med Ham, da finner vi hvile, fordi da eier vi det høyeste. Vor sjel føler seg som hensat til en høyere tilværelse, hvor der hersker klarhet, orden og ro. Vi er blitt ett med Ham som er evig i seg selv den fullkomne salighet. De skapte ting kan ikke længer forvirre oss med, sin mangfoldighet og sine omskiftelser. En viss sødme, en viss ynde er vel utbredt over dem, men bare som et mat gjenskin av Guds uendelige sødme, av det gode som “intet øye har set og intet øre har hørt” (Kor. 2, 9).

Eier vi Gud, da kan intet skapt bedåre vårt sinn. Freden har lagt seg over vår sjel. …

sep 182010
 

Vi legger merke til (ved hjelp av Damian Thompson) at pavemessene i 1982 og i år er ganske forskjellige. Vi ser at det ekstra bordalteret nå er borte, og at det store høyalteret brukes (det var helt skjult i 1982), selv om messen fortsatt feires versus populum.

Om man ønsker å se videoer av hele messen, kan man gå hit.

Hele pave Benedikts preken denne lørdagen finner man her – og han startet prekenen slik:

Dear friends in Christ,

I greet all of you with the joy in the Lord and I thank you for your warm reception. … Truly, in this meeting of the Successor of Peter and the faithful of Britain, “heart speaks unto heart” as we rejoice in the love of Christ and in our common profession of the Catholic faith which comes to us from the Apostles. I am especially happy that our meeting takes place in this Cathedral dedicated to the Most Precious Blood, which is the sign of God’s redemptive mercy poured out upon the world through the passion, death and resurrection of his Son, our Lord Jesus Christ. …

The visitor to this Cathedral cannot fail to be struck by the great crucifix dominating the nave, which portrays Christ’s body, crushed by suffering, overwhelmed by sorrow, the innocent victim whose death has reconciled us with the Father and given us a share in the very life of God. The Lord’s outstretched arms seem to embrace this entire church, lifting up to the Father all the ranks of the faithful who gather around the altar of the Eucharistic sacrifice and share in its fruits. The crucified Lord stands above and before us as the source of our life and salvation, “the high priest of the good things to come”, as the author of the Letter to the Hebrews calls him in today’s first reading (Heb 9:11). ….

sep 182010
 

Jeg er nesten ferdig med å korrigere (og modernisere språket) i p. Lutz’ bok: Kors og alter. Om ikke lenge vil boka kunne leses i sin helhet her. Her et utdrag om det hans skriver om kommunionen:

Etter at presten med andakt har lest disse herlige bønner, mens menigheten med ærefrykt i hjertet har fulgt den hellige ritus’ utvikling, bøyer han seg over sakramentet og sier: “Panem cælestem accipiam, et nomen Domini invocabo.” – “Himmelbrødet vil jeg nyte og påkalle Herrens navn.”

Deretter slår han seg tre ganger for brystet, mens han tre ganger sier: “Domine, non sum dignus ut intres sub tectum meum: sed tantum dic verbo, et sanabitur anima mea.” – “Herre! Jeg er ikke værdig at Du går inn under mit tak, men si kun ett ord, så blir min sjel helbredet.” (Mat. 8, 8).

Og nå nyter han Herrens legeme med de ord: “Corpus Domini nostri Jesu Christi custodiat animam meam in vitam æternam. Amen.” – “Vår Herre Jesu Kristi legeme bevare min sjel til det evige liv. Amen.”

Deretter fortsetter han Kommunionens ritus med de ord: “Quid retribuam. Domino pro omnibus, quæ retribuit mihi? Calicem salutaris accipiam, et nomen Domini invocabo. Laudans invocabo Dominum, et ab inimicis meis salvus ero.” (Ps. 115, 12; Ps. 17, 4). – “Hvormed skal jeg gjengjelde Herren for alt, hva Han har tildelt mig? Jeg vil motta frelsens kalk og påkalle Herrens navn, med lovprisning vil jeg påkalle Herren, og jeg skal være sikker for mine fiender.”

Nå tar han kalken med Jesu blod, idet han sier: “Sanguis Domini nostri Jesu Christi custodiat animam meam in vitam. æternam. Amen.” – “Vår Herre Jesu Kristi blod bevare min sjel til det evige liv. Amen.”

Etter prestens Kommunion går de troende frem til Herrens bord. … Presten tar ciboriet, holder den hellige hostie frem og sier: “Ecce Agnus Dei, ecce qui tollit peceata mundi.” –
“Se det Guds Lam, som borttar verdens synder.”

sep 182010
 

Fr. Finigan skriver grundig om pave Benedikts messe i Westminster Cathedral, den katolske hovedkirken i England (og mange av oss har sikkert vært der):

Westminster Cathedral has one of the finest choirs in England and it was a fitting reward for their dedication that this morning they were seen and heard throughout the world providing the music for the Votive Mass of the Precious Blood celebrated by Pope Benedict. The backbone of the music was Byrd’s Mass for five voices which was sung impeccably with great depth and character. Credo III was sung antiphonally, providing a stirring contrast between the purity of the voices in the choir and the enthusiastic participation of the congregation. The offertory motet was Bruckner’s Christus Factus est, and Hassler’s O sacrum convivium was sung at Holy Communion, in addition to the proper communion chant and the hymn O bread of heaven.

The Mass was celebrated versus populum at the High Altar. The big six candlesticks were used in their normal place on the marble platform behind the altar. There was an additional crucifix placed upon the altar itself. As with all of the public Masses of the visit, the Preface and Eucharistic Prayer were said in Latin (today, the Roman Canon was used.) As is customary at Pope Benedict’s Masses, there was an extended time of silence both after the sermon and after Holy Communion. …

sep 182010
 

I formiddag var vi en fin tur i Maridalen – min kone hadde aldri vært der, og jeg hadde bare vært der én gang før, tidlig på 80-tallet. Bildet av oss er fra Margaretakirken – les mer om den her og her – og her om den hellige Margaret av Skottland.

Forøvrig har vi også forlovelsesdag i dag; det er 25 siden vi satte på oss ringene, her i Oslo – ganske romantisk å tenke på.

sep 172010
 

I sin tale i dag (om religionens plass i samfunnet) i Westminster Hall med flere politiske ledere (Deputy Prime Minister Nick Clegg, and former prime minister Gordon Brown, Tony Blair, Sir John Major and Baroness Thatcher) og mange anglikanske og katolske bisoper, sa pave Benedikt bl.a.:

Pope Benedict XVI warned of the “marginalisation” of Christianity during an address to dignitaries in Westminster Hall. Speaking as part of his visit to the UK he called on those in attendance to seek ways to promote faith “at every level of national life”.

The Pope said: “I cannot but voice my concern at the increasing marginalisation of religion, particularly of Christianity, that is taking place in some quarters, even in nations which place a great emphasis on tolerance.

“There are those who would advocate that the voice of religion be silenced, or at least relegated to the purely private sphere. “There are those who argue that the public celebration of festivals such as Christmas should be discouraged, in the questionable belief that it might somehow offend those of other religions or none.”

Hele talen kan høres (og sees) her.