jan 312016
 

sexagesima

I den tradisjonelle kalender feires i dag søndag sexagesima; såmannssøndagen, og vi hører følgende evangelium:

Luk. 8, 4-15.
På den tid da det hadde samlet seg mye folk, og det løp mange fra byene til Jesus, sa han i en lignelse: “En såmann gikk ut og sådde sin sæd, og da han sådde, falt noe langs med veien og ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. Og noe falt på stengrunn, og da det vokste opp, visnet det fordi det ikke hadde væte. Og noe falt mellom torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Og noe falt i god jord, og da det vokste opp, ga det hundre fold.” Da han hadde sagt dette, ropte han: “Den som har ører å høre med, han høre.” Men hans disipler spurte ham hva denne lignelsen skulle bety. Han sa til dem: “Dere skal få vite hemmeligheten i Guds rike; men de andre får det i lignelser, forat de skal se og likevel ikke se, høre og ikke forstå. Dette er lignelsen: Sæden er Guds ord. Det langs med veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, så de ikke skal tro og bli frelst. Det på stengrunnen er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot; de tror for en tid, men i prøvestunden faller de fra. Men det som falt mellom torner, er de som hører, men kveles mens de vandrer under sorger og rikdom og livets lyst, og bærer ikke frukt. Men det i den gode jorden er de som hører ordet med et godt og edelt hjerte og tar vare på det, og de bærer frukt i tålmod.”

Om denne tesketn skriver Den hellige Gregor den store (til Matutin):

Homily by Pope St Gregory the Great. 5th on the Gospels.
Dearly beloved brethren, the passage from the Holy Gospel which ye have just heard, needeth not so much that I should explain it, as that I should seek to enforce its lesson. The Truth Himself hath explained it, and, after that, it beseemeth not man’s frailty to fritter away His exposition by any further comment. But there is, in that very explanation by the Lord, somewhat, which it behoveth us well to weigh. If it were but we who bade you believe that by the seed is signified the word; by the field, the world; by the birds, the devils; and by the thorns, riches ye would perchance doubt of the truth of our explanation. Therefore the Lord Himself hath vouchsafed to give this explanation, and that, not for this parable only, but that ye may know in what manner to interpret others, whereof He hath not given the meaning.

jan 302016
 

Jeg har begynt å lese boka The Holy Eucharist – The World’s Salvation, av Joseph de Sainte-Marie, OCD. Den handler om konselabrasjon av messen; hvordan det har foregått gjennom tidene, og hvorvidt det er en god praksis eller ikke.

holy_eucharistAmazon skriver om boka bl.a.:

The present book, originally published in French, and now in English with a new foreword by Dom Alcuin Reid OSB, is a splendid example ante litteram of the task of the Hermeneutic of Continuity so courageously undertaken by Pope Benedict XVI. Without calling for a change in the post-Conciliar discipline of the Latin Church, the author offers a complete and trenchant historical and dogmatic critique of the recent neglect of the individually celebrated Mass in favour of concelebration.

The discipline of the church after Sacrosanctum Concilium, up until the 1982 Code of Canon Law and the General Instruction of the Roman Missal for the third edition of the Missal of Paul VI, has always asserted the freedom of priests to celebrate individually, yet the liturgical and theological atmosphere of seminaries and religious communities has rarely favoured this freedom.

Here is a careful discussion of the value of the multiplication of celebrations of the Eucharist, in the light both of the nature of the Eucharistic Sacrifice itself and of the theology of its fruits. A meticulous study of the history of the practice of concelebration shows that the present practice of daily concelebration, especially among simple priests without their Ordinary presiding, far from being a return to an ancient norm, is in fact a new development.

The author concludes with a carefully nuanced set of practical proposals which, while giving to concelebration its due place, would serve to make better use of the infinite riches contained in the Holy Sacrifice. This conclusion may be summed up by the ancient prayer over the gifts found in both forms of the Roman Mass and quoted in the Constitution on the Sacred Liturgy of the Second Vatican Council: As often as the memorial of this Victim is celebrated, the work of our redemption is accomplished. May the careful examination of this beautifully reasoned study lead to a renewed sense of the efficacy of the Church’s Offering and of its frequent and devout celebration by her priests.

jan 272016
 

muir_ritual_l For et pa dager siden leste jeg ferdig boka: Ritual in Early Modern Europe, av Edward Muir, en ganske interessant gjennomgang av ritualer i samfunnet og i kirker i siste del av middelalderen. Amazon skriver bl.a. dette om boka:

Edward Muir draws on extensive historical research to emphasize the persistence of traditional Christian ritual practices even as educated elites attempted to privilege reason over passion, textual interpretation over ritual action, and moral rectitude over gaining access to supernatural powers. Edward Muir discusses wide ranging themes such as rites of passage, carnivalesque festivity, the rise of manners, Protestant and Catholic Reformations, the alleged anti-Christian rituals of Jews and witches. This edition examines the impact on the European understanding of ritual from the discoveries of new civilizations in the Americas and missionary efforts in China and adds more material about rituals peculiar to women.

jan 262016
 

Denne søndagen feires søndag sexagesima etter den tradisjonelle kalenderen, i St Hallvard kirkes kapell kl 08.00.

Dette er den tradisjonelle såmanns-søndagen, og evangeliet fra Lukas 8, 4-15. begynner slik:

På den tid da det hadde samlet seg mye folk, og det løp mange fra byene til Jesus, sa han i en lignelse: “En såmann gikk ut og sådde sin sæd, og da han sådde, falt noe langs med veien og ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. Og noe falt på stengrunn, og da det vokste opp, visnet det fordi det ikke hadde væte. Og noe falt mellom torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Og noe falt i god jord, og da det vokste opp, ga det hundre fold.” …

Les alle dagens tekster og bønner her – og se en oversikt over vårens messer her.

jan 222016
 

thomson_western_church_l Western Church in the Middle Ages, skrevet John A. F. Thomson, var en ganske interessant bok, som tar for seg Kirkens historie i litt over 1000 år (fra 450 til 1515) – selv om den omtalt en hel del ting som jeg visste fra før. Slik skriver Amazon om boka:

From its origins in the ancient world as a rival to traditional paganism, Christianity has become one of the great world religions. How the Church took over spiritual control of Western Europe to become the foundation of medieval life, setting the moral agenda of society and dominating its intellectual world, is the guiding enquiry at the heart of this book.

Covering the period between the fall of the Roman Empire and the Reformation, the account is structured in three chronological blocks, starting with the gradual development of unity within the Western Church up to the 11th century, followed by the period of centralization between the 11th and 13th centuries, and concluding with the break-up of this centralization in the later Middle Ages.

Organizational developments and changes in spirituality and doctrine are examined, and the history of the papacy is situated in the wider context of both ecclesiastical and lay society. Intellectual developments and the rise of heresy, at both elite and popular levels, are the focus of an exploration of the mental world of medieval Christendom.

jan 212016
 

lubac_corpus_mysticum_l Kardinal Henri Lubac, SJ, utga denne boka (på fransk) i 1944, men så vidt jeg forstår kom det ikke noen engelsk oversettelse før i 2011. Amazon skriver om boka:

One of the major figures of 20th century Catholic theology, Henri Cardinal de Lubac SJ was particularly renowned for his attention to the doctrine of the Church and its life within the contemporary world. In this book, de Lubac opens an initial exploration of the Church as made by the Eucharist and gives new expression to that mystery in which the Church is believed to consist. …. With the publication of this English translation of “Corpus Mysticum”, this important text of contemporary Catholic ecclesiology and sacramental theology is made available to the Anglophone world and joins the substantial range of de Lubac’s works now accessible to scholars.

Lubac var på 50-tallet regnet som en svært radikal teolog, og Vatikanet ga ham faktisk undervisningsforbud og forhåndssensurerte alle hans bøker i nesten 10 år – men i 1958 var det slutt på hans problemer, og pave Johannes XXIII og Paul VI hadde stor tillit til ham. Innholdet i denne boka ser ut til å være en av de mest sentrale av Lubacs “oppdagelser”. (Slik skriver Wikipedia)

Although the precise nature of his contribution during the council is difficult to determine, his writings were certainly an influence on the conciliar and post-conciliar periods, particularly in the area of Ecclesiology where one of his concerns was to understand the Church as the community of the whole people of God rather than just the clergy.

Muligens er dette grunnen til at jeg egentlig ikke klarte å lese denne boka, men bare skummet gjennom den; at Kirken er alle de troende og ikke bare presteskapet, er for opplagt for meg til å klare å lese 300 sider for å få det bevist.

Til sist om Lubac; han er en av de mange teologene som før konsilet ble regnet som radikal, men som etter konsilet mer og mer plasserte seg på den konservative fløyen. Wikipedia skriver også dette om ham:

In the years after Vatican II, de Lubac came to be known as a ‘conservative theologian’, his views completely in line with the magisterium—in contrast to his progressive reputation in the first part of his life. Contributing to this reputation, in 1972 de Lubac, alongside Joseph Ratzinger who later became Pope Benedict XVI, Hans Urs von Balthasar, Walter Kasper and Karl Lehmann, founded the journal Communio—a journal which acquired a reputation as offering a more conservative theology than Concilium.

jan 202016
 

16jan_studier_sol
Her sitter jeg og leser i morgensola. Vi har mellom 18 og 22 grader her på Gran Canaria, det er visst ca 30 grader varmere enn i Oslo akkurat nå (eller kanskje litt mer). Vi har ikke morgensol i leiligheten der vi bor, så jeg tar otfte en fluktstol og går 200 m for å lese i morgensola – bildet over.

Bildet under viser utsikten fra vår terrasse rett etter solnedgang.

2016jan1_utsikt

jan 182016
 

Det er med stor sorg jeg må meddele at Lars Roar Langslet døde i morgentimene idag, noen få dager efterat han hadde mottatt sykesalvingen og viaticum. …

Langslet konverterte i 1963. Det annet vatikankonsil var begynt, og Kirken hadde behov for gode formidlere. Den fremste av disse var hans nære venn, pater Hallvard Rieber-Mohn, men sammen gav de to og biskop John Willem Gran norsk katolisisme en stemme som ble forstått og tatt alvorlig. Den katolske tro var for første gang siden reformasjonen et stort og viktig tema i norsk presse og åndsliv. Lars Roar Langslet fortsatte å skrive om sin tro helt til det siste. En viktig bok var Tanker om tro (2013), som jeg anbefaler sterkt. …

Biskop Eidsvig skriver dette (og mer) og Langslet i dag.

jan 172016
 

baumstark_liturgy En svært velutdannet tysker, Carl Anton Joseph Maria Dominikus Baumstark, skrev en bok i 1921, som jeg nettopp har lest. Om ham kan vi lese:

Carl Anton Joseph Maria Dominikus Baumstark (4 August 1872, Konstanz – 31 May 1948, Bonn) was a German Orientalist, philologist and liturgist. His main area of study was Oriental liturgical history, its development and its influence on literature, culture and art.

He studied classical and Oriental philology, obtaining his habilitation for both subjects in 1898 at Heidelberg. In 1899, he relocated to Rome, where in 1901, he became an editor of the academic journal Oriens Christianus. Later on, he worked for 15 years as an instructor at a Roman Catholic secondary school in Sasbach, Baden.

In 1921 he became an honorary professor in Bonn, then served as a professor of Semitic studies and comparative liturgal science at Nijmegen (from 1923), followed by a professorship of Arabic and Islamic studies at the University of Utrecht (from 1926). From 1930 to 1935, he was a professor of Oriental studies at the University of Münster.

Om boka, som måtte vente 90 år en engelsk oversettelse, kan vi lese på amazon.co.uk:

In 1921, Anton Baumstark delivered two lectures on the development of the Roman Rite to a gathering at the Abbey of Maria Laach. Abbot Ildefons Herwegen offered to publish those lectures, but Baumstark decided to write a book on the topic instead, which was published two years later as On the Historical Development of the Liturgy. It would be another sixteen years before he produced Comparative Liturgy, for which he is better known. Together the two books lay out Baumstark’s liturgical methodology. Comparative Liturgy presents his method; On the Historical Development of the Liturgy offers his model. For nearly a century, On the Historical Development of the Liturgy has been valued by specialists in the field of liturgical studies, both for its description of comparative liturgy and for the portrayal of patterns Baumstark discerns in liturgical development. Also significant are the hypotheses Baumstark proposes and the evidence he brings to bear on problems in liturgical history. In this annotated edition, Fritz West provides the first English translation of this work by Anton Baumstark.

Boka var interessant nok, men jeg leste bare i liten grad de mange og lange kommentarene til oversetteren, så da ble den ikke så mye mer enn halvparten av de 315 sidene den egentlig inneholder.

jan 162016
 

Nyheter fra Den anglikanske kirke denne uka, at the Episcopal Church of the USA (der de fleste anglikanere i USA er medlemmer) er blitt suspendert fra det anglikanske kirkefellesskapet for tre år pga sitt syn på og sine vedtak om homofile ekteskap, har en betydning også for katolikker – skriver Fr Dwight Longenecker (tidligere anglikansk, nå katolsk prest):

As Catholics view this debacle there are several signals we would be foolish to ignore. First, the Africans are here to stay and they mean business. The North-South clash over issues of human sexuality is as vocal, visible and vibrant in the Catholic Church as it is in the Anglican. Who can forget Cardinal Kasper’s arrogant dismissal of the Africans last Spring, and the Africans assertiveness when sidelined from the synod on the family? The African Anglican victory will doubtless strengthen the resolve of not only the other Anglican African bishops, but also their Catholic brothers in the ongoing battles for the family.

Secondly, the Africans’ victory in this matter will re-orient those in the North who adhere to Biblical Christianity. Historic Christians in both the Anglican and Catholic churches will look to the Africans as the defenders of orthodoxy. Weary of bishops who seem timid and spineless in the North’s culture wars, the Africans will appear to be the saviors of historic and Biblical Christianity. The Anglican Church of North America is already aligned with African bishops. As the lights go down on the Francis papacy, Catholics of the North may well look to the continent of Africa for the next successor of Peter.

Finally, there may be an ecumenical kickback from the Anglican decision. One of the problems that have bogged down Anglican-Catholic discussions is the fact that the ecumenical blabfests have been dominated by theologians from the North who are notoriously ambiguous in their thought and language. Too often “progress” has been made by both sides watering down their language sufficiently and making statements ambiguous enough that both sides can agree. The Africans bring a certain edge and clarity to discussions which are lacking in the more nuanced North. Ecumenical discussions are bound to take a fresh turn with the increasing dominance of the Africans.

Finally, this decision is the first solid sign that the long-predicted shift in global Christianity’s center of gravity from the disenchanted, decadent and declining North to the vibrant and growing South is now upon us.

jan 142016
 

omalley_trent_l Jeg har nå lest ferdig Trent: What Happened at the Council, av John O’Malley, SJ, ei svært lærerik og god bok. Det er faktisk slik at dette er den første skikkelige gjennomgangen av konsilet i Trent. Vatikanet åpnet ikke alle arkivene fra Trent før ca 1880, og en stor gjennomgang av konsilet i fire bind fra 50-tallet er nesten ikke blitt oversatt til andre språk (bare bind 1 og 2 til engelsk).

Det ble skrevet mange anmeldelser av boka da den kom i 2013, bl.a. HER, HER, HER og HER. Fra den siste anmeldelsen tar jeg med følgende utdrag:

The fact that only 29 bishops out of an episcopate of perhaps as many as 700 showed up for the council’s opening helped make it an object of derision and satire from its first moment. The further fact that it dragged on for a seemingly interminable length did not help its reputation. Its final decrees, moreover, are dense with theological and canonical technicalities that make them extraordinarily susceptible to misunderstanding except by for scholars initiated into the subtleties of canon law and medieval Scholasticism.

Aside from the decrees, which were published almost immediately, virtually all the background materials — records of the debates in the council, diaries, correspondence, etc. — were inaccessible until 1880 when the Vatican archives were opened. Even so, it took scholars from 1901 until 2001, a full century, to piece them together, edit them and finally begin publishing them.

With those volumes now in hand and with the scholarship, principally German, expended upon them since the volumes began appearing, we are finally able to dispel the myths and misunderstandings that have plagued the council for centuries. A big myth, for instance, is that the council was a smooth-functioning machine intent upon launching an offensive against Protestants and in making the Catholic laity tow the line in their behavior and thinking.

Like all myths, this one has more than a grain of truth in it. The council did, in fact, settle upon a set of procedures for itself that allowed it to function relatively smoothly, but there were just enough ambiguities in it to cause periodic explosions of outrage and denunciations that the council was being manipulated. The biggest ambiguity, which underlay many disruptions, was the pope’s relationship to the council. To what extent did the pope have the authority to determine the council’s course? If there ever was an issue-under-the-issues at the Council of Trent, this was it. Of it, however, the council’s final decrees breathe not a word.

While it is certainly true that the theologians and bishops at the council were heavily prejudiced against Luther and his followers, they tried their best to be fair. They realized, moreover, that at the insistence of Emperor Charles V the council was convoked to try to effect a reconciliation with the Reformers. That this utopian goal could not be attained was mainly due to factors beyond the council’s control. The hour was too late.

Fr O’Malley holder her (under) i 2013, på Gregoriana i Roma, en times forelesning om konsilet i Trent (med materiale fra boka) som man også kan lære mye av. (To personer innleder først, og så begynner O’Malley etter ca 7 minutter.)

jan 122016
 

omalley_trent
Jeg har tatt en liten pause fra liturgilesing, og har i går og i dag lest Trent: What Happened at the Council, av John O’Malley, SJ – den er på 350 sider, så det tar nok et par dager til å lese den ferdig. Den er utgitt på Harvard University Press, og på amazon.com kan man bl.a. lese dette om boka:

In Trent: What Happened at the Council, distinguished author John O’Malley disentangles for us the complicated history of one of the most important ecumenical councils ever held, extracting for us the essential issues from the often animated discussions and the technically formulated decrees on doctrine and reform. Written in a lively literary style without recondite terminology, this compendious account of the Council of Trent will be useful not only to students of church history, theology, and canon law, but also to anyone interested in the religious and cultural developments of the early modern Western world.

Jeg hører til blant de som har visst altfor lite om konsilet i Trento i Nord-Italia, og visste f.eks. ikke at det deltok en nordisk biskop, men i boka nevnes Uppsalas erkebiskop Olaus Magnus. Svensk Wikipedia skriver slik om han:

Olaus Magnus utnämndes 26 oktober 1544 år av påven Paulus III till katolska kyrkans ärkebiskop i Uppsala. Vid det tridentinska mötet 1545 deltog han således som svensk delegat, och han hade föresatt sig att återinföra katolicismen i Sverige, men bodde kvar i Rom. …

jan 112016
 

Svenske Dagen melder tidligere i dag at Gunnel Vallquist er død, og skriver dette om henne:

Författaren och akademiledamoten Gunnel Vallquist har avlidit, vid en ålder av 97 år, uppger Svenska akademien i ett pressmeddelande. Hon har sedan 1982 varit en av de 18 ledamöter, som bland annat utser Nobelpristagaren i litteratur.

Gunnel Vallquist var en författare och översättare som var tydlig med sin kristna tro. Hon konverterade till katolicismen, och rapporterade bland annat från Andra vatikankonciliet, det stora katolska kyrkomötet på 1960-talet som omformade kyrkans historia.

Hon har också varit ledamot av den svenska Bibelkommissionen, mellan 1973-1980, och 1976 blev hon Teologie hedersdoktor vid Lunds universitet.

När Svenska akademien i ett pressmeddelande berättar om dödsfallet lyfter de också fram hennes kristna tro, och vilket betydelse den haft för hennes författarskap.

“Gunnel Vallquist hade en stark och respekterad ställning inom den katolska kyrkan. Mycket av hennes författarskap präglas också av hennes personliga tro”, skriver de.

Den svenske katolske biskopen, Anders Arborelius, skriver også slik om henne:

“Gunnel Vallquist var en välkänd röst för katolska kyrkan i flera svenska akademiska sammanhang. Efter att ha följt det Andra Vatikankonciliet på plats i Rom lyckades hon visa mycket av den katolska kyrkans utveckling i modern tid, och hon fick många att öppna ögonen för katolsk tradition och teologisk förnyelse.

Hon hade en särskild personlig kärlek till fransk spiritualitet och litteratur, och gjorde det katolska Frankrike mer känt i Sverige. Hon hade också en stor förkärlek för att debattera och var mycket engagerad i teologiska samtal, i synnerhet om kyrkans enhet. Må hon vila i frid.”

jan 102016
 

jesu_daap

“Hodie caelesti sponso iuncta est Ecclesia, quoniam in Iordane lavit eius crimina.
Currunt cum munere Magi ad regales nuptias et ex aqua facto vino laetantur convivia.
Baptizat miles Regem, servus Dominum suum, Joannes Salvatorem.
Aqua Iordanis stupuit, columba protestatur. Paterna vox audita est:
Filius meus hic est, in quo bene complacui. Ipsum audite“.

“Today the Church is joined to the heavenly bridegroom, because he has washed her sins away in the Jordan. The Magi hasten to the royal wedding with gifts and the guests are gladdened with the water turned to wine. The soldier baptizes the King, the servant his Lord, John the Savior. The water of the Jordan is amazed, the dove bears witness. The voice of the Father is heard: This is my Son, with whom I am well pleased. Listen to him.”

Sandro Magister presenterer denne teksten fra den ambrosianske liturgien i starten av et innlegg der han presenterer:

… all fifteen of the baptismal homilies delivered by Joseph Ratzinger in the six years of his pontificate, at the Easter Vigil and on the Sunday of the Baptism of Jesus.

They are “mystagogical” homilies, of initiation into the mystery of baptism. Like those of Saint Cyril of Jerusalem, of Saint Ambrose of Milan, of other Fathers of the Church.

It is an anthology collected for the first time here, of extraordinary richness. As can be perceived from the passages of each homily as they gradually unfold.

Pave Benedikts prekener er fra påskenatt 2006-2012 og fra festen for Jesu dåp 2006-2013. Her er et utdrag fra påskenatt 2012:

… Through the sacrament of baptism and the profession of faith, the Lord has built a bridge across to us, through which the new day reaches us. The Lord says to the newly-baptized: Fiat lux – let there be light. God’s new day – the day of indestructible life, comes also to us. Christ takes you by the hand. From now on you are held by him and walk with him into the light, into real life. For this reason the early Church called baptism “photismos” – illumination.

Why was this? The darkness that poses a real threat to mankind, after all, is the fact that he can see and investigate tangible material things, but cannot see where the world is going or whence it comes, where our own life is going, what is good and what is evil. The darkness enshrouding God and obscuring values is the real threat to our existence and to the world in general. …

jan 102016
 

monty_sense_of_sacred_l
Jeg har nå lest gjennom mesteparten av boka A Sense of the Sacred: Roman Catholic Worship in the Middle Ages, av James Monti. Den har vært ganske interessant, men jeg har ikke lest alle delene av den like grundig. Boka trekker fram liturgier fra store deler av Europa; Spania, England, Roma, og også land som Polen, Litauen og Finland – stort sett liturgier fra 13-, 14- og 15-hundretallet. Første del av boka tar for seg de sju sakramantene, neste del viktige dager i kirkeåret, og tredje del andre viktige liturgier, som pavevalg og -innsettelse, helgenkåring o.a.

Hvis man kjenner den tradisjonelle liturgien (fra 1962), som jeg gjør f.eks.når det gjelder selve messen og også dåpsliturgien, gir ikke denne boka så mye ny informasjon, men den viser en del små varianter fra land til land – fra tida før den katolske liturgien ble mer strømlinjeforma etter konsilet i Trent. Hvis man derimot ikke kjenner den tradisjonelle liturgien, vil det meste av materialet som presenteres her være ganske nytt og spennende.

jan 092016
 

p_holth

I et brev fra troskongregasjonen datert 1. desember i år står det at at Erik Andreas Heyerdahl Holths prestevielse i Polish National Catholic Church er gyldig, og at han dispenseres fra forpliktelsen til sølibat. Paven gir samtidig biskop Bernt Eidsvig fullmakt til å inkardinere p. Holth i Oslo katolske bispedømme og gi ham et pastoralt oppdrag.

Han vil inkardineres og settes inn i tjenesten allerede 7. februar i St. Paul menighet i Bergen, som han har tilhørt siden han ble opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap i 2012.

Polish National Catholic Church er “Moderkirke” for Den nordisk katolske kirke, hvor p. Holth gjorde tjeneste som prest i ti år, fra 2001 til 2011. Før det virket han syv år som prest i Den norske kirke. De senere år har han gjort frivillig innsats som kateket og leder for ekteskapskurs i St. Paul, og han har også vært nestleder for menighetsrådet.

Erik Andreas Holth er gift og har tre barn. Han blir Oslo katolske bispedømmes fjerde gifte prest.

Denne informasjonen er tatt fra katolsk.no, og det er gledelig at p. Holths ventetid nå er over. Så langt jeg vet er det ikke helt klart hva hans tjeneste skal bestå i, for det er ikke til å stikke under en stol at enkelte praktiske ting skaper problemer for oss gifte prester. P. Holth må nok fortsette sin jobb i videregående skole i (nesten) full stilling av økonomiske grunner, og vil bare kunne være prest på deltid. Av de to gifte mennene som ble ordinert i 2014 er den ene prest ved siden av full stilling, og den andre er pensjonist og jobber 50% i en menighet.

Selv ble jeg ordinert i januar 2000, og jobbet de første 6 årene 60% på St Skole i Bergen og 40% i menigheten. De siste nesten 10 årene har jeg vært prest på fulltid, men heller ikke det har vært uten problemer, for jeg kan ikke få noen ledende stilling (som f.eks. sogneadministrator) siden jeg er gift, og det ble ikke noen ordning på min avlønning før i mars 2014 – etter nokså lange og vanskelige forhandlinger.

jan 082016
 

oslo_ca1600

Etter årevis med utgravinger kan arkeologene for første gang vise hvordan Barcode-området så ut for 400 år siden. “Generelt er jeg litt tilbakeholden med å si at vi arkeologer alltid skriver ny historie, men i dette tilfellet vil jeg faktisk påstå at vi gjør det.” Det sier seniorrådgiver og arkeolog Jostein Gundersen i kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren.

I snart ti år har Norsk Maritimt Museum og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) drevet arkeologiske undersøkelser i Bjørvika. For første gang kan arkeologene nå presentere et bilde av slik de tror Oslo havn så ut rett etter reformasjonen og frem til bybrannen i 1624.

Illustrasjonen er laget av arkitekt Ole A. Krogness på oppdrag fra Riksantikvaren. Den er basert delvis på funn og delvis på kvalifisert gjetning.

– Det var først da vi startet utgravingen ved Barcode, at vi virkelig fikk øynene opp for at her var det vesentlig mye ny kunnskap og informasjon som kom til å dukke opp. Dette har bidratt til å endre vår oppfatning av hvordan havneområdet har vært brukt, sier Gundersen.

Les mer om dette på osloby.no – og se den stor, hvite og flotte Hallvardkatedralen litt til høyre i bildet.